Er melk sunt?

Er melk sunt?

Er melk sunt?

Hvor sunn er melk? Helsepersonell lærer på skole at kumelk er langt ifra optimal for nyfødte, ift. morsmelk. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk en gang. I Norden var det aldri vanlig å drikke så mye melk som man gjør i dag. Hvordan kunne det skje at så mange drikker så mye melk i Norden?

Dette er en fortjeneste av bl. annnet den svenske foreningen Mjölkpropagandan. Forskning og framsteg skriver:

«I drygt hundra år har man druckit mjölk. Människan har visserligen haft kor, får och getter som boskap sedan några tusen år och använt den mjölk som blivit över när kalvarna fått sitt, men det rörde sig om mängder som är försumbara med dagens mått.

I länder med betesmark som lämpar sig för kreatur, som alpländerna och norra Skandinavien, kom det med tiden att utvecklas fäboddrift med tillverkning av smör och ostar för försäljning på marknader. Men inte ens i dessa trakter dracks det särskilt mycket mjölk, framför allt inte färsk. Eftersom det var smör och i viss mån ost som kunde transporteras och därmed ge inkomster vid försäljning, fick mjölken stå tills grädden kunde skummas av. Den skummjölk som sedan blev över var, i bästa fall, halvsur. Den åts till gröt och användes i matlagning och till djurfoder snarare än dracks som måltidsdryck.»

Les mer her http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan

Besøk også http://www.pcrm.org/health/health-topics/milk-consumption-and-prostate-cancer

Melk kan bl.a. øke risiko for prostatakreft, for tidlig død, benbrudd og testikkelkreft. Uten å snakke om at fete meieriprodukter er den største kilden til transfett i norsk kosthold. Les mer her http://optimaltkosthold.no/2014/10/25/er-melk-den-beste-og-sunneste-kildemelk-til-kalsium/

Danmark og Norge topper verdensstatistikken for testikklekreft. Det er også påvist sammenheng mellom inntaket av melk og testikkelkreft. Det er dog per i dag usikkert om dette har sammenheng med høyt melkeinntak i Norden.

Les også: Slik får du kalsium uten melk

Reklamer

Spis syv grønnsaker om dagen!

Spis mer grønnsaker for bedre helse! Og lev lenger. En ny studie publisert i Journal of Epidemiology and Community Healthjech.bmj.com

J Epidemiol Community Health doi:10.1136/jech-2013-203500 , forfatterne Oyinlola Oyebode, Vanessa Gordon-Dseagu, Alice Walker, Jennifer S Mindell «Fruit and vegetable consumption and all-cause, cancer and CVD mortality: analysis of Health Survey for England data» viser at jo mer grønnsaker man spiser, jo større sjanser har man for å ikke dø for tidlig va kreft og hjerte- og karsykdommer.
Koklusjon:
 «A robust inverse association exists between fruit and vegetable consumption and mortality, with benefits seen in up to 7+ portions daily. Further investigations into the effects of different types of fruit and vegetables are warranted.»

http://jech.bmj.com/content/early/2014/03/03/jech-2013-203500

Det interessante er at fruktjus ikke har den samme helsegevinsten:

«This is because, Oyebode and colleagues found that fresh and dried fruit consumption is reducing the risk of death from all causes, while fruit in composites and fruit juice are less effective and probably not associated with all-cause mortality reduction. This finding clearly supports experts’ recent advice to remove fruit juice from the ‘5 a day’ recommendation.»

Sunnhetstips i januar

Sunnhetstips i januar

Japansk kyllingsuppe med sopp og soyasaus er både sunt og godt. Sjekk flere av våre sunnhetstips for januar!

Januar er en måned for slanking, trening og sunnhet. Og for sparing. Her passer det perfekt med mindre kjøtt, mer bønner, mer frukt og grønt. Og her er det både tørking- og dypfrysningsindustrien som er til god hjelp! Tørkede erter, linser og bønner, samt frossne frukt, bær og grønnsaker er både sunt, slankende og billig!

Her er ErDetSunt sine 15 sunnhetstips for januar:

  1. Erstatt kjøtt med bønner, linser, erter eller kikerter. Dette er både sunnere, lettere og rimeligere. Bønner, linser og andre belgvekster er gode kilder til protein, spesielt aminosyrer lysin, leucin og isoleucin. Les mer om proteiner og aminosyrer
  2. Har du gått opp i vekt i julen? Sjekk hvordan slanke seg på en smart måte! Les om sultfølelse og metthetsfølelse
  3. Bruk frossne grønnsaker! Frossne grønnsaker inneholder minst like mye vitaminer som ferske importerte grønnsaker, og er dessuten spesielt lettvint. Du slipper å vaske, skrelle og koke grønnsaker. Dette gjelder spesilet kåltyper som brokkoli, rosenkål, blomkål.
  4. Bruk rotgrønnsaker. Prøv nye måter å tilberede kålrot, pastinak og rødbeter på. Damp forsiktig, og bruk soyasaus, sitronjus, kokosolje og rapsolje. Tilsett oliven, olivenpasta, soltørkede tomater, wasabi og andre eksotiske smaker
  5. Erstatt fløte med kokosmelk. Kokosmelk inneholder mellomlange mettede fettsyrer og færre kalorier.
  6. Bruk kokosolje til steking. Kokosolje tåler steking og høyre temperaturer bedre enn planteoljer og bedre enn smør. Les om mettet fett og oljer til steking
  7. Lær å lage vegetariske og veganske retter. Riktig sammensat plantebasert kosthold kan være fullverdig næringsmessig og ha flere helsefordeler, som f.eks. forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt kolesterol og visse typer kreft. Les om helsefordelever ved vegetarisk og plantebasert kosthold
  8. Vær kritisk til ulike alternative typer kosthold som paleo og lavkarbo. Både paleo og lavkarbo kan inneholde mye kreftfremkallende og kolesterolrike produkter. Klarer du å sette sammen et sunt lavkarbokosthold, er det absolutt ikke noe i veien for å bruke lavkarbo! Les mer om problemer ved labkarbokostholdet
  9. Sjekk ditt kolesterolnivå! Det er ikke skam å gå til fastlege og be om å sjekke ditt kolesterolnivå, spesielt hvis du er i risikosone. Er kolesterolet ditt for høyt, her får du flere tips til kolesterolvennlig kosthold!
  10. Det ER sammenheng mellom kolesterol i kosten og kolesterolnivået i blodet. En tredel av oss er kolesterolsensitive. Sjekk kolesterolinnholdet i ulike matvarer
  11. Er du glad i egg, spis dem rå! Varmebehandling av egg gjør at de sunne stoffene blir til usunne. Les mer om hvorfor du bør droppe eggerøre her
  12. Lær å bake uten egg! Det er mange sunne produkter su kan bruke når du baker – både baban, linfrø, kikertmel o.a. gir minst like gode resulktater som egg!
  13. Spis tofu to ganger per uka. Soya bidrar med mange sunne stoffer, spesielt mtp. forebygging av hjerte- og karsykdommer
  14. Bruk frossne frukt og bær, finn frem blender og lag smoothy, gjerne med soyasjokolademelk! Rema 1000 og nadre butikker har flere typer frossne frukt og bær. Prøv Rema sin blanding med ananas, banan og mango! Tilsett også frossne blåbær og skogsbær. Litt spinat kan også lures inn i fruktsmoothi
  15. Lær å lage supper! Bruk kokosmelk, curri, andre krydder, løk, hvitløk, sopp, røtter og frossne grønnsaker.
  16. Erstatt kylling med hønsekjøtt. Det er litt fetere, men smaken blir mye mer fyldig og spennende. Prøv denne oppskriften på japansk kyllingsuppe eller hønsesuppe
  17. Sjekk tips til sunne proteinrike matvarer når du trener

Sunnere jul – slik kutter du julekaloriene!

Den gjennomsnittlige person spiser 6000 kalorier på julaften, skriver Cancer Prevention Blogg (WCRF). Det er det samme som ti pizzaer, 29 kolaflasker eller 20 middelsstore porsjoner med pommes frites. Hvis du ville spise et sunnere alternativ, ville du trenger å putte i deg hele 392 tomater!

6000 kalorier er tre ganger mer enn det anbefalte daglige inntaket for en gjennomsnittlig kvinne, og ca 2 ½ ganger mer enn for en mann. Prøv å ta bloggens nye 100 Calorie Quiz for å se hvor mye du vet om porsjonsstørrelser og kalorier – svarene kan overraske deg!

Trening og kaloriforbrenning

En grei måte å forbrenne noen av de ekstra julekaloriene fra festmaten er å trene . Den gjennomsnittlige kjøttkaken er rundt 260 kalorier, som du kan forbrenne ved å sykle i 25 minutter eller jogge i en halv time.

Selv støvsuging er trening – slik at du kan forbrenne litt kalorier ved å gjøre ditt hjem klar for gjester samtidig.

Nøyaktig hvor mye du forbrenner ved trening er avhengig av vekten din og hvilken aktivitet du velger, så for en mer nøyaktig beregning prøv online trenings- og kalorikalkulator her

Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier!

Farlige bakterier i kyllingkjøtt

Farlige bakterier i kyllingkjøtt, bildet: Duncan, flickr

Kylling er ikke så sunt som mange tror. Og det er mange grunner til det: Kreftfremkallende stoffer som både heterocykliske aminer, nitrosaminer og andre lite sunne stoffer som omega-6. ErDetSunt har lenge advart mot ukritisk forbruk av kyllingkjøtt.

Nå har Veterinærinstituttet kommet med advarsel om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet. Dette skriver Aftenposten ved Yngve Ekern som siterer Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet:

«Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.
Vanskelig å behandle
– Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.«

Samtidig råder Marianne Sunde god kjøkkenhygiene og god gjennomsteking av kyllingfileter.

Man vet foreløbig ikke helt nøyaktig hvor bakteriene kommer fra. De aller fleste norske kyllinger lever altfor trangt, noe som resulterer i altfor høyt smittepress. Dette, i sin tur, gjør det nødvendig å bruke antibiotika rutinemessig. Narasin er antibiotikumet som brukes i kyllingproduksjonen, mens Monesin brukes hos kalkuner.

Bildet av kyllinghodet kommer fra www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg  (6821347782_7a6f68a95a_z-flickr-www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg)

Glem kylling – spis kikerter

Helsedirektoratets Facebookside «Små grep – stor forskjell» anbefaler salat med kikerter og grønnsaker:

«En salat med kikerter, løk, potetbiter, paprika og annet «grønt» du har i kjøleskapet kan bli et fullstendig måltid med litt dressing av matyoghurt eller kesam og friske urter. Fin å ta med i matpakken er den også. Grovt brød og skiver av melon er deilig tilbehør.»

Å erstatte kylling med kikerter er noe ErDetSunt anbefalte for noen måneder siden. Proteininnholdet i kikerter er høyt. I tillegg er kikerter rike på fiber, magnesium og B-vitaminer. Les mer hvorfor er det sunt å spise kikerter

Det er sunt med kikerter! I disse skumle ESBL-kyllingtider, med multiresistente bakterier, er det best å holde seg til noe som er trygt.

Sunnere kylling – økologisk kylling

Økologiske kyllinger spiser antibiotikafritt fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder bl.a. mindre fett og mer omega-3. Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan, og vokser derfor saktere og mer naturlig enn industrikyllinger Ross 308. Økologiske kyllinger har bedre plass å bevege seg på. Alt dette gjør at de får mer mosjon enn de vanlige kyllingene. Les mer om sunnere kyllingprodukter her

Les også: Kylling, antibiotika og infeksjoner hos mennesker

Sunne og enkle kyllingoppskrifter

Er du ikke fristet med kikerter og er glad i kyllingkjøtt, prøv disse oppskriftene:

Proteiner uten kylling

Kylling, kjøtt, egg og melk er ikke de eneste matvarene som inneholder fullverdig protein. Tofu, belgvekster, nøtter, rosenkål, brokkoli, bokhvete er noen eksempler på produkter som er rike på protein. Er du opptatt av sunne proteiner, er listen over proteinrike matvarer lang

Les mer om kylling:

Er kylling sunt?

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Derfor er melk fra kuer som beiter sunt!

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter
Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

I dag skriver The Guardian at helmelk fra kuer som går på beite er kremete, næringsrik og aldeles nydelig! Fersk melk fra kuer som er ute på beite, også i vinterhalvåret, er noe ut av det mest næringsrike vi kan få i oss. Våre butikkhyller er stablet med hvitt vann merket som melk, fra kyr pumpet opp på importerte kornvarer. Dette burde aldri forveksles med ekte helmelk slik det var ment fra naturens side, fra kyr som beiter ute mesteparten av året, skriver The Guardian 25.11.2013

Norsk melk er også best som økologisk

Hva spiser norske kuer? Omtrent 70 % av deres kost er kraftfôr, noe som representerer blanding av ulike typer korn og soya. Resten er høy, eller grovfôr. For økologiske kuer er det krav om minst 60 % høy og gress i kosten, eller grovfôr, mens resten kan være kraftfôr.

Tine lanserte sommer 2013 «stølsmelk» noen steder i Norge. Stølsmelk er Tines sommervare. Kuer kan også beite om vinteren, men dette er ikke alle norske bønder som gidder/har overskudd til å fikse.

Ellers har Tine økologisk kefir, økologisk kulturamelk og økologisk rømme. Røros-meieriet har et større utvalg av økologiske, gode og smakfulle melkeprodukter, som tjukkmjølk, økologisk Rørossmør, økologisk rømme (anbefales på det sterkeste), økologisk cottage cheese og noen andre produkter som dessverre kun er tilgjengelig i Rørostraktene og omegn. Røsorproduktene har en stor fordel: Melken blir ikke homogenisert.

Les også: En svensk studier viser at melk kan øke risiko for å dø for tidlig

Hvorfor er melk fra kuer som beiter sunt?

En skattekiste full av protein, vitaminer og mineraler, er hel, ikke skummet melk en av de mest ernæringsmessig komplette matvarer, skriver The Guardian. Vitenskap har bekreftet at melk fra beitende, frittgående og økologiske kyr er mer næringsrik enn melk fra kyr som holdes innendørs og fôret med kraftfôr. En rekke studier har nå funnet ut at økologisk melk har høyere innhold av fettløselige næringsstoffer – omega-3 fettsyrer, vitamin E og beta-karoten enn ikke-økologisk melk, så vel som et sunnere omega-3 til omega-6 forhold (skummet melk har veldig lite av disse næringsstoffene). Den nylige vitenskapelig robuste studie fra Glasgow og Liverpool universiteter fant ut Storbritannias (hel) økologisk melk har i gjennomsnitt 68 % høyere nivåer av den essensielle fettsyren omega-3 og en sunnere omega – 3 : 6 profil enn ikke-økologisk melk.

(Skal vi kalle skummet ikke-økologisk melk for skummeLt melk?)

Økologisk melk gir mindre eksem hos barn

En ny nederlandsk forskning gir oss for første gang bevis på faktiske helseeffekter av økologisk mat. Studien viser at dersom barn som er opp til to år gamle og deres mødre spiser økologiske melkeprodukter, har spedbarn 36 % lavere forekomst av eksem (en type allergisk reaksjon som er vanlig blant vestlige barn). Mekanismen er ukjent, men dette kan være på grunn av høyere CLA-nivået i økologisk melk og i morsmelk hos mødre som drikker økologisk melk.

Les om melk og andre, vegetabilske kilder til kalsium

Bønner, linser og erter forebygger hoftebrudd

Inntak av belgfrukter og kjøtterstattningsprodukter reduserer risikoen for hoftebrudd uavhengig av kjøttinntak blant kaukasiske menn og kvinner (Adventist Health Study – 2).

Dette viser resultater fra den nylig publiserte studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24103482

«Legumes and meat analogues consumption are associated with hip fracture risk independently of meat intake among Caucasian men and women: the Adventist Health Study-2.»

I motsetning til ikke-vegetarianere, spiser vegetarianere  mer belgfrukter og kjøtterstatninger som kilder til protein når man kutter ut kjøtt. Denne studien hadde som mål å vurdere sammenhengen mellom mat med høyt proteininnhold (belgfrukter, kjøtt, kjøtterstatningsprodukter) av ulike diettyper (vegetarianere, ikke-vegetarianere) og forekomst av hoftebrudd, justert for utvalgte livsstilsfaktorer.

RESULTATER:
I en multivariabel modell, reduserte inntak av belgfrukterav en gang daglig eller oftere  risikoen for hoftebrudd med 64% (risikoforhold = 0,36 , 95% Cl 0,21, 0,61 ) sammenlignet med inntak av belgfrukter sjeldnere enn en gang ukentlig . Tilsvarende kjøttinntak av fire eller flere ganger ukentlig var assosiert med en 40 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,60 , 95 % KI 0,41 , 0,87) sammenlignet med dem som spiste kjøtt mindre enn en gang per uke . Videre, var inntak av kjøtterstatningsprodukter en gang daglig eller oftere assosiert med en 49 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,51 , 95 % KI 0,27 , 0,98) , sammenlignet med inntak på sjeldnere enn én gang i uken .

KONKLUSJONER :
Hoftebruddforekomst ble omvendt assosiert med inntak av belgfrukter og, i mindre grad, inntak av kjøtt, etter justering for andre matvaregrupper og viktige kovariater . På samme måte ble høyt inntak av kjøtterstatningsprodukter forbundet med en betydelig redusert risiko for hoftefraktur .

Les mer om vegetarisk kosthold:

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Middelhavsdiett gir god helse og lengre liv

En stor kohortstudie (studie der man følger en gruppe mennesker over tid og ser hvem som utvikler sykdom) viser at middelhavsdiett gir god helse og bedre overlevelse.

The Association Between Dietary Patterns at Midlife and Health in Aging: An Observational Study

Ann Intern Med. 2013;159(9):584-591. doi:10.7326/0003-4819-159-9-201311050-00004

Results: After multivariable adjustment, greater adherence to the AHEI-2010 (upper vs. lower quintiles) in midlife was related to 34% (95% CI, 9% to 66%; P for trend < 0.001) greater odds of healthy versus usual aging. Greater adherence to Alternate Mediterranean diet was related to 46% (CI, 17% to 83%; P for trend = 0.002) greater odds of healthy aging. When the 4 components of healthy aging were analyzed separately, the AHEI-2010 and Alternate Mediterranean diet were significantly associated with greater likelihood of no major limitations in physical function and mental health.

Limitations: Residual confounding was possible, although many confounding factors were considered. Bias due to complex patterns of measurement error within diet scores cannot be excluded.

Conclusion: Better diet quality at midlife seems to be strongly linked to greater health and well-being in persons surviving to older ages.

Primary Funding Source: National Cancer Institute, National Institutes of Health.

Bør mettet fett erstattes med umettet?

Påvirker det å erstatte mettet fett med umettet risikoen for hjerte- og karsykdommer? Ja, konkluderer FAO

http://www.fao.org/docrep/013/i1953e/i1953e00.pdf

«Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation

CONCLUSIONS AND RECOMMENDATIONS FOR SATURATED FATTY ACIDS (SFA)

Individual saturated fatty acids (SFA) have different effects on the concentration of plasma lipoprotein cholesterol fractions. For example, lauric (C12:0), myristic (C14:0) and palmitic (C16:0) acids increase LDL cholesterol whereas stearic (C18:0) has no effect.

There is convincing evidence that:

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with polyunsaturated fatty acids (PUFA) decreases LDL cholesterol concentration and the total/HDL cholesterol ratio. A similar but lesser effect is achieved by replacing these SFA with monounsaturated fatty acids (MUFA).

• Replacing dietary sources of SFA (C12:0–C16:0) with carbohydrates decreases both LDL and HDL cholesterol concentration but does not change the total/HDL cholesterol ratio.

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with trans-fatty acids (TFA) decreases HDL cholesterol and increases the total /HDL cholesterol ratio. Based on coronary heart disease (CHD) morbidity and mortality data from epidemiological studies and controlled clinical trials (using CHD events and death), itwas also agreed that:

• There is convincing evidence that replacing SFA with PUFA decreases the risk of CHD.

• There is probable evidence that replacing SFA with largely refined carbohydrates has no benefit on CHD, and may even increase the risk of CHD and favour metabolic syndrome development (Jakobsen et al., 2009).

• There is a possible positive relationship between SFA intake and increased risk of diabetes.

• There is insufficient evidence relating to the effect on the risk of CHD in replacing SFA with either MUFA or largely whole grain carbohydrates; however, based on indirect lines of evidence this could result in a reduced risk of CHD.

• There is insufficient evidence that SFA affects the risk for alterations in indices related to the components of the metabolic syndrome.

Based on cancer morbidity and mortality data, it was also agreed that:

• There is insufficient evidence for establishing any relationship of SFA consumption with cancer.

15Therefore, it is recommended that SFA should be replaced with PUFA (n-3 and n-6) in the diet and the total intake of SFA not exceed 10%E.

Sink: Hva er gode kilder til sink?

Mørk sjokolade utmerket kilde til sink

Fullkorn, bønner, nøtter og kjerner er sunne kilder til sink. Også mørk sjokolade er en utmerket kilde til sink, med over 100 % dagsbehovet sink i 100 gram kakaopulver

Sink er et sporstoff og må tilføres med kosten. Sink inngår i grunnleggende reaksjoner i kroppens seller og er derfor livsviktig. Sink inngår som komponent i over 100 enzymer som er viktige i omsetning av proteiner, karbohydrater, fett, alkohol og nukleinsyrer.

Sink finnes både i matvarer fra planteriket og fra dyreriket. Plantekost er mye sunnere kilde til sink, spesielt fullkorn, nøtter og kjernet, som samtidig kan forebygge hjerte-og karsykdommer, overvekt og visse typer kreft. Her kommer oversikt over gode kilder til zink fra planteriket.

Gode kilder til sink

  • Innhold av sink i matvarer, i mg sink per 100 gram matvare:
  • Kakaopulver 10,0 mg
  • Hvetekli 8,1 mg
  • Knust linfrø 7,8 mg
  • Sesamfrø med skall 7,8 mg
  • Gresskarfrø 7,5 mg
  • Cashewnøtter, uten salt 5,9 mg
  • Sesampålegg/sesampasta, vegetarpålegg tahin (tahini) 5,4 mg
  • Solsikkefrø 5,1 mg
  • Soyabønner, tørre 4,9 mg
  • Tørkede gule erter 3,8 mg
  • Quinoa, ukokt 3,1 mg
  • Tørre kikerter 3,0 mg
  • Sammalt hvetemel 2,7 mg
  • Havregryn 2,5 mg
  • Tofu (soyabønneost) 1,6 mg
  • Brød, med 50 % sammalt mel 1,4 mg

Husk å bløtlegge

Husk å bløtlegge belgvekster og nøtter, for å sette i gang nedbrytning av fytinsyre og dermed bedre opptaket/utnyttelsen av sink.

Hvorfor trenger vi sink?

Sink er viktig for vekst og mange andre funksjoner:

  • Sink har betydning for cellevekst, celledifferensiering, reproduksjon, nattsyn, immunforsvar, sårtilheling, smak og matlyst.
  • Sink har betydning for produksjon av testosteron og noen andre hormoner.

Dagsbehovet for sink (anbefalt daglig inntak)

Anbefalt inntak av zink er 7 og 9 mg/dag for henholdsvis voksne kvinner og menn. De nordiske næringsstoffsanbefalingene har tatt utgangspunkt i blandet animalsk/vegetabilsk kosthold. Gravide bør ha tillegg på 2 mg/dag og ammende på 4 mg/dag.

Les om helsefordeler ved plantebasert kosthold her

Opptak av sink

Opptak og utnyttelsen av sink er avhengig av såkalte stimulerende og hemmende komponenter. Utnyttelsen av sink påvirkes negativt av kostens innhold av fytinsyre og positivt av animalsk protein. Et høyt inntak av kornvarer medfører opptaksgrad på 10 – 15 % av sink fra kosten, trolig på grunn av fytinsyre. Et høyt inntak av animalsk protein gir 20 – 40 % opptak.

Ikke-hemjern, kobber og kadmium konkurrerer med sink om transport gjennom tarmveggen.

Les mer om opptak av sink og jern fra plantekost vs. animalsk kost her

Fytinsyre og hvordan bekjempe den

Når man legger kornprodukter og belgvekster i vann, aktiveres enzym som bryter ned fytinsyre. Det samme skjer når deigen heves/gjærer. Kornblandingen til frokost bør stå litt før man spiser den.

Et norsk kosthold gir i gjennomsnitt 12 – 14 mg sink per dag.

Hovedkilder til Zink i norsk kosthold

Hovedkilder til sink i norsk kosthold er animalske matvarer som kjøtt, meieriprodukter og kornprodukter (kilde: Grunnleggende ernæringslære, 2009, Pedersen, Hjartåker, Anderssen):

  • Melk, fløte og ost bidrar med 22 %
  • Kjøtt, blod og innmat bidrar med 41 %
  • kornvarer bidrar med 20 %
  • poteter, grønnsaker, frukt og bær bidrar med 8 %
  • annet 8 %

Tegn og symptomer på sinkmangel

Symptomer på grav zinkmangel er forsinket vekst, forsinket seksuell modenhet, hudforandringer, håravfall og atferdsendringer.

Mild eller marginal sinkmangel gir vage/uspesifikke symptomer. Tidlige tegn på zinkmangel er nedsatt immunitet mot ulike infeksjoner og nedsatt vekst hos barn.

Kilder til sink istedenfor kjøtt, innmat, blod og ost er mørk sjokolade, hvetekli,  tahin, gresskarkjerner, cashewnøtter, gule erter og grovt brød.

Kilder: Bla. Grunnleggende ernæringslære, 2009, Pedersen, Hjartåker, Anderssen

Proteinrik mat og trening: Bønner, linser og erter

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter) er proteinrik mat

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter) er proteinrik mat

Proteinrik mat er spesielt viktig for idrettsutøvere, både utholdenhetsutøvere og andre idrettsutøvere. Bønner, linser og erter er supersunne matvarer. Belgvekster inneholder rikelig med protein, fiber, jern, kalsium og B-vitaminer, og kan erstatte kjøtt i et vestlig kosthold.

Trening og vegetabilske kilder til protein

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World  De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium! Les om andre gode kilder til protein:

Næringsinnholdet i bønner og linser

Bønner i tørket tilstand inneholder litt mer protein enn kjøtt. Kokte bønner inneholder omtrent 8 gram protein per 100 gram bønner. En boks hermetiske bønner inneholder 250 gram kokte bønner (avrent), noe som tilsvarer 100 gram tørkede bønner. Oversikt over proteininnholdet i bønner, erter, kikerter og linser finner du på matvaretabellen.no under “Poteter-grønnsaker-frukt-og-bær”.

Luft i magen av bønner?

Ifølge en studier fra færre enn halvparten av folk som øker inntak av bønner rapporterer problemer fra magetarmkanalen, ifølge en studie publisert i Nutrition Journal.

Linser inneholder spesielt mye jern

Linser er spesielt gunstige for løpere og andre idrettsutøvere. Linser har omtrent samme proteininnhold som bønner, men jerninnholdet er omtrent det dobbelte. Jern transporterer oksygen til cellene, slik at man kan opprettholde et høyt energinivå under tøffe treningsøkter. Les mer om jern i kosten

Er proteinet i bønner og linser fullverdig?

Nei, bønner, linser og erter mangler en essensiell aminosyre – metionin. Dette er imidlertid ikke noe problem hvis man spiser kornvarer eller melkeprodukter, siden alle kornprodukter og melk inneholder rikelig med metionin. Menneskekroppen trenger ikke protein, men aminosyrer. Proteiner fra både dyreriket og planteriket blir I tarmen spaltet opp til enkelte aminosyrer. Deretter produserer kroppen sine egne proteiner.

Slik spiser du bønner og linser

Bønner, linser og kikerter er vanlig middagsmat ved middelhavet. Av belgvekster kan man lage gryter, supper, burgere, pureer o.l.

Bruk foodprosessor. Lag puré av hermetiske (eller kokte) bønner med hvitløk, olivenolje, sitron og salt. Bruk bønner, linser og erter som pålegg, dipp eller saus. Vitamin C øker opptaket av jern når det inntas sammen med jernholdige produkter. Rød paprika og apelsinjus er gode kilder til vitamin C.

Oppskrift på en sunn linsesalat

Ernæringsfydiologen Duncan tilbereder en vitamin C-rik linsesalat ved å blande linser, selleri, gulrot, mango, koriander, persille og fetaost, med olje-og-eddik dressing.

Les mer om protein i mat og trening

Andre sunne matvarer – gode kilder til protein utenom kjøtt, egg og melk:

Proteinrik mat og trening: Tofu

Tofu er sunt, godt og proteinrikt

Tofu er sunt, godt og proteinrikt

Tofu, eller bønneost, er en god kilde til både protein, jern, kalsium og fiber. Kjøtt, egg og meieriprodukter, de «vanlige» gode kilder til protein inneholder samtidig en god del kolesterol, transfett og mettet fett. Kjøtt, egg og ost mangler fiber og C-vitamin. Det finnes sunne proteinkilder som både mangler transfett og kolesterol og er samtidig gode kilder til protein, fiber og vitamin C.

Les om proteinrik mat og utholdenhetstrening

Les også om soya og soyamelk

Trening og vegetabilske kilder til protein

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World  De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium! Les om andre gode kilder til protein:

Hva er tofu?

Tofu er laget av soyabønner. Soyabønner blir syrnet (fermentert) og deretter presset inn i en blokk. Resultatet er en glatt, myk tekstur som i seg selv smaker lite. Tofu trekker inn smaker og lukter av sauser og krydder den blir tilberedt sammen med.

Næringsinnholdet i tofu

Tofu inneholder kun 115 kcalorier per 100 gram tofu. Samtidig gir tofu 13 gram protein og kun seks gram fett. Tofu er rik på hjertebeskyttende forbindelser som kalles isoflavoner. Undersøkelser fra Columbia University fant at disse forbindelsene kan produsere enzymer som skaper nitrogenoksid. Dette stoffet holder blodårene sunne og kan øke blodtilførselen og bedre muskelfunksjon. Isoflavoner er også antioksidanter som reduserer de mikroskopiske muskelskadene som blir påført av frie radikaler etter løpingen.

Velg fersk tofu og økologisk tofu

Fersk tofu har den fordelen at soyaproteinet ikke er varmet opp til 140 grader. Det brukes såkalt ultravarmebehandling, eller ultra heat treatment (UHT) for å gi lang holdbarhet. Alle melke- og soyaprodukter som står i butikkhyller ved romtemperatur og har holdbarhet i måneder eller år, har vært gjennom UHT. Noen undersøkelser viser sammenheng mellom inntak av protein som er varmet opp til høye temperaturer og økning av kolesterolet i blodet. Har man et hovedsakelig plantebasert kosthold, er det neppe fare for høyt kolesterol ved et moderat inntak av soyaprodukter produsert ved hjelp av UHT.

Forskning.no skriver følgende om proteiner som har vært varmebehandlet:
“- Varmen gir strukturendringer i proteinet, omtrent som når egg koagulerer, sier Høie.
Forsøkene viste at det skadelige kolesterolet i blodet steg rundt 20 prosent etter åtte ukers inntak av 25 gram UHT-behandlet soyaprotein. Det tilsvarer omtrent to glass soyadrikk.
– Like overraskende var det at også placeboproduktet vårt, drikken med UHT-behandlet melkeprotein, gav den samme kolesteroløkningen, fortsetter Høie.
Det betyr at også andre langtidsholdbare meieriprodukter kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ifølge disse forskningsresultatene. “

Les mer på forskning.no http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275961

Økologisk tofu, soyamelk, soyayoghurt og andre soyaprodukkter har den fordelen at det ikke brukes kjemikalier i fremstillingsprosessen.

Hvor kjøpe tofu?

På dagligvarebutikker, helsekostbutikker eller innvandrerbutikker finnes tofu i en rekke ulike teksturer (ekstra-fast, fast, myk og “silken”).
I Norge selges fersk økologisk tofu av merket Demeter på flere helsekostbutikker.

Slik spiser du tofu

Tofu kan erstatte kylling i flere oppskrifter. Bruk tofu i lasagner, gratenger, wok, supper, pastaretter o.l., istedenfor kylling eller kjøtt.
Bruk skivet fast eller ekstrafast tofu til grilling eller steking (istedenfor kjøtt eller kylling), tilsatt krydder og sauser du liker.

Er proteinet i soya fullverdig?

Ja, soyaprotein er av høy biologisk verdi, og inneholder alle de åtte essensielle aminosyrene – proteinenes byggestener. Les mer om proteiner i mat og aminosyrer

På dagligvarebutikker får man tak i isolert soyaprotein som heter “Soyafarse” eller “Soyabiter”.

Les også om andre vegetariske kilder til protein

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt:

Jernmangel, jerntilskudd, jernkilder og jernopptak

Her kan du lese om jernmangel, jernopptak, jernrik kost og jerntilskudd. Jernmangel og blodmangel er vanlig hos unge kvinner og hos eldre mennesker som spiser lite. Har du fått påvist blodmangel (redusert mengde hemoglobin i blodet) og jernmangel (reduserte jernlagre, et parameter i blodprøver som heter ferritin), bør du ta jerntilskudd i to måneder. Denne tiden trenger kroppen for å fylle opp jernlagrene.

Jernrik kost er også viktig, selv om jernrik kost alene er ikke nok til å fylle opp jernlagrene. Da bør du vite hvilke matvarer som inneholder mye jern, men det er ikke nok. Det er lurt å vite at det finnes matvarer som øker og matvarer som reduserer opptaket av jern fra tarmen.

Opptaket av jern fra maten

Jern tas opp av tarmens slimhinner. Det er flere faktorer som påvirker hvor effektivt jernet tas opp. Du kan lett øke (effektivisere) opptaket av jern fra kosten. Et glass apelsinjus, rød paprika og andre vitamin-C rike matvarer til maten bidrar til bedre jernopptak.

Matvarer som reduserer opptaket av jern

Dropp te, kaffe og melk til maten. Samtidig inntak av te, kaffe og melk (kalsium) reduserer opptaket av jern. Her er liste over matvarer og stoffer som reduserer opptaket av jern:

  • Garvesyre i te og kaffe,
  • fytinsyre i kli og grove kornprodukt,
  • kalsium i melk og
  • fosfovitin i egg.

Jernrike matvarer – sunnere kilder til jern enn kjøtt

Bønner og linser

Linser og bønner er spesielt sunne kilder til jern i kosten. Linser og bønner inneholder enda mer jern enn grove kornprodukter. 100 gram kokte linser, grønne og brune, kokte med salt, inneholder hele 3,5 mg jern i 100 gram linser (0,5 – 1 porsjon). Dette er mer enn i kornprodukter, som er hovedkilden til jern i norsk kosthold. Kornblanding, 4-korn inneholder 3,6 mg jern i 100 gram (to porsjoner) firkorn. Brød, ekstra grovt (75-100 %), kjøpt, type Grovbrød uten hele korn, inneholder 2,8 mg jern i 100 gram brød (to – tre brødskiver).

Kornprodukter og belgvekster (linser, erter, bønner og kikerter) inneholder større mengde jern enn kjøttprodukter, men jern fra kornprodukter og belgvekster tas noe dårligere opp i tarmen enn jern fra kjøttprodukter.

Jerninnhold i 100 gram bønner og linser:

  • Linser, grønne og brune, tørre 11,1 mg
  • Bønner, hvite, tørre 10,4 mg
  • Soyabønner, tørre 9,7 mg
  • Linser, grønne og brune, kokte med salt 3,5 mg

Sesampålegg, mørk sjokolade, hvetekli og soyaprotein har høyt jerninnhold

I tillegg til fullkorn, kjøttprodukter og grønnsaker er det flere gode kilder til jern man kjenner lite til i Norge, selv om disse matvarene er lett tilgjengelige og velsmakende. Disse vegetabilske matvarer er suverene kilder til jern i kosten. Mørk sjokolade, sesampålegg tahin, hvetekli, gresskarfrø og soyaprotein er både rike på jern, protein og flere andre sunne næringsstoffer. Her er innholdet av jern i 100 mg matvare:

  • Sesamfrø, med skall 14,6 mg
  • Hvetekli 12,9 mg
  • Sjokolade, mørk, 70 % kakao 11,9 mg
  • Kakaopulver 11 mg
  • Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 10,6 mg
  • Soyaprotein, teksturert 9 mg
  • Squashfrø, gresskarfrø 8,8 mg
  • Klibrød, med hvetekli 8,8 mg
  • Hvetekim 8,2 mg
  • Soyamel 6,9 mg
  • Cashewnøtter, uten salt 6,7 mg

Kjøtt (blod, innmat og filet) som kilde til jern i kosten

Innmat fra dyr som blod og lever, spesielt rå, samt tørket kjøtt inneholder store mengder jern. Men storfekjøtt, svinekjøtt og kyllingkjøtt  inneholder betydelig mindre jern. Tallene her kommer fra den offentlige helsenettsiden matvaretabellen.no

Jerninnhold i blod, muskler og indre organer, liste over matvarer

  • Blod, okse, rå 35,5 mg
  • Lever, svin, rå 18,7 mg
  • Reinsdyr, kjøtt, rå, tørket 17,3 mg
  • Lever, rein, rå 17 mg
  • Stabburpølse 12,2 mg
  • Blodpudding 10,6 mg
  • Lever, lam, rå 9,6 mg
  • Lever, kylling, rå 9,2
  • Reinsdyr kjøtt, røkt 7,9 mg
  • Lever, storfe, rå 7,4 mg
  • Blåskjell, avrent, hermetisk 7,4 mg
  • Reinsdyr, bog, stek, rå 6,7 mg
  • Leverpostei, hermetisk 6,5 mg

Men er lever, biff eller kylling de sunneste og beste kilder til jern? Storfekjøtt inneholder fra 1,6mg (i rå filetkam av storfe) til 3 mg (i kokt oksekjøtt) jern i 100 gram kjøtt. Storfekjøtt er rødt kjøtt. Mer enn 500 gram rødt kjøtt (inkludert pålegg, pølser o.l.) per uke er en risikofaktor for tykktarmskreft. Lever har samtidig et spesielt høyt innhold av kolesterol.

Svinekjøtt, kyllingkjøtt og kalkunkjøtt inneholder kun beskjedne mengder jern.

Jerninnhold i svinekjøtt, liste over matvarer:

  • Svin, nakkekoteletter, stekt 1,8 mg jern
  • Svin, stek uten fettrand, ovnsstekt 1,4 mg
  • Svin, flatbiff, stekt 1 mg
  • Svin, bacon med svor, stekt 0,6 mgGris

Jerninnhold i kyllingkjøtt, liste over matvarer:

  • Høne, kjøtt med skinn, kokt 2,1 mg
  • Høne, filet, kokt 1,2 mg
  • Kylling, hel, kjøtt med/uten skinn, ovnsstekt 0,9 mg
  • Kalkun, kjøtt med/uten skinn, ovnsstekt 0,8 mg
  • Kylling, brystfilet, stekt uten fett 0,6 mg
  • Kalkun, brystfilet, uten skinn, ovnsstekt 0,4 mg
  • Kylling, brystfilet, stekt i fett 0,2 mg

Kilde er matvaretabellen.no

Jerntilskudd: Jerntabletter og jerndrikk

Har du fått påvist jernmangel, bør du ta et ikke-hemjernpreparat i to måneder. Hemjernpreparatene tas som hovedregel forebyggende. Les hva som er hemjern og ikke-hemjern

Hemjernpreparater inneholder hemoglobinpulverer laget av griseblod. De gir lite bivirkninger. Ikke-hemjernpreparater er laget av jernsalter og gir ofte bivirkninger som løs mage eller forstoppelse. Det er tre typer av Ikke-hemjernjerntabletter: Uten vitamin C, med vitamin C og såkalte enterotabletter, eller Niferex. Jerntabletter med vitamin C er å foretrekke, siden vitamin C øker/fremmer opptaket av jern. Se oversikt over ulike typer jerntilskudd (hemjern, ikke-hemjern i form av tabletter og jerndrikk) her, på apotek1 side nettsider

Jernsaft: Floradix Formula

Jernekstrakt Floradix Formula inneholder et 2-verdig jern, jernforbindelsen 2-verdig jernglukonat. Floradix er laget av planter (vandig planteuttrekk og fruktkonsentrater). Floradix jernekstrakt inneholder jern og B- og C-vitaminer som bedre opptak av jern. Produktet er lettfordøyelig, uten konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer/farvestoffer og er laget av planter. Les mer om Foladix jernekstrakt her .

Les mer om jern generelt og jern i kosten

Les også om vegetariske kilder til protein

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt:

Kalsium i mat: Sesamfrø og sesampålegg (tahin)

Kalsium finnes, i tillegg til ost og andremeieriprodukter, i mange andre matvarer  som sesamfrø med skall, bønneost (tofu), mandler, beriket soyamelk, mørk sjokolade og grønne grønnsaker.

En supersun kalsiumkilde: Tahin, eller sesampsta, sesampålegg, sesamsmør

En av matvarer som er spesiel kalsiumrike er mørk tahin, eller sesampålegg. Tahin er laget av sesamfrø. Det finnes to typer tahin: Mørk og lys. Møærk tahin er laget av sesamfrø med skall, og har dermed et høyere innhold av kalsium og andre næringsstoffer.

Tahin brukes som pålegg, i matpakker på brødskiven, som ingrediens i sauser, dipp o.a. Tahin er en viktig ingrediens i hummus.

Næringsinnholdet i tahin

Tahin er en god kilde til protein (21 %), jern, zink, umettet fett og fiber. Tahin er laget kun av sesamfrø, med litt salt. Her er noen sunne og viktige næringsstoffer, næringsinnholdet i 100 gram sesamfrø med skall:

  • Enumettede fettsyrer 18,8 gram
  • Flerumettede fettsyrer 21,8 gram
  • Karbohydrat 11,2 gram
  • Kostfiber 11,6 gram
  • Tiamin (vitamin B1) 0,79 mg
  • Kalsium 975 mg
  • Jern 14,6 mg
  • Magnesium 351 mg
  • Zink 7,8 mg

Jern i mat og jernkilder

Fakta om jern

Jern er et livsnødvendig mineral vi må tilført via kosten, siden jern ikke kan dannes i kroppen. Jern er viktig i flere funksjoner i kroppen. Hovedmengden av jernet i kroppen er bundet til hemoglobin. Den viktigste funksjonen til jern er å transporterer surstoff til kroppens celler.

Fakta om jern, jernrik kost og jernmangel kommer fra nettsidene nettdoktor.no, apotek1.no, matportalen.no og matvaretabellen.no

Jern i kosten

Når man snakker om jern tenker kanskje de fleste rødt kjøtt. Når kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert, med redusert mengde rødt og bearbeidet kjøtt, hvordan sikre nok jern i kosten? Vi må få i oss hele 9 – 15 mg jern per dag! Ikke alt jern vi spiser tas opp i tarmene. Og hvordan klarer de som har jernmangel å øke inntaket av jern uten å overskride de 500 gram rødt og bearbeidet kjøtt per uke?

Hovedkilden til jern i norsk kosthold er kornprodukter. Kjøtt og grønnsaker deler plass nummer to. I tillegg er nøtter, kjerner, linser, bønner, soyaprotein og kakao gode kilder til jern.

To typer jern: Hemjern og ikke- hemjern

Jern finnes i to kjemiske former: Hemjern (2-verdig) og ikke-hemjern (3-verdig).

Hemjern

Hemjern, en jernform som er bundet til protein, finnes bare i animalske matvarer (fra dyreriket). Spesielt gode kilder er lever, blod og annen innmat. Jo rødere kjøttet er, jo høyere jerninnhold. Hvtt kjøtt som kylling og kalkun inneholder lite jern. Fordelen med kjøttptodukter er at de inneholder noe som heter kjøttfaktor, et peptid som fremmer jernopptaket.
Ca. 15-35 % av hemjernet tas opp i tarmen.

Ikke-hemjern

Ikke-hemjern (non-hemjern/jernsalt/jernsulfat) finnes som fritt jern i både vegetabilske og animalske matvarer. Gode kilder er bønner, linser, grove kornprodukter og grønne bladgrønnsaker.

Det er kun mellom 2 og 20 % av dette jernet som tas opp i mage-tarmkanalen. Vitamin C øker opptaket av ikke-hemjern fra kosten, siden vitamin C reduserer 3-verdig jern til 2-verdig jern.

Jernsaft: Floradix Formula

Jernekstrakt Floradix Formula er et unntak, eller en mellomting. Den er laget av planter (vandig planteuttrekk og fruktkonsentrater), men er 2-verdig. Floradix jernekstrakt inneholder jern og B- og C-vitaminer som bedre opptak av jern. Jernforbindelsen er 2-verdig jernglukonat. Produktet er lettfordøyelig, uten konserveringsmidler eller tilsetningsstoffer/farvestoffer og er laget av planter. Les mer om Foladix jernekstrakt her .

Hovedkilden til jern i norsk kosthold er…

Når det gjelder jernrik mat, er det to gode nyheter: Nyhet nummer en er at det ikke er kjøtt som er hovedkilden til jern i norsk kosthold, men kornprodukter. Den andre nyheten er at de sunne produktene som linser og bønner, som i tillegg til å være rike på protein og kunne erstatte kjøtt, inneholder rikelig med jern, i enda større mengder enn kornprodukter. Også sunne vegetabilske produkter som sesamfrø, mørk, melkefri sjokolade og gresskarkjerner inneholder enda mer jern enn de vanlige kjøttproduktene.

Kjøtt er den andre største kilden til jern i kostholdet. Omtrent 20 % av jern i kosten kommer fra grønnsaker (spinat, persille, grønnkål, ruccolasalat, tomatpure og rosenkål).

Linser og bønner er gode og sunne kilder til jern i kosten

Linser og bønner er spesielt sunne kilder til jern i kosten. De inneholder enda mer jern enn grove kornprodukter.I tillegg inneholder de mye fiber, protein, sakte karbohydrater, vitaminer og mikroelementer.

100 gram kokte linser, grønne og brune, kokte med salt, inneholder hele 3,5 mg jern i 100 gram linser (0,5 – 1 porsjon).  jern fra kornprodukter og belgvekster tas noe dårligere opp i tarmen enn jern fra kjøttprodukter.  Opptaket av jern i tarmen kan økes betraktelig hvis man spiser (drikker) matvarer som er rike på vitamin C til maten. Eksempler er appelsinjus, rød, gul og grønn paprika, grønnkål, rosenkål, persille, kiwi, solbærsaft og nypesirup.

Jernkilder i mat – oversikt

I tillegg til fullkorn, kjøttprodukter og grønnsaker er det flere gode kilder til jern man kjenner lite til i Norge, selv om disse matvarene er lett tilgjengelige og velsmakende.

  • Sesampålegg, mørk sjokolade, hvetekli og soyaprotein har høyt jerninnhold

Mørk sjokolade, sesampålegg tahin, hvetekli, gresskarfrø og soyaprotein er både rike på jern, protein og flere andre sunne næringsstoffer. Disse vegetabilske matvarer er suverene kilder til jern i kosten. Sjekk innholdet av jern i 100 mg matvare her

  • Kjøtt (blod, innmat og filet) som kilde til jern i kosten

Innmat fra dyr som blod og lever, spesielt rå, samt tørket kjøtt inneholder store mengder jern. Men storfekjøtt, svinekjøtt og kyllingkjøtt inneholder betydelig mindre jern. Sjekk innholdet av jern i 100 mg matvare her

Men er biff, lever eller kylling de beste og sunneste kildene til jern? Stekt fratbiff av svin inneholder kun 1 mg jern, mens brystfilet av kylling, stekt uten fett, inneholder kun 0,6 mg jern. Storfekjøtt inneholder fra 1,6mg (i rå filetkam av storfe) til 3 mg (i kokt oksekjøtt) jern i 100 gram kjøtt.

Mer enn 500 gram rødt kjøtt (inkludert pålegg, pølser o.l.) per uke er en risikofaktor for tykktarmskreft. Lever har samtidig et spesielt høyt innhold av kolesterol  Også kyllingkjøtt inneholder en god del kolesterol, og heller heller ikke alltid magert

Svinekjøtt, kyllingkjøtt og kalkunkjøtt inneholder kun beskjedne mengder jern. Sjekk jerninnholdet i svinekjøtt og kyllingkjøtt her

Jernmangel og jerntilskudd: Jerntabletter og jerndrikk

Har du fått påvist jernmangel (reduserte jernlagre, eller et parameter i blodprøver som heter ferritin), bør du ta jerntilskudd i to måneder. Denne tiden trenger kroppen for å fylle opp jernlagrene. Jernrik kost alene er ikke nok. Når du tar jerntilskudd, er det lurt å vite at det finnes matvarer som øker jernopptak (appelsinjus, paprika og andre matvarer rike på vitamin C) og matvarer som reduserer jernopptak (te, kaffe, melk og egg) . Les mer om jernopptak her

Les også om andre vegetariske kilder til protein

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt:

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingfilet med byggotto

En sunn kyllingoppskrift - kyllingfilet med bygg

En sunn kyllingoppskrift – kyllingfilet med bygg

Prøv denne supersunne kyllingoppskriften – kyllingbyggotto! Med perlebygg, brekkbønner, parmesan, kyllingfilet og persille! Stekes i olivenolje med løk og hvitvin. Du trenger en tykkbunnet kjele eller en sauteringspanne (dyp stekepanne).

Å steke kyllingfilet er en vanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Som sagt tidligere i denne bloggen, er det ikke sunt å steke kylling, siden det dannes kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA, ved steking av kyllingkjøtt, annet kjøtt og fisk.

Les mer om kyllingkjøtt:

Kyllingbyggotto, ingredienser til 4 personer

Byggotto

400 gram perlebygg
400 – 500 gram frossne brekkbønner (tinte)
Rikelig med fersk bladpersille
1 middelsstor løk, finhakket
4 spiseskjeer hvitvin
Pepper og salt

Stekes i olivenolje eller rapsolje til steking
Tilsettes 1 liter kokende vann og 2 teskjeer salt

Les mer om bygg og om kolesterolsenkende kosthold

Kyllingfilet

400 – 500 gram kyllingfilet
Lettsaltet vann til koking

Slik tilbereder du kyllingbyggotto

  1. Start med bygg. Skyll pærlebyggen i kaldt vann. Bruk tykkbunnet kjele eller sauteringspanne. Surr finhakket løk i litt olje til lølen er blank. Tilsett bygg, vin og vann og rør hele tiden, omtrent 20 minutter.
  2. Kyllingfiletene kokes i vann med salt i 15 minutter. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.
  3. Tin opp brekkbøndene slik det står på pakningen. Tilsett litt olje og salt. Skjær i ca 3 cm store biter.
  4. Når byggen er spiseklar, ta kjelen av ovnen, tilsett omtrent 4 spiseskjeer olje, brekkbønner, bladpersille, kyllingbiter og finrevet parmesan, samt salt og pepper etter smak.

Velbekomme!

Proteinrikt og sunt

Denne retten er spesielt sunn og proteinrik. En porsjon inneholder over 40 gram protein og omtrent 20 gram fiber.

For å øke opptaket av jern, server gjerne retten med apelsinjus, eller lag salat med rød paprika, tomat og fersk løk ved siden av. Rød paprika og apelsin er spesielt rike på vitamin C. Vitamin C forbedrer opptaket av jern.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteinrik mat og utholdenhetstrening

Å få i seg nok protein er viktig både for løpere, andre utholdenhetsutøvere og kroppsbyggere. Løpere trenger (overraskende nok?) mer protein enn andre idrettsutøvere. Kan idrettsutøvere som er vegetarianere dekke proteinbehovet med et hovedsakelig plantebasert kosthold? Ja, det kan de. Vegetarisk og vegansk kosthold, i tillegg til å ha flere helsemessige fordeler, kan dekke proteinbehovet fullt ut.
Tidsskriftet Sports Med. 2006;36(4):293-305, skriver at et balansert vegetarisk kosthold kan dekke behovet for både proteiner og andre makronæringsstoffer hos atleter:
«The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health.»

Les abstracts på PubMed

Den amerikanske nettsiden Runners World har intervjuet to ernæringsfysiologer angående vegetabilske proteinkilder.

Nok protein og lavere risiko for kreft og hjertesykdom

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World
De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Lavere blodtrykk, lavere vekt og lavere blodsukker

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere, (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium!
Her kommer en oversikt over kjøttfrie, sunne og velsmakende proteinkilder!

Sunne matvarer – gode kilder til protein:

Kilde: Runnersworld.com

Les mer om protein i mat og trening

Andre sunne matvarer – gode kilder til protein utenom kjøtt, egg og melk: