Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Reklamer

Sunnhetstips i januar

Sunnhetstips i januar

Japansk kyllingsuppe med sopp og soyasaus er både sunt og godt. Sjekk flere av våre sunnhetstips for januar!

Januar er en måned for slanking, trening og sunnhet. Og for sparing. Her passer det perfekt med mindre kjøtt, mer bønner, mer frukt og grønt. Og her er det både tørking- og dypfrysningsindustrien som er til god hjelp! Tørkede erter, linser og bønner, samt frossne frukt, bær og grønnsaker er både sunt, slankende og billig!

Her er ErDetSunt sine 15 sunnhetstips for januar:

  1. Erstatt kjøtt med bønner, linser, erter eller kikerter. Dette er både sunnere, lettere og rimeligere. Bønner, linser og andre belgvekster er gode kilder til protein, spesielt aminosyrer lysin, leucin og isoleucin. Les mer om proteiner og aminosyrer
  2. Har du gått opp i vekt i julen? Sjekk hvordan slanke seg på en smart måte! Les om sultfølelse og metthetsfølelse
  3. Bruk frossne grønnsaker! Frossne grønnsaker inneholder minst like mye vitaminer som ferske importerte grønnsaker, og er dessuten spesielt lettvint. Du slipper å vaske, skrelle og koke grønnsaker. Dette gjelder spesilet kåltyper som brokkoli, rosenkål, blomkål.
  4. Bruk rotgrønnsaker. Prøv nye måter å tilberede kålrot, pastinak og rødbeter på. Damp forsiktig, og bruk soyasaus, sitronjus, kokosolje og rapsolje. Tilsett oliven, olivenpasta, soltørkede tomater, wasabi og andre eksotiske smaker
  5. Erstatt fløte med kokosmelk. Kokosmelk inneholder mellomlange mettede fettsyrer og færre kalorier.
  6. Bruk kokosolje til steking. Kokosolje tåler steking og høyre temperaturer bedre enn planteoljer og bedre enn smør. Les om mettet fett og oljer til steking
  7. Lær å lage vegetariske og veganske retter. Riktig sammensat plantebasert kosthold kan være fullverdig næringsmessig og ha flere helsefordeler, som f.eks. forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt kolesterol og visse typer kreft. Les om helsefordelever ved vegetarisk og plantebasert kosthold
  8. Vær kritisk til ulike alternative typer kosthold som paleo og lavkarbo. Både paleo og lavkarbo kan inneholde mye kreftfremkallende og kolesterolrike produkter. Klarer du å sette sammen et sunt lavkarbokosthold, er det absolutt ikke noe i veien for å bruke lavkarbo! Les mer om problemer ved labkarbokostholdet
  9. Sjekk ditt kolesterolnivå! Det er ikke skam å gå til fastlege og be om å sjekke ditt kolesterolnivå, spesielt hvis du er i risikosone. Er kolesterolet ditt for høyt, her får du flere tips til kolesterolvennlig kosthold!
  10. Det ER sammenheng mellom kolesterol i kosten og kolesterolnivået i blodet. En tredel av oss er kolesterolsensitive. Sjekk kolesterolinnholdet i ulike matvarer
  11. Er du glad i egg, spis dem rå! Varmebehandling av egg gjør at de sunne stoffene blir til usunne. Les mer om hvorfor du bør droppe eggerøre her
  12. Lær å bake uten egg! Det er mange sunne produkter su kan bruke når du baker – både baban, linfrø, kikertmel o.a. gir minst like gode resulktater som egg!
  13. Spis tofu to ganger per uka. Soya bidrar med mange sunne stoffer, spesielt mtp. forebygging av hjerte- og karsykdommer
  14. Bruk frossne frukt og bær, finn frem blender og lag smoothy, gjerne med soyasjokolademelk! Rema 1000 og nadre butikker har flere typer frossne frukt og bær. Prøv Rema sin blanding med ananas, banan og mango! Tilsett også frossne blåbær og skogsbær. Litt spinat kan også lures inn i fruktsmoothi
  15. Lær å lage supper! Bruk kokosmelk, curri, andre krydder, løk, hvitløk, sopp, røtter og frossne grønnsaker.
  16. Erstatt kylling med hønsekjøtt. Det er litt fetere, men smaken blir mye mer fyldig og spennende. Prøv denne oppskriften på japansk kyllingsuppe eller hønsesuppe
  17. Sjekk tips til sunne proteinrike matvarer når du trener

Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier!

Farlige bakterier i kyllingkjøtt

Farlige bakterier i kyllingkjøtt, bildet: Duncan, flickr

Kylling er ikke så sunt som mange tror. Og det er mange grunner til det: Kreftfremkallende stoffer som både heterocykliske aminer, nitrosaminer og andre lite sunne stoffer som omega-6. ErDetSunt har lenge advart mot ukritisk forbruk av kyllingkjøtt.

Nå har Veterinærinstituttet kommet med advarsel om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet. Dette skriver Aftenposten ved Yngve Ekern som siterer Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet:

«Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.
Vanskelig å behandle
– Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.«

Samtidig råder Marianne Sunde god kjøkkenhygiene og god gjennomsteking av kyllingfileter.

Man vet foreløbig ikke helt nøyaktig hvor bakteriene kommer fra. De aller fleste norske kyllinger lever altfor trangt, noe som resulterer i altfor høyt smittepress. Dette, i sin tur, gjør det nødvendig å bruke antibiotika rutinemessig. Narasin er antibiotikumet som brukes i kyllingproduksjonen, mens Monesin brukes hos kalkuner.

Bildet av kyllinghodet kommer fra www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg  (6821347782_7a6f68a95a_z-flickr-www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg)

Glem kylling – spis kikerter

Helsedirektoratets Facebookside «Små grep – stor forskjell» anbefaler salat med kikerter og grønnsaker:

«En salat med kikerter, løk, potetbiter, paprika og annet «grønt» du har i kjøleskapet kan bli et fullstendig måltid med litt dressing av matyoghurt eller kesam og friske urter. Fin å ta med i matpakken er den også. Grovt brød og skiver av melon er deilig tilbehør.»

Å erstatte kylling med kikerter er noe ErDetSunt anbefalte for noen måneder siden. Proteininnholdet i kikerter er høyt. I tillegg er kikerter rike på fiber, magnesium og B-vitaminer. Les mer hvorfor er det sunt å spise kikerter

Det er sunt med kikerter! I disse skumle ESBL-kyllingtider, med multiresistente bakterier, er det best å holde seg til noe som er trygt.

Sunnere kylling – økologisk kylling

Økologiske kyllinger spiser antibiotikafritt fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder bl.a. mindre fett og mer omega-3. Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan, og vokser derfor saktere og mer naturlig enn industrikyllinger Ross 308. Økologiske kyllinger har bedre plass å bevege seg på. Alt dette gjør at de får mer mosjon enn de vanlige kyllingene. Les mer om sunnere kyllingprodukter her

Les også: Kylling, antibiotika og infeksjoner hos mennesker

Sunne og enkle kyllingoppskrifter

Er du ikke fristet med kikerter og er glad i kyllingkjøtt, prøv disse oppskriftene:

Proteiner uten kylling

Kylling, kjøtt, egg og melk er ikke de eneste matvarene som inneholder fullverdig protein. Tofu, belgvekster, nøtter, rosenkål, brokkoli, bokhvete er noen eksempler på produkter som er rike på protein. Er du opptatt av sunne proteiner, er listen over proteinrike matvarer lang

Les mer om kylling:

Er kylling sunt?

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Jernmangel, jerntilskudd, jernkilder og jernopptak

Her kan du lese om jernmangel, jernopptak, jernrik kost og jerntilskudd. Jernmangel og blodmangel er vanlig hos unge kvinner og hos eldre mennesker som spiser lite. Har du fått påvist blodmangel (redusert mengde hemoglobin i blodet) og jernmangel (reduserte jernlagre, et parameter i blodprøver som heter ferritin), bør du ta jerntilskudd i to måneder. Denne tiden trenger kroppen for å fylle opp jernlagrene.

Jernrik kost er også viktig, selv om jernrik kost alene er ikke nok til å fylle opp jernlagrene. Da bør du vite hvilke matvarer som inneholder mye jern, men det er ikke nok. Det er lurt å vite at det finnes matvarer som øker og matvarer som reduserer opptaket av jern fra tarmen.

Opptaket av jern fra maten

Jern tas opp av tarmens slimhinner. Det er flere faktorer som påvirker hvor effektivt jernet tas opp. Du kan lett øke (effektivisere) opptaket av jern fra kosten. Et glass apelsinjus, rød paprika og andre vitamin-C rike matvarer til maten bidrar til bedre jernopptak.

Matvarer som reduserer opptaket av jern

Dropp te, kaffe og melk til maten. Samtidig inntak av te, kaffe og melk (kalsium) reduserer opptaket av jern. Her er liste over matvarer og stoffer som reduserer opptaket av jern:

  • Garvesyre i te og kaffe,
  • fytinsyre i kli og grove kornprodukt,
  • kalsium i melk og
  • fosfovitin i egg.

Jernrike matvarer – sunnere kilder til jern enn kjøtt

Bønner og linser

Linser og bønner er spesielt sunne kilder til jern i kosten. Linser og bønner inneholder enda mer jern enn grove kornprodukter. 100 gram kokte linser, grønne og brune, kokte med salt, inneholder hele 3,5 mg jern i 100 gram linser (0,5 – 1 porsjon). Dette er mer enn i kornprodukter, som er hovedkilden til jern i norsk kosthold. Kornblanding, 4-korn inneholder 3,6 mg jern i 100 gram (to porsjoner) firkorn. Brød, ekstra grovt (75-100 %), kjøpt, type Grovbrød uten hele korn, inneholder 2,8 mg jern i 100 gram brød (to – tre brødskiver).

Kornprodukter og belgvekster (linser, erter, bønner og kikerter) inneholder større mengde jern enn kjøttprodukter, men jern fra kornprodukter og belgvekster tas noe dårligere opp i tarmen enn jern fra kjøttprodukter.

Jerninnhold i 100 gram bønner og linser:

  • Linser, grønne og brune, tørre 11,1 mg
  • Bønner, hvite, tørre 10,4 mg
  • Soyabønner, tørre 9,7 mg
  • Linser, grønne og brune, kokte med salt 3,5 mg

Sesampålegg, mørk sjokolade, hvetekli og soyaprotein har høyt jerninnhold

I tillegg til fullkorn, kjøttprodukter og grønnsaker er det flere gode kilder til jern man kjenner lite til i Norge, selv om disse matvarene er lett tilgjengelige og velsmakende. Disse vegetabilske matvarer er suverene kilder til jern i kosten. Mørk sjokolade, sesampålegg tahin, hvetekli, gresskarfrø og soyaprotein er både rike på jern, protein og flere andre sunne næringsstoffer. Her er innholdet av jern i 100 mg matvare:

  • Sesamfrø, med skall 14,6 mg
  • Hvetekli 12,9 mg
  • Sjokolade, mørk, 70 % kakao 11,9 mg
  • Kakaopulver 11 mg
  • Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 10,6 mg
  • Soyaprotein, teksturert 9 mg
  • Squashfrø, gresskarfrø 8,8 mg
  • Klibrød, med hvetekli 8,8 mg
  • Hvetekim 8,2 mg
  • Soyamel 6,9 mg
  • Cashewnøtter, uten salt 6,7 mg

Kjøtt (blod, innmat og filet) som kilde til jern i kosten

Innmat fra dyr som blod og lever, spesielt rå, samt tørket kjøtt inneholder store mengder jern. Men storfekjøtt, svinekjøtt og kyllingkjøtt  inneholder betydelig mindre jern. Tallene her kommer fra den offentlige helsenettsiden matvaretabellen.no

Jerninnhold i blod, muskler og indre organer, liste over matvarer

  • Blod, okse, rå 35,5 mg
  • Lever, svin, rå 18,7 mg
  • Reinsdyr, kjøtt, rå, tørket 17,3 mg
  • Lever, rein, rå 17 mg
  • Stabburpølse 12,2 mg
  • Blodpudding 10,6 mg
  • Lever, lam, rå 9,6 mg
  • Lever, kylling, rå 9,2
  • Reinsdyr kjøtt, røkt 7,9 mg
  • Lever, storfe, rå 7,4 mg
  • Blåskjell, avrent, hermetisk 7,4 mg
  • Reinsdyr, bog, stek, rå 6,7 mg
  • Leverpostei, hermetisk 6,5 mg

Men er lever, biff eller kylling de sunneste og beste kilder til jern? Storfekjøtt inneholder fra 1,6mg (i rå filetkam av storfe) til 3 mg (i kokt oksekjøtt) jern i 100 gram kjøtt. Storfekjøtt er rødt kjøtt. Mer enn 500 gram rødt kjøtt (inkludert pålegg, pølser o.l.) per uke er en risikofaktor for tykktarmskreft. Lever har samtidig et spesielt høyt innhold av kolesterol.

Svinekjøtt, kyllingkjøtt og kalkunkjøtt inneholder kun beskjedne mengder jern.

Jerninnhold i svinekjøtt, liste over matvarer:

  • Svin, nakkekoteletter, stekt 1,8 mg jern
  • Svin, stek uten fettrand, ovnsstekt 1,4 mg
  • Svin, flatbiff, stekt 1 mg
  • Svin, bacon med svor, stekt 0,6 mgGris

Jerninnhold i kyllingkjøtt, liste over matvarer:

  • Høne, kjøtt med skinn, kokt 2,1 mg
  • Høne, filet, kokt 1,2 mg
  • Kylling, hel, kjøtt med/uten skinn, ovnsstekt 0,9 mg
  • Kalkun, kjøtt med/uten skinn, ovnsstekt 0,8 mg
  • Kylling, brystfilet, stekt uten fett 0,6 mg
  • Kalkun, brystfilet, uten skinn, ovnsstekt 0,4 mg
  • Kylling, brystfilet, stekt i fett 0,2 mg

Kilde er matvaretabellen.no

Jerntilskudd: Jerntabletter og jerndrikk

Har du fått påvist jernmangel, bør du ta et ikke-hemjernpreparat i to måneder. Hemjernpreparatene tas som hovedregel forebyggende. Les hva som er hemjern og ikke-hemjern

Hemjernpreparater inneholder hemoglobinpulverer laget av griseblod. De gir lite bivirkninger. Ikke-hemjernpreparater er laget av jernsalter og gir ofte bivirkninger som løs mage eller forstoppelse. Det er tre typer av Ikke-hemjernjerntabletter: Uten vitamin C, med vitamin C og såkalte enterotabletter, eller Niferex. Jerntabletter med vitamin C er å foretrekke, siden vitamin C øker/fremmer opptaket av jern. Se oversikt over ulike typer jerntilskudd (hemjern, ikke-hemjern i form av tabletter og jerndrikk) her, på apotek1 side nettsider

Jernsaft: Floradix Formula

Jernekstrakt Floradix Formula inneholder et 2-verdig jern, jernforbindelsen 2-verdig jernglukonat. Floradix er laget av planter (vandig planteuttrekk og fruktkonsentrater). Floradix jernekstrakt inneholder jern og B- og C-vitaminer som bedre opptak av jern. Produktet er lettfordøyelig, uten konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer/farvestoffer og er laget av planter. Les mer om Foladix jernekstrakt her .

Les mer om jern generelt og jern i kosten

Les også om vegetariske kilder til protein

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt:

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingrisotto med grønne erter

Kyllingfilet fra både bryst og kyllinglår kan brukes i denne sunne kyllingoppskriften! Risoto med kyllinglår blir noe fetere (og har dermed litt mer smak), mens kyllingbryst er en magrere variant. I motsetning til den tradisjonelle måten å tilberede kylling på, må du koke kyllingfiletene i lettsaltet vann, istedenfor å steke kyllingfiletene. Dette or å unngå at det dannes kreftfremkallende stoffer, eller stekemutagener, i kyllingkjøttet.

Kyllingrisotto – ingredienser

Til to personer kyllingrisotto:

  • 2 kyllingfileter
  • 150 risottoris
  • 200 g frossne erter (ev. ferske)
  • 3 spiseskjeer finrevet parmesanost
  • 50 ml hvitvin
  • 3 spiseskjeer rapsolje eller olivenolje til steking
  • 4 sjalottløk
  • 500 ml kokende vann og 2 teskjeer salt

Slik tilbereder du kyllingrisotto

Begynn med å koke kyllingfilet:

  • Kyllingfiletene kokes i vann med litt salt i ca 15 minutter. Varmen skal være veldig svak. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.

Lag risen:

  • Bruk tykkbunnet kjele eller en dyp sauteringspanne. Stek finhakket sjalottløk myk og blank i oljen.
  • Tilsett ris og rør kontinuerlig til risen er blank.
  • Ha i 500 ml kokende vann med 2 teskjeer salt, tilsett vin og rør videre til risen er kokt.

Tin ertene og tilsett risen

  • Rør frossne erter med litt kokende vann, salt og 1 spiseskje olje i en kjele til de er tint, og tilsett risen.

Blande biter av kyllingen inn i risottoen. Velbekomme!

Sunt, proteinrikt og fiberrikt

Denne kyllingoppskriften er spesielt proteinrik og fiberrik. Proteiner kommer ikke bare fra kyllingkjøttet, men også fra erter. Grønne erter, akkurat som andre belgvekster, inneholder spesielt mye protein og fiber. Frossne grønne erter inneholder hele 5,2 gram protein og 5,5 gram fiber. Grønne erter er også rike på karoten, antioksidanter, jern og vitaminer gruppe B.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingfilet med byggotto

En sunn kyllingoppskrift - kyllingfilet med bygg

En sunn kyllingoppskrift – kyllingfilet med bygg

Prøv denne supersunne kyllingoppskriften – kyllingbyggotto! Med perlebygg, brekkbønner, parmesan, kyllingfilet og persille! Stekes i olivenolje med løk og hvitvin. Du trenger en tykkbunnet kjele eller en sauteringspanne (dyp stekepanne).

Å steke kyllingfilet er en vanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Som sagt tidligere i denne bloggen, er det ikke sunt å steke kylling, siden det dannes kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA, ved steking av kyllingkjøtt, annet kjøtt og fisk.

Les mer om kyllingkjøtt:

Kyllingbyggotto, ingredienser til 4 personer

Byggotto

400 gram perlebygg
400 – 500 gram frossne brekkbønner (tinte)
Rikelig med fersk bladpersille
1 middelsstor løk, finhakket
4 spiseskjeer hvitvin
Pepper og salt

Stekes i olivenolje eller rapsolje til steking
Tilsettes 1 liter kokende vann og 2 teskjeer salt

Les mer om bygg og om kolesterolsenkende kosthold

Kyllingfilet

400 – 500 gram kyllingfilet
Lettsaltet vann til koking

Slik tilbereder du kyllingbyggotto

  1. Start med bygg. Skyll pærlebyggen i kaldt vann. Bruk tykkbunnet kjele eller sauteringspanne. Surr finhakket løk i litt olje til lølen er blank. Tilsett bygg, vin og vann og rør hele tiden, omtrent 20 minutter.
  2. Kyllingfiletene kokes i vann med salt i 15 minutter. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.
  3. Tin opp brekkbøndene slik det står på pakningen. Tilsett litt olje og salt. Skjær i ca 3 cm store biter.
  4. Når byggen er spiseklar, ta kjelen av ovnen, tilsett omtrent 4 spiseskjeer olje, brekkbønner, bladpersille, kyllingbiter og finrevet parmesan, samt salt og pepper etter smak.

Velbekomme!

Proteinrikt og sunt

Denne retten er spesielt sunn og proteinrik. En porsjon inneholder over 40 gram protein og omtrent 20 gram fiber.

For å øke opptaket av jern, server gjerne retten med apelsinjus, eller lag salat med rød paprika, tomat og fersk løk ved siden av. Rød paprika og apelsin er spesielt rike på vitamin C. Vitamin C forbedrer opptaket av jern.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Sunn kyllingoppskrift: Kyllinglår bakt med grønnsaker i folie

Å steke kjøtt, spesielt kyllingkjøtt, i pannen er ikke den sunneste måten å tilberede kyllingkjøttet på. Men å bake kylling med grønnsaker, urter og hvitvin, i folie, i ovn, er både sunt og godt. Velger du kyllingfilet, får du en mager kyllingrett. Velder du kyllinglår, får du en mye saftigere og mer velsmakende kyllingrett.

Kyllingfilet som kyllingbryst inneholder minimalt med fett, men er fortsatt relativt rike på kolesterol. Kyllingkjøtt som kyllinglår med skinn inneholder litt mer kolesterol og en god del mer fett. Spiser du kylling ikke så ofte, er det ikke noe fare, selv om du er en såkalt «responder», eller er kolesterolsensitiv.

Kyllinglår i folie bakt med urter og grønnsaker i folie

Ingredienser, til fire porsjoner kyllinglår:

4 kyllinglår/brystfileter

Velg kyllinglår fra produsenter som økologiske kyllinggårder, Liveche, Stange, Holte og Lovise. Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika og med større andel grovfôr. Økologiske kyllinger er av en mer saktevoksende rase. Økologiske kyllinger og kyllinger fra Holte og Liveche får tilgang til utearealer. De har også bedre plass inne. Mer mosjon, sunnere fôr og tilgang itl utearealer gjør at kyllingkjøttet inneholder mindre fett og mer omega-3 fettsyrer. Et slikt kyllingkjøtt er i tillegg mørere og smaker mye bedre enn kyllingkjøtt fra broilerkyllinger. Les mer: hvordan velge sunnere kylling

2 løk

3 hvitløksfedd

2 paprikaer

1/2 purreløk

3 gulrøtter

5 -6 poteter

rosmarin

salt, pepper og rapsolje til steking

Dressing til kyllinglår bakt i folie:

1 dl hvitvin

1 ss rødvinseddik

1 dl olivenolje

1 ss finhakket rosmarin

Salt og pepper

Slik tilbereder du kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Kyllinglårene saltes og pepres. Den originaloppskriften anbefaler å steke kyllinglårene raskt i stekepannen, i oljen. Dette er ikke spesielt sunt og kan droppes. Velger du å steke kyllinglårene i stekepannen først, gjør det raskt, slik kyllingkjøttet blir så vidt brun. Tilsett hakket hvitløk og rosmarin i stekepannen mens du steker kyllinglårene.

Skjær paprika, løk, gulrot i strimler. Hakk hvitløksfeddene og skjær potetene i tynne skiver.

Dressing til kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Finnhakk rosmaring og bland med olje, salt, pepper, hvitvin og rødvinseddik. Visp dressingen godt.

Del grønnsaksblandingen i fire. Legg en fjerdedel av grønnsakene på dobbel aluminiumsfolie med et kyllinglår på toppen. Hell over dressingen og brett sammen, slik pakkene blir tette. Det blir fire kyllingpakker til sammen. Legg kylingpakkene inn i ildfast bakeform og putt formen i ovn eller lukket grill. Bakes på 180 grader i ca. 50 minutter.

Denne sunne kyllingoppskriften er inspirert av oppskriften til Magnar Kirknes (på trykk i VG-helg 13. juli 2013). Se flere oppskrifter til Magnar Kirknes på godt.no

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Les mer om plantebaserte proteinkilder:

Les om lavkarbomat og lavkarbodietter:

Steinalderkost? Drikk blod og spis insekter!

steinaldermat

Pølser med salt og natriumnitritt, fra dyr fôret på soya er ikke noen steinaldermat

Det er noen som anbefaler oss å spise «steinalderkost» og påstår at dette er sunt. Noen andre sier at steinalderkost ikke er bra for deg. Hvem har rett? Ingen. I praksis har dette ingen betydning. I dag er det ingen som kan spise eller ville spise steinaldermat. Hvor finner du kuer som beiter året rundt? Mesteparten av dagens kuer spiser mye korn, mais og soyamel. Tror du at broilerkylling er steinaldermat?

Hvis du virkelig vil spise som dine forfedre, bør du:

  • Ha mange perioder med flere dagers faste. Slik at du stimulerer din sultfølelse
  • Jakte selv, ev. kun spise vilt
  • Forbruket dobelt så mye energi som i dag
  • Spise en god del insekter, siden dette er sunt
  • Spise øyne, hjerne, sener, innvoller, benmarg og drikke blod
  • Unngå bearbeidet kjøtt
  • La røtter og nøtter være en del av kostholdet i lengre perioder.

 Høres det appetittvekkende med steinaldermat!

Les mer på care2.com, som velfortjent kaller paleodiett for «big fat lie rigth there» http://www.care2.com/causes/5-big-fat-myths-and-lies-about-food.html

Kjøtt i dag er ikke det samme som kjøtt i steinalderen

Kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, grisekjøtt og storfekjøtt er ikke det samme som steinaldermennesker spiste. Kyllinger, kalkuner og griser spiser utelukkende kraftfôr. Hva er kraftfôr? Det er et høytkonsentrert fyrefôr, bestående av bl.a. soyamel, mais og korn. Andel soyamel og mais er spesielt høy i kyllingfôret. Kyllingfôr og kalkunfôr er i tillegg tilsatt antibiotikumet Narasin. Les mer om kraftfôr her.

Er kyllingkjøtt og svinekjøtt steinaldermat?

Både unaturlig kost, samt mangel på mosjon (eller ekstremt dårlige muligheter for mosjon) og naturlig lys fører til at kjøttet har et annet næringsinnhold enn kjøtt fra ville fugler og dyr i steinalderen. Økologiske kyllinger spiser en god del kraftfôr også, men økologiske kyllinger får litt mosjon, tilgang til utearealer og litt grovfôr. Derfor inneholder økologiske kyllinger mye mindre fett ett konvensjonelle kyllinger.

Det man i dag kaller for steinaldermat, er spesielt rikt på kolesterol og omega-6 fettsyrer. Kylling, egg, ost og grisekjøtt er eksempel på matvarer som er rike på kolesterol. Egg og kyllingkjøtt er spesielt rike på omega-6 fettsyrer

Å tilsette linolje i kyllingfôr er neppe en løsning – på samme måte som kosttilskudd ikke kan erstatte sunt kosthold og mosjon for oss mennesker, hvis helse og sunnhet er formålet.

Er storfekjøtt steinaldermat?

Gress og høyt utgjør omtrent 30 – 40 % av det kuene spiser. Resten er kraftfôr, bestående av bl.a. soyamel og korn. Økologiske kuer skal spise noe mer grovfôrMinimum 60 %. Unntak: Minimum 50 % de første 3 måneder av laktasjonen. Les om regelverket i Mattilsynets Veileder B for økologisk produksjon, side 30.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og kjøtt:

Les hvordan bearbeidede kjøttprodukter og kjøtt skader din helse

Er grillmat sunt?

Grillmat - kjøtt er kreftfremkallende

Grillmat – kjøtt er kreftfremkallende

Grillsesongen er i gang. Alle liker grillmat. Grillet kylling, grillet laks, grillede poteter, tomater, squash o.l. er populært. Men hvor sunn er grillmat? Grillet kjøtt og grillet kylling, samt poteter, kan være helseskadelig, siden det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer ved grilling og steking av kjøtt, bl.a. PAH og HCA  Men det finnes noen grep som kan redusere denne faren og gjøre grillmaten sunnere. Dette er først og fremst marinering, spesielt urtemarinering, og baking i folie.

Download en gratis kokebok til en sunnere grill!

Grillmat – hva er problemet med grillet kylling og grillet kjøtt?

Det dannes to typer kreftframkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt

Grill sunnere – sunnere oppskrifter på grillspyd, potetsalat, grillburgere og grillmat-tilbehør

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Når fett drypper ned på grillkull, dannes det PAH i damp og røyk. Denne røyken stiger, trekker inn i kjøttet og forurenser maten.

PAH kan finnes også i andre matvarer som korn, oljer, fett, fisk, røkte matvarer og barnemat, og dannes ved miljøforurensning, tørking og røyking. Det er satt grensekonsentrasjoner for PAH i flere matvarer.

Heterosykliske aminer, HCA

HCA er stekemutagener, og dannes i kjøttog fisk både ved tilberedning, når varmetemperaturen er høy, over 150 grader. HCA dannes ikke bare ved grilling, men også ved steking i panne og i ovn, fritering og røyking. Les mer om grillmat på matportalen.no

  • Stek på lav temperatur og unngå hardsteking.
  • Ikke gjenbruk stekefett.
  • Kast stekesjyen fra hardt stekte produkter.
  • Foretrekk koking, fordi temperaturen ikke blir høy nok til at stekemutagener eller PAH dannes.

Grillet kylling inneholder spesielt mye stekemutagener

Konsentrasjoner av HCA varierer i ulike typer kjøtt. Oksekjøtt inneholder minst, mens kyllingkjøtt inneholder mest HCA

Grillmat: Hvordan redusere usunne stoffer ved grilling og steking

Kilde: http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/vaer_forsiktig_med_hardt_grillet_mat

Helsemyndighetene gir råd til deg som vil være bevisst og redusere innholdet av kreftfremkallende stoffer i grillmaten din:

  • Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen (sjekk bruksanvisningen eller kontakt produsenten av grillen for råd mht rengjøring).
  • Ikke grill på flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
  • Unngå at fett grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
  • Grill mindre fettrik mat.
  • Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
  • Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
  • Vend maten flere ganger under steking/grilling.
  • Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
  • Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
  • Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
  • Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Grillmat og risikofaktorer som påvirker dannelsen av kreftfremkallende stoffer:

  • Temperatur
  • Lufttilførsel
  • Avstand
  • Plassering av maten i forhold til varmekilden
  • Matens fettinnhold

Det er Vitenskapskomiteen for matrygghet som har vurdert risikofaktorene ved grillmat. Les mer på matportalen.no 

Stekt mat og kreft

«Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft», sier oncolex.no

Grill sunnere – unngå stekemuatgener og andre kreftfremkallende stoffer! Her er oppskrifter og tips til enkle og sunne grillspyd, grillmat-tibehør, grill-desserter og potetsalater

Les om mat mot kreft

Røkt mat er farlig: Velg fisk, magert kjøtt og mye grønnsaker

Dette sier Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi) om røykt mat på bramat.no:

«Det lønner seg (som med alt annet) å ha et godt inntak av grønnsaker, frukt og bær. Dette er nemlig kreftforebyggende mat. Det skal også legges til at røkt fisk har en bedre fettsyresammensetning enn røkt kjøtt og er derfor et bedre valg. Og magert kjøtt er bedre en fettrikt kjøtt.»

«Når du røker maten på tradisjonelt vis dannes det stoffer vi kaller polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Dette er forbindelser som kan virke kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.»

Les hvilket fett  bramat.no anbefaler til steking

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer.»

«Bruk oliven- eller rapsolje

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Grillmat og kolesterol

Det er spesielt godt med grillet kjøtt med mye fett. Kjøtt med høyt innhold av fett øker kolesterolet, i tillegg til å være en risikofaktor for kreft. Les mer om kolesterolverdier, høyt kolesterol og  kolesterolsenkende matvarer

Grill grønnsaker og frukt ved siden av!

Tomater, løk, bananer, avokado, paprika, squash, aubergin og andre grønnsaker og frukt bør også legges på grillen! Disse er spesielt rike på antioksidanter, fiber og andre sunne stoffer. Grønnsaker er både bra for hjerte og mot kreft

Les om helsefordeler av vegetarisk kosthold

Les mer om helse og kosthold:

Er lavkarbo-dietter og lavkarbo-mat sunt?

Lavkarbokosthold, fiber og vitamin C

Lavkarbodiett bør inneholde fiber og vitamin C!

Om lavkarbo-kosthold er sunt kommer an på hva slags mat man spiser

Lavkarbo-diett er en motediett. Lavkarbo-kosthold har skapt mye diskusjoner. Når man snakker om lavkarbo-kostholdet er sunt eller farlig, glemmer man ofte det viktigste – hva slags matvarer man spiser når man «går på lavkarbo». Spiser man variert, med nøtter, frø, avokado, olivenolje, rapsolje, bønner, erter, fet fisk, brokkoli, gulrøtter, blåbær o.l., er lavkarbo-diett sunt. Spiser man derimot egg og bacon til frokost, grillet kylling, bearbeidet kjøtt og industrielt framstilt kjøtt og egg og andre produkter som inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og stekemutagener, samt mye omega-6 fettsyrer, blir lavkarbo-diett helseskadelig.

Lavkarbo-diett, typer

Det finnes flere typer lavkarbo-dietter, med ulike mengder karbohydrater som er «tillatt». Noen typer lavkarbo-dietter forbyr til og med gulrøtter og bananer. Disse diettene kan kanskje brukes av leger som behandler pasienter med langtkommet diabetes, sykelig overvekt o.l. Men at friske mennesker må utelukke rotgrønnsaker, frukt og apelsinjus fra kostholdet er lite forståelig. Røtter, nøtter, frukt og bær er helt naturlig for mennesker å spise. Disse matvarene er spesielt gunstig hvis du har høyt kolesterol
Rotter-notter-sunt-lavkarbo-mat

Røtter, nøtter og frukt er sunt, også i lavkarbo-kostholdet!

Lavkarbo-kosthold – det alle er enige om

Både helsemyndighetene, ernæringsfysiologer og lavkarbotilhengere er enige om flere matvarer: Grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, bær, belgvekster og fet fisk er sunt.

Lavkarbo, steinalderkost  og belgvekster?

«Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams» http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550
Belgvekster vokser over jorden. Noen av dem kan spises rå og har derfor vært lett tilgjengelig og naturlig for mennesker å spise.

Lavkarbo-mat som er direkte skadelig, lavkarbo-verstinger

Denne lavkarbo-maten er det ok å spise en gang i blant. Men spiser man disse produktene hver dag, får man i seg altfor mye nitrosaminer, omega-6 fettsyrer, kolesterol, transfett og mettet fett. Hvor farlig mettet fett kommer det an på hva man spiser isteden. Mettet fett er sannsynligvis mindre skadelig enn sukker, i samme energimengde. Men store mengder omega-6, nitrosaminer, stekemutagener og transfett er uten tvil helseskadelig.

Sunnere lavkarbo mat

Les hvordan tilberede kylling og annet kjøtt på en sunnere måte?

Les hvordan lage sunnere grillmat – grillspyd og potetsalat

Hva med mettet fett – er mettet fett sunt eller farlig?

Mettet fett i seg selv er ikke så «farlig». Sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks er «farligere» enn mettet fett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Men når man erstatter mettet fett, dvs. fett fra smør, egg og kjøtt med fett fra fisk, nøtter, rapsolje og olivenolje, virker dette forebyggende mtp. hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder når man erstatter mettet fett med fiberrike matvarer med lav glykemisk indeks som fullkornsprodukter, belgvekster, bokhvete, bygg o.l. Disse matvarene inneholder i tillegg mye fiber, i motsetning til kjøtt, smør, ost og egg
Det er viktig å huske at ost, smør og kjøtt er de største kildene til transfett i norsk kosthold. Noen mener at naturlig transfett ikke er farlig, mens andre mener at transfett fra ost, smør og kjøtt er farlig likevel. Før man vet mer om det, er det smart å være på den trygge siden og unngå for mye lavkarbo-mat som er rik på transfett

Hjerte- og karsyke og de med høyt kolesterol bør begrense inntaket av egg

«Et standard egg veier ca. 70 gram og inneholder 280 mg kolesterol. Helsedirektoratet anbefaler alle som har høyt kolesterol å holde seg under 300 mg kolesterol per dag. De som er under intensiv behandling der kolesterolet må ned raskt, rådes til å begrense inntaket til maks, 200 mg kolesterol per dag.

I praksis sier man at hjertesyke bør begrense seg til to eggeplommer i uken, slik at man også har plass til litt kolesterol fra andre kilder. (…) Har du høyt kolesterol bør du nok fortsatt passe litt på inntaket av egg. Er du veldig glad i egg kan du for eksempel prøve å begrense inntaket til et egg annenhver dag, eller bare i helgene og fortsatt ha litt «kolesterolkvote» til overs til andre matvarer som kjøtt og melkeprodukter.»

Derfor, prøv nye oppskrifter fra boken Grøn Glæde, skrevet av danske ernæringsfysiologer – erstatt egg med nøtter!

Sunnere karbohydrater

  • Bønner, linser, erter og kikerter
  • tofu
  • fullkornspasta
  • bokhvete
  • byggryn
  • havre
Disse produktene anbefales av helsemyndighetene. Bønner, linser, kikerter og erter er noen av de viktigste matvarene i middelhavskosthold. Middelhavskosthold har mange helsefordeler. Spesielt er middelhavskosthold gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser man mye frukt ved Middelhavet, istedenfor dessert med egg, smør og fløte.
Prøv grovkarbo istedenfor lavkarbo – tips fra bramat.no, en nettside drevet av ernæringsfysiologer!

Lavkarbo mat og slanking

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i BraMat.no sier:
«For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.»

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les også:

Kylling suppe oppskrift

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Men hvordan lage en perfekt kyllingsuppe? Hemmeligheten er å bruke en hel høne, med skinn og ben, samt å koke denne lenge og på lav varme, sammen med rotgrønnsaker. Innlegget er inspirert av denne artikkelen i  Guardian  om en perfekte kyllingsuppe. (Du kan også kjøpe kyllingsuppe på pose, f.eks. fra Toro, men det blir nok ikke den beste kyllingsuppe.)

Tidligere trodde man at kyllingsuppe hjalp mot forkjølelse. Det er nok sannhet med stoore modifikasjoner.

Suppen er i utgangspunktet en kyllingbuljøng, kokt lenge sammen med løk, gulrot, purre, kålrot, selleri, persille og hvit pepper i 2 ½ time, selv om kjøttet tas av fuglen etter en time, så kyllingkjøttet ikke blir overkokt. Skrotten (kyllingskjelettet) legges tilbake til pannen for gjenværende tilberedningstid.

Krydderurder/aromastoffer i kyllingsuppen

Kyllingsuppe kan smake bare kylling. Man kan også tilsette sopp, anis, vin o.l. Mint, koriander og sitronsaft er forfriskende. Man kan og bruke timian, estragon, safran og persille. Man kan og legge til noen ferske grønnsaker, nudler og bygg.

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Suppe er ikke så vanskelig som man tror, men ulempen er at suppen må koke lenge, og at man må partere kyllingen selv. Den gode smaken som kommer fra skinnet og knoklene er belønningen! Blir det for mye fett, kan man bare skimme det av.

Sunn og perfekt (og superenkel) kyllingsuppe, etter Felicity Cloake

Ingredienser til kyllingsuppe

Til 6 porsjoner perfekt kyllingsuppe trenger du følgende:

1kg kyllingvinger, pluss en hel kyllingskrott
2 selleristilker, hakket
2 løk, hakket
3 gulrøtter, 2 grovhakket, skrelt en og mer finhakket og holdt adskilt
3 purre, 2 grovhakket, 1 mer finhakket og holdt adskilt
En liten haug med persille, delt inn stilker og blader
750ml kyllingbuljong, kaldt – kan mest sannsynlig sløyfes – denne suppen har mye smak uten ekstra tilsatt buljøng
200g bygg, tilberedt (fullkorn)

Slik koker du kyllingsuppe

1. Sett kyllingen i en stor kjele og bare dekk med kaldt vann. Kok opp og fjern avskum fra toppen – dette er viktig, fordi det vil gi det ferdige suppe en fettete, ubehagelig smak.

2. Legg selleri, løk (hvis de er rene, det er ikke nødvendig å skrelle disse), de grovhakkede gulrøtter, purre og persillestilker. Smak til med pepper. Småkoke forsiktig i ca 2 timer. Det er viktig at varmen er lav!

3. Tilsett resten av finhakket gulrot og purre og stek i 10 minutter til de er myke.

4. Rør i kokt bygg, krydre etter smak, og server med hakkede persillen på toppen.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol?

Kolesterolverdier i blodet påvirkes av kolesterolinnholdet i maten

Kolesterolverdier i blodet kan påvirkes av kolesterolinnholdet i maten. Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter, spis rikelig med grønnsaker og kutt ned på kylling, egg, smør og fete kjøttvarer. Havre og bygg har dokumentert kolesterolsenkende effekt grunnet betaglukaner

Normale kolesterolverdier eller optimale kolesterolverdier?

Det er forskjell på normale og optimale kolesterolverdier. Sjekk hva som er normale koelsterolverdier, hva er høyt, normalt og grensehøyt kolesterol. Sjekk tips for kolesterolsenkende kosthold. Les hva som er årsaker til høyt kolesterol og andre risikofaktorer ved høyt kolesterol. Normale kolesterolverdier er avhengig av kjønn og alder.

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk – tallene er for optimalte kolesterolverdier. Normale kolesterolverdier varierer avhengig av alder, kjønn og risikofaktorer.

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå
  • 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.

Optimale kolesterolverdier er «5 – 4 – 3 – 2 – 1»

5 – 4 – 3 – 2 – 1  er huskeregelen for optimale kolesterolverdier. Ideelt sett burde man ha følgende kolesterolverdier:

  • Totalkolesterol < 5,0 (mmol/L)
  • Forhold mellom verdiene for totalkolesterol og HDL-kolesterol < 4
  • LDL-kolesterol <3,0 (mmol/L)
  • Triglyserider <2,0 (mmol/L)
  • HDL-kolesterol >1

Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, total kolesterol og triglyserider

Normale kolesterolverdier, fra laboratoriet Furst:

Normalt kolesterolnivå varierer med kjønn og alder, og er ikke det samme (enn del høyere enn) som optimale kolesterolverdier

S-Triglyserider

Referanseområde Enhet
<2,60 mmol/L

S-Kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Kvinne > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L
Mann 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Mann 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Mann > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L

S-HDL-Kolesterol

Kjønn Referanseområde Enhet
Kvinne 0,95 – 2,74 mmol/L
Mann 0,75 – 2,14 mmol/L

S-LDL-kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Kvinne > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L
Mann 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Mann 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Mann > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L

Kolesterolverdier og kolsthold

Har du høyt kolesterol? Sunn mat og kosthold hjelper ved høyt kolesterol. Kolesterolsenkende kosthold betyr å redusere mengde kolesterolrike matvarer, redusere inntaket av mettet fett (egg, kjøtt med mye fett, mer fet fisk, grove kornprodukter, fiberrike grønnsaker). Bønner, erter og linser har et høyt proteininnhold og kan erstatte kjøtt. Riktig kosthold og vektreduksjon hjelper deg å få bedre kolesterolverdier!  Egg er ikke sunt hvis du er kolesterolsensitiv.

Les også:

Se tips til mat og kosthold ved høyt kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol – mer enn svineribbe faktisk!

Kolesterol i ulike matvarer

En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolverdiene påvirkes ikke bare av inntaket av mettet fett, men også av inntaket av kolesterol med maten. Alle vet at egg ineholder mye kolesterol. Men ikke alle vet at kyllingkjøtt er også rik på kolesterol, selv uten skinn.

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Mer om kolesterolverdier fra andre kilder:

Kylling næringsinnhold

Næringsinnhold i ulike kyllingprodukter varierer

Næringsinnhold varierer i ulike kyllingprodukter. Ikke alle kyllingprodukter er sunne. Heller ikke alle måter å tilberede kylling på er helsefremmende. Næringsinnhold i kylling varierer mellom ulike typer kyllingkjøtt. Næringsinnhold i kyllingfilet uten skinn er helt annerledes enn næringsinnholdet i grillet kyllingkjøtt. Kyllingkjøtt inneholder en god del kolesterol. Fettet i kyllingprodukter er hovedsakelig ikke-mettet. Les også: Er kylling sunt?

Næringsinnhold i kyllingfilet og andre kyllingprodukter

Legg merke til at rått kyllingkjøtt inneholder mer vann og mindre protein enn stekt kyllingkjøtt. Som et eksempel la oss sammenligne rå kyllingfilet med grillet kyllingkjøtt.

  • Næringsinnhold i rå kyllingfilet:

100 gram kylling, bryst, filet, uten skinn, rå: 104 kcal, 1g fett, 56 mg kolesterol, 23,8 g protein, 75 g vann

  • Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt:

100 gram kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet: 226 kcal, 13,5 g fett, 128 mg kolesterol, 26 g protein, 60 g vann

Næringsinnhold i kyllingfilet av bryst, uten skinn, stekt uten fett

  • Vann 70.0 %
  • Kalorier 123.0
  • Protein 27.9 g
  • Fett 1.3 g
  • Mettet fett 0.4 g
  • Enumettet fett 0.6 g
  • Flerumettet fett 0.2 g

Andre stoffer i kyllingfilet av bryst

  • Kolesterol 81.0 mg
  • Kostfiber 0.0 g
  • Vitamin C 0,0 g
  • Vitamin B1, tiamin 0.09 mg
  • Jern 0.6 mg

Næringsinnhold i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Vann 69 g
  • Kilokalorier 135 kcal
  • Fett 2,6 g
  • Mettede fettsyrer 0,8 g
  • Enumettede fettsyrer 1,2 g
  • Flerumettede fettsyrer 0,5 g

Andre stoffer i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 113 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 8 mg
  • Jern 0.9 mg

Næringsinnhols i rå kyllingkjøttdeig

Kyllingkjøttdeig fra Prior, rå

  • Energi 142 kcal,
  • protein 18 g,
  • karbohydrat 0 g
  • fett 7,8 g hvorav: mettede fettsyrer 2,4 g, enumettede fettsyrer 3,3 g, flerumettede fettsyrer 1,4 g,
  • kostfiber 0 g
  • natrium 0,5 g
Kyllingkjøttdeig, rå fra Den stolte hane (http://www.denstoltehane.no/produkter/fersk-kylling/#produkter)
Ingredienser:  Kyllinglårkjøtt 100 % (norsk råvare).
  • Energi 154 kcal
  • 17 g protein
  • 0 g karbohydrat
  • 9,5 g fett; herav 3,2 g mettet fett

Næringsinnhold i kyllinglår

  • Vann 61 g
  • Kilokalorier 221 kcal
  • Fett 14,3 g
  • Mettede fettsyrer 4,4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 2 g
  • Kolesterol 138 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Protein 23,1 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 9 mg
  • Jern 1 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt, uten skinn

  • Vann 65 g
  • Kilokalorier 162 kcal
  • Protein 27,3 g
  • Fett 5,9 g
  • Mettede fettsyrer 1,7 g
  • Umettede fettsyrer 0 g
  • Enumettede fettsyrer 2,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 1,2 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 114 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 14 mg
  • Jern 0,7 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøt med skinn

  • Vann 60 g
  • Kilokalorier 226 kcal
  • Protein 26 g
  • Fett 13,5 g
  • Mettede fettsyrer 4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,1 g
  • Flerumettede fettsyrer 2,7 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt med skinn

  • Kolesterol 128 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 28 mg
  • Jern 1,1 mg

Kilde er matvaretabellen.no Matvaretabellen.no er de offentlige helsemyndighetenes nettside der du kan sjekke næringsinnhold i ulike produkter. Bruk søkemotoren til høyre for å velge næringsstoffer som proteiner, fett o.a., samt kolesterolmengde, mengde mettet og umettet fett o.l. Bruk menyen oppe til venstre for å velge produkter, typer kjøtt, om kjøttet er rått eller tilberedt o.a.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for E250.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for kolesterol. Husk også tilsetningsstoffet natriumnitritt, E250

Ikke alt «nærings»-innhold står på pakningen

Det er en del uønskede stoffer i matvarer som ikke står på pakningen (er ikke inkludert i innholdsfortegnelsen). Nitrosaminer, stekemutagener og kolesterol er viktige å huske på.

  • Nitrosaminer – en type kreftfremkallende stoffer

Vi må også huske at kyllingprodukter (bl.a. kyllingfilet) og kyllingretter inneholder ofte flere kreftfremkallende stoffer. Bearbeidet kjøtt av kylling inneholder nitrosaminer. Det er tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende. Dette gjelder også supermagre og nøkkelhullsmerkede produkter som kyllingpålegg. Les mer om om kreftfremkallende stoffer i kyllingfilet og annet kyllingkjøtt her

  • Stekemutager – en annen type kreftfremkallende stoffer

Stekemutagener dannes i flere typer matvarer. Når man steker kjøtt og fisk på over 150 grader, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterosykliske aminer, eller HCA.

Når man griller kjøtt, får man en annen type kreftfremkallende stoffer – polyaromatiske hydrokarboner, PAH. Liker du stekt og grillet kylling – sjekk hvordan steke kylling på en sunnere måte

Les mer om kreftfremkallende stoffer i kylling

  • Kolesterolinnholdet i kylling er høyt

Kylling er det mest kolesterolrike kjøttet du kan spise (sammen med and). Fra 138 mg i kylling, ovnstekt lårkjøtt med skinn  til 56 gram i kyllingfilet av bryst uten skinn (per 100 gram kjøtt). Svineribbe inneholder kun 102 mg.

Hjelper det å ta av skinnet fra grillet kylling? Nei. Her er næringsinnhold i kylling, kjøtt uten skinn, grillet: 114 mg kolesterol. Fortsatt mer enn i svineribbet! Se næringsinnholdet her

Det er ikke alle som får høyt kolesterol i blodet når de spiser mye kylling og andre kolesterolrike produkter. Men en tredel av befolkningen gjør det. Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol

Sjekk kostholdstips ved høyt kolesterol

Kyllingprodukter fra Den stolte hane, næringsinnhold

Se næringsinnholdet i ulike kyllingprodukter fra Den stolte hane her

Når vi kjøper kyllingprodukter, som f.eks. marinert kyllingfilet, blir proteininnholdet plutselig mindre. Proteininnholdet i marinert kyllingfilet, med chili og rosmarin er f.eks. 21 gram. Mens proteininnholdet i kalkunfilet blir enda mindre – bare 19 gram. Sjekk næringsinnholdet og proteininnholdet i ulike produkter av kyllingfilet her

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Protein i kylling og kyllingfilet

Proteininnholdet i kylling er akkurat som i andre typer kjøtt. Proteininnholdet i kylling er ikke mer enn i grønne linser og andre belgvekster. Les mer om proteiner

Er du vegetarianer eller veganer?

Det er i hvert fall ingen fare for proteinmangel uten kylling eller andre typer kjøtt! Les mer om næringsstoffer i vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan få en sunnere kylling?

Nøkkelen er å få kunnskap om kyllingprodukter og tilberedningsmåter. Se kyllingoppskrifter og kyllingretter på en sunnere måte!

Prøv oppskrift på en enkel japansk kyllingsuppe

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Lurer på kolesterol?

Hvordan steke kyllingfilet: Sunn tilberedning er viktig

Stek kyllingfilet på lave temperaturer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer. Både kylling og rødt kjøtt som er stekt/tilberedt på høy temperatur, over 150 grader, er kreftfremkallende

Stek kyllingfilet riktig!

Hvordan steke kyllingfilet? Kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og annet kjøtt kan bli kreftfremkallende. Rødt kjøtt er kreftfremkallende i seg selv, grunnet høyt jerninnhold. Kyllingfilet, kyllinglår, kyllingbryst, usaltet kyllingkjøttdeig og kalkunkjøtt blir kreftfremkallende hvis kjøttet stekes på over 150 grader.

Bearbeidet kjøtt som er tilsatt salt, nitrat, nitritt eller som er røykt, er også kreftfremkallende. Også kyllingkjøttprodukter som kyllingpålegg, kyllingpølser, kyllingpateer, nuggets o.l. danner nitrosaminer når de blir bearbeidet ved å tilsette nitrat, nitritt, salt og røykt. Les mer om stekemutagener – kreftfremkallende stoffer

Stek kyllingfilet forsiktig – unngå stekemutagener (HCA, heterosykliske aminer)

  • Unngå å steke kyllingfilet og annet kjøtt hardt.
  • Stek kylling, kalkun, biff, svinekjøtt og annet kjøtt på lav temperatur.
  • Mariner kyllingfilet før steking eller grilling.
  • Velg kyllingkjøtt med lavest mulig innhold av fett
  • Stek større kjøttstykker
  • Vende kyllingkjøttet flere ganger under steking
  • Ikke gjenbruk stekefettet – kast det!
  • Tips til sunnere grillmat

Helsemyndighetene om hvordan steke og grille kylling og kjøtt

Grilling av kjøtt er enda verre enn steking. Unngå helst å grille kylling, fordi ved grilling danner både kylling og annet kjøtt en annen gruppe kreftfremkallende stoffer, PAH, eller polyaromatiske hydrokarboner.

Helsemyndighetenes nettside Matportalen.no gir råd til hvordan grille kjøtt slik det dannes minst mulig kreftfremkallende stoffer. Noen av rådene er å grille mindre fettrik mat, grille ved lavere temperaturer, vende maten under steking/ grilling, grille større kjøttstykker, marinere på forhånd, sørge for god lufttilførsel, forkoke kjøttet i mikrobølgeovn før grilling. Les mer her

Les også: Matportalen.no advarer mot stekemutagener (kreftfremkallende stoffer)

Slik steker du kylling, fra mramat.no

Her er steketips og grilletips fra ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius:

«Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, og unngå hardsteking.  I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.  – Å marinere kjøttet før du steker det, er også en måte å unngå for hardt stekt kjøtt på, og dannelse av såkalte stekemutagener, som ved høyt inntak over lang tid kan være helseskadelig. Å variere tilberedningsmetoder kan derfor være et godt tips, sier Borchsenius.!

Les mer hvordan steke og tilberede mat på en sunn måte på klikk.no

ikke-stek-kylling-hardt

Nok protein uten stekt kylling

Å koke kyllingkjøtt er i dag en uvanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Det er likevel den sunneste måten å lage kyllingkjøtt på. Spiser du lite eller ikke noe kjøtt i det hele tatt, er det viktig at du spiser belgvekster som kikerter, erter, bønner og linser. Disse er rike på protein, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer. Les mer om næringsstoffer i vegetarisk kosthold   og hva ernæringsfysiologer og leger sier om vegetarisk kosthold

Vil du spise fisk istedenfor kjøtt, er det viktig at du ikke spiser fet fisk, lever og rogn mer enn to middager i uken, grunnet miljøgifter  Det er neppe lurt å erstatte kjøtt med egg og ost, fordi disse matvarene er spesielt rike på mettet fett og kolesterol

Les mer om proteiner og aminosyrer

kylling og bacon

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteiner i mat

Opptatt av kolesterol? Les her

Antibiotika i kylling og infeksjoner hos mennesker

Det er også bekymring over sammenheng mellom antibiotika i kyllingfôret og betennelse i urinblære hos mennesker http://www.npr.org/blogs/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken

«Some chicken contains the same antibiotic-resistant E. Coli that’s been found to cause recurrent bladder infections.

What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.

How the same bad bug got in both places is the focus of a recent investigation by Maryn McKenna, a journalist with the Food and Environment Reporting Network who, in her own words, «finds emerging diseases strangely exciting.» She’s the author of the book SUPERBUG, which is all about drug-resistant staph infections, and she blogs about antibiotic resistance over at Wired.

The results of her investigation were just published in the Atlantic and reported in collaboration with ABC News. We asked her to sit down with The Salt to tell us more about it»

Les mer om kylling og urinblærebetennelse på National Public Radio her

Les mer

Stekemutagener i kylling, kjøtt, potetgull og fett

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Hva er stekemutagener?

Stekemutagener er en stor gruppe kreftfremkallende stoffer som dannes i flere typer matvarer ved tilberedning ved høye tempetaturer som baking, steking eller grilling. Disse er ikke farlige i små mengder, men spiser man mye av dem, øker kreftrisikoen. Det finnes heldigvis flere måter å forebygge en slik risiko på. Karbohydrater danner polyakrylamid. Fett danner frie radikaler. Muskelprotein, eller kjøttprotein, danner både heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Kreftfremkallende stoffer fra karbohydrater

Karbohydrater, nemlig stivelsesrike matvarer, danner akrylamid ved opvarming til over 120 grader . Eksempel på matvarer spesielt rike på akrylamid er potetgull og kjeks.

«Akrylamid dannes i stivelsesrike matvarer under tilberedning ved temperaturer over 120 ºC, når man baker, steker eller griller.»

  • Dette skriver ernæringsfysiolognettsiden matersunt.no om akrylamid

Oppvarming av fett, termostabilitet og frie radikaler

Ulike typer vegetabilske oljer tåler ulik temperatur, dvs. dannelse av frie radikaler starter når man varmer opp olje eller fett til et bestemt antall grader. Noen vegetabilske oljer er mer termostabile, dvs. de tåler høyere temperaturer, noe som betyr at man kan varme dem opp mer før det dannes frie radikaler (før det blir farlig). Kokosolje er den mest termostabile vegetabilske oljen. Smør er litt mindre termostabil. Mens ren melkefett, ghee, som fås kjøpt på innvandrerbutikker (ikke smør) er spesielt termostabil. Flesk er også termostabil.

Stekemutagener fra muskelproteiner – kylling, svin, biff og fisk

Kjøtt og fisk, nemlig proteiner i muskler til kjøtt og fisk, danner heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Husker du advarsler mot akrylamider i potetgull og knekkebrød? Eller advarsler mot å spise hardt grillet kjøtt? Kreftfaren gjelder nemlig også steking av kjøtt og fisk. Kyllingkjøtt og svinekjøtt danner spesielt store mengder av heterosykliske aminer, og spesielt steking av kyllingkjøtt. Her er det temperatur 150 grader og høyere som fører til at det dannes kreftfremkallende stekemutagener, heterosykliske aminer.

Glad i stekt og grillet kylling?

Slik får du mindre av kreftfremkallende stekemutagener

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å få i deg for mye stekemutagener.

  • Mariner kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og kyllinglår før steking. Se oppskrift på kyllingmarinade
  • Mariner også annet kjøtt og fisk før steking eller grilling
  • Velg kjøtt med minst mulig fett til grilling eller steking
  • Lag gryter uten førsteking
  • Bak kjøtt og fisk under et lag med saus eller grønnsaker
  • Lag mer suppe av hønsekjøtt eller kyllingkjøtt
  • Varier kostholdet ditt og lær å lage sunne, proteinrike og mettende retter av belgvekster. Erter, kikerter og bønner inneholder mye protein, spesielt «muskelaminosyrer» lysin og isoleucin. Les mer om aminosyrer   Grete Rohde, leger og ernæringsfyologer, samt Helsedirektoratet er alle enige om at belgvekster kan erstatte kjøtt. De komplementerer kornprodukter når det gjelder protein (aminosyreprofil).
  • Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte 

Alt er farlig, men variasjon er nøkkelen! Les mer her om variasjon i kostholdet

Les mer om akrylamid her

Les mer om kjøtt, soya, plantebasert mat og helse

Spis sunnere!

Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
– Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Svinekjøtt: Rødt eller hvitt kjøtt?

svinekjott

Svinekjøtt er noe midt mellom rødt kjøtt og hvitt kjøtt

Tidligere var svinekjøtt klassifisert som hvitt kjøtt. I 2011 ble svinekjøtt til rødt kjøtt, grunnet omklassifisering. Virkeligheten er at svinekjøtt er noe midt i mellom. Dette skriver Animalia: «…svinekjøtt inneholder en blanding av både lyse og røde muskelfibre.» Les mer  her

Rune Blomhoff, som ledet arbeidsgruppa som laget utkastet til de nye kostrådene, sier følgende: «Man kan blant annet tenke seg at det er jernet i kjøttets muskelfibre som kan virke lokalt i tarmen, fordi jern er skadelig i fri form.» Les mer på forskning.no  her

Mengden jern avgjør om kjøttet er hvitt eller rødt

Svinekjøtt inneholder jern, akkurat som andre typer kjøtt og fisk. Det er nettopp jern i muskelfibrene som antas for å være kreftfremkallende. Men det er ulik mengde jern i ulike typer kjøtt. Kreftforeningen forklarer hvorfor jern fra kjøtt er kreftfremkallende:

«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Rødt kjøtt inneholder mye jern som er en risikofakor for kreft

Rødt kjøtt inneholder mye jern, noe som er en risikofakor for kreft

Dette er bare en måte kjøtt kan være kreftfremkallende på. De andre faktorene er bl.a. nitrosaminer og stekemutagener. Les mer på Kreftforeningens nettsider

Pølser, bacon og kjøttdeig (med salt) er verst

Dette skriver forskning.no her  «Farse, kjøttdeig, pølser, blandingsprodukter og røkt kjøtt er eksempler på bearbeidet kjøtt.
Salt og nitritt tilsatt i disse produktene kan være én årsak til at de øker risikoen. Studien er gjennomført ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine...»

Bemerkning: Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt eller nitritt er et unntak.

Bacon er den absolutte verstingen. Bacon inneholder mye salt, fett, er røkt, tilsatt nitritt, må stekes på høy temperatur – dermed er alle risikofaktorene representert, både for overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Velg sunnere svinekjøtt

  • Velg renskåret svinefilet.
  • Velg kjøtt fra frilandsgris, Grøstadgris, eller økologisk gris. Litt dyrere, men smaker bedre. Økologiske kjøttprodukter er ikke tilsatt nitritt. Les mer om Grøstad gris her
  • Velg svinekjøttdeig som ikke er tilsatt salt (hvis du finner en).
  • Stek minst mulig. Gryter, ovnsbaking, supper er gode alternativer. Si nei til brun skorpe, også lysebrun! Når kjøttet stekes på over 150 grader (dette skjer fort når du steker i stekepanne) eller blir grillet, dannes det kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, HCA og PAH
  • Unngå bacon, pølser, kjøttkaker og andre produkter som er røykt eller tilsatt salt eller nitritt (E 250).

Hvis du vil spise sunnere og redusere kreftfarene, prøv kjøttfrie retter. Du får i deg mer enn nok protein! Kombinasjon av erter og ris, for eksempel, gir alle de essensielle aminosyrene.

Glad i stekt kjøtt?

Hvordan dekke jernbehovet?

Det er ikke bare kjøtt som inneholder jern. Linser, bønner, fullkornprodukter og grønne bladgrønnsaker inneholder større mengder jern enn kjøtt. Jern fra kjøtt tas opp bedre enn jern fra korn og belgvekster.

Mye mindre kolesterol i svinekjøtt enn i kyllingkjøtt

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn.

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterol her

Svinekjøtt – en dårlig kilde til jern

Her er kjøttbransjens egne tall:

Gjennomsnittlig innhold av jern i ulike kjøttgrupper.
Produktgruppe mg jern/100 g:

Storfe 2,1
Småfe 1,8
Svin 0,8
Kylling 0,7
Fisk 0,8

Kjøttbransjens spørsmål var hvorfor svinekjøtt kunne føre til kreft, men kylling og fisk skulle beskytte mot kreft, hvis det er samme mengde jern i kjøttvarene.

Du kan også huske at kikerter, erter, linser og bønner er en utmerket kilde til protein

Les mer om kjøtt og proteiner

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Spekulasjoner og konspirasjonsteorier

(Var det kyllinglobbyistene bidro til at svinekjøtt ble rødt?)

Dette kan man lese i en kommentar i debatten på forskning.no her:

«Det er vel kyllinglobyistane som har fått staten til å definere gris som raudt kjøtt? Grisekjøttet du et er norsk, magert og grodd på eit dyr som har levd eit liv gåande fritt omkring i bingen. Et gris og bli slank, glad og gammal!»
Kyllingoppdretter Ola Borten Moe, Senterpartiet, sitter som kjent i regjeringen. Les mer hva Hege Ulstein, Dagsavisen, skriver om Ola Borten Moe sin megastorskala kyllingoppdrett her
Man kan også diskutere hvor fritt grisen gikk i bingen. En slaktegris på 110 kilo har ikke mer enn 1,20 kvadratmeter, se Forskrift om hold av svin, § 26, fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper her  Les mer om dyrevelferd hos griser på dyrevennlig.org

Kylling oppskrift på en sunnere måte

Sunne-kylling-oppskrifter

Velg sunne kyllingoppskrifter – ikke alle kyllingoppskrifter er sunne

Spiser du kylling, er det viktig med sunne kyllingoppskrifter. Hvordan du tilbereder kylling påvirker hvor sunn kyllingretten blir. Selv om kyllingfilet er sunt i seg selv, er tilberedningsmåten også viktig. Ikke alle kyllingoppskrifter gir sunne kyllingretter. Steking og grilling av kyllingfilet eller annet kyllingkjøtt er ikke sunt. Både steking og grilling fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer.

Kreftforeningen forklarer hva stekemutagener er:

  • «Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer.
  • Når fett drypper ned på grillkull med høy varme forbrennes fettet. Røyken som dannes inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner, som setter seg på grillmaten. Stoffene kan også dannes når kjøtt og kjøttprodukter stekes på høy temperatur.»

Les om stekemutagener HCA og PAH

Tips til sunne kyllingoppskrifter:

  • Bruk kun rent kyllingkjøtt og hønsekjøtt
  • Unngå kyllingprodukter som er tilsatt salt eller natriumnitritt (E-250), som kjøttdeig med salt, kvernet kyllingkjøtt o.l.
  • Modifiser oppskrifetr du finner på nettet – bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdiggrillet kyllingkjøtt
  • Stek kyllingkjøttet forsiktig – les her hvordan du gjør det
  • Mariner kyllingkjøtt før steking

Du kan gjøre alle oppskrifter på kyllingretter sunnere. Bruk ren, fersk kyllingfilet istedenfor grillet kylling når du lager kyllingsuppe. Skjær kyllingfilet i biter og legg i suppen. Kyllingfilet høres kanskje ikke så spennende ut som grillet kylling, med er du opptatt av helse, burde du velge kyllingfilet fremfor grillet helkylling. Bruk løk, buljong, hvitløk, krydder og tomatpure – de gir mye god smak. Er du usikker på hva hønsebuljong inneholder, prøv heller økologisk hønsebuljong eller vegetabilsk buljong av beste kvalitet, uten konserveringsstoffer eller herdet fett, fra Naturata.

Kyllingoppskrifter på en sunnere måte – modifiser selv!

Utallige oppskrifter på kyllingretter kan du finne på nettet, f.eks. på matprat.no  Dette er nettsiden til markedsføringsorganet for kjøtt og egg, eller Opplysningskontoret for kjøtt, der lønnsomheten er viktig. Derfor har matprat.no bl.a. kyllingoppskrifter med grillet kylling, røkt kalkun, røkt kyllingkjøtt, pølser og andre usunne produkter. Bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdigkjøpt grillet kylling.

De aller fleste kyllingoppskrifter kan du modifisere slik de blir til sunnere kyllingretter. Kyllingfilet kan marineres før steking – da får du mindre av de kreftfremkallende stoffene ved steking. Sjekk tips hvordan steke kyllingfilet og annet kyllingkjøtt på en sunnere måte

Sjekk disse oppskriftene:

Oppskrifter fra World Cancer Research Fund (WCRF)

WCRF sine nettsider  finner du mange sunne oppskrifter – både kyllingoppskrifter og kjøttfrie oppskrifter! Helsedirektoratets kostholdsråd baseres i stor grad på forskningsresultatene til WCRF. WCRF, i motsetning til matprat.no, har ikke noen kommersielle interesser.

  • Prøv oppskrift på kyllingsuppe med nudler her
  • Oppskrift på minestronesuppe (her uten kylling, men du kan tilsette skåret kyllingfilet) her

Oppskrifter med grillet kylling er ikke sunt

Oppskrifter med grillet kylling er billig og lettvint, men ikke så sunt, heller når du bruker kyllingkjøtt uten skinn:

  • Grillet kylling inneholder både PAH og HCA
  • Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol  Dette gjelder alle kyllingdeler, også brystfilet, også når du drar av skinnet.
  • Hel kylling inneholder mye fett (se matvaretabellen.no). Fettet i kyllingkjøttet er både mettet og umettet.
  • Det umettede fettet i industrikylling inneholder mye omega-6  Omega-6 motarbeider den sunne virkningen av omega-3. Les mer om industrikylling her

Oppskrifter med bearbeidet kyllingkjøtt er ikke sunt

Bearbeidet kjøtt er produkter av kjøtt som er bearbeidet/konservert ved å tilsette salt, natriumnitritt, natriumnitrat eller ved å røyke. Å salte kyllingkjøtt på sitt eget kjøkken er ok. Natriumitritt (tilsetningsstoffet E-250), salting og røking av kyllingkjøttet er også risikofaktorer for kreft, i tillegg til grilling. Norske helsemyndigheter ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, mens verdens ledende kreftforskere, WCRF, fraråder å spise bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt her  Derfor er det ikke lurt å bruke kyllingoppskrifter med røkt, saltet (f.eks. kyllingkjøttdeig som er tilsatt salt) eller grillet kyllingkjøtt. Vil du unngå å utsette deg for kreftfaren, lær å lage kyllingretter der du verken steker eller griller kylling. Bruk eventuelt oppskrifter der du steker kylling forsiktig. Velg rent kyllingkjøtt. Velg kjøttdeig som ikke er tilsatt salt.

Sjekk oppskrifter på kyllingmarinader her

Prøv noe annet istedenfor kyllingfilet

Synes du at kyllingfilet er altfor kjedelig og dyrt samtidig, kan du prøve kokte kikerter, hvite bønner eller fersk tofu i suppen istedenfor kylling. Bønner og kikerter er mye billigere og mer lettvint. Proteininnholdet og smaken er omtrent den samme!

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kylingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende, også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Det står E 250 istedenfor. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Les mer om kylling og helse

Sunnere kylling: Sunnere kyllingprodukter og tilberedningsmåter

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Spis mer fisk og mindre kjøtt – les mer om fisk: