Hvordan gå ned i vekt?

Hvordan gå ned i vekt

Hvordan gå ned i vekt? Kaloriunderskudd, god metthetsfølelse, gode rutiner og positiv motivasjon er viktig

Overvekt og fedme er risikofaktor for flere sykdommer og tilstander som bl.a. høyt kolesterol, hjerte- og karsykdommer, diabetes og flere typer kreft. Å gå ned i vekt er kanskje det viktigste du kan gjøre for å redusere kolesterolverdiene dine, hvis du er overvektig. Hvordan gå ned i vekt? Hva har du allerede prøvd?

Slankepsykologi og forberedelse

Hva tror du er årsaken til at nettopp du sliter med overvekt? Gnager det ofte i magen? Har du dårlige vaner og rutiner? Spiser du for mye kaker, godteri o.a.? Skriv kostholdsdagbok i to uker, dvs. noter hva, når og hvorfor du spiser. Se gjennom den og besvar spørsmålene over – da finner du sikkert ut hvordan du kan slanke deg. Har du vanskelig for å slanke deg, og du lykkes ikke med slankingen på egen hånd – få deg en profesjonell hjelp.

Les mer om kosthold, sunn vekt og slanking   og hvordan holde seg slank

Spis færre kalorier enn det du forbrenner

Å få kaloriunderskudd er det viktigste når dud skal slanke deg. Alle slankedietter går ut nettopp på det – at kaloriinntaket er lavt. Bruk matvaretabellen.no og finn ut hvor mye kalorier dine måltider inneholder.

Trening

Trening hjelper ikke bare å forbrenne kalorier mens du trener. Du får bedre humør og større muskler av å trene. Store muskler forbrenner mer energi enn små muskler, og godt humør hjelper å holde motivasjoen oppe.

Finn ut hva du liker

Har du trent før? Kunne du tenke deg en rolig joggetur ute tre ganger i uken? Eller blir du bedre motivert til å trene sammen med andre, f.eks. på treningssenter? Eller vil du ha vekter og treningsmatte hjemme og trene på egen hånd? Finn ut hva du kunne trives med.

Positiv motivasjon

Tenk langsiktig. Får du glede av treningen og maten, har du mye større sjanse til å lykkes med sunne rutiner over tid – og det er nettopp det som gjelder!

Spis en kilo grønnsaker om dagen!

Salat med bønner-grønnsaker

Salat med sommemrgrønnsaker og bønner

Nylig er det publisert en studie der man viser store helsegevinster ved å spise minst syv grønnsaker om dagen. Du er kanskje ikke er vant til å spise så mange grønnsaker om dagen? Men det klarer du helt fint. Les her hvordan få i seg syv sunne grønnsaker i løpet av dagen!

Frysedisken er til god hjelp her. Brokkolitopper, bukettblanding, blomkålblanding, «Godt til fisk», selskapsblanding, amerikansk blanding, wokblanding, festblanding – you name it! Disse lettvinte grønnsakene ligger i frysedisken i absolutt alle matvarebutikker. De er forvellet og hurtigfrosset, noe som gjør at vitaminene blir bevart optimalt, og de aller fleste giftige stoffer er skylt ut med kokende vann. Finn ut hvordan du liker dem – bakt, dampet, tinet og dehydrert i mikroen, som pure eller annet.

Unngå vandige grønnsaker – få dem sprø!

Frosne grønnsaker kan ofte inneholder en god del vann etter tilberedning, noe som reduserer smaken. Å tine raskt i mikroovn eller bake i ovn er to gode muligheter. Ferske grønnsaker er bare å skylle godt, kutte, legge i en bolle og blande med dressing! Mais i salaten gir spesielt god smak, slik at compliance (etterlevelsen av gode råd om å spise mer grønt) blir bedre.

Husk dressing eller saus

Lag din egen dressing. Det enkleste er å blande balsamicoeddik med rapsolje eller olivenolje i forholdet 1 til tre. Litt salt, pepper, chili eller paprikapulver – og dressingen er ferdig!

Salat av grønnsaker

Kutt grønnsakene – hodekål, agurk, tomat, løk, selleri o.a., samt krydderurter som (enten eller) persille, ruccula o.l., bland med dressing og nyt! Husk at salat ikke behøver være tilbehør. Putt mais, bønner, kikerter, nøtter, kjerner i salaten, og du får en mettende og næringsrik middag. Slik bevarer du også alle de sunne vitaminene som i rikelig mende finnes i grønnsaker.

Eksempel på gode salater:

Les også: Sunn sommermat

 

 

Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Spis syv grønnsaker om dagen!

Spis mer grønnsaker for bedre helse! Og lev lenger. En ny studie publisert i Journal of Epidemiology and Community Healthjech.bmj.com

J Epidemiol Community Health doi:10.1136/jech-2013-203500 , forfatterne Oyinlola Oyebode, Vanessa Gordon-Dseagu, Alice Walker, Jennifer S Mindell «Fruit and vegetable consumption and all-cause, cancer and CVD mortality: analysis of Health Survey for England data» viser at jo mer grønnsaker man spiser, jo større sjanser har man for å ikke dø for tidlig va kreft og hjerte- og karsykdommer.
Koklusjon:
 «A robust inverse association exists between fruit and vegetable consumption and mortality, with benefits seen in up to 7+ portions daily. Further investigations into the effects of different types of fruit and vegetables are warranted.»

http://jech.bmj.com/content/early/2014/03/03/jech-2013-203500

Det interessante er at fruktjus ikke har den samme helsegevinsten:

«This is because, Oyebode and colleagues found that fresh and dried fruit consumption is reducing the risk of death from all causes, while fruit in composites and fruit juice are less effective and probably not associated with all-cause mortality reduction. This finding clearly supports experts’ recent advice to remove fruit juice from the ‘5 a day’ recommendation.»

Kikertburger texmex

Kikertburger er sunt og næringsrikt. Kikerter har lav glykemisk indeks, mye fiber og mye protein. Dette gjør at du blir mett og fornøyd lenge! Kikerter kan du kjøpe både tørre (da må du bløtlegge dem i 12 timer og koke i 1,5 timer) og ferdigkokte, på boks. Du trenger stavmikser og krydder. Les mer hvordan lage sunne kikertburgere på Vegetarbloggen!

Vegetarbloggen

Spicy kikertburgere som er uslåelige med chipotleaioli til. 

KIKERTBURGER: Server med salat og aioli, eller med tortillachips og salsa, eller i burgerbrød med alt det vanlige burgertilbehøret. Mulighetene er store! KIKERTBURGER: Server med salat og aioli, eller med tortillachips og salsa, eller i burgerbrød med alt det vanlige burgertilbehøret. Mulighetene er store!

View original post 218 more words

Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol?

Kolesterolverdier i blodet påvirkes av kolesterolinnholdet i maten

Kolesterolverdier i blodet kan påvirkes av kolesterolinnholdet i maten. Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter, spis rikelig med grønnsaker og kutt ned på kylling, egg, smør og fete kjøttvarer. Havre og bygg har dokumentert kolesterolsenkende effekt grunnet betaglukaner

Normale kolesterolverdier eller optimale kolesterolverdier?

Det er forskjell på normale og optimale kolesterolverdier. Sjekk hva som er normale koelsterolverdier, hva er høyt, normalt og grensehøyt kolesterol. Sjekk tips for kolesterolsenkende kosthold. Les hva som er årsaker til høyt kolesterol og andre risikofaktorer ved høyt kolesterol. Normale kolesterolverdier er avhengig av kjønn og alder.

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk – tallene er for optimalte kolesterolverdier. Normale kolesterolverdier varierer avhengig av alder, kjønn og risikofaktorer.

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå
  • 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.

Optimale kolesterolverdier er «5 – 4 – 3 – 2 – 1»

5 – 4 – 3 – 2 – 1  er huskeregelen for optimale kolesterolverdier. Ideelt sett burde man ha følgende kolesterolverdier:

  • Totalkolesterol < 5,0 (mmol/L)
  • Forhold mellom verdiene for totalkolesterol og HDL-kolesterol < 4
  • LDL-kolesterol <3,0 (mmol/L)
  • Triglyserider <2,0 (mmol/L)
  • HDL-kolesterol >1

Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, total kolesterol og triglyserider

Normale kolesterolverdier, fra laboratoriet Furst:

Normalt kolesterolnivå varierer med kjønn og alder, og er ikke det samme (enn del høyere enn) som optimale kolesterolverdier

S-Triglyserider

Referanseområde Enhet
<2,60 mmol/L

S-Kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Kvinne > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L
Mann 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Mann 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Mann > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L

S-HDL-Kolesterol

Kjønn Referanseområde Enhet
Kvinne 0,95 – 2,74 mmol/L
Mann 0,75 – 2,14 mmol/L

S-LDL-kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Kvinne > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L
Mann 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Mann 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Mann > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L

Kolesterolverdier og kolsthold

Har du høyt kolesterol? Sunn mat og kosthold hjelper ved høyt kolesterol. Kolesterolsenkende kosthold betyr å redusere mengde kolesterolrike matvarer, redusere inntaket av mettet fett (egg, kjøtt med mye fett, mer fet fisk, grove kornprodukter, fiberrike grønnsaker). Bønner, erter og linser har et høyt proteininnhold og kan erstatte kjøtt. Riktig kosthold og vektreduksjon hjelper deg å få bedre kolesterolverdier!  Egg er ikke sunt hvis du er kolesterolsensitiv.

Les også:

Se tips til mat og kosthold ved høyt kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol – mer enn svineribbe faktisk!

Kolesterol i ulike matvarer

En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolverdiene påvirkes ikke bare av inntaket av mettet fett, men også av inntaket av kolesterol med maten. Alle vet at egg ineholder mye kolesterol. Men ikke alle vet at kyllingkjøtt er også rik på kolesterol, selv uten skinn.

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Mer om kolesterolverdier fra andre kilder: