Er melk sunt?

Er melk sunt?

Er melk sunt?

Hvor sunn er melk? Helsepersonell lærer på skole at kumelk er langt ifra optimal for nyfødte, ift. morsmelk. Mesteparten av verdens befolkning tåler ikke kumelk en gang. I Norden var det aldri vanlig å drikke så mye melk som man gjør i dag. Hvordan kunne det skje at så mange drikker så mye melk i Norden?

Dette er en fortjeneste av bl. annnet den svenske foreningen Mjölkpropagandan. Forskning og framsteg skriver:

«I drygt hundra år har man druckit mjölk. Människan har visserligen haft kor, får och getter som boskap sedan några tusen år och använt den mjölk som blivit över när kalvarna fått sitt, men det rörde sig om mängder som är försumbara med dagens mått.

I länder med betesmark som lämpar sig för kreatur, som alpländerna och norra Skandinavien, kom det med tiden att utvecklas fäboddrift med tillverkning av smör och ostar för försäljning på marknader. Men inte ens i dessa trakter dracks det särskilt mycket mjölk, framför allt inte färsk. Eftersom det var smör och i viss mån ost som kunde transporteras och därmed ge inkomster vid försäljning, fick mjölken stå tills grädden kunde skummas av. Den skummjölk som sedan blev över var, i bästa fall, halvsur. Den åts till gröt och användes i matlagning och till djurfoder snarare än dracks som måltidsdryck.»

Les mer her http://fof.se/tidning/2006/3/den-svenska-mjolkpropagandan

Besøk også http://www.pcrm.org/health/health-topics/milk-consumption-and-prostate-cancer

Melk kan bl.a. øke risiko for prostatakreft, for tidlig død, benbrudd og testikkelkreft. Uten å snakke om at fete meieriprodukter er den største kilden til transfett i norsk kosthold. Les mer her http://optimaltkosthold.no/2014/10/25/er-melk-den-beste-og-sunneste-kildemelk-til-kalsium/

Danmark og Norge topper verdensstatistikken for testikklekreft. Det er også påvist sammenheng mellom inntaket av melk og testikkelkreft. Det er dog per i dag usikkert om dette har sammenheng med høyt melkeinntak i Norden.

Les også: Slik får du kalsium uten melk

Reklamer

Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Sunnhetstips i januar

Sunnhetstips i januar

Japansk kyllingsuppe med sopp og soyasaus er både sunt og godt. Sjekk flere av våre sunnhetstips for januar!

Januar er en måned for slanking, trening og sunnhet. Og for sparing. Her passer det perfekt med mindre kjøtt, mer bønner, mer frukt og grønt. Og her er det både tørking- og dypfrysningsindustrien som er til god hjelp! Tørkede erter, linser og bønner, samt frossne frukt, bær og grønnsaker er både sunt, slankende og billig!

Her er ErDetSunt sine 15 sunnhetstips for januar:

  1. Erstatt kjøtt med bønner, linser, erter eller kikerter. Dette er både sunnere, lettere og rimeligere. Bønner, linser og andre belgvekster er gode kilder til protein, spesielt aminosyrer lysin, leucin og isoleucin. Les mer om proteiner og aminosyrer
  2. Har du gått opp i vekt i julen? Sjekk hvordan slanke seg på en smart måte! Les om sultfølelse og metthetsfølelse
  3. Bruk frossne grønnsaker! Frossne grønnsaker inneholder minst like mye vitaminer som ferske importerte grønnsaker, og er dessuten spesielt lettvint. Du slipper å vaske, skrelle og koke grønnsaker. Dette gjelder spesilet kåltyper som brokkoli, rosenkål, blomkål.
  4. Bruk rotgrønnsaker. Prøv nye måter å tilberede kålrot, pastinak og rødbeter på. Damp forsiktig, og bruk soyasaus, sitronjus, kokosolje og rapsolje. Tilsett oliven, olivenpasta, soltørkede tomater, wasabi og andre eksotiske smaker
  5. Erstatt fløte med kokosmelk. Kokosmelk inneholder mellomlange mettede fettsyrer og færre kalorier.
  6. Bruk kokosolje til steking. Kokosolje tåler steking og høyre temperaturer bedre enn planteoljer og bedre enn smør. Les om mettet fett og oljer til steking
  7. Lær å lage vegetariske og veganske retter. Riktig sammensat plantebasert kosthold kan være fullverdig næringsmessig og ha flere helsefordeler, som f.eks. forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt kolesterol og visse typer kreft. Les om helsefordelever ved vegetarisk og plantebasert kosthold
  8. Vær kritisk til ulike alternative typer kosthold som paleo og lavkarbo. Både paleo og lavkarbo kan inneholde mye kreftfremkallende og kolesterolrike produkter. Klarer du å sette sammen et sunt lavkarbokosthold, er det absolutt ikke noe i veien for å bruke lavkarbo! Les mer om problemer ved labkarbokostholdet
  9. Sjekk ditt kolesterolnivå! Det er ikke skam å gå til fastlege og be om å sjekke ditt kolesterolnivå, spesielt hvis du er i risikosone. Er kolesterolet ditt for høyt, her får du flere tips til kolesterolvennlig kosthold!
  10. Det ER sammenheng mellom kolesterol i kosten og kolesterolnivået i blodet. En tredel av oss er kolesterolsensitive. Sjekk kolesterolinnholdet i ulike matvarer
  11. Er du glad i egg, spis dem rå! Varmebehandling av egg gjør at de sunne stoffene blir til usunne. Les mer om hvorfor du bør droppe eggerøre her
  12. Lær å bake uten egg! Det er mange sunne produkter su kan bruke når du baker – både baban, linfrø, kikertmel o.a. gir minst like gode resulktater som egg!
  13. Spis tofu to ganger per uka. Soya bidrar med mange sunne stoffer, spesielt mtp. forebygging av hjerte- og karsykdommer
  14. Bruk frossne frukt og bær, finn frem blender og lag smoothy, gjerne med soyasjokolademelk! Rema 1000 og nadre butikker har flere typer frossne frukt og bær. Prøv Rema sin blanding med ananas, banan og mango! Tilsett også frossne blåbær og skogsbær. Litt spinat kan også lures inn i fruktsmoothi
  15. Lær å lage supper! Bruk kokosmelk, curri, andre krydder, løk, hvitløk, sopp, røtter og frossne grønnsaker.
  16. Erstatt kylling med hønsekjøtt. Det er litt fetere, men smaken blir mye mer fyldig og spennende. Prøv denne oppskriften på japansk kyllingsuppe eller hønsesuppe
  17. Sjekk tips til sunne proteinrike matvarer når du trener

Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier!

Farlige bakterier i kyllingkjøtt

Farlige bakterier i kyllingkjøtt, bildet: Duncan, flickr

Kylling er ikke så sunt som mange tror. Og det er mange grunner til det: Kreftfremkallende stoffer som både heterocykliske aminer, nitrosaminer og andre lite sunne stoffer som omega-6. ErDetSunt har lenge advart mot ukritisk forbruk av kyllingkjøtt.

Nå har Veterinærinstituttet kommet med advarsel om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet. Dette skriver Aftenposten ved Yngve Ekern som siterer Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet:

«Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.
Vanskelig å behandle
– Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.«

Samtidig råder Marianne Sunde god kjøkkenhygiene og god gjennomsteking av kyllingfileter.

Man vet foreløbig ikke helt nøyaktig hvor bakteriene kommer fra. De aller fleste norske kyllinger lever altfor trangt, noe som resulterer i altfor høyt smittepress. Dette, i sin tur, gjør det nødvendig å bruke antibiotika rutinemessig. Narasin er antibiotikumet som brukes i kyllingproduksjonen, mens Monesin brukes hos kalkuner.

Bildet av kyllinghodet kommer fra www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg  (6821347782_7a6f68a95a_z-flickr-www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg)

Glem kylling – spis kikerter

Helsedirektoratets Facebookside «Små grep – stor forskjell» anbefaler salat med kikerter og grønnsaker:

«En salat med kikerter, løk, potetbiter, paprika og annet «grønt» du har i kjøleskapet kan bli et fullstendig måltid med litt dressing av matyoghurt eller kesam og friske urter. Fin å ta med i matpakken er den også. Grovt brød og skiver av melon er deilig tilbehør.»

Å erstatte kylling med kikerter er noe ErDetSunt anbefalte for noen måneder siden. Proteininnholdet i kikerter er høyt. I tillegg er kikerter rike på fiber, magnesium og B-vitaminer. Les mer hvorfor er det sunt å spise kikerter

Det er sunt med kikerter! I disse skumle ESBL-kyllingtider, med multiresistente bakterier, er det best å holde seg til noe som er trygt.

Sunnere kylling – økologisk kylling

Økologiske kyllinger spiser antibiotikafritt fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder bl.a. mindre fett og mer omega-3. Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan, og vokser derfor saktere og mer naturlig enn industrikyllinger Ross 308. Økologiske kyllinger har bedre plass å bevege seg på. Alt dette gjør at de får mer mosjon enn de vanlige kyllingene. Les mer om sunnere kyllingprodukter her

Les også: Kylling, antibiotika og infeksjoner hos mennesker

Sunne og enkle kyllingoppskrifter

Er du ikke fristet med kikerter og er glad i kyllingkjøtt, prøv disse oppskriftene:

Proteiner uten kylling

Kylling, kjøtt, egg og melk er ikke de eneste matvarene som inneholder fullverdig protein. Tofu, belgvekster, nøtter, rosenkål, brokkoli, bokhvete er noen eksempler på produkter som er rike på protein. Er du opptatt av sunne proteiner, er listen over proteinrike matvarer lang

Les mer om kylling:

Er kylling sunt?

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Derfor er melk fra kuer som beiter sunt!

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter
Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

Det er mer omega-3 og CLA i melk fra kuer som beiter

I dag skriver The Guardian at helmelk fra kuer som går på beite er kremete, næringsrik og aldeles nydelig! Fersk melk fra kuer som er ute på beite, også i vinterhalvåret, er noe ut av det mest næringsrike vi kan få i oss. Våre butikkhyller er stablet med hvitt vann merket som melk, fra kyr pumpet opp på importerte kornvarer. Dette burde aldri forveksles med ekte helmelk slik det var ment fra naturens side, fra kyr som beiter ute mesteparten av året, skriver The Guardian 25.11.2013

Norsk melk er også best som økologisk

Hva spiser norske kuer? Omtrent 70 % av deres kost er kraftfôr, noe som representerer blanding av ulike typer korn og soya. Resten er høy, eller grovfôr. For økologiske kuer er det krav om minst 60 % høy og gress i kosten, eller grovfôr, mens resten kan være kraftfôr.

Tine lanserte sommer 2013 «stølsmelk» noen steder i Norge. Stølsmelk er Tines sommervare. Kuer kan også beite om vinteren, men dette er ikke alle norske bønder som gidder/har overskudd til å fikse.

Ellers har Tine økologisk kefir, økologisk kulturamelk og økologisk rømme. Røros-meieriet har et større utvalg av økologiske, gode og smakfulle melkeprodukter, som tjukkmjølk, økologisk Rørossmør, økologisk rømme (anbefales på det sterkeste), økologisk cottage cheese og noen andre produkter som dessverre kun er tilgjengelig i Rørostraktene og omegn. Røsorproduktene har en stor fordel: Melken blir ikke homogenisert.

Les også: En svensk studier viser at melk kan øke risiko for å dø for tidlig

Hvorfor er melk fra kuer som beiter sunt?

En skattekiste full av protein, vitaminer og mineraler, er hel, ikke skummet melk en av de mest ernæringsmessig komplette matvarer, skriver The Guardian. Vitenskap har bekreftet at melk fra beitende, frittgående og økologiske kyr er mer næringsrik enn melk fra kyr som holdes innendørs og fôret med kraftfôr. En rekke studier har nå funnet ut at økologisk melk har høyere innhold av fettløselige næringsstoffer – omega-3 fettsyrer, vitamin E og beta-karoten enn ikke-økologisk melk, så vel som et sunnere omega-3 til omega-6 forhold (skummet melk har veldig lite av disse næringsstoffene). Den nylige vitenskapelig robuste studie fra Glasgow og Liverpool universiteter fant ut Storbritannias (hel) økologisk melk har i gjennomsnitt 68 % høyere nivåer av den essensielle fettsyren omega-3 og en sunnere omega – 3 : 6 profil enn ikke-økologisk melk.

(Skal vi kalle skummet ikke-økologisk melk for skummeLt melk?)

Økologisk melk gir mindre eksem hos barn

En ny nederlandsk forskning gir oss for første gang bevis på faktiske helseeffekter av økologisk mat. Studien viser at dersom barn som er opp til to år gamle og deres mødre spiser økologiske melkeprodukter, har spedbarn 36 % lavere forekomst av eksem (en type allergisk reaksjon som er vanlig blant vestlige barn). Mekanismen er ukjent, men dette kan være på grunn av høyere CLA-nivået i økologisk melk og i morsmelk hos mødre som drikker økologisk melk.

Les om melk og andre, vegetabilske kilder til kalsium

Bønner, linser og erter forebygger hoftebrudd

Inntak av belgfrukter og kjøtterstattningsprodukter reduserer risikoen for hoftebrudd uavhengig av kjøttinntak blant kaukasiske menn og kvinner (Adventist Health Study – 2).

Dette viser resultater fra den nylig publiserte studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24103482

«Legumes and meat analogues consumption are associated with hip fracture risk independently of meat intake among Caucasian men and women: the Adventist Health Study-2.»

I motsetning til ikke-vegetarianere, spiser vegetarianere  mer belgfrukter og kjøtterstatninger som kilder til protein når man kutter ut kjøtt. Denne studien hadde som mål å vurdere sammenhengen mellom mat med høyt proteininnhold (belgfrukter, kjøtt, kjøtterstatningsprodukter) av ulike diettyper (vegetarianere, ikke-vegetarianere) og forekomst av hoftebrudd, justert for utvalgte livsstilsfaktorer.

RESULTATER:
I en multivariabel modell, reduserte inntak av belgfrukterav en gang daglig eller oftere  risikoen for hoftebrudd med 64% (risikoforhold = 0,36 , 95% Cl 0,21, 0,61 ) sammenlignet med inntak av belgfrukter sjeldnere enn en gang ukentlig . Tilsvarende kjøttinntak av fire eller flere ganger ukentlig var assosiert med en 40 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,60 , 95 % KI 0,41 , 0,87) sammenlignet med dem som spiste kjøtt mindre enn en gang per uke . Videre, var inntak av kjøtterstatningsprodukter en gang daglig eller oftere assosiert med en 49 % redusert risiko for hoftebrudd (hasardratio = 0,51 , 95 % KI 0,27 , 0,98) , sammenlignet med inntak på sjeldnere enn én gang i uken .

KONKLUSJONER :
Hoftebruddforekomst ble omvendt assosiert med inntak av belgfrukter og, i mindre grad, inntak av kjøtt, etter justering for andre matvaregrupper og viktige kovariater . På samme måte ble høyt inntak av kjøtterstatningsprodukter forbundet med en betydelig redusert risiko for hoftefraktur .

Les mer om vegetarisk kosthold:

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Hva er steinaldermat og hvor mye kjøtt det var i paleo

Hva er paleo?

Hva er paleokosthold? Tarmsystemet hos mennesker ligner mest tarmsystemet til primater som hovedsakelig livnærte seg med planter

Hva er steinaldermat, eller paleo-diett? Paleodietter er populære, men er denne måten å spise på basert på fakta eller er den bare fiksjon? Paleo, eller steinalderdiett, skal ifølge noen bestå hovedsakelig av animalske produkter, fordi, som noen påstår, er dte nettopp det som homo sapiens har tilpasset seg til å spise gjennom evolusjon. Vi mennesker, homo sapiens, er primater, og vårt tarmsystem er veldig lik tarmsystemet til andre, hovedsakelig planteetende primater. Hvordan er tarmsystemet til de andre primatene utformet?

Hva er paleokosthold? Og hva spiste våre forfedre?

Mennesker ønsker sunnere måter å spise på.  I de senere årene har vi sett en enorm økning i mengden av selvhjelpsbøker som anbefaler å gå tilbake til våre forfedres «dietter». Men hva spiste våre forfedre egentlig?

Antropologer har brukt mange år på å undersøke matvaner fra fortiden, og som forventet , er meningene delte. Noen legger frem argumentet om at vi har fått det meste av ernæringen fra å plukke frukt og nøtter, med animalsk protein bare som et supplement. Andre vil ha oss til å tro at vi var så gode jegere som bare supplerte våre kjøttfulle dietter med en liten porsjon bær en gang i blant.

Tarmsystemet til mennesker er som hos andre primater

Heldigvis har ny forskning svar på hva steinalderdietter (paleolittiske dietter) faktisk var, og du kan bli overrasket over funnene. La oss se på mage-tarmkanalen til oss mennesker. Tarmene til mennesket er bemerkelsesverdig lik tarmene til orangutanger og sjimpanser (med noen få unntak) .

Så hva spiser andre levende primater med tarmsystem beslektet med vårt? Dietter til nesten alle aper er enkle: Frukt, nøtter, blader, insekter og en øgle eller en fugl ved en anledning. Primater har kapasitet til å spise sukkerholdig frukt, blader og kjøtt, men kjøtt brukes sjelden, hvis i det hele tatt.

Paleo var hovedsakelig vegetabilsk

Mesteparten av maten primatene spiser er vegetabilsk, ikke animalsk, og forskning tyder på at det har vært sånn de siste tretti millioner år. For å si det enkelt, er vårt tarmsystem primært laget for å spise planter, noe paleo-kosthold virkelig er. Vi kan ha unike immunforsvar, hjerner og til og med hender, men våre tarmer er like, og for titalls millioner av år har de vært fylt med frukt, blader og noen ganger et stykke rått kjøtt.

Kanskje våre forfedre ikke var 100 % vegetarianer, men deres kosthold besto neppe av kjøtt til frokost, lunsj, middag og kvelds. Selv om noen ønsker å tro det.

Kilde:

http://www.care2.com/causes/our-ancestors-were-mostly-vegetarian-not-meat-eaters.html

http://blogs.scientificamerican.com/guest-blog/2012/07/23/human-ancestors-were-nearly-all-vegetarians/

Les mer om vegetarisk kosthold og ernæring

Vegetarianere har gunstigere blodtrykk, lavere vekt, mindre diabetes og hjerte- og karsykdommer

Protein og andre næringsstoffer i vegetarisk og vegansk kosthold

Er steinalderkosthold sunt?

Å dikke blod og spise insekter

Proteinrik mat og trening: Soyamelk

Soyamelk er en god kilde til fullverdig protein

Soyamelk er en god kilde til fullverdig protein

Soyamelk er en god kilde til protein og kalsium (soyamelk er beriket med kalsium). Meieriprodukter er gode kilder til protein, men de inneholder samtidig en del kolesterol, transfett og mettet fett. Det finnes sunne proteinkilder som både mangler transfett og kolesterol. Soyamelk er en av dem.

Vegetarianere og protein

Å få i seg nok protein er viktig når man trener. Kan idrettsutøvere som er vegetarianere dekke proteinbehovet med et hovedsakelig plantebasert kosthold? Ja, det kan de. Vegetarisk og vegansk kosthold, i tillegg til å ha flere helsemessige fordeler, kan dekke proteinbehovet fullt ut. Tidsskriftet Sports Med. 2006;36(4):293-305, skriver (Les abstracts på PubMed) at et balansert vegetarisk kosthold kan dekke behovet for både proteiner og andre makronæringsstoffer hos atleter:

“The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health.”
 
Den amerikanske nettsiden Runners World har intervjuet to ernæringsfysiologer angående vegetabilske proteinkilder.

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World. De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Soyamelk

Proteininnholdet i soyamelk er er det samme som i kumelk, ca. 6 – 7 gram protein per ett glass melk (200 ml melk). Meieriprodukter er viktig kilde til kalsium, protein og vitamin D. Både kalsium og vitamin D er viktige for benhelse og benbygging. Forskning viser at å øke inntaket av disse næringsstoffene kan stimulere fettforbrenning. Calcium finnes i flere vegetabilske matvarer. Vitamin D finnes ikke i vegetabilske matvarer, unntatt små mengder vitamin D i sopp.

Soyaprotein er fullverdig

Soyaprotein er av høy biologisk verdi. Soyaprotein inneholder alle de essensielle aminosyrene. I tillegg inneholder soya isoflaviner, stoffer som bl.a. beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Les mer hvorfor soya er sunt

Plantemelk som selges i butikker er som hovedregel tilsatt kalsium og syntetisk fremstilt vitamin D under produksjon.

Havremelk og mandelmelk

Mandelmelk er en annen mulighet. Mandelmelk selges sjelden i norske matvarebutikker, men det er relativt enkelt å tilberede mandelmelk hjemme. Mandelmelk inneholder dog mindre protein enn kumelk.

Havremelk inneholder mindre protein enn soyamelk, men kan fint brukes i frokostblandinger. Havre har et naturlig høyere innhold av karbohydrater, bl.a. sukker, men det er en fordel hvis du drikker havremelk før eller etter løping, som energidrikk.

Hvor kjøpe plantemelk?

Plantemelk står ved siden av vanlig melk på Rimi, Rema og andre matvarebutikker eller i allergihyllen.

Slik bruker du plantemelk:

Prøv soyamelk istedenfor kumelk i frokostblandinger og som drikk mellom måltidene. Et glass sjokoladesoyamelk er en god restitusjonsdrink eller snacks. Havremelk eller mandelmelk kan blandes istedenfor vann eller melk i pannekakerøre.

Les også: Matvarer rike på kalsium

Les mer om protein i mat og trening

Andre sunne matvarer – gode kilder til protein utenom kjøtt, egg og melk:

Proteinrik mat og trening: Bønner, linser og erter

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter) er proteinrik mat

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter) er proteinrik mat

Proteinrik mat er spesielt viktig for idrettsutøvere, både utholdenhetsutøvere og andre idrettsutøvere. Bønner, linser og erter er supersunne matvarer. Belgvekster inneholder rikelig med protein, fiber, jern, kalsium og B-vitaminer, og kan erstatte kjøtt i et vestlig kosthold.

Trening og vegetabilske kilder til protein

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World  De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium! Les om andre gode kilder til protein:

Næringsinnholdet i bønner og linser

Bønner i tørket tilstand inneholder litt mer protein enn kjøtt. Kokte bønner inneholder omtrent 8 gram protein per 100 gram bønner. En boks hermetiske bønner inneholder 250 gram kokte bønner (avrent), noe som tilsvarer 100 gram tørkede bønner. Oversikt over proteininnholdet i bønner, erter, kikerter og linser finner du på matvaretabellen.no under “Poteter-grønnsaker-frukt-og-bær”.

Luft i magen av bønner?

Ifølge en studier fra færre enn halvparten av folk som øker inntak av bønner rapporterer problemer fra magetarmkanalen, ifølge en studie publisert i Nutrition Journal.

Linser inneholder spesielt mye jern

Linser er spesielt gunstige for løpere og andre idrettsutøvere. Linser har omtrent samme proteininnhold som bønner, men jerninnholdet er omtrent det dobbelte. Jern transporterer oksygen til cellene, slik at man kan opprettholde et høyt energinivå under tøffe treningsøkter. Les mer om jern i kosten

Er proteinet i bønner og linser fullverdig?

Nei, bønner, linser og erter mangler en essensiell aminosyre – metionin. Dette er imidlertid ikke noe problem hvis man spiser kornvarer eller melkeprodukter, siden alle kornprodukter og melk inneholder rikelig med metionin. Menneskekroppen trenger ikke protein, men aminosyrer. Proteiner fra både dyreriket og planteriket blir I tarmen spaltet opp til enkelte aminosyrer. Deretter produserer kroppen sine egne proteiner.

Slik spiser du bønner og linser

Bønner, linser og kikerter er vanlig middagsmat ved middelhavet. Av belgvekster kan man lage gryter, supper, burgere, pureer o.l.

Bruk foodprosessor. Lag puré av hermetiske (eller kokte) bønner med hvitløk, olivenolje, sitron og salt. Bruk bønner, linser og erter som pålegg, dipp eller saus. Vitamin C øker opptaket av jern når det inntas sammen med jernholdige produkter. Rød paprika og apelsinjus er gode kilder til vitamin C.

Oppskrift på en sunn linsesalat

Ernæringsfydiologen Duncan tilbereder en vitamin C-rik linsesalat ved å blande linser, selleri, gulrot, mango, koriander, persille og fetaost, med olje-og-eddik dressing.

Les mer om protein i mat og trening

Andre sunne matvarer – gode kilder til protein utenom kjøtt, egg og melk:

Proteinrik mat og trening: Tofu

Tofu er sunt, godt og proteinrikt

Tofu er sunt, godt og proteinrikt

Tofu, eller bønneost, er en god kilde til både protein, jern, kalsium og fiber. Kjøtt, egg og meieriprodukter, de «vanlige» gode kilder til protein inneholder samtidig en god del kolesterol, transfett og mettet fett. Kjøtt, egg og ost mangler fiber og C-vitamin. Det finnes sunne proteinkilder som både mangler transfett og kolesterol og er samtidig gode kilder til protein, fiber og vitamin C.

Les om proteinrik mat og utholdenhetstrening

Les også om soya og soyamelk

Trening og vegetabilske kilder til protein

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World  De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium! Les om andre gode kilder til protein:

Hva er tofu?

Tofu er laget av soyabønner. Soyabønner blir syrnet (fermentert) og deretter presset inn i en blokk. Resultatet er en glatt, myk tekstur som i seg selv smaker lite. Tofu trekker inn smaker og lukter av sauser og krydder den blir tilberedt sammen med.

Næringsinnholdet i tofu

Tofu inneholder kun 115 kcalorier per 100 gram tofu. Samtidig gir tofu 13 gram protein og kun seks gram fett. Tofu er rik på hjertebeskyttende forbindelser som kalles isoflavoner. Undersøkelser fra Columbia University fant at disse forbindelsene kan produsere enzymer som skaper nitrogenoksid. Dette stoffet holder blodårene sunne og kan øke blodtilførselen og bedre muskelfunksjon. Isoflavoner er også antioksidanter som reduserer de mikroskopiske muskelskadene som blir påført av frie radikaler etter løpingen.

Velg fersk tofu og økologisk tofu

Fersk tofu har den fordelen at soyaproteinet ikke er varmet opp til 140 grader. Det brukes såkalt ultravarmebehandling, eller ultra heat treatment (UHT) for å gi lang holdbarhet. Alle melke- og soyaprodukter som står i butikkhyller ved romtemperatur og har holdbarhet i måneder eller år, har vært gjennom UHT. Noen undersøkelser viser sammenheng mellom inntak av protein som er varmet opp til høye temperaturer og økning av kolesterolet i blodet. Har man et hovedsakelig plantebasert kosthold, er det neppe fare for høyt kolesterol ved et moderat inntak av soyaprodukter produsert ved hjelp av UHT.

Forskning.no skriver følgende om proteiner som har vært varmebehandlet:
“- Varmen gir strukturendringer i proteinet, omtrent som når egg koagulerer, sier Høie.
Forsøkene viste at det skadelige kolesterolet i blodet steg rundt 20 prosent etter åtte ukers inntak av 25 gram UHT-behandlet soyaprotein. Det tilsvarer omtrent to glass soyadrikk.
– Like overraskende var det at også placeboproduktet vårt, drikken med UHT-behandlet melkeprotein, gav den samme kolesteroløkningen, fortsetter Høie.
Det betyr at også andre langtidsholdbare meieriprodukter kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, ifølge disse forskningsresultatene. “

Les mer på forskning.no http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275961

Økologisk tofu, soyamelk, soyayoghurt og andre soyaprodukkter har den fordelen at det ikke brukes kjemikalier i fremstillingsprosessen.

Hvor kjøpe tofu?

På dagligvarebutikker, helsekostbutikker eller innvandrerbutikker finnes tofu i en rekke ulike teksturer (ekstra-fast, fast, myk og “silken”).
I Norge selges fersk økologisk tofu av merket Demeter på flere helsekostbutikker.

Slik spiser du tofu

Tofu kan erstatte kylling i flere oppskrifter. Bruk tofu i lasagner, gratenger, wok, supper, pastaretter o.l., istedenfor kylling eller kjøtt.
Bruk skivet fast eller ekstrafast tofu til grilling eller steking (istedenfor kjøtt eller kylling), tilsatt krydder og sauser du liker.

Er proteinet i soya fullverdig?

Ja, soyaprotein er av høy biologisk verdi, og inneholder alle de åtte essensielle aminosyrene – proteinenes byggestener. Les mer om proteiner i mat og aminosyrer

På dagligvarebutikker får man tak i isolert soyaprotein som heter “Soyafarse” eller “Soyabiter”.

Les også om andre vegetariske kilder til protein

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt:

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingrisotto med grønne erter

Kyllingfilet fra både bryst og kyllinglår kan brukes i denne sunne kyllingoppskriften! Risoto med kyllinglår blir noe fetere (og har dermed litt mer smak), mens kyllingbryst er en magrere variant. I motsetning til den tradisjonelle måten å tilberede kylling på, må du koke kyllingfiletene i lettsaltet vann, istedenfor å steke kyllingfiletene. Dette or å unngå at det dannes kreftfremkallende stoffer, eller stekemutagener, i kyllingkjøttet.

Kyllingrisotto – ingredienser

Til to personer kyllingrisotto:

  • 2 kyllingfileter
  • 150 risottoris
  • 200 g frossne erter (ev. ferske)
  • 3 spiseskjeer finrevet parmesanost
  • 50 ml hvitvin
  • 3 spiseskjeer rapsolje eller olivenolje til steking
  • 4 sjalottløk
  • 500 ml kokende vann og 2 teskjeer salt

Slik tilbereder du kyllingrisotto

Begynn med å koke kyllingfilet:

  • Kyllingfiletene kokes i vann med litt salt i ca 15 minutter. Varmen skal være veldig svak. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.

Lag risen:

  • Bruk tykkbunnet kjele eller en dyp sauteringspanne. Stek finhakket sjalottløk myk og blank i oljen.
  • Tilsett ris og rør kontinuerlig til risen er blank.
  • Ha i 500 ml kokende vann med 2 teskjeer salt, tilsett vin og rør videre til risen er kokt.

Tin ertene og tilsett risen

  • Rør frossne erter med litt kokende vann, salt og 1 spiseskje olje i en kjele til de er tint, og tilsett risen.

Blande biter av kyllingen inn i risottoen. Velbekomme!

Sunt, proteinrikt og fiberrikt

Denne kyllingoppskriften er spesielt proteinrik og fiberrik. Proteiner kommer ikke bare fra kyllingkjøttet, men også fra erter. Grønne erter, akkurat som andre belgvekster, inneholder spesielt mye protein og fiber. Frossne grønne erter inneholder hele 5,2 gram protein og 5,5 gram fiber. Grønne erter er også rike på karoten, antioksidanter, jern og vitaminer gruppe B.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingfilet med byggotto

En sunn kyllingoppskrift - kyllingfilet med bygg

En sunn kyllingoppskrift – kyllingfilet med bygg

Prøv denne supersunne kyllingoppskriften – kyllingbyggotto! Med perlebygg, brekkbønner, parmesan, kyllingfilet og persille! Stekes i olivenolje med løk og hvitvin. Du trenger en tykkbunnet kjele eller en sauteringspanne (dyp stekepanne).

Å steke kyllingfilet er en vanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Som sagt tidligere i denne bloggen, er det ikke sunt å steke kylling, siden det dannes kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA, ved steking av kyllingkjøtt, annet kjøtt og fisk.

Les mer om kyllingkjøtt:

Kyllingbyggotto, ingredienser til 4 personer

Byggotto

400 gram perlebygg
400 – 500 gram frossne brekkbønner (tinte)
Rikelig med fersk bladpersille
1 middelsstor løk, finhakket
4 spiseskjeer hvitvin
Pepper og salt

Stekes i olivenolje eller rapsolje til steking
Tilsettes 1 liter kokende vann og 2 teskjeer salt

Les mer om bygg og om kolesterolsenkende kosthold

Kyllingfilet

400 – 500 gram kyllingfilet
Lettsaltet vann til koking

Slik tilbereder du kyllingbyggotto

  1. Start med bygg. Skyll pærlebyggen i kaldt vann. Bruk tykkbunnet kjele eller sauteringspanne. Surr finhakket løk i litt olje til lølen er blank. Tilsett bygg, vin og vann og rør hele tiden, omtrent 20 minutter.
  2. Kyllingfiletene kokes i vann med salt i 15 minutter. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.
  3. Tin opp brekkbøndene slik det står på pakningen. Tilsett litt olje og salt. Skjær i ca 3 cm store biter.
  4. Når byggen er spiseklar, ta kjelen av ovnen, tilsett omtrent 4 spiseskjeer olje, brekkbønner, bladpersille, kyllingbiter og finrevet parmesan, samt salt og pepper etter smak.

Velbekomme!

Proteinrikt og sunt

Denne retten er spesielt sunn og proteinrik. En porsjon inneholder over 40 gram protein og omtrent 20 gram fiber.

For å øke opptaket av jern, server gjerne retten med apelsinjus, eller lag salat med rød paprika, tomat og fersk løk ved siden av. Rød paprika og apelsin er spesielt rike på vitamin C. Vitamin C forbedrer opptaket av jern.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteinrik mat og utholdenhetstrening

Å få i seg nok protein er viktig både for løpere, andre utholdenhetsutøvere og kroppsbyggere. Løpere trenger (overraskende nok?) mer protein enn andre idrettsutøvere. Kan idrettsutøvere som er vegetarianere dekke proteinbehovet med et hovedsakelig plantebasert kosthold? Ja, det kan de. Vegetarisk og vegansk kosthold, i tillegg til å ha flere helsemessige fordeler, kan dekke proteinbehovet fullt ut.
Tidsskriftet Sports Med. 2006;36(4):293-305, skriver at et balansert vegetarisk kosthold kan dekke behovet for både proteiner og andre makronæringsstoffer hos atleter:
«The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health.»

Les abstracts på PubMed

Den amerikanske nettsiden Runners World har intervjuet to ernæringsfysiologer angående vegetabilske proteinkilder.

Nok protein og lavere risiko for kreft og hjertesykdom

“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World
De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at usunt mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Lavere blodtrykk, lavere vekt og lavere blodsukker

Samtidig kan plantebaserte dietter redusere risikoen for høyt blodtrykk og diabetes og hjelpe oss til å holde sunn vekt. Runners World skriver at løpere, (inkludert kjøttspisere) bør vurdere å spise flere vegetariske kilder til protein, som soya, belgfrukter og plantemelk som soyamelk, havremelk og mandelmelk. I tillegg til å dekke proteinbehovet, bidrar vegetabilske proteinkilder med langsomme karbohydrater, fiber, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Og ikke minst jern og kalsium!
Her kommer en oversikt over kjøttfrie, sunne og velsmakende proteinkilder!

Sunne matvarer – gode kilder til protein:

Kilde: Runnersworld.com

Les mer om protein i mat og trening

Andre sunne matvarer – gode kilder til protein utenom kjøtt, egg og melk:

Kalsiumkilder: Melk, sesampålegg, tofu og grønnsaker

Hva er kalsium? Kalsium, eller kalk (Ca) er et mineral mennesker trenger å få tilført gjennom maten. Kalsium er en viktig byggestein i skjelettet vårt. Kalsium trengs også for at bl.a. hjerte og nervesystem skal fungere normalt.

Voksne mennesker trenger 800 – 900 mg kalsium per døgn. Barn trenger 600 – 700 mg kalsium per døgn. Den øvre grensen av kalsiuminntaket bør ikke være mer enn 2500 mg per dag.

Vitamin D er viktig for at kalsium blir tatt opp i tarmen. Vitamin D kan vi få gjennom kosten (fet fisk er spesielt rik på kalsium) samt ved eksponering for sollys. Om vinteren (fra oktober til mars) må de fleste nordmenn ta tislkudd av vitamin D.

Melk – den eneste kilden til kalsium?

«Melk og meieriprodukter er hovedkildene til kalsium i det norske kostholdet. Hele 70 % av kalsiuminntaket vårt kommer fra meieriprodukter. Dersom meieriprodukter ikke inngår i kostholdet, kan det være vanskelig å få dekket kalsiumbehovet.»

Dette sier Tine, Norges største melkeprodusent på nettsiden sin melk.no  Men er det virkelig så vanskelig å få i seg kalsium uten melk? Sjekk flere sunne plantebaserte kilder til kalsium her Det er mange som ikke tåler melk. En god del av befolkningen mangler laktase, et enzym som

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

spalter opp melkesukker, laktose, i tarmen. Ost og surmelk inneholder små mengder melkesukker og kan tolereres av dem som mangler laktase og ikke tåler ferskmelk.

Apotek 1 sier nevner flere kilder til kalsium enn melk og ost:

«Viktigste naturlige kilder til kalsium
  • Hvitost, melk og youghurt
  • Bønner, nøtter
  • Grønnsaker som brokkoli og blomkål
  • Sardiner (fisk hvor man spiser beinet)»

Melk, surmelk og ost er gode og næringsrike produkter

Melk, surmelk og ost er, i tillegg til å være gode kilder til kalsium, gode og næringsrike produkter. I tillegg til kalsium, er ost en god kilde til protein. Ost, spesielt mager, er faktisk en bedre kilde til protein enn kjøtt og kylling

Fete meieriprodukter er også kilde til mettet fett, kolesterol og transfett

Melk og meieriprodukter er ikke bare hovedkilde til kalsium i norsk kosthold. Melk og meieriprodukter er, dessverre, hovedkilder til mettet fett, transfett og kolesterol, stoffer som bidrar til utvikling av bl.a. hjerte- og karsykdommer. Det er lite heldig hvis man er redd for å spise mindre ost bare for å ikke få i seg nok kalsium. Kalsium finnes mer enn nok av i mange andre produkter enn melk.

Les mer om mettet fett, transfett og kolesterol

Kalsium uten melk

Sesampålegg, tahin, er en god vegetabilsk kilde til kalsium. Sesampålegg er ganske kaloririk. Også tofu, en bønneost, er en god kilde til kalsium. Tofu er også rik på protein og er ganske mager. Mandler, soyabønner og teksturert soyaprotein er andre gode kilder til kalsium. Alle disse produktene har den fordelen at de ikke inneholder kolesterol, de inneholder svært lite mettet fett og er spesielt rike på fiber. Mandler og sesampålegg er i tillegg rike på sunne, umettede fettsyrer.

La oss se på kalsiuminnhold i ulike matvarer. Kilden er helsemyndighetenes offentlige nettside Matvaretabellen.no

Parmesan, ost 1025 mg

Hvitost, type Norvegia 805 mg

Jarlsberg, ost 729 mg

Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 680 mg

Ystet vegetabilsk fett, ostesubstitutt 670 mg

Krabbe, kokt 551 mg

Soyabønneost, Tofu 540 mg

Geitost, brunost 360 mg

Brisling, i olje, avrent, hermetisk 293 mg

Glutenfritt knekkebrød, av pulver, type Toro

Mandler 264 mg

Soyabønner, tørre 240 mg

Soyaprotein, teksturert 240 mg

Mandler, skåldet236 mg

Melkesjokolade 231 mg

Sjokolade med nøtter 224 mg

Kreps, kokt 222 mg

Spinat, fryst, rå 219 mg

Basilikum, rå 213 mg

Lutefisk, kokt 210 mg

Soyamel 210 mg

Dill, rå 202 mg

Ris, polert, parboiled, langkornet, tørr 178 mg

Yoghurt, naturell, matyoghurt 143 mg

Hasselnøtter 140 mg

Havredrikke, med kalsium og vitaminer 120 mg

Helmelk, 3,9 % fett 120 mg

Proteinrik mat og trening

proteiner i mat og trening

Proteiner i mat og trening: Kan protein behovet dekkes gjennom et hovedsakelig plantebasert kosthold?

Tilstrekkelig proteininntak er viktig ved trening, både for kroppsbyggere og utholdenhetsutøvere. Animalske produkter, i tillegg til å være gode proteinkilder, inneholder ofte mye mettet fett, transfett, kolesterol og en del kreftfremkallende stoffer. Kjøtt, kylling, egg og meieriprodukter mangler samtidig bl.a. vitamin C og fiber.

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre kjøtt og mindre av fete meieriprodukter, og sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert. Plantebasert kosthold har flere helsemessige fordeler. Et balansert plantebasert kosthold kan samtidig dekke behovet for protein og andre næringsstoffer (unntatt vitamin B12 og vitamin D i vinterhalvåret) fullt ut. Bønner, nøtter, soyaprodukter og fullkorn er proteinrike matvarer som er vanlige kilder til protein i et plantebasert kosthold.

Proteinrik mat fra planteriket for idrettsutøvere?

Kan et hovedsakelig plantebasert kosthold, slik myndighetene anbefaler, med redusert inntak av animalske produkter og økt inntak av plantebaserte produkter dekke proteinbehovet for idrettsutøvere? Svaret er ja. Her er abstracts fra tre vitenskapelige artikler om plantebasert kosthold og trening.

1. Vegetarianism and Indian sports.

Shashikant Goswami, Br J Sports Med 2010;44:i40 doi:10.1136/bjsm.2010.078725.133

http://bjsm.bmj.com/content/44/Suppl_1/i40.4.abstract

«Abstract
The high performance diet has always been a matter of concern for the elite sports persons. The selection of right kind of food has an important role to play to achieve good health and high performance. In spite of being an oldest vegetarian country the Indian sports persons at elite level starts following the non-vegetarian foods to have high protein intake in their daily diet to gain muscle mass and strength.
Whereas, vegetable proteins, when combined, provide excellent protein and also numerous other nutrients such as phytochemicals and fibres that are highly regarded in the diet.»

Les hele artikkelen om proteininntak og plantebasert kosthold hos idrettsutøvere her http://bjsm.bmj.com/content/44/Suppl_1/i40.4.full.pdf

2. Vegetarian diets: nutritional considerations for athletes.

Venderley AM, Campbell WW. Source Department of Foods and Nutrition, Purdue University, West Lafayette, Indiana 47906-2059, USA. Sports Med. 2006;36(4):293-305. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16573356

«Abstract
The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health. The acceptable macronutrient distribution ranges for carbohydrate, fat and protein of 45-65%, 20-35% and 10-35%, respectively, are appropriate for vegetarian and non-vegetarian athletes alike, especially those who perform endurance events.
Vegetarian athletes can meet their protein needs from predominantly or exclusively plant-based sources when a variety of these foods are consumed daily and energy intake is adequate. Muscle creatine stores are lower in vegetarians than non-vegetarians.
Creatine supplementation provides ergogenic responses in both vegetarian and non-vegetarian athletes, with limited data supporting greater ergogenic effects on lean body mass accretion and work performance for vegetarians.
The potential adverse effect of a vegetarian diet on iron status is based on the bioavailability of iron from plant foods rather than the amount of total iron present in the diet. Vegetarian and non-vegetarian athletes alike must consume sufficient iron to prevent deficiency, which will adversely affect performance.
Other nutrients of concern for vegetarian athletes include zinc, vitamin B12 (cyanocobalamin), vitamin D (cholecalciferol) and calcium. The main sources of these nutrients are animal products; however, they can be found in many food sources suitable for vegetarians, including fortified soy milk and whole grain cereals. Vegetarians have higher antioxidant status for vitamin C (ascorbic acid), vitamin E (tocopherol), and beta-carotene than omnivores, which might help reduce exercise-induced oxidative stress. Research is needed comparing antioxidant defences in vegetarian and non-vegetarian athletes.»

3. Nutritional considerations for vegetarian athletes.

Barr SI, Rideout CA. Source: University of British Columbia, Vancouver, British Columbia, Canada. sibarr@interchange.ubc.ca

Nutrition. 2004 Jul-Aug;20(7-8):696-703.

«Abstract
With the growing interest in the potential health benefits of plant-based diets, it is relevant to consider whether vegetarian dietary practices could influence athletic performance. Accordingly, this review examines whether nutrients that may differ between vegetarian and omnivorous diets could affect physical performance. We also describe recent studies that attempt to assess the effects of a vegetarian diet on performance and comment on other nutritional aspects of vegetarianism of relevance to athletes. Although well-controlled long-term studies assessing the effects of vegetarian diets on athletes have not been conducted, the following observations can be made:
1) well-planned, appropriately supplemented vegetarian diets appear to effectively support athletic performance;
2) provided protein intakes are adequate to meet needs for total nitrogen and the essential amino acids, plant and animal protein sources appear to provide equivalent support to athletic training and performance;
3) vegetarians (particularly women) are at increased risk for non-anemic iron deficiency, which may limit endurance performance; and
4) as a group, vegetarians have lower mean muscle creatine concentrations than do omnivores, and this may affect supramaximal exercise performance. Because their initial muscle creatine concentrations are lower, vegetarians are likely to experience greater performance increments after creatine loading in activities that rely on the adenosine triphosphate/phosphocreatine system.
5) Coaches and trainers should be aware that some athletes may adopt a vegetarian diet as a strategy for weight control. Accordingly, the possibility of a disordered eating pattern should be investigated if a vegetarian diet is accompanied by unwarranted weight loss.»
 

Les om sunne vegetabilske kilder til protein

Les også om jern og kalsium i vegetarisk kosthold

Les mer om proteiner og proteinrike matvarer

 

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Slanking, proteiner og sultfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Når du vil ned i vekt, er det viktig å holde sultfølelsen i sjakk. Overlege Jøran Hjelmesæth advarer mot å starte på nye dietter og slankemetoder som er basert på uprøvd forskning:

«Følg rådene til dem som har både vitenskaplig bakgrunn og klinisk erfaring og som ikke har personlige økonomiske interesser i forskjellig typer ”dietter». Les mer på http://m.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article820009.ece

Hvilke dietter tenker du på da – og hva slags interesser har de som promoterer diettene? Har de egne klinikker, kurs, utgir bøker osv.? Det at noen er flink til å komme i media o.l. er i seg selv ikke noe galt. Men det er greit å huske det.

Les også:

Fiber og protein er viktig for appetittregulering

Videre sier Hjelmesæth:

«Spis fiberrik mat, langsomme karbohydrater og mer protein fra fisk, fugl og planteriket. For eksempel belgfrukter, bønner og erter. Regelmessig fysisk aktivitet vil også bedre appetittreguleringen din.»

Er du ofte sulten?

Dette sier ernæringsfysiolog og treningsterapaut ved ThemaNutrition, Therese F. Mathisen :

«Grønnsaker fyller magesekk med volum, og gir metthet uten å gi noe særlig energi. Dette vil kunne hjelpe vektreduksjon hvis man er vant til store porsjoner mat som gjerne også er energitett.»

Proteinrike grønnsaker

Synes du at grønnsaker er kjedelig? Lær å lage dressinger med olje, eddik, salt og krydder.  Bruk moden avokado, olivener, solmodne smakstomater, mais o.l. Belgvekster som erter, kikerter, linser og bønner er spesielt rike på protein, aminosyrer, mikroelementer, kalk, jern og vitaminer.

Hva med proteiner? Kikerter er en utmerket kilde både til protein, fiber, B-vitaminer og mikroelementer.

Les også:

Proteinrike matvarer

Det er ikke bare kjøtt, egg og ost som er rike på proteiner. Nøtter, belgvekster og fullkornsprodukter er alle proteinrike matvarer. Se liste over proteinrike matvare

Les mer om kosthold og helse:

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Kylling næringsinnhold

Næringsinnhold i ulike kyllingprodukter varierer

Næringsinnhold varierer i ulike kyllingprodukter. Ikke alle kyllingprodukter er sunne. Heller ikke alle måter å tilberede kylling på er helsefremmende. Næringsinnhold i kylling varierer mellom ulike typer kyllingkjøtt. Næringsinnhold i kyllingfilet uten skinn er helt annerledes enn næringsinnholdet i grillet kyllingkjøtt. Kyllingkjøtt inneholder en god del kolesterol. Fettet i kyllingprodukter er hovedsakelig ikke-mettet. Les også: Er kylling sunt?

Næringsinnhold i kyllingfilet og andre kyllingprodukter

Legg merke til at rått kyllingkjøtt inneholder mer vann og mindre protein enn stekt kyllingkjøtt. Som et eksempel la oss sammenligne rå kyllingfilet med grillet kyllingkjøtt.

  • Næringsinnhold i rå kyllingfilet:

100 gram kylling, bryst, filet, uten skinn, rå: 104 kcal, 1g fett, 56 mg kolesterol, 23,8 g protein, 75 g vann

  • Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt:

100 gram kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet: 226 kcal, 13,5 g fett, 128 mg kolesterol, 26 g protein, 60 g vann

Næringsinnhold i kyllingfilet av bryst, uten skinn, stekt uten fett

  • Vann 70.0 %
  • Kalorier 123.0
  • Protein 27.9 g
  • Fett 1.3 g
  • Mettet fett 0.4 g
  • Enumettet fett 0.6 g
  • Flerumettet fett 0.2 g

Andre stoffer i kyllingfilet av bryst

  • Kolesterol 81.0 mg
  • Kostfiber 0.0 g
  • Vitamin C 0,0 g
  • Vitamin B1, tiamin 0.09 mg
  • Jern 0.6 mg

Næringsinnhold i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Vann 69 g
  • Kilokalorier 135 kcal
  • Fett 2,6 g
  • Mettede fettsyrer 0,8 g
  • Enumettede fettsyrer 1,2 g
  • Flerumettede fettsyrer 0,5 g

Andre stoffer i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 113 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 8 mg
  • Jern 0.9 mg

Næringsinnhols i rå kyllingkjøttdeig

Kyllingkjøttdeig fra Prior, rå

  • Energi 142 kcal,
  • protein 18 g,
  • karbohydrat 0 g
  • fett 7,8 g hvorav: mettede fettsyrer 2,4 g, enumettede fettsyrer 3,3 g, flerumettede fettsyrer 1,4 g,
  • kostfiber 0 g
  • natrium 0,5 g
Kyllingkjøttdeig, rå fra Den stolte hane (http://www.denstoltehane.no/produkter/fersk-kylling/#produkter)
Ingredienser:  Kyllinglårkjøtt 100 % (norsk råvare).
  • Energi 154 kcal
  • 17 g protein
  • 0 g karbohydrat
  • 9,5 g fett; herav 3,2 g mettet fett

Næringsinnhold i kyllinglår

  • Vann 61 g
  • Kilokalorier 221 kcal
  • Fett 14,3 g
  • Mettede fettsyrer 4,4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 2 g
  • Kolesterol 138 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Protein 23,1 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 9 mg
  • Jern 1 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt, uten skinn

  • Vann 65 g
  • Kilokalorier 162 kcal
  • Protein 27,3 g
  • Fett 5,9 g
  • Mettede fettsyrer 1,7 g
  • Umettede fettsyrer 0 g
  • Enumettede fettsyrer 2,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 1,2 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 114 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 14 mg
  • Jern 0,7 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøt med skinn

  • Vann 60 g
  • Kilokalorier 226 kcal
  • Protein 26 g
  • Fett 13,5 g
  • Mettede fettsyrer 4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,1 g
  • Flerumettede fettsyrer 2,7 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt med skinn

  • Kolesterol 128 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 28 mg
  • Jern 1,1 mg

Kilde er matvaretabellen.no Matvaretabellen.no er de offentlige helsemyndighetenes nettside der du kan sjekke næringsinnhold i ulike produkter. Bruk søkemotoren til høyre for å velge næringsstoffer som proteiner, fett o.a., samt kolesterolmengde, mengde mettet og umettet fett o.l. Bruk menyen oppe til venstre for å velge produkter, typer kjøtt, om kjøttet er rått eller tilberedt o.a.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for E250.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for kolesterol. Husk også tilsetningsstoffet natriumnitritt, E250

Ikke alt «nærings»-innhold står på pakningen

Det er en del uønskede stoffer i matvarer som ikke står på pakningen (er ikke inkludert i innholdsfortegnelsen). Nitrosaminer, stekemutagener og kolesterol er viktige å huske på.

  • Nitrosaminer – en type kreftfremkallende stoffer

Vi må også huske at kyllingprodukter (bl.a. kyllingfilet) og kyllingretter inneholder ofte flere kreftfremkallende stoffer. Bearbeidet kjøtt av kylling inneholder nitrosaminer. Det er tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende. Dette gjelder også supermagre og nøkkelhullsmerkede produkter som kyllingpålegg. Les mer om om kreftfremkallende stoffer i kyllingfilet og annet kyllingkjøtt her

  • Stekemutager – en annen type kreftfremkallende stoffer

Stekemutagener dannes i flere typer matvarer. Når man steker kjøtt og fisk på over 150 grader, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterosykliske aminer, eller HCA.

Når man griller kjøtt, får man en annen type kreftfremkallende stoffer – polyaromatiske hydrokarboner, PAH. Liker du stekt og grillet kylling – sjekk hvordan steke kylling på en sunnere måte

Les mer om kreftfremkallende stoffer i kylling

  • Kolesterolinnholdet i kylling er høyt

Kylling er det mest kolesterolrike kjøttet du kan spise (sammen med and). Fra 138 mg i kylling, ovnstekt lårkjøtt med skinn  til 56 gram i kyllingfilet av bryst uten skinn (per 100 gram kjøtt). Svineribbe inneholder kun 102 mg.

Hjelper det å ta av skinnet fra grillet kylling? Nei. Her er næringsinnhold i kylling, kjøtt uten skinn, grillet: 114 mg kolesterol. Fortsatt mer enn i svineribbet! Se næringsinnholdet her

Det er ikke alle som får høyt kolesterol i blodet når de spiser mye kylling og andre kolesterolrike produkter. Men en tredel av befolkningen gjør det. Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol

Sjekk kostholdstips ved høyt kolesterol

Kyllingprodukter fra Den stolte hane, næringsinnhold

Se næringsinnholdet i ulike kyllingprodukter fra Den stolte hane her

Når vi kjøper kyllingprodukter, som f.eks. marinert kyllingfilet, blir proteininnholdet plutselig mindre. Proteininnholdet i marinert kyllingfilet, med chili og rosmarin er f.eks. 21 gram. Mens proteininnholdet i kalkunfilet blir enda mindre – bare 19 gram. Sjekk næringsinnholdet og proteininnholdet i ulike produkter av kyllingfilet her

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Protein i kylling og kyllingfilet

Proteininnholdet i kylling er akkurat som i andre typer kjøtt. Proteininnholdet i kylling er ikke mer enn i grønne linser og andre belgvekster. Les mer om proteiner

Er du vegetarianer eller veganer?

Det er i hvert fall ingen fare for proteinmangel uten kylling eller andre typer kjøtt! Les mer om næringsstoffer i vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan få en sunnere kylling?

Nøkkelen er å få kunnskap om kyllingprodukter og tilberedningsmåter. Se kyllingoppskrifter og kyllingretter på en sunnere måte!

Prøv oppskrift på en enkel japansk kyllingsuppe

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Lurer på kolesterol?