Kjøtt og helse

Rødt kjøtt og bearrbeidet kjøtt, både rødt og hvitt, er kreftfremkallende

For mye kjøtt og kjøttprodukter er helseskadelig og kan føre til både kreft, hjerte- og karsykdommer, fedme og diabetes. Helsemyndighetene ber oss om å ikke spise mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke, begrense inntak av mettet fett, salt og spesielt begrense inntak av bearbeidede kjøttprodukter. Å spise kjøtt, både hvitt og rødt, er forbundet med flere risikofaktorer:

«Helsemyndighetene anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.»

Slik lyder Helsedirektoratets kostråd nummer en. Les mer her  på side 302.

Videre sier Helsedirektoratet:

  • Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.
  • Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og sau. 

Bearbeidede kjøttprodukter betyr pålegg, pølser, kjøttkaker, pateer o.l., både av rødt kjøtt og av kylling og kalkun. Les mer her

Les hva leger og ernæringsfysiologer skriver og helserisiko ved kjøtt og kjøttprodukter her

Kjøtt kan erstattes med fisk, bønner og linser

«For de fleste av oss vil det likevel være bra å bytte ut en del bearbeidede kjøttprodukter med fisk, hvitt kjøtt eller bønner og linser»

sier Helsemyndighetene. Les mer her

Kjøtt inneholder jern. Men kjøtt er verken den viktigste eller den sunneste kilde til jern. Les om jern i kosten og andre jernkilder  her  Belgvekster f.eks. inneholder, i tillegg til gode mengder jern, mye fiber, antioksidanter og sunne, sakte karbohydrater. Les mer om fisk  og se sunne oppskrifter med fet fisk

Se oppskrifter på sunn grillmat – uten kjøtt!

Begrens eller unngå bacon, kjøttpålegg, salami, kjøttdeig o.l.

Bearbeidet kjøtt og kreftrisiko

Begrens eller unngå bacon, kjøttpålegg, salami, kjøttdeig o.l. Helsedirektoratets kostråd nummer sju sier følgende:

Omkring halvparten av inntaket av kjøtt er i form av bearbeidet kjøtt (se faktaboks 9.1). Bearbeidet kjøtt inneholder ofte mye mettet fett, salt og energi. I tillegg finnes det nå god dokumentasjon på at visse typer bearbeiding kan øke risiko for kreftsykdommer, men det er viktig å være klar over at dette ikke gjelder alle typer bearbeiding. Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet. Inntaket av slike bearbeidede kjøttprodukter bør begrenses, men det gis ingen kvantitative anbefalinger. WCRF anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.
 

Hva sier leger og ernæringsfysiologer om bearbeidet kjøtt? Les mer om kjøttpålegg, kjøttkaker, bacon og andre kreftfremkallende kjøttprodukter her  på side 308

Hva sier WHO om bearbeidet kjøtt? Les mer her om WHOs konklusjon og om norsk lovgivning

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kjøttprodukter (både av kylling, kalkun og rødt kjøtt) danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes såkalte nitrosaminer, kreftfremkallende stoffer, i kjøttet.

Unngå bearbeidet kjøtt, både hvitt og rødt:

Wold Cancer Research Fund fraråder å spise pølegg, pølser, skinke, bacon, pateer o.l., som både er laget av rødt kjøtt, kylling og kalkun (http://www.wcrf-uk.org/cancer_prevention/recommendations/meat_and_cancer.php)

Meat and cancer – the evidence
There is strong evidence that processed meats are a cause of bowel cancer. When meat is preserved by smoking, curing or salting, or by the addition of preservatives, cancer-causing substances (carcinogens) can be formed. These substances can damage cells in the body, leading to the development of cancer…
 

Side 5:

… Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk. WCRF UK continues to fund research in this area, but because of these current findings we advisepeople concerned about cancer risk to avoid processed meat whenever possible. Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can containseveral cancer-causing substances. For example, processed meat, like bacon and ham, may havehigher levels of N-nitroso compounds than fresh red meat. These can damage DNA in our cells. Processed meat made from red meat contains haem – a substance which may also increase our cancer risk. Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.
 

SONY DSC

Rødt kjøtt og kreftrisiko

Rødt kjøtt inneholder fritt jern (hem) som påvirker tykktarmens slimhinne og er kremfremkallende.

There is strong evidence that eating a lot of red meat is a cause of bowel cancer. One possible reason for this is that the compound that gives red meat its colour, haem, may damage the lining of the bowel. Studies also show that people who eat a lot of red meat tend to eat fewer plant-based foods, so they benefit less from their cancer-protective properties.
 
  • Helsedirektoratet anbefaler å begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke.

Rødt kjøtt gir dårligere helse, skriver forskning.no

SONY DSC

Stekt kjøtt og kreftrisiko (kreftfremkallende PAH og HCA)

En annen gruppe kreftfremkallende stoffer, heterocykliske aminer (HCA), dannes når vi steker kjøtt og fisk på over 150 grader. Kyllingkjøtt danner spesielt mye HCA, mer enn storfekjøtt og fisk. Det at HCA er kreftfremkallende er det ikke noe tvil. Foreløbig vet vi ikke hvor mye HCA vi må få i oss for å utvikle kreft. Et generelt råd er å spise så lite som mulig.

Fra Tidsskriftet for Den norske legeforeningen:

  • Siden begynnelsen av dette århundret har vi i den vestlige verden sett en økning i insidensen av aldersjustert kreft på ca. 1% årlig, og kreft er nå en av de viktigste dødsårsakene. Kostholdet er foreslått å være ansvarlig for 30-70% av krefttilfellene.
  • Blant mistenkte kostfaktorer er de prosessfremkalte heterosykliske aminer som dannes i små mengder når mat varmebehandles ved temperaturer over 150 ºC.
  • Analyser har påvist fra under 1 ng/g i stekt kjøtt eller fisk til over 300 ng/g i grillet kylling.

Dette sier Kreftforeningen.no om de kreftfremkallende stoffene HCA og PAH:

  • Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer.
  • Når fett drypper ned på grillkull med høy varme forbrennes fettet. Røyken som dannes inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner, som setter seg på grillmaten. Stoffene kan også dannes når kjøtt og kjøttprodukter stekes på høy temperatur.

Les mer på Kreftforeningens nettsider her

Matportalen.no om stekt kjøtt og kreftfare

  • HA er stoffer som dannes i kjøtt og fisk både ved pannesteking, grilling, ovnssteking, fritering og røyking. Som for PAH, dannes HA i kjøtt når temperaturen er høy.
  • Det er ikke mulig å bestemme hva som er et helsemessig trygt inntak av disse stoffene, men det generelle rådet er at vi bør få i seg så lite som mulig av dem.

Folkehelseinstituttet om stekemutagener i kjøtt og kreft:

  • Det finnes ingen studier som direkte knytter eksponering for heterosykliske aminer til risiko for ulike kreftformer hos mennesker.
  • Det finnes imidlertid en rekke studier der det fremkommer at høyt inntak av rødt kjøtt er en risikofaktor ved kreft i tykktarm og endetarm samt i prostata og bryst. I noen studier fremkommer også graden av steking som en risikofaktor.

Les mer her  på Folkehelseinstituttets nettsider

Mettet fett, kolesterol og hjerte- og karsykdommer

Kyllingkjøtt inneholder spesielt mye kolesterol. Flere typer kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, inneholder en god del mettet fett. Les mer om kolesterol og egg, mat og kosthold ved høyt kolesterol, årsaker til forhøyet kolesterol og behandling av høyt kolesterol. Les mer om sammenheng mellom kolesterolnivået i blodet, kolesterol i maten og mettet fett

Antibiotikaresistente bakterier i kylling

What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.

How concerned should we be about antibiotic resistance found in food animals?

Definitely we should be concerned, for several reasons. The most obvious is that food is an exposure we all share, so an epidemic in which food plays a role has the potential to be very large indeed. The second is that antibiotic use in agriculture dwarfs antibiotic use in human medicine — so to whatever degree human medicine amplifies antibiotic resistance, agriculture is likely to be creating a larger effect. And the third is that, unlike in human medicine, we have almost no surveillance for what resistance is occurring in animals, so we’re unable to predict where it might move or what diseases it might cause.»  Les mer her

http://www.npr.org//blogs/thesalt/2012/03/12/148457233/death-by-bacon-study-finds-eating-meat-is-risky

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA

Heller ikke Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

Les mer om mettet fett, kjøtt og helse på en dyrevennlig nettside her

Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her

Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft

Sjekk næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

SONY DSCLes mer:

Spise mindre kjøtt – og hva spise isteden?

Opptatt av kolesterol?

20 Responses to Kjøtt og helse

  1. Tilbaketråkk: Proteinrik mat – kylling eller kikerter? « Er det sunt?

  2. Tilbaketråkk: Mest transfett i ost, smør og kjøtt, ikke i margarin | Er det sunt?

  3. Tilbaketråkk: Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin | Er det sunt?

  4. Tilbaketråkk: Transfett innhold i matvarer i Norge | Er det sunt?

  5. Tilbaketråkk: Er lavkarbo dietter sunt? | Er det sunt?

  6. Tilbaketråkk: Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol? | Er det sunt?

  7. Tilbaketråkk: Slanking, proteiner og sultfølelse | Er det sunt?

  8. Tilbaketråkk: Lavkarbo øker kolesterolet | Er det sunt?

  9. Tilbaketråkk: Miljøgifter i oppdrettslaks er farlig | Er det sunt?

  10. Tilbaketråkk: Steinalderkost? Drikk blod og spis insekter! | Er det sunt?

  11. Tilbaketråkk: Grillmat: Tilbehør, oppskrifter, grillspyd og potetsalat | Er det sunt?

  12. Tilbaketråkk: Grillmat: Tilbehør, potetsalat, grillspyd o.a. oppskrifter | Er det sunt?

  13. Tilbaketråkk: Liste over proteinrik mat | Er det sunt?

  14. Tilbaketråkk: Sunnere kylling og istedenfor kylling | Er det sunt?

  15. Tilbaketråkk: Jernmangel, jernkilder og jernopptak | Er det sunt?

  16. Tilbaketråkk: Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to | Er det sunt?

  17. Tilbaketråkk: Hva er galt med lavkarbo? | Er det sunt?

  18. Tilbaketråkk: Kast kjøtt, egg og smør i søppel! ;-) | Er det sunt?

  19. Tilbaketråkk: Send kolesterolet ned i kjelleren! | Er det sunt?

  20. Tilbaketråkk: Liste over proteinrik mat | Er det sunt?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: