Brystkreft og mettet fett (kjøtt, egg og smør)

I forrige uke kom to nye, store, uavhengige fra hverandre  studier om fett og brystkreft. Begge viser at mettet fett har sammenheng med utvikling av brystkreft. En av studiene viser at det er nettopp animalsk fett, og ikke fett ellers, som har sammenheng med utvikling av brystkreft. Også inntaket av kolesterol har sammenheng med utvikling va brystkreft.

Dermed har vi fått en grunn til til å kaste kjøtt, kylling, egg og smør rett i søpla! Nei da. Spis opp det du har i kjøleskapet, og halver inntaket av kylling, egg, smør og kjøtt. Det er overhodet ikke noen helsefordeler ved å spise disse matvarene. I tillegg bidrar de med tomme, unødvendige kalorier. Alle næringsstoffer du får fra kjøtt, kylling, egg og smør kan fint komme fra fisk, gresk youghurt, bønner, linser, kikerter, fullkorn og grønnsaker.

Se på alle de helsefordelene plantebaserte dietter har! Og du behøver ikke være veganer eller vegetarianer for å spise sunt og hovedsakelig plantebasert.

Kjøtt og kylling inneholder flere typer kreftfremkallende stoffer. Egg, kylling og smør inneholder mye kolesterol. Mettet fett er ikke direkte farlig, men bidrar med tomme kalorier. Og se på ulempene ved å spise kjøtt, egg og kylling ellers.

Se hvor du får jern og protein fra

Advertisements

Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Egg øker risiko for diabetes

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Er egg sunt? Ikke så sunt som mange tror. Egg kan øke risiko for diabetes og risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes. Dette viser en ny kunnskapsoppsummering fra sommer 2013, «Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis.»

Kunnskapsoppsummeringen er publisert her: Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15. Se Abstracts her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/

Sammenheng mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer og diabetes er ikke helt klar per i dag, og studien har derfor sett på litteratur om egginntak og risiko for hjerte- og karsykdommer, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 ved å gjennomføre en meta – analyse av prospektive kohortstudier. Totalt 22 uavhengige kohorter fra 16 studier ble identifisert, inkludert deltakere som varierte i antall fra 1600 til 90 735 , og i oppfølgingstiden 5,8 til 20,0 år.

Egg gir økt risiko for diabetes og hks hos pasienter med diabetes

Resultatene viste at egginntak kan være assosiert med
  • økt risiko for diabetes i befolkningen generelt
  • økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes.
Blant befolkningen generelt er egginntak ikke assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom.
Les mer om egg og diabetesrisiko
«CONCLUSIONS: This meta-analysis suggests that egg consumption is not associated with the risk of CVD and cardiac mortality in the general population. However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»
Les mer om egg og sunnhet:

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett:

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Er lavkarbo-dietter og lavkarbo-mat sunt?

Lavkarbokosthold, fiber og vitamin C

Lavkarbodiett bør inneholde fiber og vitamin C!

Om lavkarbo-kosthold er sunt kommer an på hva slags mat man spiser

Lavkarbo-diett er en motediett. Lavkarbo-kosthold har skapt mye diskusjoner. Når man snakker om lavkarbo-kostholdet er sunt eller farlig, glemmer man ofte det viktigste – hva slags matvarer man spiser når man «går på lavkarbo». Spiser man variert, med nøtter, frø, avokado, olivenolje, rapsolje, bønner, erter, fet fisk, brokkoli, gulrøtter, blåbær o.l., er lavkarbo-diett sunt. Spiser man derimot egg og bacon til frokost, grillet kylling, bearbeidet kjøtt og industrielt framstilt kjøtt og egg og andre produkter som inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og stekemutagener, samt mye omega-6 fettsyrer, blir lavkarbo-diett helseskadelig.

Lavkarbo-diett, typer

Det finnes flere typer lavkarbo-dietter, med ulike mengder karbohydrater som er «tillatt». Noen typer lavkarbo-dietter forbyr til og med gulrøtter og bananer. Disse diettene kan kanskje brukes av leger som behandler pasienter med langtkommet diabetes, sykelig overvekt o.l. Men at friske mennesker må utelukke rotgrønnsaker, frukt og apelsinjus fra kostholdet er lite forståelig. Røtter, nøtter, frukt og bær er helt naturlig for mennesker å spise. Disse matvarene er spesielt gunstig hvis du har høyt kolesterol
Rotter-notter-sunt-lavkarbo-mat

Røtter, nøtter og frukt er sunt, også i lavkarbo-kostholdet!

Lavkarbo-kosthold – det alle er enige om

Både helsemyndighetene, ernæringsfysiologer og lavkarbotilhengere er enige om flere matvarer: Grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, bær, belgvekster og fet fisk er sunt.

Lavkarbo, steinalderkost  og belgvekster?

«Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams» http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550
Belgvekster vokser over jorden. Noen av dem kan spises rå og har derfor vært lett tilgjengelig og naturlig for mennesker å spise.

Lavkarbo-mat som er direkte skadelig, lavkarbo-verstinger

Denne lavkarbo-maten er det ok å spise en gang i blant. Men spiser man disse produktene hver dag, får man i seg altfor mye nitrosaminer, omega-6 fettsyrer, kolesterol, transfett og mettet fett. Hvor farlig mettet fett kommer det an på hva man spiser isteden. Mettet fett er sannsynligvis mindre skadelig enn sukker, i samme energimengde. Men store mengder omega-6, nitrosaminer, stekemutagener og transfett er uten tvil helseskadelig.

Sunnere lavkarbo mat

Les hvordan tilberede kylling og annet kjøtt på en sunnere måte?

Les hvordan lage sunnere grillmat – grillspyd og potetsalat

Hva med mettet fett – er mettet fett sunt eller farlig?

Mettet fett i seg selv er ikke så «farlig». Sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks er «farligere» enn mettet fett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Men når man erstatter mettet fett, dvs. fett fra smør, egg og kjøtt med fett fra fisk, nøtter, rapsolje og olivenolje, virker dette forebyggende mtp. hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder når man erstatter mettet fett med fiberrike matvarer med lav glykemisk indeks som fullkornsprodukter, belgvekster, bokhvete, bygg o.l. Disse matvarene inneholder i tillegg mye fiber, i motsetning til kjøtt, smør, ost og egg
Det er viktig å huske at ost, smør og kjøtt er de største kildene til transfett i norsk kosthold. Noen mener at naturlig transfett ikke er farlig, mens andre mener at transfett fra ost, smør og kjøtt er farlig likevel. Før man vet mer om det, er det smart å være på den trygge siden og unngå for mye lavkarbo-mat som er rik på transfett

Hjerte- og karsyke og de med høyt kolesterol bør begrense inntaket av egg

«Et standard egg veier ca. 70 gram og inneholder 280 mg kolesterol. Helsedirektoratet anbefaler alle som har høyt kolesterol å holde seg under 300 mg kolesterol per dag. De som er under intensiv behandling der kolesterolet må ned raskt, rådes til å begrense inntaket til maks, 200 mg kolesterol per dag.

I praksis sier man at hjertesyke bør begrense seg til to eggeplommer i uken, slik at man også har plass til litt kolesterol fra andre kilder. (…) Har du høyt kolesterol bør du nok fortsatt passe litt på inntaket av egg. Er du veldig glad i egg kan du for eksempel prøve å begrense inntaket til et egg annenhver dag, eller bare i helgene og fortsatt ha litt «kolesterolkvote» til overs til andre matvarer som kjøtt og melkeprodukter.»

Derfor, prøv nye oppskrifter fra boken Grøn Glæde, skrevet av danske ernæringsfysiologer – erstatt egg med nøtter!

Sunnere karbohydrater

  • Bønner, linser, erter og kikerter
  • tofu
  • fullkornspasta
  • bokhvete
  • byggryn
  • havre
Disse produktene anbefales av helsemyndighetene. Bønner, linser, kikerter og erter er noen av de viktigste matvarene i middelhavskosthold. Middelhavskosthold har mange helsefordeler. Spesielt er middelhavskosthold gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser man mye frukt ved Middelhavet, istedenfor dessert med egg, smør og fløte.
Prøv grovkarbo istedenfor lavkarbo – tips fra bramat.no, en nettside drevet av ernæringsfysiologer!

Lavkarbo mat og slanking

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i BraMat.no sier:
«For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.»

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les også:

Bake uten egg – oppskrifter og tips

Bake uten egg - oppskrift på kake uten egg

Hvordan bake uten egg?

Bake uten egg er noe som kan være aktuelt for mange. Etter konditoriske utskeielser og bratte  kolesterolsvingninger i Påsken er det flere av oss som har lyst til å leve litt sunnere. Da kan det være aktuelt med litt sunnere og kolesterolfri bakst. Her er  praktiske tips til hvordan bake uten egg! Bake uten egg kan være aktuelt ut av flere hensyn: Allergi, helse, cøliaki, skepsis til hvetemel, dyreetikk og religion.

Egg i bakverk

Hvorfor trenger man egg når man baker? Egg består av eggeplomme og eggehvite. Eggeplomme og eggehvite har helt ulike egenskaper når det gjelder baking: Eggehvtite virker som bindemiddel, mens eggeplomme virker som smuldremiddel, eller hevingsmiddel, takket være det høye lesitininnholdet. Begge disse egenskapene kan erstattes av andre ingredienser.

Bake uten egg / uten eggeplomme – med kikertmel

Eggeplommens bindeegenskaper kan fint erstattes av bl.a. kikertmel, maisenna og potetmel.

Eggehvitens «antiklumpingsegenskaper» og hevingsegenskaper kan erstattes av natron, bakepulver, eggerstatning No Egg (kjøpes i de aller fleste matvarebutikker, står i allergihyllen) eller farris.

Bakverk uten egg – slik skal røren se ut!

Allergikokken.no om hvordan røren til baking uten egg skal se ut: «Når du heller røren i formen skal den flyte sakte utover. Røren skal ikke være så tynn at den renner , eller så tykk at den må skyves utover i formen. Tilsett væske eller mel etter behov.»

Istedenfor pensling med egg

Du trenger heller ikke egg for å pensle baksten. Spray med vann eller formfett på bakverk. Det erstatter pensling med egg.

Bake uten egg? Også vafler kan lages uten egg

Bake uten egg? Også vafler kan lages uten egg

Bake uten egg – oppskrifter på kaker o.a. uten egg

På bloggen friekaker.no finnes du mange gode oppskrifter på kaker uten egg, uten gelatin og osteløpe. Bloggen tilbyr alternativer til egg, gelatin og ost – slik at både veganere, vegetarianere og andre som av helsemessige, dyreetiske eller andre grunner vil unngå produkter av animalsk opprinnelse

Det er Anne Spurkland, som er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og forsker innen autoimmune sykdommer som skriver bloggen friekaker.no

Bake uten hvetemel – glutenfri bakst. Bake med kikerter!

Friekaker.no tilbyr også oppskrifter uten hvetemel, slik at du kan slippe gluten hvis du vil. Kikertmel er noe helt vidunderlig! Kikerter er rik på protein, fiber og B-vitaminer, er kikerter et ypperlig, sunt alternativ til både egg og hvetemel i kaker.

Oppskrift på kakehummus

Dette skriver eggfriekaker-spesialisten professor Anne Sprukland «Hvorfor ikke lage en stor porsjon moste kikerter, så det rekker til mer enn en omgang kakebakst? Hvis man mot formodning ikke trenger alt til kakebaking, er kakehummus et ypperlig utgangspunkt for å lage vanlig hummus med hvitløk, tahini (sesamfrøpasta) og olivenolje, eller hvorfor ikke falaffel eller vegetarburgere?»

«Hvis du baker glutenfrie kaker, er kikerter en utmerket glutenerstatning, i kombinasjon med stivelse.» sier Anne Spurkland på friekaker.no

Bake uten egg – oppskrifter på kaker og annen bakst

Heldigvis, finnes det mange blogger med hundrevis av oppskrifter på både kaker, boller og annen bakst, samt alle de andre typer matvarer uten egg. Det er litt spesielt at de som er opptatt av dyreetikk, og ikke helsemyndighetene, er faktisk best på å promotere de sunne, kolesterolfrie produkter og oppskrifter:

Dyvennlig hverdag sin guide til sunnere, kolesterolfri baking

Vegetarbloggen sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Veganeren sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Veganmisjonen sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Les mer om egg og sunnhet

Egg – sunt eller usunt? Næringsinnholdet er ikke alt

Næringsinnholdet i egg kolesterol

Egg er ikke så sunt som noen tror. For mange av oss kan egg være direkte farlig, til tross for næringsinnholdet.

Egg – sunt elelr usunt? Næringsinnholdet i egg betyr ikke at det er sunt å spise mye egg. Egg kan være direkte farlig for mange av oss! Tidligere frarådet helsemyndighetene å spise mer enn to egg per uka. Nå ber myndighetene oss om å ikke øke inntaket av egg. Hvorfor?

Egg er ikke sunt for alle, grunnet mye kolesterol

Egg har et spesielt høyt innhold av kolesterol. Den siste tiden kom det flere studier som viser at egg ikke er så farlig som man trodde før. Næringsinnholdet i egg gjør at mange anbefale å spise egg. Men helsemyndighetene ber oss fortsatt om å ikke øke inntaket av egg. En tredel av oss er nemlig kolesterolsensitive og kan få skade av å spise mye egg. Kolesterolnivået i blodet øker når de som er kolesterolsensitive spiser mye mat som egg, smør og kyllingkjøtt. Disse produktene inneholder spesielt mye kolesterol

Næringsinnhold i egg

Næringsinnholdet i egg er bra. Egg har et høyt innhold av mange ulike næringsstoffer. Egg er rike på protein og vitaminer A, B og jern. Sjekk næringsinnholdet i egg, eggehvite og eggeplomme her  Men næringsinnholdet veier ikke opp for de usunne stoffene, nemlig omega-6 og kolesterol. Steker man egg i smør, blir det også mye mettet fett, noe som også øker kolesterolet.

Egginntaket bør ikke øke

Siden det ikke er 100 % av befolkningen som kan få problemer av å spise mye egg, vil ikke helsemyndighetene angi konkret mengde egg vi kan spise «trygt». Helsemyndighetene ber oss isteden om å ikke øke inntaket av egg. Matportalen.no sier følgende:

«Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»

Eggeplomme inneholder 1200 mg kolesterol

Eggeplomme har størst innhold av kolesterol per 100 gram matvare, hele 1200 mg. Dette er mellom fem og seks ganger mer kolesterol enn meierismør (219 mg per 100 gram). Eggeplomme er svært næringsrik, og næringsinnholdet i eggeplommet er solidt.

Dermed er egg, sammen med smør, den største kilden for kolesterol i norsk kosthold. Men hvor farlig og hvor usunt er kolesterolet som vi får i oss via maten?

Dette sier matportalen.no om kolesterol i maten: «Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Flere studieresultater peker alle i samme retning og viser sammenheng mellom egg, sykdom og dødelighet

Hvem bør begrense eggspising?

Både helsemyndighetene, mange vitenskapelige studier og spesialister advarer mot eggspising hvis du har:

  • Høyt kolesterol og / eller
  • risiko for hjerte- og karsykdommer.

Til tross for at noen studier viser at egg ikke er så usunt som man tidligere hadde trodd, kan det være lurt å være forsiktig. Rådet om å ikke øke inntaket av egg er basert på et stort og solidt faglig og vitenskapelig grunnlagg, i motsetning til ulike enkelte studier.

Kunnskap er ikke en enkel studie som viser resultatene man ønsker. Kunnskap er når resultater fra mange ulike studier peker i samme retning.

Næringsinnholdet i egg gjør det ikke slik at du ikke kan få i deg samme næringsstoffer med annen mat. Til og med veganere kan få i seg alle de nødvendige næringsstoffene, selv om de ikke spise enten egg, kjøtt, melk eller fisk.

Har du diabetes, er egg helseskadelig for deg, til tross for næringsinnholdet

Dette viser en ny studie, meta-analyse, publisert i British Medical Journal. Har du diabetes, er du spesielt utsatt for hjerte- og karsykdom. Studien har påvist at hvis du har diabetes og spiser mye egg, øker din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom betraktelig. «CONCLUSIONS: Higher consumption of eggs (up to one egg per day) is not associated with increased risk of coronary heart disease or stroke. The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients and reduced risk of hemorrhagic stroke associated with higher egg consumption in subgroup analyses warrant further studies.»

Under ett egg per dag var trygt for ikke-diabetikere. Risikoen for hjerneslag med blødning («hemorrhagic stroke») var lavere, men ikke risiko for iskemisk hjerneslag (iskemisk hjerneslag, dvs. hjerneslag uten blødning, er mye vanligere enn hjerneslag med blødning.

Egg kan redusere opptaket av jern fra tarmen. Les mer om jernopptaket her

Mål kolesterolet og spør fastlegen om egg

Videre sier matportalen.no: «Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet Hos noen øker kolesterolnivået kraftig når de får i seg mye kolesterol gjennom mat, mens det for andre har tilnærmet ingen betydning. Derfor er det vanskelig å gi noen konkret anbefaling.

De som har høyt kolesterolnivå i blodet og høy risiko for å utvikle hjertesykdom, bør diskutere med sin lege om de bør begrense inntaket av egg.»

En tredel av oss er «kolesterolsensitive»

En tredel av befolkningen får det lettere enn andre å få høyt kolesterol i blodet hvis man spiser mye egg og annen mat rik på kolesterol, som lever, kyllingkjøtt, meierismør og and.

Retterstøl sier til forkning.no: «Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det. … Den eneste metoden du og jeg kan bruke for å finne ut om vi er respondere eller nonrespondere på kolesterol, er å ta en kolesterolprøve hos legen, dra hjem og spise mye egg i noen uker, for så å ta nok en prøve for å se om eggeplommeinntaket har gjort utslag på kolesterolnivået.»

Mer enn to egg per uke er usunt

NRK og forkning.no skriver følgende: «I både norske og europeiske kostråd anbefaler man å begrense egg hvis man er i faresonen for hjerte- og karsykdommer til mindre enn ett egg per døgn. På Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, der Kjetil Retterstøl jobber, anbefaler de maksimalt to egg i uka til sine pasienter med høyt kolesterol.»

Les hvordan du lager mat uten egg og baker uten egg

Næringsinnholdet i egg kan fint erstattes med andre matvarer. Se gratis bok med sunne vegetaroppskrifter, skrevet av danske ernæringsfysiologer

Det usunne mantraet om at egg er sunt

Forskeren David Spence er forsker og professor i nevrologi ved University of Western Ontario i Canada. Han har nylig publisert studieresultater i tidsskriftet Artherosclerosis

Han mener at hvis man har økt risiko for hjerte-og karsykdommer, bør man ikke spise egg til vanlig.

Videre skriver forskning.no: «Mantraet om at egg kan inngå som en del av et sunt kosthold for sunne mennesker, har hatt forvirrende effekt. Det har vært kjent lenge at et høyt kolesterolinntak øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer, og eggeplommer har et veldig høyt kolesterolinnhold. – For diabetikere kan ett egg om dagen øke risikoen for hjerte- og karsykdom til det dobbelte eller mer, sier nevrologiprofessoren i en pressemelding. » les mer her

Studien bør suppleres med andre, større studier. Men, denne studien er nok en av veldig mange studier som tilsier at egg er verken trygge eller sunne for alle. Selv om noen mener at det foreløbig er uklart om det er kolesterol eller noe annet i egg som fører til hjerte- og karsykdommer, er det likevel en sammenheng mellom egg, åreforklalkning og sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Til tross for det gode næringsinnholdet i egg, er det ikke alltid lurt å spise mye egg. Næringsstoffene kan vi få fra andre kilder.

Egg, hønsemat og omega 6

En annen risikofaktor ved i egg er omega 6 fettsyren, som omdannes til arakidonsyre i kroppen. Innholdet av omega 6 er høyere hos «industrielle» burhøns, dvs. hos høner som lever inne, som ikke får mosjon og som spiser kraftfôr bestående av mais og soya. I Norge lever omtrent halvparten av høner i bur (såkalte miljøbur). Frittgående høner får litt mer mosjon, men disse verken lever eller spiser spesielt sunt, de heller.

Altfor mye omega-6 er ugunstig mtp. kroppens «betennelsesberedskap», bl.a. i blodårene. Dermed øker fare for kreft, hjerte- og karsykdommer og ev. en del andre sykdommer.

okologiske-egg-er-sunt

Økologiske egg er sunnere, og næringsinnholdet i økologiske egg er bedre

Velg økologiske egg, grunnet omega-3

Økologiske egg, samt meieriprodukter og kjøtt, samt vilt, har dermed en mye mer gunstig balanse mellom omega-3 og omega-6. Les mer om hvorfor økologiske egg er sunnere på Mojomagasin

Hva spise istedenfor egg

Det er mye annet man kan spise istedenfor egg. Næringsstoffer i egg er ikke uerstattelige. Prøv noe nytt, lær nye oppskrifter. Tofurøre kan smake som omelett. Her finner du tips til hvordan bake uten egg, lage kaker uten egg samt oversikt over nettsider med flere oppskrifter uten egg

Bak uten egg! Kaker, muffins og boller kan fint bakes uten egg. Bruk kikertmel, No Egg og annet isteden. Du kjenner det ikke på smaken, men du bli kvitt det hjertefarlige kolesterolet, det kaloririke fettet og de ugunstige omega-6 fettsyrene.

Nettsider med flere hundre oppskrifter uten egg:

  • Veganeren sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Kolesterolnivå i blodet, kolesterol i maten og mettet fett

Nøtter  senker kolesterolnivået

Nøtter senker kolesterolnivået og er bra for helsen ellers

Kolesterolnivå er avhengig av kosthold

Kolesterolnivå i blodet er avhengig av kolesterol i maten hos en tredel av befolkningen (kolesterolsensitivitet). Kolesterolnivå er avhengig av hvor mye kolesterolrik mat, mettet fett og umettet fett du spiser. Kolesterolnivå er også avhengig av din vekt og fysisk aktivitet. Professor og overlege Kjetil Retterstøl, Lipidklinikken, OUS, Rikshospitalet, er Norges fremste ekspert på hyperlipidemi (høyt kolesterolnivå i blodet).

Kolesterolnivå i blodet og kolesterol i maten, fra matportalen.no:

Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat som egg, smør og kyllingkjøtt. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.
Les mer om kolesterolnivået og kolesterol i maten på matportalen.no

Visste du at kyllingkjøtt, også kyllingfilet, er spesielt rikt på kolesterol?

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.

Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.»

Normalt kolesterolnivå på total kolesterol, HDL, LDL og triglyserider

Se normale kolesterolverdier og triglyseridverdier  Disse varierer med kjønn og alder.

Påvirkes kolesterolnivået i blodet av inntaket av mettet fett?

Kostholdsråd ved høyt kolesterol,   fra LHL:

  • Har du høyt kolesterol, anbefales du å følge rådene for hjertevennlig kost. Særlig viktig er det å redusere inntaket av mat med mye mettet fett og erstatte dette med noe umettet fett, samt med grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.
  • I Norge er ost og fete kjøttprodukter den største kilden til mettet fett.
  • Det umettede omega-3 fettet fra fet fisk senker blodets evne til å levre seg og reduserer blodets innhold av triglycerider.
  • Kostfiber (link til avsnitt om kostfiber) har en kolesterolsenkende effekt.

Kostholdsråd fra NHI:

I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:

  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.
https://erdetsunt.wordpress.com/2013/02/10/kolesterolniva-i-blodet-og-kolesterol-i-maten/

Det er mer kolesterol i kylling enn i svinekjløtt

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Er det sunt å spise egg?

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.
  • Eggeplomme inneholder suverent mest kolesterol

Kostholdsråd for et sunnere kolesterolnivå:

Kolesterolinnholdet står ikke på pakningen

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterolnivå her

Les mer om kolesterol, vekt og fysisk aktivitetnhi.no

Se video om vegetarisk kosthold og hjerte- og karsykdommer

Les mer om mat, kosthold og helse:

Les mer om kolesterol:

Vegetarisk kosthold er fullverdig ernæringsmessig

Vegetarisk kosthold er fullverdig næringsmessig

Vegetarisk kosthold er næringsrikt og fullverdig

Les hva ulike fagpaneler, leger og ernæringsfysiologer skriver om vegetarisk, vegansk og annet plantebasert kosthold her

  • Riktig sammensatt vegetarisk kosthold kan dekke behovet for alle nødvendige næringsstoffer unntatt vitamin D. I sommerhalvåret er solen en god kilde til D-vitamin. Vegetarisk kosthold har mange helsefordeler grunnet høyt innhold av fiber, folinsyre, vitaminene C og E, kalium, magnesium og sunne plantestoffer, samt lite mettet fett.
  • Riktig sammensatt vegansk kosthold kan dekke behovet for alle nødvendige næringsstoffer med unntak av vitamin B12 og vitamin D.
  • Kosthold uten kjøtt, og til og med uten egg eller melk, men som inkluderer fisk, dekker behovet for alle nødvendige næringsstoffer, inkludert vitamin B12, vitamin D og omega 3-fettsyrer.

Se hva som er gode kilder til kalsium, jern og sink i vegansk og vegetarisk kosthold. Les om eventuelle kosttilskudd for veganere her

Vegetarisk og spesielt vegansk kosthold blir mer og mer populært i den vestlige verden. Plantebasert kosthold har mange helsemessige fordeler. Vegetarisk og vegansk kosthold er også gunstig når det gjelder klima, miljø og ressurfordeling i verden og for dyrevelferd.

Ulike typer vegetarisk kosthold: Vegansk, vegetarisk og pescovegetarisk

  • Vegetarisk kost: Inkluderer plantebasert mat og melkeprodukter og / eller egg, men ikke kjøtt eller fisk
  • Pescovegetarisk kost: Som vegansk eller vegerarisk, men med fisk i tillegg

Plantebasert kosthold med fisk – pescovegetarisk kosthold

Kosthold uten kjøtt, egg eller melk, men med innslag av fisk, gir alle nødvendige næringsstoffer, inkluder vitamin B12, vitamin D og omega 3 fettsyrer. Makrell, sild og villaks er fiskeslag med høyest innhold av omega 3. Ifølge en stor britisk studie har pescovegetarianere lavere forekomst av kreft i tykktarm enn vegetarianere.

SONY DSCDette bør vegetarianere og veganere passe på

  • Lær om matvaresammensetninger som gir fullverdig protein, kalk, sink og omega-3 fettsyrer (belgvekster, helkornprodukter, nøtter og kjerner)
  • Ikke spis for mye bearbeidede og ferdigprodukter som soyamelk, soyafarse, soyapølser o.l., fordi disse bl.a. kan ha ugunstige tilsetningsstoffer.
  • Ikke spis for mye egg og ost som erstatning for kjøtt. Økologisk cottage cheese og belgvekster er bedre og magrere.
  • Sjekk din B12-status en gang i året (be fastlege om å ta blodprøve). Kjøp vitamin-D dråper på apoteket (uten resept) og eventuelt et B12-tilskudd.

Omega-3 fettsyrene EPA og DHA

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

SONY DSCBilde: makrell i tomat har høyest innhold av EPA og DHA

Bønner, linser og erter er nødvendig i vegansk kosthold

Helkornprodukter inneholder mange ulike næringsstoffer og mesteparten av de essensieller aminosyrene. Men de mangler to viktige aminosyrer, lysin og isoleucin. Bønner, linser og erter inneholder derimot rikelig med disse aminosyrene, lysin og isoleucin. Bønner, linser og erter er derfor viktig for å sikre inntak av alle de nødvendige, såkalte essensielle, aminosyrene i kosten, spesielt for veganere. Les mer om aminosyrer og proteiner her

Hva er sunnest og mest proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Norsk helseinformatikk, Nordens største oppslagsverk for leger og pasienter, sier:

Du kan fint dekke kroppens proteinbehov med et vegetarisk kosthold… Kornprodukter inneholder for eksempel lite lysin, mens belgfrukter har lite metionin. Ved å sette sammen et kosthold som består av ulike planter, oppnår du et fullverdig proteininntak. I dette eksempelet vil et godt valg være å kombinere belgfrukter og korn.

Les mer her

I tillegg er belgvekster rike på kalsium, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer.

Videre sier Norsk helseinformatikk:

«Linser og bønner er viktige bestanddeler i en vegatarisk diett, og det er dette som i stor grad brukes i måltider som erstatning for fisk og kjøtt.»

Les mer her

Veileder for veganere laget av canadisk forening for ernæringsfysiologer

http://www.dietitians.ca/Nutrition-Resources-A-Z/Factsheets/Vegetarian/Eating-Guidelines-for-Vegans.aspx

  • A vegan eating pattern is based on grains, fruits, vegetables, legumes (dried beans, peas and lentils), seeds and nuts. It excludes meat, fish, poultry, dairy and eggs or products containing these foods and any other animal products.
  • This eating pattern can take some extra planning. Vegans must make sure that enough nutrients like protein, iron, zinc, calcium, vitamins D and B12 and omega-3 fats are included.
  • A well planned vegan diet can meet all of these needs. It is safe and healthy for pregnant and breastfeeding women, babies, children, teens and seniors.

Svensk vegetarisk mat- og helseguide

Redaktør: Gunilla Wilsby, nutritionist, Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin, Stockholms läns landsting

Se også Vegetariska tallriksmodellen – guide för lunch och middag  her

Hvorfor ikke kjøtt som hovedkilde til protein?

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Ernæringsspesialister og andre nettsider om vegetarisk kosthold og næringsstoffer

  • Vegetarisk kosthold har økende popularitet i den vestlige verden. Dette er gunstig både i samfunnsmessig og helsemessig perspektiv, sier Apoten 1 her
  • Vegetarmat er både sunt, miljøvennlig og dyrevennlig, men også godt, sunt, rimelig, proteinrikt og enkelt. Vegetarisk kosthold inneholder alle de nødvendige næringsstoffene, sier dyrevennlig.org her
  • Mange ønsker kanskje å legge om kostholdet i vegetarisk retning. Andre vil gjerne bli vegetarianere, men de vet ikke riktig hvordan det skal gjøres. Hva skal man erstatte kjøtt og fisk med? Hvordan skal man sørge for å få en variert og sammensatt kost som oppfyller de krav man bør stille til såvel næringsinnhold som smak? sier Opplysningskontoret for frukt og grønt her
  • Du kan fint dekke kroppens proteinbehov med et vegetarisk kosthold, sier Norsk helseinformatikk her
  • Et balansert og gjennomtenkt vegetarisk kosthold kan være veldig sunt og kan møte alle ernæringsmessige behov. Mange studier tyder på at vegetarianere har lavere risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, enkelte kreftformer, overvekt, revmatiske sykdommer, gallestein og nyrestein og muligens en del andre sykdommer, enn ikke-vegetarianere, sier Ernæringsstudentenes matopplysning her

Alteter?

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse