Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Reklamer

Steinalderkost? Drikk blod og spis insekter!

steinaldermat

Pølser med salt og natriumnitritt, fra dyr fôret på soya er ikke noen steinaldermat

Det er noen som anbefaler oss å spise «steinalderkost» og påstår at dette er sunt. Noen andre sier at steinalderkost ikke er bra for deg. Hvem har rett? Ingen. I praksis har dette ingen betydning. I dag er det ingen som kan spise eller ville spise steinaldermat. Hvor finner du kuer som beiter året rundt? Mesteparten av dagens kuer spiser mye korn, mais og soyamel. Tror du at broilerkylling er steinaldermat?

Hvis du virkelig vil spise som dine forfedre, bør du:

  • Ha mange perioder med flere dagers faste. Slik at du stimulerer din sultfølelse
  • Jakte selv, ev. kun spise vilt
  • Forbruket dobelt så mye energi som i dag
  • Spise en god del insekter, siden dette er sunt
  • Spise øyne, hjerne, sener, innvoller, benmarg og drikke blod
  • Unngå bearbeidet kjøtt
  • La røtter og nøtter være en del av kostholdet i lengre perioder.

 Høres det appetittvekkende med steinaldermat!

Les mer på care2.com, som velfortjent kaller paleodiett for «big fat lie rigth there» http://www.care2.com/causes/5-big-fat-myths-and-lies-about-food.html

Kjøtt i dag er ikke det samme som kjøtt i steinalderen

Kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, grisekjøtt og storfekjøtt er ikke det samme som steinaldermennesker spiste. Kyllinger, kalkuner og griser spiser utelukkende kraftfôr. Hva er kraftfôr? Det er et høytkonsentrert fyrefôr, bestående av bl.a. soyamel, mais og korn. Andel soyamel og mais er spesielt høy i kyllingfôret. Kyllingfôr og kalkunfôr er i tillegg tilsatt antibiotikumet Narasin. Les mer om kraftfôr her.

Er kyllingkjøtt og svinekjøtt steinaldermat?

Både unaturlig kost, samt mangel på mosjon (eller ekstremt dårlige muligheter for mosjon) og naturlig lys fører til at kjøttet har et annet næringsinnhold enn kjøtt fra ville fugler og dyr i steinalderen. Økologiske kyllinger spiser en god del kraftfôr også, men økologiske kyllinger får litt mosjon, tilgang til utearealer og litt grovfôr. Derfor inneholder økologiske kyllinger mye mindre fett ett konvensjonelle kyllinger.

Det man i dag kaller for steinaldermat, er spesielt rikt på kolesterol og omega-6 fettsyrer. Kylling, egg, ost og grisekjøtt er eksempel på matvarer som er rike på kolesterol. Egg og kyllingkjøtt er spesielt rike på omega-6 fettsyrer

Å tilsette linolje i kyllingfôr er neppe en løsning – på samme måte som kosttilskudd ikke kan erstatte sunt kosthold og mosjon for oss mennesker, hvis helse og sunnhet er formålet.

Er storfekjøtt steinaldermat?

Gress og høyt utgjør omtrent 30 – 40 % av det kuene spiser. Resten er kraftfôr, bestående av bl.a. soyamel og korn. Økologiske kuer skal spise noe mer grovfôrMinimum 60 %. Unntak: Minimum 50 % de første 3 måneder av laktasjonen. Les om regelverket i Mattilsynets Veileder B for økologisk produksjon, side 30.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og kjøtt:

Les hvordan bearbeidede kjøttprodukter og kjøtt skader din helse

Er kyllingfilet og kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingfilet-sunnere-kyllingkjøttdeig-salt-bearbeidet-kjott

Kyllingfilet er sunnere enn kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttdeig inneholder som oftest salt, noe som er sunt

Kyllingfilet eller kyllingkjøttdeig?

Kyllingkjøttdeig er mindre sunn enn kyllingfilet. Kjøttdeig er sunnere når den ikke er tilsatt salt og hvis den ikke blir stekt. Alle typer kjøttdeig av kylling inneholder mye kolesterol. Også kyllingfilet inneholder en god del kolesterol. Mange typer kyllingkjøttdeig inneholder opp til ti prosent fett. Kyllingfilet er mager og sunn, men for å fortsette å være sunn må den ikke stekes eller grilles. Kvernet kyllingfilet er ofte tilsatt salt, og er derfor mindre sunn.

Lær å lage sunnere kyllingretter:

Næringsinnholdet i kyllingfilet – det eneste sunne og magre kyllingkjøttet

Ren kyllingfilet er magert og sunt. Men kyllingfilet inneholder fortsatt mye kolesterol, 81 mg per 100 gram kyllingbrystfilet, stekt uten fett.  Svinefilet inneholder mye mindre kolesterol, kun 46 mg per 100 gram stekt filet. Sjekk næringsinnholdet selv, i matvaretabellen her  Skriv «kylling» i søkefeltet og trykk på «velg næringsstoffer» oppe til høyre. Velg så de næringsstoffene du lurer på. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet, samt kolesterolinnholdet, her

Næringsinnhold i kyllingfilet og tilberedningsmåte

Det er vanskelig å tilberede kyllingfilet slik at retten fortsatt er sunn og mager. Dampet eller kokt kyllingfilet er sunt, men da smaker den ikke mye. De fleste oppskrifter man finner på nettet anbefaler å steke kyllingfilet. Det er to negative aspekter ved å steke eller grille kylling. For det første, tilfører du en god del fett – og da er ikke retten mager lenger. For det andre, fører steking og grilling til at den dannes kreftfremkallende stoffer som HCA (heterosykliske aminer) og PAH. Å marinere kyllingfilet før steking, spesielt med urter, reduserer dannelse av kreftfremkallende heterosykliske aminer (HCA). Men det gjelder ikke når du kjøper ferdigmarinerte kyllinglår eller lignende kyllingprodukter.

Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukter på matvaretabellen.no her

Kyllingfilet og næringsinnhold: Hvorfor er kyllingfilet sunt?

Kylling er ikke akkuratt sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingfilet er mindre usunt fordi kyllingkjøtt ikke er rødt kjøtt. Det er mengde jern i muskelfibre som gjør at rødt kjøtt blir kreftfremkallende. Plantebaserte kilder til protein er sunnere enn kylling, fordi i tillegg til protein inneholder f.eks. bønner, erter og linser mye fiber og antioksidanter.

Kyllingfilet – sunnere oppskrifter

  • Kyllingfilet kan kvernes hjemme, og brukes i supper, gryter, kaker o.l. Slik slipper du salt og kreftfremkallende E250 i hvitt kjøtt.
  • Kyllingfilet kan bakes i ovn, under et lag med saus.
  • Kyllingfilet kan stekes, men da må ikke steketemperaturen være mer enn 150 grader. Steke kyllingfilet i ovn er en mulighet.
  • Se sunnere kyllingoppskrifter her

Kvernet kyllingfilet næringsinnhold – mindre fett, mer protein, men tilsatt salt

Begge kyllingkjøttdeigtyper fra Den stolte hane inneholder nesten 10 % fett.  Vil du ha et ordentlig magert kyllingkjøtt, velg kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane, kun 2 % fett. Sjekk alltid næringsinnholdet i kyllingilet og andre kyllingprodukter! Proteininnholdet er også mye høyere i kvernet kyllingfilet, hele 24 % – mot kun 17 % i kyllingkjøttdeig. Vi kan bare lure på hva dette skyldes.

Kvernet kyllingfilet er det ikke samme som kjøttdeig. Næringsinnholdet i kyllingfilet er annerledes, kyllingfilet inneholder mindre fett men kun litt mindre kolesterol. Kvernet kyllingfilelt kunne vært sunnere uten salt. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukteer her Mye av kvernet kyllingfilet som finnes på markedet er tilsatt salt, som bl.a. kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane. Det finnes ikke et perfekt kyllingprodukt!

Kyllingfilet fra Stange og økologisk kyllingfilet er best

Kyllingfilet og andre kyllingprodukter fra Stange, Liveche, Holte og Økologiske Norgården er best. Kyllingene spiser fôr uten antibiotika og får bedre bevegelsesmuligheter. Kjøtt fra dyr som får mosjon og grovere fôr inneholder mindre fett, mer CLA, mer  omega-3 og mindre omega-6. Les mer om sunnere kylling

Kyllingkjøttdeig, næringsinnhold

Kyllingkjøttdeig inneholder som regel salt og mer fett enn kyllingfilet

Er kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingkjøttdeig er ikke alltid sunt. Kjøttdeig tilsatt salt er bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt kjøtt eller hvitt kjøtt. Kyllingkjøttdeig er som regel tilsatt salt. Les mer om kyllingkjøttdeig her

Slik tilbereder du kyllingkjøtt på en sunnere måte:

  • Kyllingfilet er det beste valget, fordi kyllingfilet ikke er tilsatt salt. Kyllingfilet er magert.
  • Finn kyllingkjøttdeig som ikke inneholder salt.
  • Stek kyllingfilet og kyllingkjøttdeigen minst mulig.
  • Gryte av kyllingkjøttdeig der du ikke steker deig er også bra.
  • Lag suppe med kyllingkjøttdeig. Form små kjøttboller og legg dem i suppe.
  • Lær oppskrifter på kyllingfilet, kyllingsupper med små kyllingkjøttdeigboller og gryter der du ikke steker kjøttet.
  • Ikke spis kyllingkjøttdeig altfor ofte.
  • Beuk vegetariske produkter med høyt proteininnhold  istedenfor kyllingfilet.

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Prøv sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Mange retter er sunnere enn kylling, f.eks. i gresk kjøkken

HvaHvilket kyllingkjøtt er sunnest? Hva er sunnere enn kylling? Hva spise istedenfor kylling? Kylling er ikke alltid sunt. Dessuten er det mange sunne og næringsrike matvarer vi kan spise istedenfor kylling. Det er sunt med variasjon i kostholdet. Istedenfor å spise kylling oftere, burde vi variere kostholdet i større grad og spise mer villfanget fisk, vilt, quorn, økologisk kylling, cottage cheese, tofu, soyakjøtt, erter, bønner og annen plantebasert mat.

Et sunt valg er belgvekster: Erter, kikerter, linser og bønner. Disse, i motsetning til vilt eller villfanget fisk, inneholder en god del helsebringende fiber og antioksidanter, og er frie for en rekke miljøgifter.

Sunnere og bedre kylling fra seriøse produsenter

Økologisk kylling, kylling fra Liveche, Holte og Stange. Bedre dyrevelferd, mer mosjon, bedre fôr uten antibiotika er både viktig for smaken, kjøttkvaliteten og menneskehelsen. Kyllinger på disse gårdene har bedre plass inne i fjøset med bedre muligheter til mosjon. De får fôr med større andel grovfôr og uten antibiotika (uten Narasin, et fôrtilsetningsstoff med antibiotisk virkning). Økologiske kyllinger, kylling fra Liveche og Holte får også være ute i sollys og frisk luft. Konvensjonelle «industrikyllinger» er av den spesielt rasktvoksende rasen Ross 308. Disse er mye fetere enn økologiske kyllinger. Økologiske kyllinger er av den sakterevoksende rasen Ross Rowan. Kjøp økologisk kylling, Liveche, Holte og Stange!

Vegetariske produkter

Plantebasert, eller vegetarisk mat er en sunn variasjon. Plantebaserte middager, f.eks. belgvekster, er vanlig i indisk, gresk og italiensk kjøkken. Mange retter uten kjøtt er både proteinrike, mettende og velsmakende. Produkter som quorn, soyabiter og tofu er magre, proteinrike, lette å tilberede og tilgjengelige. Les mer om vegetarisk kosthold

Les også:

Vilt vs. kylling

Helsedirektoratet sier følgende om vilt:

«Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter (for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort) har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit».

Spis vilt en gang i uka, istedenfor biff, svinekotteletter, grillet kylling eller kyllingpølser. Vilt har gunstigere fettsyresammensetning enn industrikylling.

Magert svinekjøtt – mindre kolesterol enn i kylling

Grøstad gris. Magert svinekjøtt passer spesielt i kostholdet der man vil begrense kolesterolinnholdet. Grøstad gris kommer fra grisegårder der grisene lever ute. Hver gris har 200 kvadratmeter uteareal å bevege seg på. Dermed får de mye mosjon og har en sunn livsstil! I motsetning til kyllinger og konvensjonelle griser. Grøstadgriser spiser røtter og gress i tillegg til det økologiske fôret. De har mulighet til å rote med trynet i jorden. Her finner man Norges beste dyrevelferd og beste kjøttkvalitet. Les mer om Grøstad gris

Les også:

makrell-omega-3-fettsyrer

Villfanget fisk

Fisk i moderate mengder er sunt takket være det høye innholdet av de sunne omega-3 fettsyrene. Makrell og økologisk laks er de beste valgene, de er spesielt rike på omega-3 fettsyrer, vitamin D og selen.

Les også:

Er kylling alltid sunt?

Kyllingkjøtt er ikke alltid sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingkjøtt inneholder mindre jern enn storfekjøtt. Om kyllingkjøtt er magrere enn andre typer kjøtt er avhengig av hvilket produkt det er. Svinefilet kan være like mager som kyllingkjøtt. Og kyllingkjøttdeig kan inneholde mer fett enn karbonadedeig. Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, også kyllingkjøtt uten skinn. Plantebaserte kilder til protein som f.eks. kombinasjon av fullkorn og belgvekster (erter, linser og bønner) er sunnere fordi den inneholder fiber, antioksidanter og kalk. Sjekk næringsinnholdet i ulike matvarer på matvaretabellen.no

Usunne kyllingprodukter

  • Kyllingprodukter med natriumnitritt (E-250)

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende. Dette gjelder også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

  • Bearbeidet kjøtt av kylling

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense mengde bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Noen tror dessverre at dette ikke gjelder kyllingkjøttet. Kyllingprodukter som er konservert med salt og natriumnitritt, som f.eks. de aller fleste typer kyllingpålegg og kyllingkjøttdeig, er også bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt.  Kjøtt som er kokt i saltet vann er ikke bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt og kreftfare

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA. Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

  • Stekt og grillet kyllingkjøttet

Steker du kyllingkjøttet på høye temperaturer, på over 150 grader (slike temperaturer oppnås fort i stekepanne), dannes det kreftfremkallende stoffer, HCA. Les mer om HCA her Det er når du får en brun skorpe at temperaturen i panna er over 150 grader. Ikke brun kjøttet! Mariner kjøttet før steking. Les mer om stekemutagener her  og les hvordan steke kyllingkjøttet på en sunnere måte

Les mer om kyllingkjøtt og kreft

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt (fra andre nettsider)

» Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…»
 

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?