Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Ost-mettet-fett-kolesterol-transfett

Ost inneholder mye mettet fett, kolesterol og transfett

Transfett er ikke sunt. Alle er enige om det. I norsk kosthold er fete melkeprodukter og kjøtt den viktigste kilden til transfett. Ikke potetgull eller kjeks. Og overhodet ikke margarin. Men hvor kommer transfett fra? Og hvorfor er transfett farlig?

Transfett og transfettsyrer  – hva er det og hvor kommer de fra?

«Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.» sier Matportalen

Les også: Brystkreft, mettet fett, ost, smør og kjøtt

Hvorfor er transfett og transfettsyrer farlige?

Transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det har man  overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for. Det er ikke så mye dokumentasjon for, men likevel sannsynlig, at transfettsyrer bidrar til at man utvikler diabetes type 2.

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Dette skriver helsenorge.no, Helsedirektoratets nettside: «Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning». Så mye transfett får vi fra ost, smør og kjøtt:

  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Kilde: Helsedirektoratet Sjekk transfettinnhold i smør, ost, kyllingburgere, fiskekaker  og margarin Helsemyndighetenes nye kostholdsråd anbefaler å begrense meierismør:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»

Ved å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten reduserer man risikoen for koronar hjertesykdom.

Andre kilder til kalsium enn melkeprodukter

Kalsium er et viktig mineral vi må få i oss med kosten. Ost er en god kilde til kalsium. Man kan likevel få i seg nok kalsium fra andre matvarer enn ost. Her er flere sunne matvarer som er rike på kalsium og samtidig ikke inneholder transfett eller kolesterol: Sesampålegg tahin, knust linfrø, mandler, bønner, linser og soya. Les mer om kilder til kalsium i kosten

Transfett i margarin?

Videre sier helsenorge.no: «I løpet av de siste ti årene er innholdet av transfettsyrer redusert til et lavt nivå både i margarin og en rekke andre matvarer som tidligere inneholdt betydelige mengder transfett.»

Les også:

Spis sunnere!

Oppdag nye, sunne oppskrifter og nye, sunne matvarer! Sunne vegetaroppskrifter i Grøn Glæde  en bok utgitt av danske ernæringsfysiologer

20 Responses to Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

  1. Tilbaketråkk: Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol? | Er det sunt?

  2. Tilbaketråkk: Kolesterolnivå i blodet, kolesterol i maten og mettet fett | Er det sunt?

  3. Tilbaketråkk: Helsefordeler ved vegetarisk og vegansk kosthold | Er det sunt?

  4. Tilbaketråkk: Transfett innhold i matvarer i Norge | Er det sunt?

  5. erdetsunt sier:

    Transfett ER helseskadelig, også fra smør, ost og kjøtt. Verdens helseorganisasjon og mange andre seriøse instanser (uten private kommersielle interesser, i motsetning til aktører som hevder det motsatte) hevder ikke dette på bakgrunn av uvitenhet. Ja, det har kommet noen studier som prøver å motbevise det, men det er altfor tynt grunnlag og lite dokumentasjon for en slik ønsketenkning. Det er godt mulig at om 20 år er dette bekreftet. Inntil vi er helt sikre på at transfett fra ost og kjøtt ikke er farlig, er det smart å ikke overskride grensen.

  6. Tilbaketråkk: Er sjokolade sunt? | Er det sunt?

  7. Tilbaketråkk: Lavkarbo øker kolesterolet | Er det sunt?

  8. Tilbaketråkk: Liste over proteinrik mat | Er det sunt?

  9. Christian sier:

    Før du poster innlegg med sånne påstander bør du faktisk ta deg et kritisk blikk i hva literaturen sier. Ikke bare fra din synsvikel. Kognetiv bias all the way. Ettersom det allerede er skrevet en veldig god artikkel om forskjellene mellom industriell og naturlig transfett så ser jeg ikke poenget til å poste en rekke forskningsartikkeler her: http://chriskresser.com/can-some-trans-fats-be-healthy

    Rødt kjøtt er heller ikke assosiert er HKS eller T2D (http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20479151).

    • erdetsunt sier:

      Helt klart! Har gått gjennom flere kunnskapsoppsummeringer – ingen av dem kan frikjenne helt naturlig transfett! Bl.a. bramat.no, en nettside som drives av anerkjente kliniske ernæringsfysiologer, og som ikke fraråder kjøttspising, skriver følgende:»Transfett dannes også naturlig i fordøyelsesprosessen hos drøvtyggere. Derfor er det litt transfett både i melk og kjøtt av drøvtyggere som storfe og sau. Noen studier tyder på at denne typen transfett ikke er like skadelig som det transfettet som dannes industrielt, mens andre undersøkelser tyder på at naturlig transfett er like skadelig som industrielt fremstilt transfett. Det er også mulig at forskjellige isomerer (typer) av transfettsyrer har forskjellige effekter i kroppen, men dette er det foreløpig forsket for lite på.»

  10. erdetsunt sier:

    Og dette skriver Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 (side 1000), om transfett

    “TFA (Trans Fatty Acids) are unsaturated fats with at least one double bond i a transconfiguration. Major dietary sources are foods made with partially hydrogenated oils, such as baked goods, deep-fried foods, packaged snacks, and shortening used for home cooking.
    Ruminant (e.g., cow, sheep, goat) meats and milk contain småll amounts og TFAs, formed by gut microorganisms. Compared with TFAs from partially hydrogenated oils, the low levels og ruminant TFAs consumed (<0,5%E) do nok appear to increase CVD risk appreciably.
    Higher amounts of TFA intake have clear adverse lipid effects, including raising LDL-C, TG, and lipoprotein(a), lowering HDL-C, and increasingTC/HDL-C and apo-B-to-apo-A-I ratios. (…) Based on controlled trials, observational studies, TFAs may also promote inflammation, endothelial dysfunction, insulin resistance, visceral adiposity, and arrhytmia.”

    http://helseogmat.net/hjerte-mat-kosthold/riktig-kosthold-ved-hjerte-og-karsykdommer/transfett-smor-ost-kjott-usunt/

  11. erdetsunt sier:

    En nyere analyse, fra desember 2012, viser at også ikke-bearbeidet kjøtt ØKER risiko for slag: «Five large independent prospective cohort studies were identified. These studies contained a total of 2 39 251 subjects and 9593 stroke events. Comparing the highest category of consumption with lowest category, the pooled relative risks (RRs) of total stroke were 1.15 (95% confidence interval (CI), 1.05-1.25) for total meat (red and processed meat combined) (n=4), 1.09 (95% CI, 1.01-1.18) for red meat (n=5) and 1.14 (95% CI, 1.05-1.25) for processed meat (n=5); the corresponding RRs of ischemic stroke (highest vs lowest quintile) were 1.15 (95% CI, 1.04-1.28), 1.13(95% CI, 1.01-1.25) and 1.19 (95% CI, 1.08-1.31). Consumption of red and/or processed meat was not associated with hemorrhagic stroke. In the dose-response analysis, the risk of stroke increased significantly by 10% and 13% for each 100 g per day increment in total and red meat consumption, respectively, and by 11% for each 50 g per day increment in processed meat consumption.
    CONCLUSION:
    Findings from this meta-analysis indicate that consumption of red and/or processed meat increase risk of stroke, in particular, ischemic stroke.» http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23001745

    Kunnskap er altså ikke en enkel studie som viser resultatene man ønsker

    • Christian sier:

      Jeg finner ikke denne studien i fulltekst. Om du finner en link så blir det lettere for meg å utale meg om dette. Er intressert i å se på hvilke studier de har brukt.

      • erdetsunt sier:

        Denne studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23001745 mener du? Denne har ikke jeg i fulltekst akkurat nå heller. Men jeg har ikke tenkt å ta en gjennomgang av flere titalls studier her på bloggen. Jeg klarer uansett ikke gjøre det på en bedre måte enn Ernæringsrådet, bramat.no-grunderne eller forfatterne av Textbook of Cardiovascular Medicine, 2012 har gjort.

  12. erdetsunt sier:

    Dessuten, hvor finner du melk, ost og biff fra kuer som spiser gress, slik Chris Kresser skriver? Vet du hva norske kuer spiser? Hvor høy andel av det de spiser er virkelig gress, og hvor høy andel er soyamel, med masse omega-6? Limousine gir bare kjøtt, men de spiser også en god del soyamel. Dette er dessverre bare drømmer, og ikke en realitet for nordmenn i dag: «It’s always better to get nutrients from food rather than supplements whenever possible, and CLA is no exception. So if you’re looking for a heart-healthy, cancer-preventing diet, be sure to include plenty of grass-fed beef, butter, and cheese.»

    • Christian sier:

      Hørt om økologiske produkter? Jeg er helt enig i deg at det kyrene til servert er viktig. Verstingen i dette sirkuset er kyllingindustrien. Om de bare hadde byttet for fra soya til raps hadde fettsyresammensetningen blitt mye bedre. De fleste kyrene blir servert gress og gressprodukter med tilskudd fra kraftfor i perioder med lite mat. Jeg tror alldri denne industrien blir perfekt.

      Denne studien tar for seg mye at dette: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jsfa.5639/abstract

      • erdetsunt sier:

        Økologiske kuer i Norge får 40 % kraftfôr vs. 60 % grovfôr (krav fra Mattilsynets veileder B), det er kanskje ikke helt grass-fed. Konvensjonelle får anslagsvis 60 – 70 % kraftfôr. Dessuten blir ikke alle kuer sluppet ut på beite om sommeren (omtrent 30 %) noe som også har med CLA å gjøre. Hvor tok du dette fra «De fleste kyrene blir servert gress og gressprodukter med tilskudd fra kraftfor i perioder med lite mat.»? De får jo kraftfôr hele året. Men det er et godt poeng at økologisk er best: «The current meta-analysis shows that organic dairy products contain significantly higher protein, ALA, total omega-3 fatty acid, cis-9,trans-11 conjugated linoleic acid, trans-11 vaccenic acid, eicosapentanoic acid, and docosapentanoic acid than those of conventional types, (…) It is also observed that organic dairy products have significantly (P < 0.001) higher omega-3 to -6 ratio (0.42 vs. 0.23) and Δ9-desaturase index (0.28 vs. 0.27) than the conventional types."

      • erdetsunt sier:

        Lammekjøtt er nok det eneste som kan regnes grass-fed. De får ike mer enn 20 % kraftfôr, tror jeg. Rein og vilt er også bra. Synd vi ikke har sauemelk her i Norge. Fetaost? Spiser hest mye kraftfôr?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: