Antibiotika i kyllingfôret

Hester Hester tåler ikke kyllingfôr grunnet et stoff (et antibiotikum) som er tilsatt kyllingfôret.

Bilde: Duncan

Norske kyllinger verken lever eller spiser sunt. Trengsel (20 kyllinger deler en kvadratmeter), unaturlig rask vekst på unaturlig fôr, kraftfôr, gjør at smittepresset blir høyt i kyllinghus. Kyllingene trues av både parasitter og bakterier. Kyllingfôr er derfor tilsatt antibiotika (koksidiostatika, fôrtilsettingsstoff med antibiotisk virkning, som regel Narasin). De aller fleste norske kyllinger får dermed en type antibiotika daglig. Koksidiostatika tilblandes kyllingfôret rutinemessig når kyllingfôret produseres. Økologiske kyllinger, Holte kylling og Stange kylling er unntak – disse spiser fôr uten antibiotika.

Derfor trenger kyllinger antibiotika

  • Høy dyretetthet og trengsel gjør at kyllingene blir spesielt mottakelige for parasittangrep og bakterieinfeksjoner, som bl.a. bakteriell tarmbetennelse (enteritt) med blødning. For å forebygge både bakterielle infeksjoner og parasittinfeksjoner tilsetter man antibiotika (koksidiostatika, f.eks. narasin) i fôret.
  • Dette sier kjøttbransjens fagsenter, Animalia, om koksidiose og nekrotiserende enteritt: «Koksidiose er en tarmsykdom hos flere dyrearter, også fjørfe, som forårsakes av encellede parasitter (koksidier). Nekrotiserende enteritt er en tarmsykdom hos fjørfe som forårsakes av spesielle bakterier i tarmen (klostridier).» «Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt.» Les mer her

Skittent miljø, usunt liv og dårlig helse ellers

  • Broilerkyllinger er avlet frem til å vokse ekstremt fort, for å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Dette går ut over andre egenskaper, bl.a. helsen. Unaturlig rask vekst er en stor påkjenning for kyllingenes skjelett og indre organer. Mange kyllinger utvikler hjertesvikt med opphopning av væske i buken og lungene. Plutselig hjertestans er en vanlig dødsårsak.
  • Også trengsel, mangel på mosjon, fravær av frisk luft og dagslys og unaturlig kraftfôr bidrar til at kyllingene blir fetere enn ville fugler (og trolig mer mottagelige for ulike infeksjoner).
  • Næringsinnholdet i kraftfôret industrikyllingene får er ikke naturlig for kyllingene. En stor del av fôret er soya. Industrikyllingene får ikke spist insekter, mark, røtter, gress og urter.

Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika

  • Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika (kilde: Kjøttbransjens veterinærfagsenter animalia, les mer her). Økologiske kyllinger får være ute, løpe, beite og spiser sunnere, grovere og mer naturlig fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder derfor mindre fett og har gunstigere fettsyresammensetning  Les mer om sunnere kylling  Eller kanskje får du lyst til å spise mer plantebasert, uten å bli veganer? Å spise bønner istedenfor antibiotikafôret kylling er både sunnere og billigere.
  • Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan. Ross Rowan kyllinger vokser saktere og mer naturlig enn kyllinger av rasern Ross 308. Les mer om økologiske kyllinger, oppdrettsvilkårene og sunnhet i Bondebladet her
  • Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Er koksidiostatika antibiotika?

Koksidiostatika som er blandet inn i kyllingfôret (Narasin er vanligst), er av Norsk legemiddeltilsyn klassifisert som fôrtilsetningsstoff. Koksidiostatika virker både på parasitter og bakterier.

Mattilsynet sier følgende om koksidiostatika: «Koksidiostatika har i praksis vist seg å ha en antibakteriell effekt i tillegg til hovedeffekten som er mot encellede parasitter i tarmen hos fjørfe (koksidiose).» Les mer her

Når vi ser på de farmakologiske egenskapene til koksidiostatika, er dette ikke noe annet enn antibiotika. Koksidiostatika virker bakteriostatisk, dvs. hemmer vekst av bakterier, og forebygger dermed utvikling av en bakteriell tarmbetennelse, som er forårsaket av bakterien Clostridium perfringens.

I EU defineres koksidiostatika som antibiotika. Les hva den norske veterinæren Anne Viken skriver om koksidiostatika http://anneviken.blogspot.no/2012/06/bondelaget-blffar-om-antibiotika-i.html   «EUs vitenskapskomté for mattrygghet har vurdert det som antibiotika.»  http://www.blogger.com/%20http://ec.europa.eu/food/fs/sc/oldcomm6/antibiotics/32_en.pdf

Definisjon av antibiotika

SNL (store norske leksikon) definerer antibiotika slik:

Antibiotika, entall antibiotikum, betegnelse på stoffer som i høy fortynning hemmer eller dreper sykdomsvekkende mikroorganismer. De dannes av mikroorganismer, særlig bakterier og sopp, og kan isoleres fra kulturer av slike mikroorganismer. De kan hemme veksten av bakterier eller sopp (bakteriostatisk eller fungistatisk virkning) eller drepe dem (baktericid eller fungicid virkning). Det finnes også antibiotika som hemmer protozoer.

Alternativet til koksidiostatika er færre kyllinger per kvadratmeter

Har man 22 kyllinger per kvadratmeter, må man tilsette koksidiostatika. Har man ti kyllinger per kvadratmeter, er dette ikke nødvendig. Økologiske kyllinger, Holte og Stange klarer seg fint uten Narasin. Dette påvirker prisen. Billig kjøtt er en del av dagens kjøttpolitikk.

Antibiotikarester og resistente bakterier i kyllingkjøttet

Kyllingkjøtt kan inneholde rester av antibiotika (koksidiostatika) i små mengder og antibiotikaresistente bakterier som E.coli. Nå jobber Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Mattilsynet, med å kartlegge funn av E. coli i norsk kylling, etter at bakterien var påvist i 43 prosent av tarmprøver fra norske broiler-besetninger. Resultatene blir offentliggjort i 2013.

Veterinærinstituttet om antibiotikaresistens hos kylling

http://www.vetinst.no/Nyheter/OEkende-antibiotikaresistens-i-kylling-og-kjaeledyr

Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten og sikrer norske forbrukere trygg mat. Unntaket er kyllingproduksjon… …Resistens mot kritisk viktige antibiotika utgjør et stort folkehelseproblem globalt.
− I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2011 fant vi såkalt ESBL-produserende E.coli i 43 % av prøvene fra norske kyllingbesetninger, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.− Vanligvis fører ikke denne typen til sykdom hos mennesker, men slik antibiotikaresistens kan muligens overføres til andre varianter og bli en trussel for folkehelsa. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesket. E.coli medfører alvorlige sykdommer og det er derfor alvorlig om det oppstår antibiotikaresistente E.coli-bakterier. Les mer her  …I norsk kylling er det nå avdekket en sterk økning av resistente E.coli-bakterier i tarmen på norsk kylling…
 
What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.How concerned should we be about antibiotic resistance found in food animals?Definitely we should be concerned, for several reasons. The most obvious is that food is an exposure we all share, so an epidemic in which food plays a role has the potential to be very large indeed. The second is that antibiotic use in agriculture dwarfs antibiotic use in human medicine — so to whatever degree human medicine amplifies antibiotic resistance, agriculture is likely to be creating a larger effect. And the third is that, unlike in human medicine, we have almost no surveillance for what resistance is occurring in animals, so we’re unable to predict where it might move or what diseases it might cause.»  Les mer her
 

Hester tåler ikke kyllingfôr

Glomdalen skriver følgende, oktober 2012:

Ved sin stall utenfor Skotterud har Tom Forkerud trent 25-30 travhester, både egne og andres. I sommer ble hestene syke.  Uten travhester i løp blir det null premier. Selve grunnlaget for å drive profesjonelt med travsport ble borte.  Årsaken til at hestene ble syke, var at Forkerud fikk forgiftet hestefôr fra Fiskå Mølle på Flisa. Ved en menneskelig feil hadde det kommet kyllingfôr i hestefôret.

Interessant sitat fra nettdebatten, samme artikkel:

Det er opplest og vedtatt over hele verden, at mat skal være så billig som mulig, og da må det gå utover noen og noe. Kylling blir slaktemoden på under en måned, og lever sitt korte liv tett i tett i bygninger uten sollys. Når de lever så tett på hverandre, vil det lett oppstå sykdom. Derfor må kyllingen medisineres, hvis den skal leve opp og bli til mat. 

Les mer i Glomdalen her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

5 Responses to Antibiotika i kyllingfôret

  1. Tilbaketråkk: Veganske og vegetar oppskrifter og ernæring – nettsider og blogger | Er det sunt?

  2. Tilbaketråkk: Er mettet fett verre enn planteoljer? | Er det sunt?

  3. Tilbaketråkk: Sunn kyllingoppskrift: Kyllinglår bakt med grønnsaker i folie | Er det sunt?

  4. Tilbaketråkk: Hva er galt med lavkarbo? | Er det sunt?

  5. Tilbaketråkk: Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier! | Er det sunt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: