Brystkreft og mettet fett (kjøtt, egg og smør)

I forrige uke kom to nye, store, uavhengige fra hverandre  studier om fett og brystkreft. Begge viser at mettet fett har sammenheng med utvikling av brystkreft. En av studiene viser at det er nettopp animalsk fett, og ikke fett ellers, som har sammenheng med utvikling av brystkreft. Også inntaket av kolesterol har sammenheng med utvikling va brystkreft.

Dermed har vi fått en grunn til til å kaste kjøtt, kylling, egg og smør rett i søpla! Nei da. Spis opp det du har i kjøleskapet, og halver inntaket av kylling, egg, smør og kjøtt. Det er overhodet ikke noen helsefordeler ved å spise disse matvarene. I tillegg bidrar de med tomme, unødvendige kalorier. Alle næringsstoffer du får fra kjøtt, kylling, egg og smør kan fint komme fra fisk, gresk youghurt, bønner, linser, kikerter, fullkorn og grønnsaker.

Se på alle de helsefordelene plantebaserte dietter har! Og du behøver ikke være veganer eller vegetarianer for å spise sunt og hovedsakelig plantebasert.

Kjøtt og kylling inneholder flere typer kreftfremkallende stoffer. Egg, kylling og smør inneholder mye kolesterol. Mettet fett er ikke direkte farlig, men bidrar med tomme kalorier. Og se på ulempene ved å spise kjøtt, egg og kylling ellers.

Se hvor du får jern og protein fra

Advertisements

Sunnere jul – slik kutter du julekaloriene!

Den gjennomsnittlige person spiser 6000 kalorier på julaften, skriver Cancer Prevention Blogg (WCRF). Det er det samme som ti pizzaer, 29 kolaflasker eller 20 middelsstore porsjoner med pommes frites. Hvis du ville spise et sunnere alternativ, ville du trenger å putte i deg hele 392 tomater!

6000 kalorier er tre ganger mer enn det anbefalte daglige inntaket for en gjennomsnittlig kvinne, og ca 2 ½ ganger mer enn for en mann. Prøv å ta bloggens nye 100 Calorie Quiz for å se hvor mye du vet om porsjonsstørrelser og kalorier – svarene kan overraske deg!

Trening og kaloriforbrenning

En grei måte å forbrenne noen av de ekstra julekaloriene fra festmaten er å trene . Den gjennomsnittlige kjøttkaken er rundt 260 kalorier, som du kan forbrenne ved å sykle i 25 minutter eller jogge i en halv time.

Selv støvsuging er trening – slik at du kan forbrenne litt kalorier ved å gjøre ditt hjem klar for gjester samtidig.

Nøyaktig hvor mye du forbrenner ved trening er avhengig av vekten din og hvilken aktivitet du velger, så for en mer nøyaktig beregning prøv online trenings- og kalorikalkulator her

Derfor er melk fra kuer som beiter sunt!

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter
Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

I dag skriver The Guardian at helmelk fra kuer som går på beite er kremete, næringsrik og aldeles nydelig! Fersk melk fra kuer som er ute på beite, også i vinterhalvåret, er noe ut av det mest næringsrike vi kan få i oss. Våre butikkhyller er stablet med hvitt vann merket som melk, fra kyr pumpet opp på importerte kornvarer. Dette burde aldri forveksles med ekte helmelk slik det var ment fra naturens side, fra kyr som beiter ute mesteparten av året, skriver The Guardian 25.11.2013

Norsk melk er også best som økologisk

Hva spiser norske kuer? Omtrent 70 % av deres kost er kraftfôr, noe som representerer blanding av ulike typer korn og soya. Resten er høy, eller grovfôr. For økologiske kuer er det krav om minst 60 % høy og gress i kosten, eller grovfôr, mens resten kan være kraftfôr.

Tine lanserte sommer 2013 «stølsmelk» noen steder i Norge. Stølsmelk er Tines sommervare. Kuer kan også beite om vinteren, men dette er ikke alle norske bønder som gidder/har overskudd til å fikse.

Ellers har Tine økologisk kefir, økologisk kulturamelk og økologisk rømme. Røros-meieriet har et større utvalg av økologiske, gode og smakfulle melkeprodukter, som tjukkmjølk, økologisk Rørossmør, økologisk rømme (anbefales på det sterkeste), økologisk cottage cheese og noen andre produkter som dessverre kun er tilgjengelig i Rørostraktene og omegn. Røsorproduktene har en stor fordel: Melken blir ikke homogenisert.

Les også: En svensk studier viser at melk kan øke risiko for å dø for tidlig

Hvorfor er melk fra kuer som beiter sunt?

En skattekiste full av protein, vitaminer og mineraler, er hel, ikke skummet melk en av de mest ernæringsmessig komplette matvarer, skriver The Guardian. Vitenskap har bekreftet at melk fra beitende, frittgående og økologiske kyr er mer næringsrik enn melk fra kyr som holdes innendørs og fôret med kraftfôr. En rekke studier har nå funnet ut at økologisk melk har høyere innhold av fettløselige næringsstoffer – omega-3 fettsyrer, vitamin E og beta-karoten enn ikke-økologisk melk, så vel som et sunnere omega-3 til omega-6 forhold (skummet melk har veldig lite av disse næringsstoffene). Den nylige vitenskapelig robuste studie fra Glasgow og Liverpool universiteter fant ut Storbritannias (hel) økologisk melk har i gjennomsnitt 68 % høyere nivåer av den essensielle fettsyren omega-3 og en sunnere omega – 3 : 6 profil enn ikke-økologisk melk.

(Skal vi kalle skummet ikke-økologisk melk for skummeLt melk?)

Økologisk melk gir mindre eksem hos barn

En ny nederlandsk forskning gir oss for første gang bevis på faktiske helseeffekter av økologisk mat. Studien viser at dersom barn som er opp til to år gamle og deres mødre spiser økologiske melkeprodukter, har spedbarn 36 % lavere forekomst av eksem (en type allergisk reaksjon som er vanlig blant vestlige barn). Mekanismen er ukjent, men dette kan være på grunn av høyere CLA-nivået i økologisk melk og i morsmelk hos mødre som drikker økologisk melk.

Les om melk og andre, vegetabilske kilder til kalsium

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Bør mettet fett erstattes med umettet?

Påvirker det å erstatte mettet fett med umettet risikoen for hjerte- og karsykdommer? Ja, konkluderer FAO

http://www.fao.org/docrep/013/i1953e/i1953e00.pdf

«Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation

CONCLUSIONS AND RECOMMENDATIONS FOR SATURATED FATTY ACIDS (SFA)

Individual saturated fatty acids (SFA) have different effects on the concentration of plasma lipoprotein cholesterol fractions. For example, lauric (C12:0), myristic (C14:0) and palmitic (C16:0) acids increase LDL cholesterol whereas stearic (C18:0) has no effect.

There is convincing evidence that:

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with polyunsaturated fatty acids (PUFA) decreases LDL cholesterol concentration and the total/HDL cholesterol ratio. A similar but lesser effect is achieved by replacing these SFA with monounsaturated fatty acids (MUFA).

• Replacing dietary sources of SFA (C12:0–C16:0) with carbohydrates decreases both LDL and HDL cholesterol concentration but does not change the total/HDL cholesterol ratio.

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with trans-fatty acids (TFA) decreases HDL cholesterol and increases the total /HDL cholesterol ratio. Based on coronary heart disease (CHD) morbidity and mortality data from epidemiological studies and controlled clinical trials (using CHD events and death), itwas also agreed that:

• There is convincing evidence that replacing SFA with PUFA decreases the risk of CHD.

• There is probable evidence that replacing SFA with largely refined carbohydrates has no benefit on CHD, and may even increase the risk of CHD and favour metabolic syndrome development (Jakobsen et al., 2009).

• There is a possible positive relationship between SFA intake and increased risk of diabetes.

• There is insufficient evidence relating to the effect on the risk of CHD in replacing SFA with either MUFA or largely whole grain carbohydrates; however, based on indirect lines of evidence this could result in a reduced risk of CHD.

• There is insufficient evidence that SFA affects the risk for alterations in indices related to the components of the metabolic syndrome.

Based on cancer morbidity and mortality data, it was also agreed that:

• There is insufficient evidence for establishing any relationship of SFA consumption with cancer.

15Therefore, it is recommended that SFA should be replaced with PUFA (n-3 and n-6) in the diet and the total intake of SFA not exceed 10%E.

Kalsiumkilder: Melk, sesampålegg, tofu og grønnsaker

Hva er kalsium? Kalsium, eller kalk (Ca) er et mineral mennesker trenger å få tilført gjennom maten. Kalsium er en viktig byggestein i skjelettet vårt. Kalsium trengs også for at bl.a. hjerte og nervesystem skal fungere normalt.

Voksne mennesker trenger 800 – 900 mg kalsium per døgn. Barn trenger 600 – 700 mg kalsium per døgn. Den øvre grensen av kalsiuminntaket bør ikke være mer enn 2500 mg per dag.

Vitamin D er viktig for at kalsium blir tatt opp i tarmen. Vitamin D kan vi få gjennom kosten (fet fisk er spesielt rik på kalsium) samt ved eksponering for sollys. Om vinteren (fra oktober til mars) må de fleste nordmenn ta tislkudd av vitamin D.

Melk – den eneste kilden til kalsium?

«Melk og meieriprodukter er hovedkildene til kalsium i det norske kostholdet. Hele 70 % av kalsiuminntaket vårt kommer fra meieriprodukter. Dersom meieriprodukter ikke inngår i kostholdet, kan det være vanskelig å få dekket kalsiumbehovet.»

Dette sier Tine, Norges største melkeprodusent på nettsiden sin melk.no  Men er det virkelig så vanskelig å få i seg kalsium uten melk? Sjekk flere sunne plantebaserte kilder til kalsium her Det er mange som ikke tåler melk. En god del av befolkningen mangler laktase, et enzym som

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

spalter opp melkesukker, laktose, i tarmen. Ost og surmelk inneholder små mengder melkesukker og kan tolereres av dem som mangler laktase og ikke tåler ferskmelk.

Apotek 1 sier nevner flere kilder til kalsium enn melk og ost:

«Viktigste naturlige kilder til kalsium
  • Hvitost, melk og youghurt
  • Bønner, nøtter
  • Grønnsaker som brokkoli og blomkål
  • Sardiner (fisk hvor man spiser beinet)»

Melk, surmelk og ost er gode og næringsrike produkter

Melk, surmelk og ost er, i tillegg til å være gode kilder til kalsium, gode og næringsrike produkter. I tillegg til kalsium, er ost en god kilde til protein. Ost, spesielt mager, er faktisk en bedre kilde til protein enn kjøtt og kylling

Fete meieriprodukter er også kilde til mettet fett, kolesterol og transfett

Melk og meieriprodukter er ikke bare hovedkilde til kalsium i norsk kosthold. Melk og meieriprodukter er, dessverre, hovedkilder til mettet fett, transfett og kolesterol, stoffer som bidrar til utvikling av bl.a. hjerte- og karsykdommer. Det er lite heldig hvis man er redd for å spise mindre ost bare for å ikke få i seg nok kalsium. Kalsium finnes mer enn nok av i mange andre produkter enn melk.

Les mer om mettet fett, transfett og kolesterol

Kalsium uten melk

Sesampålegg, tahin, er en god vegetabilsk kilde til kalsium. Sesampålegg er ganske kaloririk. Også tofu, en bønneost, er en god kilde til kalsium. Tofu er også rik på protein og er ganske mager. Mandler, soyabønner og teksturert soyaprotein er andre gode kilder til kalsium. Alle disse produktene har den fordelen at de ikke inneholder kolesterol, de inneholder svært lite mettet fett og er spesielt rike på fiber. Mandler og sesampålegg er i tillegg rike på sunne, umettede fettsyrer.

La oss se på kalsiuminnhold i ulike matvarer. Kilden er helsemyndighetenes offentlige nettside Matvaretabellen.no

Parmesan, ost 1025 mg

Hvitost, type Norvegia 805 mg

Jarlsberg, ost 729 mg

Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 680 mg

Ystet vegetabilsk fett, ostesubstitutt 670 mg

Krabbe, kokt 551 mg

Soyabønneost, Tofu 540 mg

Geitost, brunost 360 mg

Brisling, i olje, avrent, hermetisk 293 mg

Glutenfritt knekkebrød, av pulver, type Toro

Mandler 264 mg

Soyabønner, tørre 240 mg

Soyaprotein, teksturert 240 mg

Mandler, skåldet236 mg

Melkesjokolade 231 mg

Sjokolade med nøtter 224 mg

Kreps, kokt 222 mg

Spinat, fryst, rå 219 mg

Basilikum, rå 213 mg

Lutefisk, kokt 210 mg

Soyamel 210 mg

Dill, rå 202 mg

Ris, polert, parboiled, langkornet, tørr 178 mg

Yoghurt, naturell, matyoghurt 143 mg

Hasselnøtter 140 mg

Havredrikke, med kalsium og vitaminer 120 mg

Helmelk, 3,9 % fett 120 mg

Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett:

Miljøgifter i oppdrettslaks – farlig?

Laks, lakseburgere og sushi

Laks, lakseburgere og sushi inneholder en del miljøgifter

Miljøgifter (organiske miljøgifter som dioksin og PCB) forekommer i dag i laks og annen fet fisk, men laks og annen fisk har ikke vært regnet til å være farglig. Fisk, spesielt fet fisk som laks, inkludert oppdrettslaks, har derimot vært regnet og ikke minst markedsført som sunt. Er det slik at jo mer fet fisk man spiser jo friskere blir det? Helsemyndighetene har så langt ikke snakket høyt om at for mye fisk kan være helsefarlig. Nå går norske leger og internasjonale helseeksperter i media om betviler faktumet hvor sunn laks og annen fisk er. Dette skriver dagens VG (10. juni 2013):

«Norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet. (…)
Laksefôr skadelig
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helseeksperter VG har snakket med.
Hun fraråder flere grupper å ha oppdrettslaks i sitt kosthold overhodet.
– Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper – spesielt spedbarn»

I 2013 kom helsemyndighetene med presisering av sine kostholdsråd angående fisk: Unge kvinner og barn bør ikke spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

«Presisering av kostråd om fisk. ​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. ​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Helsemyndighetene har advart lenge

Men helsemyndighetene har vist dette lenge.  Matportalen fraråder, allerede i 2006, å spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

■“Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken med dagens nivå av dioksiner og PCB gjennom mange år kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene”
■“Miljøgifter i fisk vil ikke gi økt helserisiko selv om man spiser både fire eller flere fiskemåltider per uke, så lenge andelen fet fisk ikke overstiger to måltider per uke i snitt over lang tid. Det anbefalte inntaket av omega3-fettsyrer vil langt på vei være dekket ved å spise to måltider fet fisk per uke.”

Les mer her:  http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/helhetsvurdering_av_helseeffektene_ved_aa_spise_fisk_2006_-_spis_mer_fisk

Økologisk laks og makrell inneholde neppe mindre organiske miljøgifter enn oppdrettslaks, men fordeler med makrell og økologisk laks er fravær av kunstige tilsetningsstoffer i fôret og høyere innhold av vitamin D og omega-3 fettsyrer. Økologisk laks får man kjøpt bl.a. Rema 1000 og ICA! Økologisk produksjon, både av laks, kjøtt og grønnsaker stiller i mye strengere krav til innholdet av ulike tilsetningsstoffer.

Oppdrettsnæringen har fått EU til å tillate mer gift i laksefôret

«I høringsbrevet fra Mattilsynet går det fram at det er økonomiske årsaker som er grunnen til Norges iver etter å heve grenseverdien.
«Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt», heter det i brevet.»

Les mer på vg.no

Inneholder annen fet fisk som makrell og økologisk laks mindre miljøgifter?

Annen fet fisk som makrell, økologisk laks om villaks inneholder neppe mindre av de organiske miljøgiftene. Men både villanget fisk som makrell, villaks, sild o.l. og økologisk oppdrettslaks er sunnere av andre grunner. De spiser naturlig fôr (marine produkter som krill og småfisk), beveger seg mye mer, er ikke påvirket av avl og har ikke de mange sykdommene som oppdrettslaks er utsatt for (for eksempel betennelse i bukspyttkjertel). Fôret oppdrettslaks spiser er også tilsatt kunstige tilsetningsstoffer, noe som ikke er tilfelle med økologisk laks.

Velg villfanget og økologisk fisk:

  • Kjøp makrell isteden, frossen makrell i blokk fungerer utmerket! Sprøstek elelr bak med apelsin i ovn
  • Kjøp økologisk laks, fire stykker frossne fileter til 55 kroner, på Rema 1000 eller på ICA (litt dyrere)

Les mer om fisk

Er du en mann over 50 – spis fett fisk, ikke tenk miljøgifter!

Er du en mann over 50, er det spesielt viktig å tenke på kolesterolnivået ditt og på forebygging av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.l. Fet fisk er spesielt viktig for deg, siden det er godt dokumentert at flerumettet fett, spesielt marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA forebygger hjerte- og karsykdommer. Oppdrettslaks er nok ikke den beste fete fisken, men er likevel mye bedre enn grillet kylling, egg, bacon og kjøttkaker.  Les også: Lavkarbo øker kolesterolet

Også tykktarmskreft er noe man bør tenke på. Her er fet fisk, selv med miljøgifter, mye bedre enn kjøttprodukter. Unngå kjøttpålegg og kyllingpålegg fra butikk, og legg makrell og laks på brødskiver

Lær å lage sunne vegetariske oppskrifter, noe som kan bli et viktig bidrag både for å forebygge hjerte- og karsykdommer og tykktarmskreft.

Laks på grillen?

Fisk er en perfekt grillmat, mye lettere, mer delikat, sunt og feilfritt enn kjøtt. Er du en mann over 50 – putt laksen på grillen med god samvittighet – istedenfor kylling, biff eller «sommer»-kotteletter! Vil du grille enda sunnere og mer variert – se oppskrifter på sunnere grillmat, potetsalat, grillspyd og desserter!

Les også om laks:

Les mer om fisk, oppskrifter med fet fisk, sunn mat, helse og omega-3:

Les mer om kosthold og helse:

Steinalderkost? Drikk blod og spis insekter!

steinaldermat

Pølser med salt og natriumnitritt, fra dyr fôret på soya er ikke noen steinaldermat

Det er noen som anbefaler oss å spise «steinalderkost» og påstår at dette er sunt. Noen andre sier at steinalderkost ikke er bra for deg. Hvem har rett? Ingen. I praksis har dette ingen betydning. I dag er det ingen som kan spise eller ville spise steinaldermat. Hvor finner du kuer som beiter året rundt? Mesteparten av dagens kuer spiser mye korn, mais og soyamel. Tror du at broilerkylling er steinaldermat?

Hvis du virkelig vil spise som dine forfedre, bør du:

  • Ha mange perioder med flere dagers faste. Slik at du stimulerer din sultfølelse
  • Jakte selv, ev. kun spise vilt
  • Forbruket dobelt så mye energi som i dag
  • Spise en god del insekter, siden dette er sunt
  • Spise øyne, hjerne, sener, innvoller, benmarg og drikke blod
  • Unngå bearbeidet kjøtt
  • La røtter og nøtter være en del av kostholdet i lengre perioder.

 Høres det appetittvekkende med steinaldermat!

Les mer på care2.com, som velfortjent kaller paleodiett for «big fat lie rigth there» http://www.care2.com/causes/5-big-fat-myths-and-lies-about-food.html

Kjøtt i dag er ikke det samme som kjøtt i steinalderen

Kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, grisekjøtt og storfekjøtt er ikke det samme som steinaldermennesker spiste. Kyllinger, kalkuner og griser spiser utelukkende kraftfôr. Hva er kraftfôr? Det er et høytkonsentrert fyrefôr, bestående av bl.a. soyamel, mais og korn. Andel soyamel og mais er spesielt høy i kyllingfôret. Kyllingfôr og kalkunfôr er i tillegg tilsatt antibiotikumet Narasin. Les mer om kraftfôr her.

Er kyllingkjøtt og svinekjøtt steinaldermat?

Både unaturlig kost, samt mangel på mosjon (eller ekstremt dårlige muligheter for mosjon) og naturlig lys fører til at kjøttet har et annet næringsinnhold enn kjøtt fra ville fugler og dyr i steinalderen. Økologiske kyllinger spiser en god del kraftfôr også, men økologiske kyllinger får litt mosjon, tilgang til utearealer og litt grovfôr. Derfor inneholder økologiske kyllinger mye mindre fett ett konvensjonelle kyllinger.

Det man i dag kaller for steinaldermat, er spesielt rikt på kolesterol og omega-6 fettsyrer. Kylling, egg, ost og grisekjøtt er eksempel på matvarer som er rike på kolesterol. Egg og kyllingkjøtt er spesielt rike på omega-6 fettsyrer

Å tilsette linolje i kyllingfôr er neppe en løsning – på samme måte som kosttilskudd ikke kan erstatte sunt kosthold og mosjon for oss mennesker, hvis helse og sunnhet er formålet.

Er storfekjøtt steinaldermat?

Gress og høyt utgjør omtrent 30 – 40 % av det kuene spiser. Resten er kraftfôr, bestående av bl.a. soyamel og korn. Økologiske kuer skal spise noe mer grovfôrMinimum 60 %. Unntak: Minimum 50 % de første 3 måneder av laktasjonen. Les om regelverket i Mattilsynets Veileder B for økologisk produksjon, side 30.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og kjøtt:

Les hvordan bearbeidede kjøttprodukter og kjøtt skader din helse

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Er mettet fett verre enn planteoljer?

Mettet fett eller planteolje?

Mettet fett eller planteolje? Kokosfett og rapsolje er en god variasjon

Mettet fett og plantefett – begge kan være usunne

Helsemyndighetene anbefaler å erstatte mettet, animalsk fett med plantefett. Men er plantefettet alltid sunt? Dette er det spesielle med plantefett: Flere typer planteoljer er lite termostabile, dvs. det dannes helseskadelige stoffer, frie radikaler, ved steking og til og med ved oppbevaring av planteoljer ved romtemperatur og ved eksponering for sollys. Også margarin kan inneholde en del av lite sunne nedbrytningsprodukter.

Vil du bruke planteolje til steking, bruk gjerne rapsolje til steking, f.eks. av merket «Odelia», eller olivenolje. Ikke bruk solsikkeolje eller kaldpresset, uraffinert olje.

Omega-6 i planteoljer

Balanse mellom omega-6 og omega-3 er viktig, men det snakkes ikke så mye om. Planteoljer inneholder ikke bare omega-3, men også omega-6. Omega-6 er et proinflammatorisk stoff, dvs. at bidrar til utvikling av ulike betennelsestilstander. Dette er dessverre ikke forsket så mye på, men nok til å konkludere at balansen mellom omega-3 og omega-6 er viktig.

Moderne mennesker i vestlige land får i seg mye mer omega-6 ift. omega-3 enn man gjorde før 1950 tallet. Vi spiser mer bearbeidede planteoljer. Men det er ikke bare planteoljer som forringer omega-balansen. Kylling, egg, melk og grisekjøtt produsert i industrialiserte forhold, dvs. der dyrene aldri slipper ut i sollys og frisk luft, der dyrene aldri får mosjon og der dyrene spiser mye soya og mais, inneholder spesielt mye omega-6.

Oppdrettslaks inneholder mye mer omega-6 enn villaks. Les mer om oppdrettslaks og om omega-6

Et annet problem ved umettet fett, som fiskefett og planteoljer, er harskning.

Balansen mellom omega-6 og omega-3

Dette skriver danske ernæringsfysiologer i boken Grøn Glæde:

  • «Det er vigtigt, at det fedt man indtager, ikke har et alt for højt indhold af n-6, da det forskubber balancen. Derfor er det en god idé at bruge raps- og olivenolie i madlavningen.
  • Mandler, græskarkerner og cashewnødder har et lavt indhold af n-6, så de er gode at spise.
  • Solsikkeolie, vindruekerneolie og mange andre olier, samt sesamfrø og solsikkekerner har til gengæld et meget højt indhold af n-6 fedtsyre, så det bør man ikke få for meget af.
  • Ud over at undgå alt for store mængder n-6, er det nødvendigt at sørge for jævnligt at indtage gode kilder til n-3. Hørfrø og hørfrøolie er gode kilder (hørfrø skal dog knuses med eksempelvis god blender, morter eller peber/ kaffekværn for at sikre, at man kan optage n-3 og hørfrøolie har ikke godt af at blive opvarmet, så den er bedst over salater).
  • Rapsolie og mange nødder (især valnødder) er også på den gode side.»

Last ned boken Grøn Glæde gratis her. Over 100 sider med sunne, grønne oppskrifter og informasjon om ernæring!

Dette skriver Veganhealth.org:

«Minimize Omega-6 Oils

  • Do not prepare food with oils high in omega-6 such as corn, soy, safflower, sunflower, most vegetable oil blends (typically labeled «vegetable oil») and sesame oil. Instead, use low omega-6 oils like olive, avocado, peanut, or canola. Only cook canola under low heat and for short periods.»

Mettet fett til steking

Mettet fett er mye mer termostabil enn de aller fleste planteoljer. Palmefett og kokosfett er unntakene blant plantefett. Palmefett er det mest termostabilde fettet som finnes. Smør er ikke rent mettet fett, og er derfor mindre egnet til steking enn rent melkefett, ghee. Ghee får du kjøpt på innvandrerbutikker. Kokosfett er mye mer tilgjengelig. Kokosfett, i motsetning til smør, er fri for kolesterolet. Er du, som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du begrense kolesterolmengde du får i deg via maten

Rapsolje, olivenolje og flytende margarin. Eventuelt smør.

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer. Bruk oliven- eller rapsolje:

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Les også:

Les mer om kolesterol:

Er grillmat sunt?

Grillmat - kjøtt er kreftfremkallende

Grillmat – kjøtt er kreftfremkallende

Grillsesongen er i gang. Alle liker grillmat. Grillet kylling, grillet laks, grillede poteter, tomater, squash o.l. er populært. Men hvor sunn er grillmat? Grillet kjøtt og grillet kylling, samt poteter, kan være helseskadelig, siden det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer ved grilling og steking av kjøtt, bl.a. PAH og HCA  Men det finnes noen grep som kan redusere denne faren og gjøre grillmaten sunnere. Dette er først og fremst marinering, spesielt urtemarinering, og baking i folie.

Download en gratis kokebok til en sunnere grill!

Grillmat – hva er problemet med grillet kylling og grillet kjøtt?

Det dannes to typer kreftframkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt

Grill sunnere – sunnere oppskrifter på grillspyd, potetsalat, grillburgere og grillmat-tilbehør

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Når fett drypper ned på grillkull, dannes det PAH i damp og røyk. Denne røyken stiger, trekker inn i kjøttet og forurenser maten.

PAH kan finnes også i andre matvarer som korn, oljer, fett, fisk, røkte matvarer og barnemat, og dannes ved miljøforurensning, tørking og røyking. Det er satt grensekonsentrasjoner for PAH i flere matvarer.

Heterosykliske aminer, HCA

HCA er stekemutagener, og dannes i kjøttog fisk både ved tilberedning, når varmetemperaturen er høy, over 150 grader. HCA dannes ikke bare ved grilling, men også ved steking i panne og i ovn, fritering og røyking. Les mer om grillmat på matportalen.no

  • Stek på lav temperatur og unngå hardsteking.
  • Ikke gjenbruk stekefett.
  • Kast stekesjyen fra hardt stekte produkter.
  • Foretrekk koking, fordi temperaturen ikke blir høy nok til at stekemutagener eller PAH dannes.

Grillet kylling inneholder spesielt mye stekemutagener

Konsentrasjoner av HCA varierer i ulike typer kjøtt. Oksekjøtt inneholder minst, mens kyllingkjøtt inneholder mest HCA

Grillmat: Hvordan redusere usunne stoffer ved grilling og steking

Kilde: http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/vaer_forsiktig_med_hardt_grillet_mat

Helsemyndighetene gir råd til deg som vil være bevisst og redusere innholdet av kreftfremkallende stoffer i grillmaten din:

  • Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen (sjekk bruksanvisningen eller kontakt produsenten av grillen for råd mht rengjøring).
  • Ikke grill på flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
  • Unngå at fett grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
  • Grill mindre fettrik mat.
  • Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
  • Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
  • Vend maten flere ganger under steking/grilling.
  • Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
  • Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
  • Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
  • Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Grillmat og risikofaktorer som påvirker dannelsen av kreftfremkallende stoffer:

  • Temperatur
  • Lufttilførsel
  • Avstand
  • Plassering av maten i forhold til varmekilden
  • Matens fettinnhold

Det er Vitenskapskomiteen for matrygghet som har vurdert risikofaktorene ved grillmat. Les mer på matportalen.no 

Stekt mat og kreft

«Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft», sier oncolex.no

Grill sunnere – unngå stekemuatgener og andre kreftfremkallende stoffer! Her er oppskrifter og tips til enkle og sunne grillspyd, grillmat-tibehør, grill-desserter og potetsalater

Les om mat mot kreft

Røkt mat er farlig: Velg fisk, magert kjøtt og mye grønnsaker

Dette sier Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi) om røykt mat på bramat.no:

«Det lønner seg (som med alt annet) å ha et godt inntak av grønnsaker, frukt og bær. Dette er nemlig kreftforebyggende mat. Det skal også legges til at røkt fisk har en bedre fettsyresammensetning enn røkt kjøtt og er derfor et bedre valg. Og magert kjøtt er bedre en fettrikt kjøtt.»

«Når du røker maten på tradisjonelt vis dannes det stoffer vi kaller polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Dette er forbindelser som kan virke kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.»

Les hvilket fett  bramat.no anbefaler til steking

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer.»

«Bruk oliven- eller rapsolje

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Grillmat og kolesterol

Det er spesielt godt med grillet kjøtt med mye fett. Kjøtt med høyt innhold av fett øker kolesterolet, i tillegg til å være en risikofaktor for kreft. Les mer om kolesterolverdier, høyt kolesterol og  kolesterolsenkende matvarer

Grill grønnsaker og frukt ved siden av!

Tomater, løk, bananer, avokado, paprika, squash, aubergin og andre grønnsaker og frukt bør også legges på grillen! Disse er spesielt rike på antioksidanter, fiber og andre sunne stoffer. Grønnsaker er både bra for hjerte og mot kreft

Les om helsefordeler av vegetarisk kosthold

Les mer om helse og kosthold:

Er lavkarbo-dietter og lavkarbo-mat sunt?

Lavkarbokosthold, fiber og vitamin C

Lavkarbodiett bør inneholde fiber og vitamin C!

Om lavkarbo-kosthold er sunt kommer an på hva slags mat man spiser

Lavkarbo-diett er en motediett. Lavkarbo-kosthold har skapt mye diskusjoner. Når man snakker om lavkarbo-kostholdet er sunt eller farlig, glemmer man ofte det viktigste – hva slags matvarer man spiser når man «går på lavkarbo». Spiser man variert, med nøtter, frø, avokado, olivenolje, rapsolje, bønner, erter, fet fisk, brokkoli, gulrøtter, blåbær o.l., er lavkarbo-diett sunt. Spiser man derimot egg og bacon til frokost, grillet kylling, bearbeidet kjøtt og industrielt framstilt kjøtt og egg og andre produkter som inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og stekemutagener, samt mye omega-6 fettsyrer, blir lavkarbo-diett helseskadelig.

Lavkarbo-diett, typer

Det finnes flere typer lavkarbo-dietter, med ulike mengder karbohydrater som er «tillatt». Noen typer lavkarbo-dietter forbyr til og med gulrøtter og bananer. Disse diettene kan kanskje brukes av leger som behandler pasienter med langtkommet diabetes, sykelig overvekt o.l. Men at friske mennesker må utelukke rotgrønnsaker, frukt og apelsinjus fra kostholdet er lite forståelig. Røtter, nøtter, frukt og bær er helt naturlig for mennesker å spise. Disse matvarene er spesielt gunstig hvis du har høyt kolesterol
Rotter-notter-sunt-lavkarbo-mat

Røtter, nøtter og frukt er sunt, også i lavkarbo-kostholdet!

Lavkarbo-kosthold – det alle er enige om

Både helsemyndighetene, ernæringsfysiologer og lavkarbotilhengere er enige om flere matvarer: Grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, bær, belgvekster og fet fisk er sunt.

Lavkarbo, steinalderkost  og belgvekster?

«Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams» http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550
Belgvekster vokser over jorden. Noen av dem kan spises rå og har derfor vært lett tilgjengelig og naturlig for mennesker å spise.

Lavkarbo-mat som er direkte skadelig, lavkarbo-verstinger

Denne lavkarbo-maten er det ok å spise en gang i blant. Men spiser man disse produktene hver dag, får man i seg altfor mye nitrosaminer, omega-6 fettsyrer, kolesterol, transfett og mettet fett. Hvor farlig mettet fett kommer det an på hva man spiser isteden. Mettet fett er sannsynligvis mindre skadelig enn sukker, i samme energimengde. Men store mengder omega-6, nitrosaminer, stekemutagener og transfett er uten tvil helseskadelig.

Sunnere lavkarbo mat

Les hvordan tilberede kylling og annet kjøtt på en sunnere måte?

Les hvordan lage sunnere grillmat – grillspyd og potetsalat

Hva med mettet fett – er mettet fett sunt eller farlig?

Mettet fett i seg selv er ikke så «farlig». Sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks er «farligere» enn mettet fett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Men når man erstatter mettet fett, dvs. fett fra smør, egg og kjøtt med fett fra fisk, nøtter, rapsolje og olivenolje, virker dette forebyggende mtp. hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder når man erstatter mettet fett med fiberrike matvarer med lav glykemisk indeks som fullkornsprodukter, belgvekster, bokhvete, bygg o.l. Disse matvarene inneholder i tillegg mye fiber, i motsetning til kjøtt, smør, ost og egg
Det er viktig å huske at ost, smør og kjøtt er de største kildene til transfett i norsk kosthold. Noen mener at naturlig transfett ikke er farlig, mens andre mener at transfett fra ost, smør og kjøtt er farlig likevel. Før man vet mer om det, er det smart å være på den trygge siden og unngå for mye lavkarbo-mat som er rik på transfett

Hjerte- og karsyke og de med høyt kolesterol bør begrense inntaket av egg

«Et standard egg veier ca. 70 gram og inneholder 280 mg kolesterol. Helsedirektoratet anbefaler alle som har høyt kolesterol å holde seg under 300 mg kolesterol per dag. De som er under intensiv behandling der kolesterolet må ned raskt, rådes til å begrense inntaket til maks, 200 mg kolesterol per dag.

I praksis sier man at hjertesyke bør begrense seg til to eggeplommer i uken, slik at man også har plass til litt kolesterol fra andre kilder. (…) Har du høyt kolesterol bør du nok fortsatt passe litt på inntaket av egg. Er du veldig glad i egg kan du for eksempel prøve å begrense inntaket til et egg annenhver dag, eller bare i helgene og fortsatt ha litt «kolesterolkvote» til overs til andre matvarer som kjøtt og melkeprodukter.»

Derfor, prøv nye oppskrifter fra boken Grøn Glæde, skrevet av danske ernæringsfysiologer – erstatt egg med nøtter!

Sunnere karbohydrater

  • Bønner, linser, erter og kikerter
  • tofu
  • fullkornspasta
  • bokhvete
  • byggryn
  • havre
Disse produktene anbefales av helsemyndighetene. Bønner, linser, kikerter og erter er noen av de viktigste matvarene i middelhavskosthold. Middelhavskosthold har mange helsefordeler. Spesielt er middelhavskosthold gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser man mye frukt ved Middelhavet, istedenfor dessert med egg, smør og fløte.
Prøv grovkarbo istedenfor lavkarbo – tips fra bramat.no, en nettside drevet av ernæringsfysiologer!

Lavkarbo mat og slanking

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i BraMat.no sier:
«For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.»

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les også:

Er steinalderkost sunt?

Hva er steinalderkost? Hva som var steinalderkost varierte, avhengig av geografisk område. Vilt, fisk, nøtter og røtter eller belgvekster.

I hvilken grad hører smør, ost, egg og melk til steinalderkost? Og hva med oppdrettslaks som blir matet med mais og korn? Eller med industrielt produserte egg? Hva med bacon som er  bl.a. tilsatt nitritt?

Villfanget fisk, elg og annet vilt er i dag de eneste animalsk produkt som også var tilgjengelig i steinalderen. Pølser, grillet broilerkylling o.l. var ikke steinaldermenneskemat. Heller ikke egg, ost, smør eller melk.

Hva er den mest naturlige steinaldermaten i dag? Det er nøtter, erter, røtter, bær, frukt og grønnsaker. I tillegg til vilt og villfanget fisk.

Redd for genmodifisering? Velg økologiske produkter og gamle sorter.

Mennesker i dag er ikke steinaldermennesker. Det man fant i naturen betød heller ikke at det var nettopp det som var det optimale. Å ha perioder med sult med dårlig tilgang på mat var nok også naturlig. Mennesker er tilpasset til  å spise det som er tilgjeneglig til enhver tid. Det hadde vært livsfarlig å sitte i et hule og vrake bestemte typer mat.

Det er med andre ord ikke så lett å ha steinalderkosthold i dag. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Slanking, proteiner og sultfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Når du vil ned i vekt, er det viktig å holde sultfølelsen i sjakk. Overlege Jøran Hjelmesæth advarer mot å starte på nye dietter og slankemetoder som er basert på uprøvd forskning:

«Følg rådene til dem som har både vitenskaplig bakgrunn og klinisk erfaring og som ikke har personlige økonomiske interesser i forskjellig typer ”dietter». Les mer på http://m.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article820009.ece

Hvilke dietter tenker du på da – og hva slags interesser har de som promoterer diettene? Har de egne klinikker, kurs, utgir bøker osv.? Det at noen er flink til å komme i media o.l. er i seg selv ikke noe galt. Men det er greit å huske det.

Les også:

Fiber og protein er viktig for appetittregulering

Videre sier Hjelmesæth:

«Spis fiberrik mat, langsomme karbohydrater og mer protein fra fisk, fugl og planteriket. For eksempel belgfrukter, bønner og erter. Regelmessig fysisk aktivitet vil også bedre appetittreguleringen din.»

Er du ofte sulten?

Dette sier ernæringsfysiolog og treningsterapaut ved ThemaNutrition, Therese F. Mathisen :

«Grønnsaker fyller magesekk med volum, og gir metthet uten å gi noe særlig energi. Dette vil kunne hjelpe vektreduksjon hvis man er vant til store porsjoner mat som gjerne også er energitett.»

Proteinrike grønnsaker

Synes du at grønnsaker er kjedelig? Lær å lage dressinger med olje, eddik, salt og krydder.  Bruk moden avokado, olivener, solmodne smakstomater, mais o.l. Belgvekster som erter, kikerter, linser og bønner er spesielt rike på protein, aminosyrer, mikroelementer, kalk, jern og vitaminer.

Hva med proteiner? Kikerter er en utmerket kilde både til protein, fiber, B-vitaminer og mikroelementer.

Les også:

Proteinrike matvarer

Det er ikke bare kjøtt, egg og ost som er rike på proteiner. Nøtter, belgvekster og fullkornsprodukter er alle proteinrike matvarer. Se liste over proteinrike matvare

Les mer om kosthold og helse:

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Transfett innhold i matvarer i Norge

Smør, ost og kjøtt er de viktigste kildene til transfett i norsk kosthold. Men hvilke matvarer inneholder mest transfett – smør eller margarin? Og er margarin det beste til steking og som pålegg?

Når du klikker deg på matvaretabellen.no, kan du velge transfett fra menyen oppe til høyre. Deretter kan du få oversikt hvilke matvarer som har høyest eller lavest innhold av transfett. Transfett er den type fett som øker kolesterolet  mest.

Noen sier at transfett fra meieriprodukter og kjøtt er sunt. Noen studier kan ikke konkludere med at transfett fra smør er farlig, mens mange andre studier konkluderer med at transfett fra smør og kjøtt er skadelig. Om transfett er sunt er dermed svært usikkert. Så lenge transfett fra naturlige kilder ikke er frikjent, er det best å ikke utsette seg for helserisikoen det kan medføre.

Smør inneholder hele 2,9 gram transfett per 100 gram. Kremfløte inneholder 1,3 gram transfett per 100 gram fløte. Ulike typer oster og lammekjøtt ligger et sted i mellom. Nugatti pålegg inneholder 1,8 gram transfett per 100 gram produkt. Pålegg Bremykt ligger relativt høyt, med 1 gram transfett per 100 gram Bremykt. Ikke så rart, Bremykt inneholder mest smør, og ikke planteolje.
Margariner ligger lavt på denne listen. Sjekk innholdet av transfett i margarin, smør, oster og kjøtt selv, på matvaretabellen.no
Vil du spise mindre transfett, bør du, ifølge helsemyndighetene, velge margarin, og ikke smør, til steking og på brødskiven. Men margarin er neppe det sunneste valget.

Er margarin det sunneste valget?

Selv om margarin inneholder svært lite transfett, er margarin omdiskutert, grunnet de ulike oksideringsproduktene med frie radikaler som dannes under oppvarming av vegetabilske oljer. Vil du spise mindre transfett, mindre frie radikaler og spise sunnere generelt? Varier og prøv noe nytt. Spis mindre ost, smør og mindre margaring.  Prøv andre typer pålegg som hjemmelaget mandelsmør, pesto, avokado, aivar o.l. Til steking er rapsolje og kokosolje de gode alternativene. Til salatdressing er det best med kaldpresset økologisk olivenolje og rapsolje «Naturell» fra Odelia.

Transfett i kylling og i … fiskekaker!

Også de sunne varene som kylling og fisk kan inneholde transfett. Dette transfettet kommer da fra indistribearbeidede planteoljer. Kyllingnuggets fra gatekjøkken inneholder 0,6 gram transfett per 100 gram kyllingnuggets. Like mye transfett er det i tacoshell.
Også kyllingburgere og fiskekaker fra butikk inneholder en del transfett, nemlig 0,5 mg transfett per 100 gram kyllingburger eller fiskekaker.
Les mer – slik spiser du sunnere!

Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Ost-mettet-fett-kolesterol-transfett

Ost inneholder mye mettet fett, kolesterol og transfett

Transfett er ikke sunt. Alle er enige om det. I norsk kosthold er fete melkeprodukter og kjøtt den viktigste kilden til transfett. Ikke potetgull eller kjeks. Og overhodet ikke margarin. Men hvor kommer transfett fra? Og hvorfor er transfett farlig?

Transfett og transfettsyrer  – hva er det og hvor kommer de fra?

«Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.» sier Matportalen

Les også: Brystkreft, mettet fett, ost, smør og kjøtt

Hvorfor er transfett og transfettsyrer farlige?

Transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det har man  overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for. Det er ikke så mye dokumentasjon for, men likevel sannsynlig, at transfettsyrer bidrar til at man utvikler diabetes type 2.

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Dette skriver helsenorge.no, Helsedirektoratets nettside: «Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning». Så mye transfett får vi fra ost, smør og kjøtt:

  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Kilde: Helsedirektoratet Sjekk transfettinnhold i smør, ost, kyllingburgere, fiskekaker  og margarin Helsemyndighetenes nye kostholdsråd anbefaler å begrense meierismør:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»

Ved å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten reduserer man risikoen for koronar hjertesykdom.

Andre kilder til kalsium enn melkeprodukter

Kalsium er et viktig mineral vi må få i oss med kosten. Ost er en god kilde til kalsium. Man kan likevel få i seg nok kalsium fra andre matvarer enn ost. Her er flere sunne matvarer som er rike på kalsium og samtidig ikke inneholder transfett eller kolesterol: Sesampålegg tahin, knust linfrø, mandler, bønner, linser og soya. Les mer om kilder til kalsium i kosten

Transfett i margarin?

Videre sier helsenorge.no: «I løpet av de siste ti årene er innholdet av transfettsyrer redusert til et lavt nivå både i margarin og en rekke andre matvarer som tidligere inneholdt betydelige mengder transfett.»

Les også:

Spis sunnere!

Oppdag nye, sunne oppskrifter og nye, sunne matvarer! Sunne vegetaroppskrifter i Grøn Glæde  en bok utgitt av danske ernæringsfysiologer

Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol?

Kolesterolverdier i blodet påvirkes av kolesterolinnholdet i maten

Kolesterolverdier i blodet kan påvirkes av kolesterolinnholdet i maten. Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter, spis rikelig med grønnsaker og kutt ned på kylling, egg, smør og fete kjøttvarer. Havre og bygg har dokumentert kolesterolsenkende effekt grunnet betaglukaner

Normale kolesterolverdier eller optimale kolesterolverdier?

Det er forskjell på normale og optimale kolesterolverdier. Sjekk hva som er normale koelsterolverdier, hva er høyt, normalt og grensehøyt kolesterol. Sjekk tips for kolesterolsenkende kosthold. Les hva som er årsaker til høyt kolesterol og andre risikofaktorer ved høyt kolesterol. Normale kolesterolverdier er avhengig av kjønn og alder.

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk – tallene er for optimalte kolesterolverdier. Normale kolesterolverdier varierer avhengig av alder, kjønn og risikofaktorer.

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå
  • 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.

Optimale kolesterolverdier er «5 – 4 – 3 – 2 – 1»

5 – 4 – 3 – 2 – 1  er huskeregelen for optimale kolesterolverdier. Ideelt sett burde man ha følgende kolesterolverdier:

  • Totalkolesterol < 5,0 (mmol/L)
  • Forhold mellom verdiene for totalkolesterol og HDL-kolesterol < 4
  • LDL-kolesterol <3,0 (mmol/L)
  • Triglyserider <2,0 (mmol/L)
  • HDL-kolesterol >1

Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, total kolesterol og triglyserider

Normale kolesterolverdier, fra laboratoriet Furst:

Normalt kolesterolnivå varierer med kjønn og alder, og er ikke det samme (enn del høyere enn) som optimale kolesterolverdier

S-Triglyserider

Referanseområde Enhet
<2,60 mmol/L

S-Kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Kvinne > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L
Mann 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Mann 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Mann > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L

S-HDL-Kolesterol

Kjønn Referanseområde Enhet
Kvinne 0,95 – 2,74 mmol/L
Mann 0,75 – 2,14 mmol/L

S-LDL-kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Kvinne > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L
Mann 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Mann 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Mann > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L

Kolesterolverdier og kolsthold

Har du høyt kolesterol? Sunn mat og kosthold hjelper ved høyt kolesterol. Kolesterolsenkende kosthold betyr å redusere mengde kolesterolrike matvarer, redusere inntaket av mettet fett (egg, kjøtt med mye fett, mer fet fisk, grove kornprodukter, fiberrike grønnsaker). Bønner, erter og linser har et høyt proteininnhold og kan erstatte kjøtt. Riktig kosthold og vektreduksjon hjelper deg å få bedre kolesterolverdier!  Egg er ikke sunt hvis du er kolesterolsensitiv.

Les også:

Se tips til mat og kosthold ved høyt kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol – mer enn svineribbe faktisk!

Kolesterol i ulike matvarer

En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolverdiene påvirkes ikke bare av inntaket av mettet fett, men også av inntaket av kolesterol med maten. Alle vet at egg ineholder mye kolesterol. Men ikke alle vet at kyllingkjøtt er også rik på kolesterol, selv uten skinn.

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Mer om kolesterolverdier fra andre kilder:

Kylling næringsinnhold

Næringsinnhold i ulike kyllingprodukter varierer

Næringsinnhold varierer i ulike kyllingprodukter. Ikke alle kyllingprodukter er sunne. Heller ikke alle måter å tilberede kylling på er helsefremmende. Næringsinnhold i kylling varierer mellom ulike typer kyllingkjøtt. Næringsinnhold i kyllingfilet uten skinn er helt annerledes enn næringsinnholdet i grillet kyllingkjøtt. Kyllingkjøtt inneholder en god del kolesterol. Fettet i kyllingprodukter er hovedsakelig ikke-mettet. Les også: Er kylling sunt?

Næringsinnhold i kyllingfilet og andre kyllingprodukter

Legg merke til at rått kyllingkjøtt inneholder mer vann og mindre protein enn stekt kyllingkjøtt. Som et eksempel la oss sammenligne rå kyllingfilet med grillet kyllingkjøtt.

  • Næringsinnhold i rå kyllingfilet:

100 gram kylling, bryst, filet, uten skinn, rå: 104 kcal, 1g fett, 56 mg kolesterol, 23,8 g protein, 75 g vann

  • Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt:

100 gram kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet: 226 kcal, 13,5 g fett, 128 mg kolesterol, 26 g protein, 60 g vann

Næringsinnhold i kyllingfilet av bryst, uten skinn, stekt uten fett

  • Vann 70.0 %
  • Kalorier 123.0
  • Protein 27.9 g
  • Fett 1.3 g
  • Mettet fett 0.4 g
  • Enumettet fett 0.6 g
  • Flerumettet fett 0.2 g

Andre stoffer i kyllingfilet av bryst

  • Kolesterol 81.0 mg
  • Kostfiber 0.0 g
  • Vitamin C 0,0 g
  • Vitamin B1, tiamin 0.09 mg
  • Jern 0.6 mg

Næringsinnhold i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Vann 69 g
  • Kilokalorier 135 kcal
  • Fett 2,6 g
  • Mettede fettsyrer 0,8 g
  • Enumettede fettsyrer 1,2 g
  • Flerumettede fettsyrer 0,5 g

Andre stoffer i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 113 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 8 mg
  • Jern 0.9 mg

Næringsinnhols i rå kyllingkjøttdeig

Kyllingkjøttdeig fra Prior, rå

  • Energi 142 kcal,
  • protein 18 g,
  • karbohydrat 0 g
  • fett 7,8 g hvorav: mettede fettsyrer 2,4 g, enumettede fettsyrer 3,3 g, flerumettede fettsyrer 1,4 g,
  • kostfiber 0 g
  • natrium 0,5 g
Kyllingkjøttdeig, rå fra Den stolte hane (http://www.denstoltehane.no/produkter/fersk-kylling/#produkter)
Ingredienser:  Kyllinglårkjøtt 100 % (norsk råvare).
  • Energi 154 kcal
  • 17 g protein
  • 0 g karbohydrat
  • 9,5 g fett; herav 3,2 g mettet fett

Næringsinnhold i kyllinglår

  • Vann 61 g
  • Kilokalorier 221 kcal
  • Fett 14,3 g
  • Mettede fettsyrer 4,4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 2 g
  • Kolesterol 138 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Protein 23,1 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 9 mg
  • Jern 1 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt, uten skinn

  • Vann 65 g
  • Kilokalorier 162 kcal
  • Protein 27,3 g
  • Fett 5,9 g
  • Mettede fettsyrer 1,7 g
  • Umettede fettsyrer 0 g
  • Enumettede fettsyrer 2,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 1,2 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 114 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 14 mg
  • Jern 0,7 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøt med skinn

  • Vann 60 g
  • Kilokalorier 226 kcal
  • Protein 26 g
  • Fett 13,5 g
  • Mettede fettsyrer 4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,1 g
  • Flerumettede fettsyrer 2,7 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt med skinn

  • Kolesterol 128 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 28 mg
  • Jern 1,1 mg

Kilde er matvaretabellen.no Matvaretabellen.no er de offentlige helsemyndighetenes nettside der du kan sjekke næringsinnhold i ulike produkter. Bruk søkemotoren til høyre for å velge næringsstoffer som proteiner, fett o.a., samt kolesterolmengde, mengde mettet og umettet fett o.l. Bruk menyen oppe til venstre for å velge produkter, typer kjøtt, om kjøttet er rått eller tilberedt o.a.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for E250.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for kolesterol. Husk også tilsetningsstoffet natriumnitritt, E250

Ikke alt «nærings»-innhold står på pakningen

Det er en del uønskede stoffer i matvarer som ikke står på pakningen (er ikke inkludert i innholdsfortegnelsen). Nitrosaminer, stekemutagener og kolesterol er viktige å huske på.

  • Nitrosaminer – en type kreftfremkallende stoffer

Vi må også huske at kyllingprodukter (bl.a. kyllingfilet) og kyllingretter inneholder ofte flere kreftfremkallende stoffer. Bearbeidet kjøtt av kylling inneholder nitrosaminer. Det er tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende. Dette gjelder også supermagre og nøkkelhullsmerkede produkter som kyllingpålegg. Les mer om om kreftfremkallende stoffer i kyllingfilet og annet kyllingkjøtt her

  • Stekemutager – en annen type kreftfremkallende stoffer

Stekemutagener dannes i flere typer matvarer. Når man steker kjøtt og fisk på over 150 grader, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterosykliske aminer, eller HCA.

Når man griller kjøtt, får man en annen type kreftfremkallende stoffer – polyaromatiske hydrokarboner, PAH. Liker du stekt og grillet kylling – sjekk hvordan steke kylling på en sunnere måte

Les mer om kreftfremkallende stoffer i kylling

  • Kolesterolinnholdet i kylling er høyt

Kylling er det mest kolesterolrike kjøttet du kan spise (sammen med and). Fra 138 mg i kylling, ovnstekt lårkjøtt med skinn  til 56 gram i kyllingfilet av bryst uten skinn (per 100 gram kjøtt). Svineribbe inneholder kun 102 mg.

Hjelper det å ta av skinnet fra grillet kylling? Nei. Her er næringsinnhold i kylling, kjøtt uten skinn, grillet: 114 mg kolesterol. Fortsatt mer enn i svineribbet! Se næringsinnholdet her

Det er ikke alle som får høyt kolesterol i blodet når de spiser mye kylling og andre kolesterolrike produkter. Men en tredel av befolkningen gjør det. Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol

Sjekk kostholdstips ved høyt kolesterol

Kyllingprodukter fra Den stolte hane, næringsinnhold

Se næringsinnholdet i ulike kyllingprodukter fra Den stolte hane her

Når vi kjøper kyllingprodukter, som f.eks. marinert kyllingfilet, blir proteininnholdet plutselig mindre. Proteininnholdet i marinert kyllingfilet, med chili og rosmarin er f.eks. 21 gram. Mens proteininnholdet i kalkunfilet blir enda mindre – bare 19 gram. Sjekk næringsinnholdet og proteininnholdet i ulike produkter av kyllingfilet her

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Protein i kylling og kyllingfilet

Proteininnholdet i kylling er akkurat som i andre typer kjøtt. Proteininnholdet i kylling er ikke mer enn i grønne linser og andre belgvekster. Les mer om proteiner

Er du vegetarianer eller veganer?

Det er i hvert fall ingen fare for proteinmangel uten kylling eller andre typer kjøtt! Les mer om næringsstoffer i vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan få en sunnere kylling?

Nøkkelen er å få kunnskap om kyllingprodukter og tilberedningsmåter. Se kyllingoppskrifter og kyllingretter på en sunnere måte!

Prøv oppskrift på en enkel japansk kyllingsuppe

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Lurer på kolesterol?