Er melk sunt?

Er melk sunt?

Er melk sunt?

Hvor sunn er melk? Helsepersonell lærer på skole at kumelk er langt ifra optimal for nyfødte, ift. morsmelk. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk en gang. I Norden var det aldri vanlig å drikke så mye melk som man gjør i dag. Hvordan kunne det skje at så mange drikker så mye melk i Norden?

Dette er en fortjeneste av bl. annnet den svenske foreningen Mjölkpropagandan. Forskning og framsteg skriver:

«I drygt hundra år har man druckit mjölk. Människan har visserligen haft kor, får och getter som boskap sedan några tusen år och använt den mjölk som blivit över när kalvarna fått sitt, men det rörde sig om mängder som är försumbara med dagens mått.

I länder med betesmark som lämpar sig för kreatur, som alpländerna och norra Skandinavien, kom det med tiden att utvecklas fäboddrift med tillverkning av smör och ostar för försäljning på marknader. Men inte ens i dessa trakter dracks det särskilt mycket mjölk, framför allt inte färsk. Eftersom det var smör och i viss mån ost som kunde transporteras och därmed ge inkomster vid försäljning, fick mjölken stå tills grädden kunde skummas av. Den skummjölk som sedan blev över var, i bästa fall, halvsur. Den åts till gröt och användes i matlagning och till djurfoder snarare än dracks som måltidsdryck.»

Les mer her http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan

Besøk også http://www.pcrm.org/health/health-topics/milk-consumption-and-prostate-cancer

Melk kan bl.a. øke risiko for prostatakreft, for tidlig død, benbrudd og testikkelkreft. Uten å snakke om at fete meieriprodukter er den største kilden til transfett i norsk kosthold. Les mer her http://optimaltkosthold.no/2014/10/25/er-melk-den-beste-og-sunneste-kildemelk-til-kalsium/

Danmark og Norge topper verdensstatistikken for testikklekreft. Det er også påvist sammenheng mellom inntaket av melk og testikkelkreft. Det er dog per i dag usikkert om dette har sammenheng med høyt melkeinntak i Norden.

Les også: Slik får du kalsium uten melk

Send kolesterolet ned i kjelleren!

Reduser kolesterlet ditt!

Reduser kolesterlet ditt! Kutt ned på animalske produkter og spis mer fullkorn, grønnsaker og bønner

Har du fått påvist høyt kolesterol, og legen har sagt at du har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom? Har du ikke fått helt klare råd på hva du bør spise og hva du ikke bør spise? Her får du en bombesikker oppskrift på hvordan du sender kolesterolet ditt rett i kjelleren!
Gå ned i vekt, kutt ut kjøtt, og spesielt kylling, egg og fete meieriprodukter fra kosten, og spis minst en kilo grønnsaker og halvt kilo frukt om dagen! Og gjerne trim. Røyker du, slutt med det!

Les også: Mettet fett og animalsk fett øker risiko for brystkreft

Det er godt dokumentert at veganere (de som ikke spiser noenting animalsk) har kolesterolverdier som er en størrelsesorden lavere enn altetere. Du klarer neppe å bli veganer på heltid, men vil du få sunnere kolesterolverdier, kan du lærer deg noen smarte grep. Les hvordan du kan erstatte kylling, kjøtt, kjøttdeig, egg og fete meieriprodukter med sunne, plantebaserte alternativer. Les mer om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold her

  1. Ut med kylling, inn med quorn og kikerter! Kylling er den type kjøtt som inneholder mest kolesterol. Kylling inneholder i tillegg en del omega-6 fettsyrer, noe som kan spille en rolle i utvikling av åreforkalkninger. Les om kylling og kolesterol her
  2. Ut med kjøttdeig – inn med moste bønner! Erstatt i hvert fall halvparten av kjøttdeig du spiser med bønnemos. Les mer om bønner her Kjøttdeg inneholder en god del fett og litt salt. Selv om saltmengden ikke er stor, kan det likevel spille en rolle i utvikling av hjerte- og karsykdommer, siden kjøttdeig med salt er bearbeidet kjøtt. Les også: Kylling eller kikerter
  3. Ut med kjøttpålegg – inn med mandelsmør, avokado og sesamsmør! Innfør totalforbud mot alt kjøttpålegg og pølser fra butikk i kjøleskapet ditt. Det er godt dokumentert at bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdommer, ikke bare for tykktarmskreft. Dette gjelder både røst kjøtt og hvitt kjøtt. Høye kolesterolverdier er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom, derfor har du ikke behov for andre risikofaktorer.
  4. Ut med egg og brødskiver – inn med deilig økologisk havregryn til frokost! Havregryn er et lite bearbeidet kornprodukt, som er i tillegg uten salt og gluten. Havregryn inneholder fiber, noe som kan reduserer kolesterolnivået i blodet. Egg er den mest kolesterolrike matvaren i kosten, og hos omtrent en tredjedel av oss kan kolesterolet i kosten øke kolesterolverdier i blodet. Les mer om egg og kolesterolsensitivitet
  5. Ut med melk, inn med fersk soyamelk! Fet melk kunne være sunn hvis melken ikke hadde vært homogenisert og pasterisert. Disse prosessene ødelegger fettboblene i melken. Soyamelk som er varmebehandlet på høye temperaturer er ikke helt optimal heller (så lenge du ikke er veganer), velg derfor fersk soyamelk, noe du finner på større, velassorterte matvarebutiker som f.eks. Meny. Eller lag soyamelk selv (skaff deg en soyamelkemaskin).
  6. Inn med grønnsaker! Bak, damp, stek, putt i mikro eller spis dem rå! Du kan lett få i deg en kilo grønsaker om dagen. Les mer her hvordan få i seg masse sunne grønnsaker i løpet av dagen!
  7. Ut med ferdig dressing – lag dressingen selv! God dressing er spesielt viktig når du vil spise mer grønnsaker. Den beste og sunneste dressingen lager du selv. Ferdigdressinger fra butikk inneholder ukontrollert mye salt, usikker type fett og andre rare stoffer. Men det er raskt og enkelt å lage dressingen selv! Balsamicoreddik og god rapsolje eller olivenolje, ev. avokadoolje blandet i forholdet en til fire gir god smak.
  8. Ut med smør, inn med god olivenolje, rapsolje, olivenpate og avokado! Høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterolet, i enda høyere grad enn høyt inntak av kolesterolet med kosten. I Spania spiser man brød med olivenoje og tomatpure (tomatpate), og man har vanskelig for å forstå hvorfor nordeuropeere bare vil ha smør på brødskiven! Kost på deg en god flaske olivenolje (fra en gresk forretning, ikke fra supermarked) – og kjenn forskjellen!

Les også: Kolesterol og helse

Vekt

Å gå ned i vekt er kanskje det viktigste du kan gjøre for å redusere kolesterolverdiene dine, hvis du er overvektig. Hvordan gå ned i vekt? Les mer her

Hvordan gå ned i vekt?

Hvordan gå ned i vekt

Hvordan gå ned i vekt? Kaloriunderskudd, god metthetsfølelse, gode rutiner og positiv motivasjon er viktig

Overvekt og fedme er risikofaktor for flere sykdommer og tilstander som bl.a. høyt kolesterol, hjerte- og karsykdommer, diabetes og flere typer kreft. Å gå ned i vekt er kanskje det viktigste du kan gjøre for å redusere kolesterolverdiene dine, hvis du er overvektig. Hvordan gå ned i vekt? Hva har du allerede prøvd?

Slankepsykologi og forberedelse

Hva tror du er årsaken til at nettopp du sliter med overvekt? Gnager det ofte i magen? Har du dårlige vaner og rutiner? Spiser du for mye kaker, godteri o.a.? Skriv kostholdsdagbok i to uker, dvs. noter hva, når og hvorfor du spiser. Se gjennom den og besvar spørsmålene over – da finner du sikkert ut hvordan du kan slanke deg. Har du vanskelig for å slanke deg, og du lykkes ikke med slankingen på egen hånd – få deg en profesjonell hjelp.

Les mer om kosthold, sunn vekt og slanking   og hvordan holde seg slank

Spis færre kalorier enn det du forbrenner

Å få kaloriunderskudd er det viktigste når dud skal slanke deg. Alle slankedietter går ut nettopp på det – at kaloriinntaket er lavt. Bruk matvaretabellen.no og finn ut hvor mye kalorier dine måltider inneholder.

Trening

Trening hjelper ikke bare å forbrenne kalorier mens du trener. Du får bedre humør og større muskler av å trene. Store muskler forbrenner mer energi enn små muskler, og godt humør hjelper å holde motivasjoen oppe.

Finn ut hva du liker

Har du trent før? Kunne du tenke deg en rolig joggetur ute tre ganger i uken? Eller blir du bedre motivert til å trene sammen med andre, f.eks. på treningssenter? Eller vil du ha vekter og treningsmatte hjemme og trene på egen hånd? Finn ut hva du kunne trives med.

Positiv motivasjon

Tenk langsiktig. Får du glede av treningen og maten, har du mye større sjanse til å lykkes med sunne rutiner over tid – og det er nettopp det som gjelder!

Spis en kilo grønnsaker om dagen!

Salat med bønner-grønnsaker

Salat med sommemrgrønnsaker og bønner

Nylig er det publisert en studie der man viser store helsegevinster ved å spise minst syv grønnsaker om dagen. Du er kanskje ikke er vant til å spise så mange grønnsaker om dagen? Men det klarer du helt fint. Les her hvordan få i seg syv sunne grønnsaker i løpet av dagen!

Frysedisken er til god hjelp her. Brokkolitopper, bukettblanding, blomkålblanding, «Godt til fisk», selskapsblanding, amerikansk blanding, wokblanding, festblanding – you name it! Disse lettvinte grønnsakene ligger i frysedisken i absolutt alle matvarebutikker. De er forvellet og hurtigfrosset, noe som gjør at vitaminene blir bevart optimalt, og de aller fleste giftige stoffer er skylt ut med kokende vann. Finn ut hvordan du liker dem – bakt, dampet, tinet og dehydrert i mikroen, som pure eller annet.

Unngå vandige grønnsaker – få dem sprø!

Frosne grønnsaker kan ofte inneholder en god del vann etter tilberedning, noe som reduserer smaken. Å tine raskt i mikroovn eller bake i ovn er to gode muligheter. Ferske grønnsaker er bare å skylle godt, kutte, legge i en bolle og blande med dressing! Mais i salaten gir spesielt god smak, slik at compliance (etterlevelsen av gode råd om å spise mer grønt) blir bedre.

Husk dressing eller saus

Lag din egen dressing. Det enkleste er å blande balsamicoeddik med rapsolje eller olivenolje i forholdet 1 til tre. Litt salt, pepper, chili eller paprikapulver – og dressingen er ferdig!

Salat av grønnsaker

Kutt grønnsakene – hodekål, agurk, tomat, løk, selleri o.a., samt krydderurter som (enten eller) persille, ruccula o.l., bland med dressing og nyt! Husk at salat ikke behøver være tilbehør. Putt mais, bønner, kikerter, nøtter, kjerner i salaten, og du får en mettende og næringsrik middag. Slik bevarer du også alle de sunne vitaminene som i rikelig mende finnes i grønnsaker.

Eksempel på gode salater:

Les også: Sunn sommermat

 

 

Brystkreft og mettet fett (kjøtt, egg og smør)

I forrige uke kom to nye, store, uavhengige fra hverandre  studier om fett og brystkreft. Begge viser at mettet fett har sammenheng med utvikling av brystkreft. En av studiene viser at det er nettopp animalsk fett, og ikke fett ellers, som har sammenheng med utvikling av brystkreft. Også inntaket av kolesterol har sammenheng med utvikling va brystkreft.

Dermed har vi fått en grunn til til å kaste kjøtt, kylling, egg og smør rett i søpla! Nei da. Spis opp det du har i kjøleskapet, og halver inntaket av kylling, egg, smør og kjøtt. Det er overhodet ikke noen helsefordeler ved å spise disse matvarene. I tillegg bidrar de med tomme, unødvendige kalorier. Alle næringsstoffer du får fra kjøtt, kylling, egg og smør kan fint komme fra fisk, gresk youghurt, bønner, linser, kikerter, fullkorn og grønnsaker.

Se på alle de helsefordelene plantebaserte dietter har! Og du behøver ikke være veganer eller vegetarianer for å spise sunt og hovedsakelig plantebasert.

Kjøtt og kylling inneholder flere typer kreftfremkallende stoffer. Egg, kylling og smør inneholder mye kolesterol. Mettet fett er ikke direkte farlig, men bidrar med tomme kalorier. Og se på ulempene ved å spise kjøtt, egg og kylling ellers.

Se hvor du får jern og protein fra

Vegetarianere og kreft

 
Vegetarisk kosthold
Vegetarisk kosthold har flere helsefordeler

«En studie viser at vegetarianere har mer kreft, allergier og psykiske lidelser» var den alarmerende overskrift fra en nettside som heter Science 2.0 og som henviser til en ny studie  ( full tekst her )på vegetarianere i Østerrike. Studien sammenlignet selvrapportert helse blant 1320 personer som ble delt inn i grupper etter hvilken type kosthold de hadde.

Science20 kommenterer samtidig at flesteparten av vegetarianerne kunne ha fått sykdommene før de skiftet kostholdet:

«There are limitations to this sort of study (…) People may have adopted a vegetarian lifestyle if they were already unhealthy, for example»

Forfatterne selv skriver:

«This might indicate that the vegetarians in our study consume this form of diet as a consequence of their disorders, since a vegetarian diet is often recommended as a method to manage weight [10] and health [46]»
«We cannot state whether a causal relationship exists, but describe ascertained associations.»

Selv om media ikke opplyste om det, har det vært en diskusjon blant ernæringseksperter om svakhetene i studien:
-Det er en tverrsnittsstudie, som vurderte vaner og sykdommer på ett bestemt tidspunkt. Vi vet ikke hvor lenge delatgerne hadde et bestemt kosthold og hvorfor. Mange som blir vegetarianer gjør det fordi de allerede har eller tror de har helseproblemer .
-Kjøttspisere i denne studien ble delt inn i tre grupper ut fra om de spiste mye frukt og grønnsaker, og ut fra høyt eller lavt kjøttinntak. Veganere, vegetarianere og pescovegetarianere, derimot, ble alle samlet én gruppe.
-Testpersonene ble bare spurt hvilken kostholdsgruppe de tilhørte, og de fikk ikke noen klare retningslinjer om det. Det vil si, de kunne bare erklære seg å være kjøttetere som spiser mye frukt og grønnsaker.

Paul Appleby, en senior statistiker for EPIC-Oxford studien og som vet alt om studiedesign, kommenterte at det var mulig at vegetarianere ble sammenlignet med personer som var noen år yngre. Dette kan ha påvirket resultatet.

En viktig ting var at dette var faktisk forskernes andre studie på helsen til vegetarianere. Deres første studien kom til helt annerledes konklusjoner. Denne studien samlet data fra 15 474 mennesker som deltok i den østerrikske Health Interview Survey. Det finnes bedre selvrapportert helse blant vegetarianere samt altetende som spiste mye frukt og grønnsaker. De konkluderte med at folkehelsetiltak er nødvendig  for å redusere helserisikoen forbundet med «kjøttetende» dietter.

Undersøkelsen som fant dårligere helse hos vegetarianere benyttet et undersett av den samme studiepopulasjonen. Den aktuelle undergruppe var overveiende kvinnelige og nesten halvparten av dem var under 30 år. Man kan ikke videreføre disse funnene til vegetarisk befolkningen for øvrig.

Ingen enkeltstudier gir definitive svar om kosthold og helse. Når vi ser på alle studier som finnes på feltet, virker det ganske klart at de som spiser plantebasert, inkludert vegetarianere og veganere, har flere helsemessige fordeler med hensyn til livsstilssykdommer, som lavere risiko for å dø av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt og hjertekrampe), høyt blodtrykk og diabetes.

Kilder: http://www.theveganrd.com/2014/04/are-vegetarians-less-healthy-than-meat-eaters.html  http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24516625″>http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24516625

Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Spis syv grønnsaker om dagen!

Spis mer grønnsaker for bedre helse! Og lev lenger. En ny studie publisert i Journal of Epidemiology and Community Healthjech.bmj.com

J Epidemiol Community Health doi:10.1136/jech-2013-203500 , forfatterne Oyinlola Oyebode, Vanessa Gordon-Dseagu, Alice Walker, Jennifer S Mindell «Fruit and vegetable consumption and all-cause, cancer and CVD mortality: analysis of Health Survey for England data» viser at jo mer grønnsaker man spiser, jo større sjanser har man for å ikke dø for tidlig va kreft og hjerte- og karsykdommer.
Koklusjon:
 «A robust inverse association exists between fruit and vegetable consumption and mortality, with benefits seen in up to 7+ portions daily. Further investigations into the effects of different types of fruit and vegetables are warranted.»

http://jech.bmj.com/content/early/2014/03/03/jech-2013-203500

Det interessante er at fruktjus ikke har den samme helsegevinsten:

«This is because, Oyebode and colleagues found that fresh and dried fruit consumption is reducing the risk of death from all causes, while fruit in composites and fruit juice are less effective and probably not associated with all-cause mortality reduction. This finding clearly supports experts’ recent advice to remove fruit juice from the ‘5 a day’ recommendation.»

Kikertburger texmex

Kikertburger er sunt og næringsrikt. Kikerter har lav glykemisk indeks, mye fiber og mye protein. Dette gjør at du blir mett og fornøyd lenge! Kikerter kan du kjøpe både tørre (da må du bløtlegge dem i 12 timer og koke i 1,5 timer) og ferdigkokte, på boks. Du trenger stavmikser og krydder. Les mer hvordan lage sunne kikertburgere på Vegetarbloggen!

Vegetarbloggen

Spicy kikertburgere som er uslåelige med chipotleaioli til. 

KIKERTBURGER: Server med salat og aioli, eller med tortillachips og salsa, eller i burgerbrød med alt det vanlige burgertilbehøret. Mulighetene er store! KIKERTBURGER: Server med salat og aioli, eller med tortillachips og salsa, eller i burgerbrød med alt det vanlige burgertilbehøret. Mulighetene er store!

View original post 218 more words

Sjokolade- og peanøttkake

Sjekk oppskrift på deilige eggfrie sjokoladekaker ped peanøttsmør!

Vegetarbloggen

Saftig sjokoladekake med et salt innslag av peanøtter. 

sjokoladekake uten egg og melk SNOPEKAKE: Her bruker vi peanøttsmør i både kakedeig og glasur, noe som gir denne sjokoladekaken en ekstra piff.

View original post 181 more words

Jern i plantebasert kosthold (vegansk og vegetarisk)

Spiser du hovedsakelig plantebasert, er det viktig å spise nok jern. Jernbehovet er 1,8 større for veganere enn for altetere. Det er flere stoffer som hemmer opptaket av jern fra planteprodukter. Det er likevel ikke noe problem, siden jerninnholdet er noen ganger større i f.eks. røde linser enn i kjøtt (se matvaretabellen.no).

Dette sier Academy of Nutrition and Dietetics, amerikansk ernæringsfysiologforening (tidligere ADA):

Vitamin C and other organic acids found in fruits and vegetables can substantially enhance iron absorption and reduce the inhibitory effects of phytate and thereby improve iron status (24,25). Because of lower bioavailability of iron from a vegetarian diet, the recommended iron intakes for vegetarians are 1.8 times those of nonvegetarians (26).

Stoffer som hemmer opptak av jern: Kalsium, fytater (te, kaffe og sjokolade)

Slik reduseres virkningen av fytater: Bløtlegging av belgvekster og korn, heving av brød, fermentering (tofu, tempeh).

«Inhibitors of iron absorption include phytates, calcium, and the polyphenolics in tea, coffee, herb teas, and cocoa. Fiber only slightly inhibits iron absorption (19). Some food preparation tech-
niques such as soaking and sprouting beans, grains, and seeds, and the leavening of bread, can diminish phytate levels (20) and thereby enhance iron absorption (21,22). Other fermentation processes, such as those used to make miso and tempeh, may also improve iron bioavailability (23)»

Les mer om jern og andre næringsstoffer i vegetariske dietter http://www.vrg.org/nutrition/2009_ADA_position_paper.pdf

Les også:

Sunnhetstips i januar

Sunnhetstips i januar

Japansk kyllingsuppe med sopp og soyasaus er både sunt og godt. Sjekk flere av våre sunnhetstips for januar!

Januar er en måned for slanking, trening og sunnhet. Og for sparing. Her passer det perfekt med mindre kjøtt, mer bønner, mer frukt og grønt. Og her er det både tørking- og dypfrysningsindustrien som er til god hjelp! Tørkede erter, linser og bønner, samt frossne frukt, bær og grønnsaker er både sunt, slankende og billig!

Her er ErDetSunt sine 15 sunnhetstips for januar:

  1. Erstatt kjøtt med bønner, linser, erter eller kikerter. Dette er både sunnere, lettere og rimeligere. Bønner, linser og andre belgvekster er gode kilder til protein, spesielt aminosyrer lysin, leucin og isoleucin. Les mer om proteiner og aminosyrer
  2. Har du gått opp i vekt i julen? Sjekk hvordan slanke seg på en smart måte! Les om sultfølelse og metthetsfølelse
  3. Bruk frossne grønnsaker! Frossne grønnsaker inneholder minst like mye vitaminer som ferske importerte grønnsaker, og er dessuten spesielt lettvint. Du slipper å vaske, skrelle og koke grønnsaker. Dette gjelder spesilet kåltyper som brokkoli, rosenkål, blomkål.
  4. Bruk rotgrønnsaker. Prøv nye måter å tilberede kålrot, pastinak og rødbeter på. Damp forsiktig, og bruk soyasaus, sitronjus, kokosolje og rapsolje. Tilsett oliven, olivenpasta, soltørkede tomater, wasabi og andre eksotiske smaker
  5. Erstatt fløte med kokosmelk. Kokosmelk inneholder mellomlange mettede fettsyrer og færre kalorier.
  6. Bruk kokosolje til steking. Kokosolje tåler steking og høyre temperaturer bedre enn planteoljer og bedre enn smør. Les om mettet fett og oljer til steking
  7. Lær å lage vegetariske og veganske retter. Riktig sammensat plantebasert kosthold kan være fullverdig næringsmessig og ha flere helsefordeler, som f.eks. forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt kolesterol og visse typer kreft. Les om helsefordelever ved vegetarisk og plantebasert kosthold
  8. Vær kritisk til ulike alternative typer kosthold som paleo og lavkarbo. Både paleo og lavkarbo kan inneholde mye kreftfremkallende og kolesterolrike produkter. Klarer du å sette sammen et sunt lavkarbokosthold, er det absolutt ikke noe i veien for å bruke lavkarbo! Les mer om problemer ved labkarbokostholdet
  9. Sjekk ditt kolesterolnivå! Det er ikke skam å gå til fastlege og be om å sjekke ditt kolesterolnivå, spesielt hvis du er i risikosone. Er kolesterolet ditt for høyt, her får du flere tips til kolesterolvennlig kosthold!
  10. Det ER sammenheng mellom kolesterol i kosten og kolesterolnivået i blodet. En tredel av oss er kolesterolsensitive. Sjekk kolesterolinnholdet i ulike matvarer
  11. Er du glad i egg, spis dem rå! Varmebehandling av egg gjør at de sunne stoffene blir til usunne. Les mer om hvorfor du bør droppe eggerøre her
  12. Lær å bake uten egg! Det er mange sunne produkter su kan bruke når du baker – både baban, linfrø, kikertmel o.a. gir minst like gode resulktater som egg!
  13. Spis tofu to ganger per uka. Soya bidrar med mange sunne stoffer, spesielt mtp. forebygging av hjerte- og karsykdommer
  14. Bruk frossne frukt og bær, finn frem blender og lag smoothy, gjerne med soyasjokolademelk! Rema 1000 og nadre butikker har flere typer frossne frukt og bær. Prøv Rema sin blanding med ananas, banan og mango! Tilsett også frossne blåbær og skogsbær. Litt spinat kan også lures inn i fruktsmoothi
  15. Lær å lage supper! Bruk kokosmelk, curri, andre krydder, løk, hvitløk, sopp, røtter og frossne grønnsaker.
  16. Erstatt kylling med hønsekjøtt. Det er litt fetere, men smaken blir mye mer fyldig og spennende. Prøv denne oppskriften på japansk kyllingsuppe eller hønsesuppe
  17. Sjekk tips til sunne proteinrike matvarer når du trener

Egg øker risiko for diabetes

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Er egg sunt? Ikke så sunt som mange tror. Egg kan øke risiko for diabetes og risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes. Dette viser en ny kunnskapsoppsummering fra sommer 2013, «Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis.»

Kunnskapsoppsummeringen er publisert her: Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15. Se Abstracts her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/

Sammenheng mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer og diabetes er ikke helt klar per i dag, og studien har derfor sett på litteratur om egginntak og risiko for hjerte- og karsykdommer, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 ved å gjennomføre en meta – analyse av prospektive kohortstudier. Totalt 22 uavhengige kohorter fra 16 studier ble identifisert, inkludert deltakere som varierte i antall fra 1600 til 90 735 , og i oppfølgingstiden 5,8 til 20,0 år.

Egg gir økt risiko for diabetes og hks hos pasienter med diabetes

Resultatene viste at egginntak kan være assosiert med
  • økt risiko for diabetes i befolkningen generelt
  • økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes.
Blant befolkningen generelt er egginntak ikke assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom.
Les mer om egg og diabetesrisiko
«CONCLUSIONS: This meta-analysis suggests that egg consumption is not associated with the risk of CVD and cardiac mortality in the general population. However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»
Les mer om egg og sunnhet:

Sunnere jul – slik kutter du julekaloriene!

Den gjennomsnittlige person spiser 6000 kalorier på julaften, skriver Cancer Prevention Blogg (WCRF). Det er det samme som ti pizzaer, 29 kolaflasker eller 20 middelsstore porsjoner med pommes frites. Hvis du ville spise et sunnere alternativ, ville du trenger å putte i deg hele 392 tomater!

6000 kalorier er tre ganger mer enn det anbefalte daglige inntaket for en gjennomsnittlig kvinne, og ca 2 ½ ganger mer enn for en mann. Prøv å ta bloggens nye 100 Calorie Quiz for å se hvor mye du vet om porsjonsstørrelser og kalorier – svarene kan overraske deg!

Trening og kaloriforbrenning

En grei måte å forbrenne noen av de ekstra julekaloriene fra festmaten er å trene . Den gjennomsnittlige kjøttkaken er rundt 260 kalorier, som du kan forbrenne ved å sykle i 25 minutter eller jogge i en halv time.

Selv støvsuging er trening – slik at du kan forbrenne litt kalorier ved å gjøre ditt hjem klar for gjester samtidig.

Nøyaktig hvor mye du forbrenner ved trening er avhengig av vekten din og hvilken aktivitet du velger, så for en mer nøyaktig beregning prøv online trenings- og kalorikalkulator her

Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier!

Farlige bakterier i kyllingkjøtt

Farlige bakterier i kyllingkjøtt, bildet: Duncan, flickr

Kylling er ikke så sunt som mange tror. Og det er mange grunner til det: Kreftfremkallende stoffer som både heterocykliske aminer, nitrosaminer og andre lite sunne stoffer som omega-6. ErDetSunt har lenge advart mot ukritisk forbruk av kyllingkjøtt.

Nå har Veterinærinstituttet kommet med advarsel om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet. Dette skriver Aftenposten ved Yngve Ekern som siterer Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet:

«Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.
Vanskelig å behandle
– Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.«

Samtidig råder Marianne Sunde god kjøkkenhygiene og god gjennomsteking av kyllingfileter.

Man vet foreløbig ikke helt nøyaktig hvor bakteriene kommer fra. De aller fleste norske kyllinger lever altfor trangt, noe som resulterer i altfor høyt smittepress. Dette, i sin tur, gjør det nødvendig å bruke antibiotika rutinemessig. Narasin er antibiotikumet som brukes i kyllingproduksjonen, mens Monesin brukes hos kalkuner.

Bildet av kyllinghodet kommer fra www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg  (6821347782_7a6f68a95a_z-flickr-www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg)

Glem kylling – spis kikerter

Helsedirektoratets Facebookside «Små grep – stor forskjell» anbefaler salat med kikerter og grønnsaker:

«En salat med kikerter, løk, potetbiter, paprika og annet «grønt» du har i kjøleskapet kan bli et fullstendig måltid med litt dressing av matyoghurt eller kesam og friske urter. Fin å ta med i matpakken er den også. Grovt brød og skiver av melon er deilig tilbehør.»

Å erstatte kylling med kikerter er noe ErDetSunt anbefalte for noen måneder siden. Proteininnholdet i kikerter er høyt. I tillegg er kikerter rike på fiber, magnesium og B-vitaminer. Les mer hvorfor er det sunt å spise kikerter

Det er sunt med kikerter! I disse skumle ESBL-kyllingtider, med multiresistente bakterier, er det best å holde seg til noe som er trygt.

Sunnere kylling – økologisk kylling

Økologiske kyllinger spiser antibiotikafritt fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder bl.a. mindre fett og mer omega-3. Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan, og vokser derfor saktere og mer naturlig enn industrikyllinger Ross 308. Økologiske kyllinger har bedre plass å bevege seg på. Alt dette gjør at de får mer mosjon enn de vanlige kyllingene. Les mer om sunnere kyllingprodukter her

Les også: Kylling, antibiotika og infeksjoner hos mennesker

Sunne og enkle kyllingoppskrifter

Er du ikke fristet med kikerter og er glad i kyllingkjøtt, prøv disse oppskriftene:

Proteiner uten kylling

Kylling, kjøtt, egg og melk er ikke de eneste matvarene som inneholder fullverdig protein. Tofu, belgvekster, nøtter, rosenkål, brokkoli, bokhvete er noen eksempler på produkter som er rike på protein. Er du opptatt av sunne proteiner, er listen over proteinrike matvarer lang

Les mer om kylling:

Er kylling sunt?

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Derfor er melk fra kuer som beiter sunt!

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter
Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

I dag skriver The Guardian at helmelk fra kuer som går på beite er kremete, næringsrik og aldeles nydelig! Fersk melk fra kuer som er ute på beite, også i vinterhalvåret, er noe ut av det mest næringsrike vi kan få i oss. Våre butikkhyller er stablet med hvitt vann merket som melk, fra kyr pumpet opp på importerte kornvarer. Dette burde aldri forveksles med ekte helmelk slik det var ment fra naturens side, fra kyr som beiter ute mesteparten av året, skriver The Guardian 25.11.2013

Norsk melk er også best som økologisk

Hva spiser norske kuer? Omtrent 70 % av deres kost er kraftfôr, noe som representerer blanding av ulike typer korn og soya. Resten er høy, eller grovfôr. For økologiske kuer er det krav om minst 60 % høy og gress i kosten, eller grovfôr, mens resten kan være kraftfôr.

Tine lanserte sommer 2013 «stølsmelk» noen steder i Norge. Stølsmelk er Tines sommervare. Kuer kan også beite om vinteren, men dette er ikke alle norske bønder som gidder/har overskudd til å fikse.

Ellers har Tine økologisk kefir, økologisk kulturamelk og økologisk rømme. Røros-meieriet har et større utvalg av økologiske, gode og smakfulle melkeprodukter, som tjukkmjølk, økologisk Rørossmør, økologisk rømme (anbefales på det sterkeste), økologisk cottage cheese og noen andre produkter som dessverre kun er tilgjengelig i Rørostraktene og omegn. Røsorproduktene har en stor fordel: Melken blir ikke homogenisert.

Les også: En svensk studier viser at melk kan øke risiko for å dø for tidlig

Hvorfor er melk fra kuer som beiter sunt?

En skattekiste full av protein, vitaminer og mineraler, er hel, ikke skummet melk en av de mest ernæringsmessig komplette matvarer, skriver The Guardian. Vitenskap har bekreftet at melk fra beitende, frittgående og økologiske kyr er mer næringsrik enn melk fra kyr som holdes innendørs og fôret med kraftfôr. En rekke studier har nå funnet ut at økologisk melk har høyere innhold av fettløselige næringsstoffer – omega-3 fettsyrer, vitamin E og beta-karoten enn ikke-økologisk melk, så vel som et sunnere omega-3 til omega-6 forhold (skummet melk har veldig lite av disse næringsstoffene). Den nylige vitenskapelig robuste studie fra Glasgow og Liverpool universiteter fant ut Storbritannias (hel) økologisk melk har i gjennomsnitt 68 % høyere nivåer av den essensielle fettsyren omega-3 og en sunnere omega – 3 : 6 profil enn ikke-økologisk melk.

(Skal vi kalle skummet ikke-økologisk melk for skummeLt melk?)

Økologisk melk gir mindre eksem hos barn

En ny nederlandsk forskning gir oss for første gang bevis på faktiske helseeffekter av økologisk mat. Studien viser at dersom barn som er opp til to år gamle og deres mødre spiser økologiske melkeprodukter, har spedbarn 36 % lavere forekomst av eksem (en type allergisk reaksjon som er vanlig blant vestlige barn). Mekanismen er ukjent, men dette kan være på grunn av høyere CLA-nivået i økologisk melk og i morsmelk hos mødre som drikker økologisk melk.

Les om melk og andre, vegetabilske kilder til kalsium

Bønner, linser og erter forebygger hoftebrudd

Inntak av belgfrukter og kjøtterstattningsprodukter reduserer risikoen for hoftebrudd uavhengig av kjøttinntak blant kaukasiske menn og kvinner (Adventist Health Study – 2).

Dette viser resultater fra den nylig publiserte studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24103482

«Legumes and meat analogues consumption are associated with hip fracture risk independently of meat intake among Caucasian men and women: the Adventist Health Study-2.»

I motsetning til ikke-vegetarianere, spiser vegetarianere  mer belgfrukter og kjøtterstatninger som kilder til protein når man kutter ut kjøtt. Denne studien hadde som mål å vurdere sammenhengen mellom mat med høyt proteininnhold (belgfrukter, kjøtt, kjøtterstatningsprodukter) av ulike diettyper (vegetarianere, ikke-vegetarianere) og forekomst av hoftebrudd, justert for utvalgte livsstilsfaktorer.

RESULTATER:
I en multivariabel modell, reduserte inntak av belgfrukterav en gang daglig eller oftere  risikoen for hoftebrudd med 64% (risikoforhold = 0,36 , 95% Cl 0,21, 0,61 ) sammenlignet med inntak av belgfrukter sjeldnere enn en gang ukentlig . Tilsvarende kjøttinntak av fire eller flere ganger ukentlig var assosiert med en 40 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,60 , 95 % KI 0,41 , 0,87) sammenlignet med dem som spiste kjøtt mindre enn en gang per uke . Videre, var inntak av kjøtterstatningsprodukter en gang daglig eller oftere assosiert med en 49 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,51 , 95 % KI 0,27 , 0,98) , sammenlignet med inntak på sjeldnere enn én gang i uken .

KONKLUSJONER :
Hoftebruddforekomst ble omvendt assosiert med inntak av belgfrukter og, i mindre grad, inntak av kjøtt, etter justering for andre matvaregrupper og viktige kovariater . På samme måte ble høyt inntak av kjøtterstatningsprodukter forbundet med en betydelig redusert risiko for hoftefraktur .

Les mer om vegetarisk kosthold:

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 70 andre følgere