Egg øker risiko for diabetes

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Er egg sunt? Ikke så sunt som mange tror. Egg kan øke risiko for diabetes og risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes. Dette viser en ny kunnskapsoppsummering fra sommer 2013, «Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis.»

Kunnskapsoppsummeringen er publisert her: Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15. Se Abstracts her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/

Sammenheng mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer og diabetes er ikke helt klar per i dag, og studien har derfor sett på litteratur om egginntak og risiko for hjerte- og karsykdommer, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 ved å gjennomføre en meta – analyse av prospektive kohortstudier. Totalt 22 uavhengige kohorter fra 16 studier ble identifisert, inkludert deltakere som varierte i antall fra 1600 til 90 735 , og i oppfølgingstiden 5,8 til 20,0 år.

Egg gir økt risiko for diabetes og hks hos pasienter med diabetes

Resultatene viste at egginntak kan være assosiert med
  • økt risiko for diabetes i befolkningen generelt
  • økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes.
Blant befolkningen generelt er egginntak ikke assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom.
Les mer om egg og diabetesrisiko
«CONCLUSIONS: This meta-analysis suggests that egg consumption is not associated with the risk of CVD and cardiac mortality in the general population. However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»
Les mer om egg og sunnhet:

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Ost-mettet-fett-kolesterol-transfett

Ost inneholder mye mettet fett, kolesterol og transfett

Transfett er ikke sunt. Alle er enige om det. I norsk kosthold er fete melkeprodukter og kjøtt den viktigste kilden til transfett. Ikke potetgull eller kjeks. Og overhodet ikke margarin. Men hvor kommer transfett fra? Og hvorfor er transfett farlig?

Transfett og transfettsyrer  – hva er det og hvor kommer de fra?

«Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.» sier Matportalen

Les også: Brystkreft, mettet fett, ost, smør og kjøtt

Hvorfor er transfett og transfettsyrer farlige?

Transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det har man  overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for. Det er ikke så mye dokumentasjon for, men likevel sannsynlig, at transfettsyrer bidrar til at man utvikler diabetes type 2.

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Dette skriver helsenorge.no, Helsedirektoratets nettside: «Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning». Så mye transfett får vi fra ost, smør og kjøtt:

  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Kilde: Helsedirektoratet Sjekk transfettinnhold i smør, ost, kyllingburgere, fiskekaker  og margarin Helsemyndighetenes nye kostholdsråd anbefaler å begrense meierismør:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»

Ved å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten reduserer man risikoen for koronar hjertesykdom.

Andre kilder til kalsium enn melkeprodukter

Kalsium er et viktig mineral vi må få i oss med kosten. Ost er en god kilde til kalsium. Man kan likevel få i seg nok kalsium fra andre matvarer enn ost. Her er flere sunne matvarer som er rike på kalsium og samtidig ikke inneholder transfett eller kolesterol: Sesampålegg tahin, knust linfrø, mandler, bønner, linser og soya. Les mer om kilder til kalsium i kosten

Transfett i margarin?

Videre sier helsenorge.no: «I løpet av de siste ti årene er innholdet av transfettsyrer redusert til et lavt nivå både i margarin og en rekke andre matvarer som tidligere inneholdt betydelige mengder transfett.»

Les også:

Spis sunnere!

Oppdag nye, sunne oppskrifter og nye, sunne matvarer! Sunne vegetaroppskrifter i Grøn Glæde  en bok utgitt av danske ernæringsfysiologer