Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
- Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Svinekjøtt: Rødt eller hvitt kjøtt?

svinekjott

Svinekjøtt er noe midt mellom rødt kjøtt og hvitt kjøtt

Tidligere var svinekjøtt klassifisert som hvitt kjøtt. I 2011 ble svinekjøtt til rødt kjøtt, grunnet omklassifisering. Virkeligheten er at svinekjøtt er noe midt i mellom. Dette skriver Animalia: «…svinekjøtt inneholder en blanding av både lyse og røde muskelfibre.» Les mer  her

Rune Blomhoff, som ledet arbeidsgruppa som laget utkastet til de nye kostrådene, sier følgende: «Man kan blant annet tenke seg at det er jernet i kjøttets muskelfibre som kan virke lokalt i tarmen, fordi jern er skadelig i fri form.» Les mer på forskning.no  her

Mengden jern avgjør om kjøttet er hvitt eller rødt

Svinekjøtt inneholder jern, akkurat som andre typer kjøtt og fisk. Det er nettopp jern i muskelfibrene som antas for å være kreftfremkallende. Men det er ulik mengde jern i ulike typer kjøtt. Kreftforeningen forklarer hvorfor jern fra kjøtt er kreftfremkallende:

«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Rødt kjøtt inneholder mye jern som er en risikofakor for kreft

Rødt kjøtt inneholder mye jern, noe som er en risikofakor for kreft

Dette er bare en måte kjøtt kan være kreftfremkallende på. De andre faktorene er bl.a. nitrosaminer og stekemutagener. Les mer på Kreftforeningens nettsider

Pølser, bacon og kjøttdeig (med salt) er verst

Dette skriver forskning.no her  «Farse, kjøttdeig, pølser, blandingsprodukter og røkt kjøtt er eksempler på bearbeidet kjøtt.
Salt og nitritt tilsatt i disse produktene kan være én årsak til at de øker risikoen. Studien er gjennomført ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine...«

Bemerkning: Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt eller nitritt er et unntak.

Bacon er den absolutte verstingen. Bacon inneholder mye salt, fett, er røkt, tilsatt nitritt, må stekes på høy temperatur – dermed er alle risikofaktorene representert, både for overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Velg sunnere svinekjøtt

  • Velg renskåret svinefilet.
  • Velg kjøtt fra frilandsgris, Grøstadgris, eller økologisk gris. Litt dyrere, men smaker bedre. Økologiske kjøttprodukter er ikke tilsatt nitritt. Les mer om Grøstad gris her
  • Velg svinekjøttdeig som ikke er tilsatt salt (hvis du finner en).
  • Stek minst mulig. Gryter, ovnsbaking, supper er gode alternativer. Si nei til brun skorpe, også lysebrun! Når kjøttet stekes på over 150 grader (dette skjer fort når du steker i stekepanne) eller blir grillet, dannes det kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, HCA og PAH
  • Unngå bacon, pølser, kjøttkaker og andre produkter som er røykt eller tilsatt salt eller nitritt (E 250).

Hvis du vil spise sunnere og redusere kreftfarene, prøv kjøttfrie retter. Du får i deg mer enn nok protein! Kombinasjon av erter og ris, for eksempel, gir alle de essensielle aminosyrene.

Glad i stekt kjøtt?

Hvordan dekke jernbehovet?

Det er ikke bare kjøtt som inneholder jern. Linser, bønner, fullkornprodukter og grønne bladgrønnsaker inneholder større mengder jern enn kjøtt. Jern fra kjøtt tas opp bedre enn jern fra korn og belgvekster.

Mye mindre kolesterol i svinekjøtt enn i kyllingkjøtt

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn.

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterol her

Svinekjøtt – en dårlig kilde til jern

Her er kjøttbransjens egne tall:

Gjennomsnittlig innhold av jern i ulike kjøttgrupper.
Produktgruppe mg jern/100 g:

Storfe 2,1
Småfe 1,8
Svin 0,8
Kylling 0,7
Fisk 0,8

Kjøttbransjens spørsmål var hvorfor svinekjøtt kunne føre til kreft, men kylling og fisk skulle beskytte mot kreft, hvis det er samme mengde jern i kjøttvarene.

Du kan også huske at kikerter, erter, linser og bønner er en utmerket kilde til protein

Les mer om kjøtt og proteiner

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Spekulasjoner og konspirasjonsteorier

(Var det kyllinglobbyistene bidro til at svinekjøtt ble rødt?)

Dette kan man lese i en kommentar i debatten på forskning.no her:

«Det er vel kyllinglobyistane som har fått staten til å definere gris som raudt kjøtt? Grisekjøttet du et er norsk, magert og grodd på eit dyr som har levd eit liv gåande fritt omkring i bingen. Et gris og bli slank, glad og gammal!»
Kyllingoppdretter Ola Borten Moe, Senterpartiet, sitter som kjent i regjeringen. Les mer hva Hege Ulstein, Dagsavisen, skriver om Ola Borten Moe sin megastorskala kyllingoppdrett her
Man kan også diskutere hvor fritt grisen gikk i bingen. En slaktegris på 110 kilo har ikke mer enn 1,20 kvadratmeter, se Forskrift om hold av svin, § 26, fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper her  Les mer om dyrevelferd hos griser på dyrevennlig.org

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 46 andre følgere