Derfor er melk fra kuer som beiter sunt!

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter
Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

I dag skriver The Guardian at helmelk fra kuer som går på beite er kremete, næringsrik og aldeles nydelig! Fersk melk fra kuer som er ute på beite, også i vinterhalvåret, er noe ut av det mest næringsrike vi kan få i oss. Våre butikkhyller er stablet med hvitt vann merket som melk, fra kyr pumpet opp på importerte kornvarer. Dette burde aldri forveksles med ekte helmelk slik det var ment fra naturens side, fra kyr som beiter ute mesteparten av året, skriver The Guardian 25.11.2013

Norsk melk er også best som økologisk

Hva spiser norske kuer? Omtrent 70 % av deres kost er kraftfôr, noe som representerer blanding av ulike typer korn og soya. Resten er høy, eller grovfôr. For økologiske kuer er det krav om minst 60 % høy og gress i kosten, eller grovfôr, mens resten kan være kraftfôr.

Tine lanserte sommer 2013 «stølsmelk» noen steder i Norge. Stølsmelk er Tines sommervare. Kuer kan også beite om vinteren, men dette er ikke alle norske bønder som gidder/har overskudd til å fikse.

Ellers har Tine økologisk kefir, økologisk kulturamelk og økologisk rømme. Røros-meieriet har et større utvalg av økologiske, gode og smakfulle melkeprodukter, som tjukkmjølk, økologisk Rørossmør, økologisk rømme (anbefales på det sterkeste), økologisk cottage cheese og noen andre produkter som dessverre kun er tilgjengelig i Rørostraktene og omegn. Røsorproduktene har en stor fordel: Melken blir ikke homogenisert.

Les også: En svensk studier viser at melk kan øke risiko for å dø for tidlig

Hvorfor er melk fra kuer som beiter sunt?

En skattekiste full av protein, vitaminer og mineraler, er hel, ikke skummet melk en av de mest ernæringsmessig komplette matvarer, skriver The Guardian. Vitenskap har bekreftet at melk fra beitende, frittgående og økologiske kyr er mer næringsrik enn melk fra kyr som holdes innendørs og fôret med kraftfôr. En rekke studier har nå funnet ut at økologisk melk har høyere innhold av fettløselige næringsstoffer – omega-3 fettsyrer, vitamin E og beta-karoten enn ikke-økologisk melk, så vel som et sunnere omega-3 til omega-6 forhold (skummet melk har veldig lite av disse næringsstoffene). Den nylige vitenskapelig robuste studie fra Glasgow og Liverpool universiteter fant ut Storbritannias (hel) økologisk melk har i gjennomsnitt 68 % høyere nivåer av den essensielle fettsyren omega-3 og en sunnere omega – 3 : 6 profil enn ikke-økologisk melk.

(Skal vi kalle skummet ikke-økologisk melk for skummeLt melk?)

Økologisk melk gir mindre eksem hos barn

En ny nederlandsk forskning gir oss for første gang bevis på faktiske helseeffekter av økologisk mat. Studien viser at dersom barn som er opp til to år gamle og deres mødre spiser økologiske melkeprodukter, har spedbarn 36 % lavere forekomst av eksem (en type allergisk reaksjon som er vanlig blant vestlige barn). Mekanismen er ukjent, men dette kan være på grunn av høyere CLA-nivået i økologisk melk og i morsmelk hos mødre som drikker økologisk melk.

Les om melk og andre, vegetabilske kilder til kalsium

Laks ikke så sunt lenger, grunnet miljøgifter

Ikke spis mer enn en til to måltider med laks per uke

Laks er ikke så sunt lenger. Ikke spis mer enn en til to måltider med laks per uke

Laks er nå ikke så sunt lenger som den var tidligere. Etter en velfortjent kritikk av laksebransjen og etter å ha sett nærmere på tidligere advarsler, gikk helsemyndighetene inn for å endre kostholdsrådene om inntak av fisk. Nå skal man ikke spise mer enn to måltider med fet fisk (inkludert laks) per uke. Spesielt barn og unge kvinner ikke skal spise mye fet fisk.

Les også om laks og annen fisk:

Laks er ikke så sunt lenger

Dette skriver Helsedirektoratet på sine nettsider:

«Presisering av kostråd om fisk
​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken.
​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Fet fisk er ikke så sunt lenger som man tidligere trodd. Frustrerende! Det er lite hyggelig med mat som man kan bare spises en til to ganger per uke. Hovedårsaken til hvorfor helsemyndighetene sier at laks og annen fet fisk er sunt er først og fremst marine omega-3 fettsyrere, DHA og EPA. Å spise fisk er også sunt fordi fisk inneholder vitamin D og jod  Når man spiser fisk, spiser man den istedenfor kjøtt, og unn går dermed de ugunstige helseeffektene til kjøttet  Disse fettsyrene finnes kun i få andre produkter. Algeoljer (f.eks. fra opti3.com) og omega-3 kapsler (kun de som er renset for miljøgifter) inneholder også DHA og EPA.

Istedenfor laks og annen fisk

Fisk inneholder mye næring. Protein, omega-3, vitamin D, jod og selen er de viktigste næringsstoffene i fet fisk. Spiser man mindre fisk, får man i seg mindre av disse næringsstoffene? Ikke nødvendigvis. Det kommer an på hva man spiser isteden. Nøtter, bønner, linser og tofu er noen av produktene man kan få protein fra. For å få i seg nok vitamin D om vinteren, bør man ta tilskudd i form av kapsler eller dråper. Les mer om næringsinnholdet i fisk 

Fisk i moderate mengder er likevel sunt, og spesielt menn over 50 bør ikke engste seg.

Er økologisk laks og villaks sunnere enn oppdrettslaks?

Ja. Økologisk laks, villaks og makrell inneholde neppe mindre organiske miljøgifter enn oppdrettslaks, men det er flere fordeler med makrell og økologisk laks:

  • fravær av kunstige tilsetningsstoffer i fôret
  • høyere innhold av vitamin D
  • høyere innhold av omega-3 fettsyrer
  • lavere innhold av omega-6 fettsyrer
  • økologisk laks, villaks og makrell spiser naturlig. marint fôr, mens oppdrettslaks spiser en god del mais og korn.

Økologisk laks får man kjøpt bl.a. Rema 1000 og ICA! Økologisk produksjon, både av laks, kjøtt og grønnsaker stiller i mye strengere krav til innholdet av ulike tilsetningsstoffer.

Hvordan få i seg Omega-3, EPA og DHA uten fisk

Hva spise istedenfor laks, og hvordan få i seg de marine omega-3 fettsyrene? En del planter inneholder alfalinolensyre, ALA. Alfalinolensyren omdannes til EPA og DHA i menneskekroppen. Udo’s Choice er et lettvint og velsmakende alternativ. Knust linfrø, valnøtter og rapsolje er andre måter å få i seg alfalinolensyre på.

Algeolje Opti3 inneholder både EPA og DHA fiskeoljene

Man kan også få i seg de marine fettsyrene EPA og DHA direkte, ved å spise algeoljetilskudd. Opti3 er et preparat som inneholder både EPA og DHA, utvunnet av alger. På http://www.opti3.com kan du lese mer om algeoljeproduktet. Produsent av algeoljetilskudd Opti3 skriver:

Opti3 – An Innovation in Vegetarian Omega-3 EPA & DHA Nutrition. Our Market-leading Formula contains minimum 600mg total Omega-3, with minimum 200mg EPA and 400mg DHA.

Omega-3: Alfalinolensyre og marine omega-3 EPA og PHA

Mer om omega-3 fettsyrer, ALA, EPA og DHA kan du lese på nettsiden veganhealth.com som drives av kliniske ernæringsfysiologer fra Canada. Les mer om fysiologi av omega-3 på Veganhealth

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Er lavkarbo-dietter og lavkarbo-mat sunt?

Lavkarbokosthold, fiber og vitamin C

Lavkarbodiett bør inneholde fiber og vitamin C!

Om lavkarbo-kosthold er sunt kommer an på hva slags mat man spiser

Lavkarbo-diett er en motediett. Lavkarbo-kosthold har skapt mye diskusjoner. Når man snakker om lavkarbo-kostholdet er sunt eller farlig, glemmer man ofte det viktigste – hva slags matvarer man spiser når man «går på lavkarbo». Spiser man variert, med nøtter, frø, avokado, olivenolje, rapsolje, bønner, erter, fet fisk, brokkoli, gulrøtter, blåbær o.l., er lavkarbo-diett sunt. Spiser man derimot egg og bacon til frokost, grillet kylling, bearbeidet kjøtt og industrielt framstilt kjøtt og egg og andre produkter som inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og stekemutagener, samt mye omega-6 fettsyrer, blir lavkarbo-diett helseskadelig.

Lavkarbo-diett, typer

Det finnes flere typer lavkarbo-dietter, med ulike mengder karbohydrater som er «tillatt». Noen typer lavkarbo-dietter forbyr til og med gulrøtter og bananer. Disse diettene kan kanskje brukes av leger som behandler pasienter med langtkommet diabetes, sykelig overvekt o.l. Men at friske mennesker må utelukke rotgrønnsaker, frukt og apelsinjus fra kostholdet er lite forståelig. Røtter, nøtter, frukt og bær er helt naturlig for mennesker å spise. Disse matvarene er spesielt gunstig hvis du har høyt kolesterol
Rotter-notter-sunt-lavkarbo-mat

Røtter, nøtter og frukt er sunt, også i lavkarbo-kostholdet!

Lavkarbo-kosthold – det alle er enige om

Både helsemyndighetene, ernæringsfysiologer og lavkarbotilhengere er enige om flere matvarer: Grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, bær, belgvekster og fet fisk er sunt.

Lavkarbo, steinalderkost  og belgvekster?

«Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams» http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550
Belgvekster vokser over jorden. Noen av dem kan spises rå og har derfor vært lett tilgjengelig og naturlig for mennesker å spise.

Lavkarbo-mat som er direkte skadelig, lavkarbo-verstinger

Denne lavkarbo-maten er det ok å spise en gang i blant. Men spiser man disse produktene hver dag, får man i seg altfor mye nitrosaminer, omega-6 fettsyrer, kolesterol, transfett og mettet fett. Hvor farlig mettet fett kommer det an på hva man spiser isteden. Mettet fett er sannsynligvis mindre skadelig enn sukker, i samme energimengde. Men store mengder omega-6, nitrosaminer, stekemutagener og transfett er uten tvil helseskadelig.

Sunnere lavkarbo mat

Les hvordan tilberede kylling og annet kjøtt på en sunnere måte?

Les hvordan lage sunnere grillmat – grillspyd og potetsalat

Hva med mettet fett – er mettet fett sunt eller farlig?

Mettet fett i seg selv er ikke så «farlig». Sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks er «farligere» enn mettet fett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Men når man erstatter mettet fett, dvs. fett fra smør, egg og kjøtt med fett fra fisk, nøtter, rapsolje og olivenolje, virker dette forebyggende mtp. hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder når man erstatter mettet fett med fiberrike matvarer med lav glykemisk indeks som fullkornsprodukter, belgvekster, bokhvete, bygg o.l. Disse matvarene inneholder i tillegg mye fiber, i motsetning til kjøtt, smør, ost og egg
Det er viktig å huske at ost, smør og kjøtt er de største kildene til transfett i norsk kosthold. Noen mener at naturlig transfett ikke er farlig, mens andre mener at transfett fra ost, smør og kjøtt er farlig likevel. Før man vet mer om det, er det smart å være på den trygge siden og unngå for mye lavkarbo-mat som er rik på transfett

Hjerte- og karsyke og de med høyt kolesterol bør begrense inntaket av egg

«Et standard egg veier ca. 70 gram og inneholder 280 mg kolesterol. Helsedirektoratet anbefaler alle som har høyt kolesterol å holde seg under 300 mg kolesterol per dag. De som er under intensiv behandling der kolesterolet må ned raskt, rådes til å begrense inntaket til maks, 200 mg kolesterol per dag.

I praksis sier man at hjertesyke bør begrense seg til to eggeplommer i uken, slik at man også har plass til litt kolesterol fra andre kilder. (…) Har du høyt kolesterol bør du nok fortsatt passe litt på inntaket av egg. Er du veldig glad i egg kan du for eksempel prøve å begrense inntaket til et egg annenhver dag, eller bare i helgene og fortsatt ha litt «kolesterolkvote» til overs til andre matvarer som kjøtt og melkeprodukter.»

Derfor, prøv nye oppskrifter fra boken Grøn Glæde, skrevet av danske ernæringsfysiologer – erstatt egg med nøtter!

Sunnere karbohydrater

  • Bønner, linser, erter og kikerter
  • tofu
  • fullkornspasta
  • bokhvete
  • byggryn
  • havre
Disse produktene anbefales av helsemyndighetene. Bønner, linser, kikerter og erter er noen av de viktigste matvarene i middelhavskosthold. Middelhavskosthold har mange helsefordeler. Spesielt er middelhavskosthold gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser man mye frukt ved Middelhavet, istedenfor dessert med egg, smør og fløte.
Prøv grovkarbo istedenfor lavkarbo – tips fra bramat.no, en nettside drevet av ernæringsfysiologer!

Lavkarbo mat og slanking

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i BraMat.no sier:
«For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.»

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les også:

Egg – sunt eller usunt? Næringsinnholdet er ikke alt

Næringsinnholdet i egg kolesterol

Egg er ikke så sunt som noen tror. For mange av oss kan egg være direkte farlig, til tross for næringsinnholdet.

Egg – sunt elelr usunt? Næringsinnholdet i egg betyr ikke at det er sunt å spise mye egg. Egg kan være direkte farlig for mange av oss! Tidligere frarådet helsemyndighetene å spise mer enn to egg per uka. Nå ber myndighetene oss om å ikke øke inntaket av egg. Hvorfor?

Egg er ikke sunt for alle, grunnet mye kolesterol

Egg har et spesielt høyt innhold av kolesterol. Den siste tiden kom det flere studier som viser at egg ikke er så farlig som man trodde før. Næringsinnholdet i egg gjør at mange anbefale å spise egg. Men helsemyndighetene ber oss fortsatt om å ikke øke inntaket av egg. En tredel av oss er nemlig kolesterolsensitive og kan få skade av å spise mye egg. Kolesterolnivået i blodet øker når de som er kolesterolsensitive spiser mye mat som egg, smør og kyllingkjøtt. Disse produktene inneholder spesielt mye kolesterol

Næringsinnhold i egg

Næringsinnholdet i egg er bra. Egg har et høyt innhold av mange ulike næringsstoffer. Egg er rike på protein og vitaminer A, B og jern. Sjekk næringsinnholdet i egg, eggehvite og eggeplomme her  Men næringsinnholdet veier ikke opp for de usunne stoffene, nemlig omega-6 og kolesterol. Steker man egg i smør, blir det også mye mettet fett, noe som også øker kolesterolet.

Egginntaket bør ikke øke

Siden det ikke er 100 % av befolkningen som kan få problemer av å spise mye egg, vil ikke helsemyndighetene angi konkret mengde egg vi kan spise «trygt». Helsemyndighetene ber oss isteden om å ikke øke inntaket av egg. Matportalen.no sier følgende:

«Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»

Eggeplomme inneholder 1200 mg kolesterol

Eggeplomme har størst innhold av kolesterol per 100 gram matvare, hele 1200 mg. Dette er mellom fem og seks ganger mer kolesterol enn meierismør (219 mg per 100 gram). Eggeplomme er svært næringsrik, og næringsinnholdet i eggeplommet er solidt.

Dermed er egg, sammen med smør, den største kilden for kolesterol i norsk kosthold. Men hvor farlig og hvor usunt er kolesterolet som vi får i oss via maten?

Dette sier matportalen.no om kolesterol i maten: «Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Flere studieresultater peker alle i samme retning og viser sammenheng mellom egg, sykdom og dødelighet

Hvem bør begrense eggspising?

Både helsemyndighetene, mange vitenskapelige studier og spesialister advarer mot eggspising hvis du har:

  • Høyt kolesterol og / eller
  • risiko for hjerte- og karsykdommer.

Til tross for at noen studier viser at egg ikke er så usunt som man tidligere hadde trodd, kan det være lurt å være forsiktig. Rådet om å ikke øke inntaket av egg er basert på et stort og solidt faglig og vitenskapelig grunnlagg, i motsetning til ulike enkelte studier.

Kunnskap er ikke en enkel studie som viser resultatene man ønsker. Kunnskap er når resultater fra mange ulike studier peker i samme retning.

Næringsinnholdet i egg gjør det ikke slik at du ikke kan få i deg samme næringsstoffer med annen mat. Til og med veganere kan få i seg alle de nødvendige næringsstoffene, selv om de ikke spise enten egg, kjøtt, melk eller fisk.

Har du diabetes, er egg helseskadelig for deg, til tross for næringsinnholdet

Dette viser en ny studie, meta-analyse, publisert i British Medical Journal. Har du diabetes, er du spesielt utsatt for hjerte- og karsykdom. Studien har påvist at hvis du har diabetes og spiser mye egg, øker din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom betraktelig. «CONCLUSIONS: Higher consumption of eggs (up to one egg per day) is not associated with increased risk of coronary heart disease or stroke. The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients and reduced risk of hemorrhagic stroke associated with higher egg consumption in subgroup analyses warrant further studies.»

Under ett egg per dag var trygt for ikke-diabetikere. Risikoen for hjerneslag med blødning («hemorrhagic stroke») var lavere, men ikke risiko for iskemisk hjerneslag (iskemisk hjerneslag, dvs. hjerneslag uten blødning, er mye vanligere enn hjerneslag med blødning.

Egg kan redusere opptaket av jern fra tarmen. Les mer om jernopptaket her

Mål kolesterolet og spør fastlegen om egg

Videre sier matportalen.no: «Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet Hos noen øker kolesterolnivået kraftig når de får i seg mye kolesterol gjennom mat, mens det for andre har tilnærmet ingen betydning. Derfor er det vanskelig å gi noen konkret anbefaling.

De som har høyt kolesterolnivå i blodet og høy risiko for å utvikle hjertesykdom, bør diskutere med sin lege om de bør begrense inntaket av egg.»

En tredel av oss er «kolesterolsensitive»

En tredel av befolkningen får det lettere enn andre å få høyt kolesterol i blodet hvis man spiser mye egg og annen mat rik på kolesterol, som lever, kyllingkjøtt, meierismør og and.

Retterstøl sier til forkning.no: «Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det. … Den eneste metoden du og jeg kan bruke for å finne ut om vi er respondere eller nonrespondere på kolesterol, er å ta en kolesterolprøve hos legen, dra hjem og spise mye egg i noen uker, for så å ta nok en prøve for å se om eggeplommeinntaket har gjort utslag på kolesterolnivået.»

Mer enn to egg per uke er usunt

NRK og forkning.no skriver følgende: «I både norske og europeiske kostråd anbefaler man å begrense egg hvis man er i faresonen for hjerte- og karsykdommer til mindre enn ett egg per døgn. På Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, der Kjetil Retterstøl jobber, anbefaler de maksimalt to egg i uka til sine pasienter med høyt kolesterol.»

Les hvordan du lager mat uten egg og baker uten egg

Næringsinnholdet i egg kan fint erstattes med andre matvarer. Se gratis bok med sunne vegetaroppskrifter, skrevet av danske ernæringsfysiologer

Det usunne mantraet om at egg er sunt

Forskeren David Spence er forsker og professor i nevrologi ved University of Western Ontario i Canada. Han har nylig publisert studieresultater i tidsskriftet Artherosclerosis

Han mener at hvis man har økt risiko for hjerte-og karsykdommer, bør man ikke spise egg til vanlig.

Videre skriver forskning.no: «Mantraet om at egg kan inngå som en del av et sunt kosthold for sunne mennesker, har hatt forvirrende effekt. Det har vært kjent lenge at et høyt kolesterolinntak øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer, og eggeplommer har et veldig høyt kolesterolinnhold. – For diabetikere kan ett egg om dagen øke risikoen for hjerte- og karsykdom til det dobbelte eller mer, sier nevrologiprofessoren i en pressemelding. » les mer her

Studien bør suppleres med andre, større studier. Men, denne studien er nok en av veldig mange studier som tilsier at egg er verken trygge eller sunne for alle. Selv om noen mener at det foreløbig er uklart om det er kolesterol eller noe annet i egg som fører til hjerte- og karsykdommer, er det likevel en sammenheng mellom egg, åreforklalkning og sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Til tross for det gode næringsinnholdet i egg, er det ikke alltid lurt å spise mye egg. Næringsstoffene kan vi få fra andre kilder.

Egg, hønsemat og omega 6

En annen risikofaktor ved i egg er omega 6 fettsyren, som omdannes til arakidonsyre i kroppen. Innholdet av omega 6 er høyere hos «industrielle» burhøns, dvs. hos høner som lever inne, som ikke får mosjon og som spiser kraftfôr bestående av mais og soya. I Norge lever omtrent halvparten av høner i bur (såkalte miljøbur). Frittgående høner får litt mer mosjon, men disse verken lever eller spiser spesielt sunt, de heller.

Altfor mye omega-6 er ugunstig mtp. kroppens «betennelsesberedskap», bl.a. i blodårene. Dermed øker fare for kreft, hjerte- og karsykdommer og ev. en del andre sykdommer.

okologiske-egg-er-sunt

Økologiske egg er sunnere, og næringsinnholdet i økologiske egg er bedre

Velg økologiske egg, grunnet omega-3

Økologiske egg, samt meieriprodukter og kjøtt, samt vilt, har dermed en mye mer gunstig balanse mellom omega-3 og omega-6. Les mer om hvorfor økologiske egg er sunnere på Mojomagasin

Hva spise istedenfor egg

Det er mye annet man kan spise istedenfor egg. Næringsstoffer i egg er ikke uerstattelige. Prøv noe nytt, lær nye oppskrifter. Tofurøre kan smake som omelett. Her finner du tips til hvordan bake uten egg, lage kaker uten egg samt oversikt over nettsider med flere oppskrifter uten egg

Bak uten egg! Kaker, muffins og boller kan fint bakes uten egg. Bruk kikertmel, No Egg og annet isteden. Du kjenner det ikke på smaken, men du bli kvitt det hjertefarlige kolesterolet, det kaloririke fettet og de ugunstige omega-6 fettsyrene.

Nettsider med flere hundre oppskrifter uten egg:

  • Veganeren sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Vegetarisk kosthold er fullverdig ernæringsmessig

Vegetarisk kosthold er fullverdig næringsmessig

Vegetarisk kosthold er næringsrikt og fullverdig

Les hva ulike fagpaneler, leger og ernæringsfysiologer skriver om vegetarisk, vegansk og annet plantebasert kosthold her

  • Riktig sammensatt vegetarisk kosthold kan dekke behovet for alle nødvendige næringsstoffer unntatt vitamin D. I sommerhalvåret er solen en god kilde til D-vitamin. Vegetarisk kosthold har mange helsefordeler grunnet høyt innhold av fiber, folinsyre, vitaminene C og E, kalium, magnesium og sunne plantestoffer, samt lite mettet fett.
  • Riktig sammensatt vegansk kosthold kan dekke behovet for alle nødvendige næringsstoffer med unntak av vitamin B12 og vitamin D.
  • Kosthold uten kjøtt, og til og med uten egg eller melk, men som inkluderer fisk, dekker behovet for alle nødvendige næringsstoffer, inkludert vitamin B12, vitamin D og omega 3-fettsyrer.

Se hva som er gode kilder til kalsium, jern og sink i vegansk og vegetarisk kosthold. Les om eventuelle kosttilskudd for veganere her

Vegetarisk og spesielt vegansk kosthold blir mer og mer populært i den vestlige verden. Plantebasert kosthold har mange helsemessige fordeler. Vegetarisk og vegansk kosthold er også gunstig når det gjelder klima, miljø og ressurfordeling i verden og for dyrevelferd.

Ulike typer vegetarisk kosthold: Vegansk, vegetarisk og pescovegetarisk

  • Vegetarisk kost: Inkluderer plantebasert mat og melkeprodukter og / eller egg, men ikke kjøtt eller fisk
  • Pescovegetarisk kost: Som vegansk eller vegerarisk, men med fisk i tillegg

Plantebasert kosthold med fisk – pescovegetarisk kosthold

Kosthold uten kjøtt, egg eller melk, men med innslag av fisk, gir alle nødvendige næringsstoffer, inkluder vitamin B12, vitamin D og omega 3 fettsyrer. Makrell, sild og villaks er fiskeslag med høyest innhold av omega 3. Ifølge en stor britisk studie har pescovegetarianere lavere forekomst av kreft i tykktarm enn vegetarianere.

SONY DSCDette bør vegetarianere og veganere passe på

  • Lær om matvaresammensetninger som gir fullverdig protein, kalk, sink og omega-3 fettsyrer (belgvekster, helkornprodukter, nøtter og kjerner)
  • Ikke spis for mye bearbeidede og ferdigprodukter som soyamelk, soyafarse, soyapølser o.l., fordi disse bl.a. kan ha ugunstige tilsetningsstoffer.
  • Ikke spis for mye egg og ost som erstatning for kjøtt. Økologisk cottage cheese og belgvekster er bedre og magrere.
  • Sjekk din B12-status en gang i året (be fastlege om å ta blodprøve). Kjøp vitamin-D dråper på apoteket (uten resept) og eventuelt et B12-tilskudd.

Omega-3 fettsyrene EPA og DHA

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

SONY DSCBilde: makrell i tomat har høyest innhold av EPA og DHA

Bønner, linser og erter er nødvendig i vegansk kosthold

Helkornprodukter inneholder mange ulike næringsstoffer og mesteparten av de essensieller aminosyrene. Men de mangler to viktige aminosyrer, lysin og isoleucin. Bønner, linser og erter inneholder derimot rikelig med disse aminosyrene, lysin og isoleucin. Bønner, linser og erter er derfor viktig for å sikre inntak av alle de nødvendige, såkalte essensielle, aminosyrene i kosten, spesielt for veganere. Les mer om aminosyrer og proteiner her

Hva er sunnest og mest proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Norsk helseinformatikk, Nordens største oppslagsverk for leger og pasienter, sier:

Du kan fint dekke kroppens proteinbehov med et vegetarisk kosthold… Kornprodukter inneholder for eksempel lite lysin, mens belgfrukter har lite metionin. Ved å sette sammen et kosthold som består av ulike planter, oppnår du et fullverdig proteininntak. I dette eksempelet vil et godt valg være å kombinere belgfrukter og korn.

Les mer her

I tillegg er belgvekster rike på kalsium, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer.

Videre sier Norsk helseinformatikk:

«Linser og bønner er viktige bestanddeler i en vegatarisk diett, og det er dette som i stor grad brukes i måltider som erstatning for fisk og kjøtt.»

Les mer her

Veileder for veganere laget av canadisk forening for ernæringsfysiologer

http://www.dietitians.ca/Nutrition-Resources-A-Z/Factsheets/Vegetarian/Eating-Guidelines-for-Vegans.aspx

  • A vegan eating pattern is based on grains, fruits, vegetables, legumes (dried beans, peas and lentils), seeds and nuts. It excludes meat, fish, poultry, dairy and eggs or products containing these foods and any other animal products.
  • This eating pattern can take some extra planning. Vegans must make sure that enough nutrients like protein, iron, zinc, calcium, vitamins D and B12 and omega-3 fats are included.
  • A well planned vegan diet can meet all of these needs. It is safe and healthy for pregnant and breastfeeding women, babies, children, teens and seniors.

Svensk vegetarisk mat- og helseguide

Redaktør: Gunilla Wilsby, nutritionist, Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin, Stockholms läns landsting

Se også Vegetariska tallriksmodellen – guide för lunch och middag  her

Hvorfor ikke kjøtt som hovedkilde til protein?

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Ernæringsspesialister og andre nettsider om vegetarisk kosthold og næringsstoffer

  • Vegetarisk kosthold har økende popularitet i den vestlige verden. Dette er gunstig både i samfunnsmessig og helsemessig perspektiv, sier Apoten 1 her
  • Vegetarmat er både sunt, miljøvennlig og dyrevennlig, men også godt, sunt, rimelig, proteinrikt og enkelt. Vegetarisk kosthold inneholder alle de nødvendige næringsstoffene, sier dyrevennlig.org her
  • Mange ønsker kanskje å legge om kostholdet i vegetarisk retning. Andre vil gjerne bli vegetarianere, men de vet ikke riktig hvordan det skal gjøres. Hva skal man erstatte kjøtt og fisk med? Hvordan skal man sørge for å få en variert og sammensatt kost som oppfyller de krav man bør stille til såvel næringsinnhold som smak? sier Opplysningskontoret for frukt og grønt her
  • Du kan fint dekke kroppens proteinbehov med et vegetarisk kosthold, sier Norsk helseinformatikk her
  • Et balansert og gjennomtenkt vegetarisk kosthold kan være veldig sunt og kan møte alle ernæringsmessige behov. Mange studier tyder på at vegetarianere har lavere risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, enkelte kreftformer, overvekt, revmatiske sykdommer, gallestein og nyrestein og muligens en del andre sykdommer, enn ikke-vegetarianere, sier Ernæringsstudentenes matopplysning her

Alteter?

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Vegetarisk kosthold beskytter mot kreft

SONY DSC

For mye kjøtt og kjøttprodukter øker risiko for kreft, spesielt i tykktarmen. Vegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold beskytter mot flere krefttyper. Pescovegetarisk kosthold er spesielt gunstig for å beskytte mot tykktarmskreft. Vegetarisk kosthold øker imidlertid risikoen for tykktarmskreft. Dette viser en stor studie ledet av professom Tim Key. NRK skriver følgende:

Nå viser en stor britisk studie at vegetarianere har betydelig lavere risiko for å få kreft totalt sett, melder BBC. Både veganere, vegetarianere og fiskespisere hadde sjeldnere kreft enn den delen av befolkningen som spiser kjøtt. Data fra 52.700 kvinner og menn er analysert i studien.

Les mer om hvordan vegetarisk kosthold beskytter mot kreft her

Les hele studien, spesielt side 3, her

Fisk beskytter mot kreft i tykktarmen

Det interessante her er at fisk ser ut til å beskytte mot tykktarmskreft. Årsaken er foreløbig usikker. Er det fiskeoljene EPA og DHA som beskytter mot kreftutvikling i tykktarmen? Eller er det en gruppe matvarer som vegetarianere spiser spesielt mye av som har skylden i at vegetarianere ikke får mindre tykktarmskreft, selv om de ikke spiser rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg, kjøttkaker o.l? Vegetarianere kan f.eks. spise mye ost og egg istedenfor kjøttprotein, eller for mye ferdigprodukter. Det ble dessverre ikke skilt mellom veganere og vegetarianere i denne studien.

Er du spesielt opptatt av helse, burde du satse på plantebasert kosthold med fisk.

Helsenett.no, spesialist i allmennmedisin Christian Anker:

Beskytter et vegetarisk kosthold mot å få kreft? Det har nå et forskerteam ved University of Oxford undersøkt. 52 700 britiske kvinner og menn i alderen 20-89 år deltok i studien og ble fulgt opp gjennom 90-tallet. ….
Alle de fem gruppene hadde et noenlunde likt inntak av frukt og grønnsaker. De som spiste kjøtt, gjorde det i moderate mengder. Forskjellen mellom deltakernes kosthold var således ikke stor. Det var likevel vesentlig færre krefttilfeller blant vegetarianerne og fisketerne enn hos de som spiste kjøtt.
Et overraskende unntak var at vegetarianere hadde høyere forekomst av kreft i tykktarmen enn de som spiste kjøtt eller fisk. Dette var uventet ettersom tidligere forskning har gitt motsatt resultat. (Kilde: The American Journal of Clinical Nutrition 2009)
 

Les mer på helsenett.no

Opplysningskontoret for fisk

Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er et opplysningskontor for fisk, med mange gode oppskrifter.

Spiller omega-3 nivåer en rolle her?

Les en studie av omega-3 innhold i blodet hos veganere, vegetarianere og kjøttspisere   se tabell 2. Kanskje det er innhold av EPA og DHA i blodet som spiller en rolle?

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft hos forskning.no her

Omega-3 EPA og DHA hos veganere og vegetarianere

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Proteiner, vitaminer og mineraler i vegetarisk kosthold

Proteiner-mat-vegetarmat-vegetarisk-kosthold

Proteiner, jern, kalk og andre næringsstoffer i vegetariske matvarer

Det er fullt mulig å få i seg alle de nødvendige næringsstoffene som vegetarianer. Hvordan få i seg protein, kalk, jern, omega-3, vitamin B12 og sink som vegetarianer eller veganer? Er du veganer, bør du ta tilskudd av vitamin B12 og vitamin D. Alle de andre næringsstoffene kan du få i deg via et variert vegansk kosthold.

Det er nettopp kalk, jern, omega 3, vitamin B12 og sink man får i seg gjennom fisk, kjøtt, egg og melkeprodukter i det vanlige norske kostholdet. Men hvordan sikre tilstrekkelig inntak av disse stoffene uten kjøtt, og eventuelt uten egg, melk eller fisk? Ifølge Academy of Nutrition and Dietetics (tidligere American Dietetic Assosiation), kan et riktig sammensatt vegetarisk og vegansk kosthold dekke behovet for alle de nødvendige næringsstoffene. Innholdet av ulike næringsstoffer i matvarer finner du på matvaretabellen.no

Protein

Kombinasjonen av belgvekster og helkornprodukter gir alle de nødvendige aminosyrene (proteinenes byggeblokker).

Åse Andresen, klinisk ernæringsfysiolog, lommelegen.no:

Det er ikke noe problem å få i seg nok protein som vegetarianer så lenge du spiser forskjellige typer proteinholdig mat daglig. Det er ikke nødvendig med proteintilskudd. Fullverdig protein betyr at proteinet inneholder alle de 8 essensielle (livsnødvendige) aminosyrene kroppen ikke lager selv. Melk, egg og soya er alle fullverdige proteinkilder. Belgfrukter som erter, bønner og linser er fullverdige sammen med kornprodukter. Andre gode proteinkilder er Quorn, frø og nøtter.

Les mer om proteiner i vegetarisk kosthold her

Dette sier Grete Roede til veganere og vegetarianere:

«Erstatt kjøtt, fisk, fugl og egg med belgvekster som bønner, erter og linser. Dette er matvarer som bidrar med verdifulle proteiner, og som gir energi i passe mengder. Soyaprodukter som soyakjøtt og tofu kan fint erstatte kjøtt, fisk og fugl. Disse produktene bidrar med fullverdige proteiner og passer inn i Grete Roede-kostholdet.»

http://www.greteroede.no/rdogtips/kosthold/1089430.o2.html

Proteiner-vegetarmat-vegetarisk-kosthold

Jern

Jern er det også i korn og kornprodukter, grønne grønnsaker, bønner, erter, poteter, nøtter og geitost. Kornslaget hirse er spesielt jernrikt og kan benyttes både til grøt og som ris. Skyll hirsekornene godt i kaldt vann før tillagingen for å fjerne bitterstoffer  
 

Les mer om innholdet av jern i vegetarmat her

Sink

Gode sinkkilder er ost, helkornprodukter, hvetekim, belgvekster, nøtter og frø 
 

Les mer om innholdet av zink i vegetarmat her

B2 vitamin:

Blant B2-kildene er helkornprodukter, gjær, grønne grønnsaker og belgvekster. Det finnes spesielle B-vitamintilskudd for veganere som bl.a. inneholder nødvendig B12 og B2.

Les mer hva Nordens største oppslagsverk sier om næringsstoffer og vitaminer i vegetarisk og vegansk kosthold  her

B12 vitamin

Veganere må ta tilskudd av B12 i pilleform, hvis de ikke spiser varer som er beriket med vitamin B12. Vegetarianere som spiser lite melkeprodukter må sjekke B12 status en gang i året

Omega 3

Knust linfrø, valnøtter og rapsolje er gode kilder til alfa-linolensyre. Alfa-linolensyre omdannes til «fiskeoljene» EPA og DHA i kroppen.

Fra Matportalen:

Fettsyrene EPA og DHA finns ikke i vegankosten. Disse fettsyrene kan imidlertid dannes i kroppen dersom man får i seg tilstrekkelig alfa-linolensyre. Alfa-linolensyre finnes i linolje, linfrø, rapsolje og sojaolje, samt i valnøtter.

Les mer om innholdet av omega-3 fettsyrer i vegetarmat her

Det er omega-3 fettsyrene som EPA og DHA som har gunstig effekt mot flere sykdommer. Alfa-linolensyre konverteres til EPA og DHA med ulik intensitet. Intensiteten er mye høyere hos veganere enn hos de som spiser fisk og kjøtt. Vegetarianere kan få EPA og DHA med melk og egg. Økologiske egg og melkeprodukter har et høyere innhold av omega-3 fettsyrer.

Når man tar i betraktning at både vegetarianere og veganere  generelt har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, er det antagelig ikke noe problem å ikke spise fiskeoljer direkte. Det finnes vegansk tilskudd av omega 3 fiskeoljer i kapsler, se mer om dette på vegansamfunnet.no og veg-veg.no.

Les mer om omega 3 fettsyrer og deres konkurrent omega 6 i kyllingkjøtt

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Mange retter er sunnere enn kylling, f.eks. i gresk kjøkken

HvaHvilket kyllingkjøtt er sunnest? Hva er sunnere enn kylling? Hva spise istedenfor kylling? Kylling er ikke alltid sunt. Dessuten er det mange sunne og næringsrike matvarer vi kan spise istedenfor kylling. Det er sunt med variasjon i kostholdet. Istedenfor å spise kylling oftere, burde vi variere kostholdet i større grad og spise mer villfanget fisk, vilt, quorn, økologisk kylling, cottage cheese, tofu, soyakjøtt, erter, bønner og annen plantebasert mat.

Et sunt valg er belgvekster: Erter, kikerter, linser og bønner. Disse, i motsetning til vilt eller villfanget fisk, inneholder en god del helsebringende fiber og antioksidanter, og er frie for en rekke miljøgifter.

Sunnere og bedre kylling fra seriøse produsenter

Økologisk kylling, kylling fra Liveche, Holte og Stange. Bedre dyrevelferd, mer mosjon, bedre fôr uten antibiotika er både viktig for smaken, kjøttkvaliteten og menneskehelsen. Kyllinger på disse gårdene har bedre plass inne i fjøset med bedre muligheter til mosjon. De får fôr med større andel grovfôr og uten antibiotika (uten Narasin, et fôrtilsetningsstoff med antibiotisk virkning). Økologiske kyllinger, kylling fra Liveche og Holte får også være ute i sollys og frisk luft. Konvensjonelle «industrikyllinger» er av den spesielt rasktvoksende rasen Ross 308. Disse er mye fetere enn økologiske kyllinger. Økologiske kyllinger er av den sakterevoksende rasen Ross Rowan. Kjøp økologisk kylling, Liveche, Holte og Stange!

Vegetariske produkter

Plantebasert, eller vegetarisk mat er en sunn variasjon. Plantebaserte middager, f.eks. belgvekster, er vanlig i indisk, gresk og italiensk kjøkken. Mange retter uten kjøtt er både proteinrike, mettende og velsmakende. Produkter som quorn, soyabiter og tofu er magre, proteinrike, lette å tilberede og tilgjengelige. Les mer om vegetarisk kosthold

Les også:

Vilt vs. kylling

Helsedirektoratet sier følgende om vilt:

«Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter (for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort) har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit».

Spis vilt en gang i uka, istedenfor biff, svinekotteletter, grillet kylling eller kyllingpølser. Vilt har gunstigere fettsyresammensetning enn industrikylling.

Magert svinekjøtt – mindre kolesterol enn i kylling

Grøstad gris. Magert svinekjøtt passer spesielt i kostholdet der man vil begrense kolesterolinnholdet. Grøstad gris kommer fra grisegårder der grisene lever ute. Hver gris har 200 kvadratmeter uteareal å bevege seg på. Dermed får de mye mosjon og har en sunn livsstil! I motsetning til kyllinger og konvensjonelle griser. Grøstadgriser spiser røtter og gress i tillegg til det økologiske fôret. De har mulighet til å rote med trynet i jorden. Her finner man Norges beste dyrevelferd og beste kjøttkvalitet. Les mer om Grøstad gris

Les også:

makrell-omega-3-fettsyrer

Villfanget fisk

Fisk i moderate mengder er sunt takket være det høye innholdet av de sunne omega-3 fettsyrene. Makrell og økologisk laks er de beste valgene, de er spesielt rike på omega-3 fettsyrer, vitamin D og selen.

Les også:

Er kylling alltid sunt?

Kyllingkjøtt er ikke alltid sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingkjøtt inneholder mindre jern enn storfekjøtt. Om kyllingkjøtt er magrere enn andre typer kjøtt er avhengig av hvilket produkt det er. Svinefilet kan være like mager som kyllingkjøtt. Og kyllingkjøttdeig kan inneholde mer fett enn karbonadedeig. Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, også kyllingkjøtt uten skinn. Plantebaserte kilder til protein som f.eks. kombinasjon av fullkorn og belgvekster (erter, linser og bønner) er sunnere fordi den inneholder fiber, antioksidanter og kalk. Sjekk næringsinnholdet i ulike matvarer på matvaretabellen.no

Usunne kyllingprodukter

  • Kyllingprodukter med natriumnitritt (E-250)

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende. Dette gjelder også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

  • Bearbeidet kjøtt av kylling

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense mengde bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Noen tror dessverre at dette ikke gjelder kyllingkjøttet. Kyllingprodukter som er konservert med salt og natriumnitritt, som f.eks. de aller fleste typer kyllingpålegg og kyllingkjøttdeig, er også bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt.  Kjøtt som er kokt i saltet vann er ikke bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt og kreftfare

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA. Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

  • Stekt og grillet kyllingkjøttet

Steker du kyllingkjøttet på høye temperaturer, på over 150 grader (slike temperaturer oppnås fort i stekepanne), dannes det kreftfremkallende stoffer, HCA. Les mer om HCA her Det er når du får en brun skorpe at temperaturen i panna er over 150 grader. Ikke brun kjøttet! Mariner kjøttet før steking. Les mer om stekemutagener her  og les hvordan steke kyllingkjøttet på en sunnere måte

Les mer om kyllingkjøtt og kreft

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt (fra andre nettsider)

» Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…»
 

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Mye omega-6 og lite omega-3 i kyllingkjøttet

hvitt-kjott-stekt-kreftfremkallende-HCABilde: Babeinthecitykl

Norske kyllinger lever i ekstrem trengsel, 20 kyllinger per kvadratmeter. De vokser unaturlig raskt og har derfor vanskelig for å bevege seg grunnet smertefulle tilstander i beina. De får lite mosjon og spiser nesten utelukkende kraftfôr som i stor grad baseres på soya. Resultatet er et altfor høyt innhold av omega-6 fettsyrer i kyllingkjøttet. Dette er ikke sunt, enten for oss eller for kyllingene.

Hva er galt med omega-6 fettsyrene?

  • Omega-6, sagt forenklet, nøytraliserer den sunne virkningen av omega-3.
  • Omega-6 antas å være en såkalt proinflammatorisk faktor, dvs. bidrar til sykdommer der betennelse spiller en rolle i sykdomsutviklingen.

SONY DSCDette sier Anita Røyneberg Alvheim, forsker ved NIFES, i sin doktoravhandling:

  • Omega-6 konkurrerer med omega-3 om plass i kroppens celler. Et høyt inntak av omega-6 erstatter omega-3 i cellene. Det kan påvirke en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer hvor omega-3 er vist å ha en forebyggende effekt, mens omega-6 kan ha en motsatt effekt.
  • Kroppen trenger både omega-6 og omega-3. Problemet oppstår når det blir en ubalanse som følge av et for høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3…

Mennesker i vesten har et kosthold som inneholder mange ganger mer omega-6 enn anbefalt.

Videre sier Alvheim:

  •  Endringer i landbruk og akvakultur har ført til mer bruk av råvarer som inneholder omega-6. Det gjør at innholdet av omega-6 i blant annet kjøtt, egg, melkeprodukter og fisk har økt mens omega-3 har gått ned.

Dette sier de offentlige helsemyndighetene, Matportalen.no:

I dag er forholdstallet omega-6/ omega-3 i norsk kosthold mellom 10:1 og 20:1. Det anbefalte forholdstallet er 5:1

Videre sier forskning.no

  • En bedre balanse mellom inntaket av omega-6 og omega-3 kan, i følge doktoravhandlingen, være en av nøklene til å redusere og forebygge fedme og relaterte tilstander som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Nå gjenstår humane forsøk som kan bekrefte resultatene.

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315866

SONY DSC

Fjærfenæringens linfrø- og rapsoljeforskning -kun en liten forbedring eller en vits?

Etter å ha fått kritikk fra ernæringsforskere som hevdet at lam var sunnere enn kylling, gjennomførte fjærfebransjen et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. fettsyresammensetningen, nemlig forholdstallet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Spørsmålet er: Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Man kan aldri sammenligne lammenes sunne liv i norske fjellheimen og lammenes naturlige, sunne mat, gress, med kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og det unaturlige, soyabaserte kraftfôret.

Kyllingkjøtt og kalkunkjøtt fra dagens industri kan aldri være sunnere enn fjellsau, uansett hvor mange dråper linfrøolje eller annen olje man blander inn i soyafôret. Tatt i betraktning den flate smaken til et slikt industrikjøtt, kan man like gjerne spise makrell i tomat, stekt makrell eller peppermakrell. Villaks er et enda bedre alternativ.

Hvorfor noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, kan du lese her   Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der man har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende. Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrene enn «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane, utenfor prosjektet) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1.

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?