Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Advertisements

Bør mettet fett erstattes med umettet?

Påvirker det å erstatte mettet fett med umettet risikoen for hjerte- og karsykdommer? Ja, konkluderer FAO

http://www.fao.org/docrep/013/i1953e/i1953e00.pdf

«Fats and fatty acids in human nutrition. Proceedings of the Joint FAO/WHO Expert Consultation

CONCLUSIONS AND RECOMMENDATIONS FOR SATURATED FATTY ACIDS (SFA)

Individual saturated fatty acids (SFA) have different effects on the concentration of plasma lipoprotein cholesterol fractions. For example, lauric (C12:0), myristic (C14:0) and palmitic (C16:0) acids increase LDL cholesterol whereas stearic (C18:0) has no effect.

There is convincing evidence that:

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with polyunsaturated fatty acids (PUFA) decreases LDL cholesterol concentration and the total/HDL cholesterol ratio. A similar but lesser effect is achieved by replacing these SFA with monounsaturated fatty acids (MUFA).

• Replacing dietary sources of SFA (C12:0–C16:0) with carbohydrates decreases both LDL and HDL cholesterol concentration but does not change the total/HDL cholesterol ratio.

• Replacing SFA (C12:0–C16:0) with trans-fatty acids (TFA) decreases HDL cholesterol and increases the total /HDL cholesterol ratio. Based on coronary heart disease (CHD) morbidity and mortality data from epidemiological studies and controlled clinical trials (using CHD events and death), itwas also agreed that:

• There is convincing evidence that replacing SFA with PUFA decreases the risk of CHD.

• There is probable evidence that replacing SFA with largely refined carbohydrates has no benefit on CHD, and may even increase the risk of CHD and favour metabolic syndrome development (Jakobsen et al., 2009).

• There is a possible positive relationship between SFA intake and increased risk of diabetes.

• There is insufficient evidence relating to the effect on the risk of CHD in replacing SFA with either MUFA or largely whole grain carbohydrates; however, based on indirect lines of evidence this could result in a reduced risk of CHD.

• There is insufficient evidence that SFA affects the risk for alterations in indices related to the components of the metabolic syndrome.

Based on cancer morbidity and mortality data, it was also agreed that:

• There is insufficient evidence for establishing any relationship of SFA consumption with cancer.

15Therefore, it is recommended that SFA should be replaced with PUFA (n-3 and n-6) in the diet and the total intake of SFA not exceed 10%E.

Er lavkarbo-dietter og lavkarbo-mat sunt?

Lavkarbokosthold, fiber og vitamin C

Lavkarbodiett bør inneholde fiber og vitamin C!

Om lavkarbo-kosthold er sunt kommer an på hva slags mat man spiser

Lavkarbo-diett er en motediett. Lavkarbo-kosthold har skapt mye diskusjoner. Når man snakker om lavkarbo-kostholdet er sunt eller farlig, glemmer man ofte det viktigste – hva slags matvarer man spiser når man «går på lavkarbo». Spiser man variert, med nøtter, frø, avokado, olivenolje, rapsolje, bønner, erter, fet fisk, brokkoli, gulrøtter, blåbær o.l., er lavkarbo-diett sunt. Spiser man derimot egg og bacon til frokost, grillet kylling, bearbeidet kjøtt og industrielt framstilt kjøtt og egg og andre produkter som inneholder kreftfremkallende stoffer som nitrosaminer og stekemutagener, samt mye omega-6 fettsyrer, blir lavkarbo-diett helseskadelig.

Lavkarbo-diett, typer

Det finnes flere typer lavkarbo-dietter, med ulike mengder karbohydrater som er «tillatt». Noen typer lavkarbo-dietter forbyr til og med gulrøtter og bananer. Disse diettene kan kanskje brukes av leger som behandler pasienter med langtkommet diabetes, sykelig overvekt o.l. Men at friske mennesker må utelukke rotgrønnsaker, frukt og apelsinjus fra kostholdet er lite forståelig. Røtter, nøtter, frukt og bær er helt naturlig for mennesker å spise. Disse matvarene er spesielt gunstig hvis du har høyt kolesterol
Rotter-notter-sunt-lavkarbo-mat

Røtter, nøtter og frukt er sunt, også i lavkarbo-kostholdet!

Lavkarbo-kosthold – det alle er enige om

Både helsemyndighetene, ernæringsfysiologer og lavkarbotilhengere er enige om flere matvarer: Grønnsaker, nøtter, frø, olivenolje, bær, belgvekster og fet fisk er sunt.

Lavkarbo, steinalderkost  og belgvekster?

«Steinaldermenneskene i Shizitan lagde også mel av bønner og rotfrukten yams» http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550
Belgvekster vokser over jorden. Noen av dem kan spises rå og har derfor vært lett tilgjengelig og naturlig for mennesker å spise.

Lavkarbo-mat som er direkte skadelig, lavkarbo-verstinger

Denne lavkarbo-maten er det ok å spise en gang i blant. Men spiser man disse produktene hver dag, får man i seg altfor mye nitrosaminer, omega-6 fettsyrer, kolesterol, transfett og mettet fett. Hvor farlig mettet fett kommer det an på hva man spiser isteden. Mettet fett er sannsynligvis mindre skadelig enn sukker, i samme energimengde. Men store mengder omega-6, nitrosaminer, stekemutagener og transfett er uten tvil helseskadelig.

Sunnere lavkarbo mat

Les hvordan tilberede kylling og annet kjøtt på en sunnere måte?

Les hvordan lage sunnere grillmat – grillspyd og potetsalat

Hva med mettet fett – er mettet fett sunt eller farlig?

Mettet fett i seg selv er ikke så «farlig». Sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks er «farligere» enn mettet fett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Men når man erstatter mettet fett, dvs. fett fra smør, egg og kjøtt med fett fra fisk, nøtter, rapsolje og olivenolje, virker dette forebyggende mtp. hjerte- og karsykdommer. Det samme gjelder når man erstatter mettet fett med fiberrike matvarer med lav glykemisk indeks som fullkornsprodukter, belgvekster, bokhvete, bygg o.l. Disse matvarene inneholder i tillegg mye fiber, i motsetning til kjøtt, smør, ost og egg
Det er viktig å huske at ost, smør og kjøtt er de største kildene til transfett i norsk kosthold. Noen mener at naturlig transfett ikke er farlig, mens andre mener at transfett fra ost, smør og kjøtt er farlig likevel. Før man vet mer om det, er det smart å være på den trygge siden og unngå for mye lavkarbo-mat som er rik på transfett

Hjerte- og karsyke og de med høyt kolesterol bør begrense inntaket av egg

«Et standard egg veier ca. 70 gram og inneholder 280 mg kolesterol. Helsedirektoratet anbefaler alle som har høyt kolesterol å holde seg under 300 mg kolesterol per dag. De som er under intensiv behandling der kolesterolet må ned raskt, rådes til å begrense inntaket til maks, 200 mg kolesterol per dag.

I praksis sier man at hjertesyke bør begrense seg til to eggeplommer i uken, slik at man også har plass til litt kolesterol fra andre kilder. (…) Har du høyt kolesterol bør du nok fortsatt passe litt på inntaket av egg. Er du veldig glad i egg kan du for eksempel prøve å begrense inntaket til et egg annenhver dag, eller bare i helgene og fortsatt ha litt «kolesterolkvote» til overs til andre matvarer som kjøtt og melkeprodukter.»

Derfor, prøv nye oppskrifter fra boken Grøn Glæde, skrevet av danske ernæringsfysiologer – erstatt egg med nøtter!

Sunnere karbohydrater

  • Bønner, linser, erter og kikerter
  • tofu
  • fullkornspasta
  • bokhvete
  • byggryn
  • havre
Disse produktene anbefales av helsemyndighetene. Bønner, linser, kikerter og erter er noen av de viktigste matvarene i middelhavskosthold. Middelhavskosthold har mange helsefordeler. Spesielt er middelhavskosthold gunstig for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Ellers spiser man mye frukt ved Middelhavet, istedenfor dessert med egg, smør og fløte.
Prøv grovkarbo istedenfor lavkarbo – tips fra bramat.no, en nettside drevet av ernæringsfysiologer!

Lavkarbo mat og slanking

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog og daglig leder i BraMat.no sier:
«For alle de som vil ned noen få kilo og/eller få et litt sunnere kosthold, så holder det i massevis å ha et grovkarbokosthold. Vel og merke hvis de samtidig fokuserer på en helt essensiell ting, nemlig hvor mye kalorier de forbruker i forhold til hvor mye kalorier de får i seg. Spiser du mer kalorier enn du klarer å forbruke vil du gå opp i vekt uansett om du spiser mye eller lite karbohydrater.»

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les også:

Transfett innhold i matvarer i Norge

Smør, ost og kjøtt er de viktigste kildene til transfett i norsk kosthold. Men hvilke matvarer inneholder mest transfett – smør eller margarin? Og er margarin det beste til steking og som pålegg?

Når du klikker deg på matvaretabellen.no, kan du velge transfett fra menyen oppe til høyre. Deretter kan du få oversikt hvilke matvarer som har høyest eller lavest innhold av transfett. Transfett er den type fett som øker kolesterolet  mest.

Noen sier at transfett fra meieriprodukter og kjøtt er sunt. Noen studier kan ikke konkludere med at transfett fra smør er farlig, mens mange andre studier konkluderer med at transfett fra smør og kjøtt er skadelig. Om transfett er sunt er dermed svært usikkert. Så lenge transfett fra naturlige kilder ikke er frikjent, er det best å ikke utsette seg for helserisikoen det kan medføre.

Smør inneholder hele 2,9 gram transfett per 100 gram. Kremfløte inneholder 1,3 gram transfett per 100 gram fløte. Ulike typer oster og lammekjøtt ligger et sted i mellom. Nugatti pålegg inneholder 1,8 gram transfett per 100 gram produkt. Pålegg Bremykt ligger relativt høyt, med 1 gram transfett per 100 gram Bremykt. Ikke så rart, Bremykt inneholder mest smør, og ikke planteolje.
Margariner ligger lavt på denne listen. Sjekk innholdet av transfett i margarin, smør, oster og kjøtt selv, på matvaretabellen.no
Vil du spise mindre transfett, bør du, ifølge helsemyndighetene, velge margarin, og ikke smør, til steking og på brødskiven. Men margarin er neppe det sunneste valget.

Er margarin det sunneste valget?

Selv om margarin inneholder svært lite transfett, er margarin omdiskutert, grunnet de ulike oksideringsproduktene med frie radikaler som dannes under oppvarming av vegetabilske oljer. Vil du spise mindre transfett, mindre frie radikaler og spise sunnere generelt? Varier og prøv noe nytt. Spis mindre ost, smør og mindre margaring.  Prøv andre typer pålegg som hjemmelaget mandelsmør, pesto, avokado, aivar o.l. Til steking er rapsolje og kokosolje de gode alternativene. Til salatdressing er det best med kaldpresset økologisk olivenolje og rapsolje «Naturell» fra Odelia.

Transfett i kylling og i … fiskekaker!

Også de sunne varene som kylling og fisk kan inneholde transfett. Dette transfettet kommer da fra indistribearbeidede planteoljer. Kyllingnuggets fra gatekjøkken inneholder 0,6 gram transfett per 100 gram kyllingnuggets. Like mye transfett er det i tacoshell.
Også kyllingburgere og fiskekaker fra butikk inneholder en del transfett, nemlig 0,5 mg transfett per 100 gram kyllingburger eller fiskekaker.
Les mer – slik spiser du sunnere!

Gåseleverpate og gåselever er ikke sunt

Gåselever, eller foie gras (fra fransk, fet lever) er en delikatesse verden rundt, fra den franske kjøkken. Gåseleverpate er den vanligste produkt av gåselever vi får kjøpt i Norge. Er gåselever sunt? Nei, definitivt ikke. Gåselever er i virkeligheten en sykelig overvektig lever, med altfor stor mengde fett i levercellene og redusert leverfunksjon. Hos mennesker er fettlever en sykdom, en forstadie til skrumpelever.

Gåselever produksjon, foise gras, er forbudt i Norge

I Norge er produksjon av gåselever, eller foie gras, forbudt. Dette bl.a. av dyreetiske årsaker. Fuglene blir tvangsfôret hver eneste dag. Et fast rør tvinges inn i spiserøret på fuglen, og fôret stappes inn. I tillegg lever gjessene livene sine inne i små, trange bur, slik de så vidt kan røre på seg. Alt dette for å oppnå sykelig overvekt, samt sykelig avleiring av fett i levercellene, noe som heter fettlever.

Dette skriver lege Espen Rostrup om gåselever, foie gras, på bloggen sin

«Gåselever eller Foie Gras er en delikatesse fra det franske kjøkken, noen har kanskje spist denne delikatessen på en bedre restaurant? Visste du at dette også er en ikke-alkoholisk fettlever? Foie Gras produseres hovedsaklig i Frankrike og har på grunn av produksjonsmetoden vakt mye motstand. For å fremstille fettlever hos gåsen blir den tvangsforet med en metode kalt Gavage.»

Les mer om denne syke og avskyelige metoden her

California har nylig forbudt også salg og import av gåselever, gåseleverpate, gåseleverpostei og andre produkter av foie gras. Les mer her

I EU er gåseleverproduksjon forbudt i flere land. Men Frankrike og Bulgaria står fortsatt tilbake. Skam.

Fettlever hos mennesker er en sykdom

Fettlever er egentlig en sykdom, også hos mennesker. Den vanligste formen for fettlever hos mennesker er forårsaket av alkohol. Også flere typer medisiner, diabetes og overvekt kan føre til fettlever. Fettlever er en forstadie til skrumpelever. Man har ofte betydelige forandringer på leverprøver hos pasienter med fettlever. Ved ultralyd oppdager man at lever er forstørret og avrundet.

Gåseleverpate selges i flere norske butikker

Selv om produksjon av gåselever er forbudt i Norge, kan vi kjøpe gåseleverpate flere steder i norske butikker. Hvis du ikke synes det er avskyelig å spise sykelig overvektig lever fra tvangsfôret fugler som lever i små bur, så ikke spis for mye av gåseleverpate i hvert fall for din egen del.

Økologisk gåseleverpate er mindre usunt og bedre

Noen produsenter sier at de produserer gåselever, foie gras, på en bedre måte. Dyrene sitter ikke inne i trange bur, de får gå fritt. De blir heller ikke tvangsfôret med et rør i halsen. Men leveren er fortsatt syk. Det skal ikke brukes genmodifisert mais i økologisk gåsefôr.

Gåselever, fett og kolesterol

Gåselever er full av kolesterol. Den inneholder  255mg kolesterol per 100 gram gåseleverpate. Les mer her

Kjøtt av gås inneholder hele 107 mg kolesterol per 100 gram. Les mer om hvorfor for en tredel av oss kan kolesterolet være farlig

Istedenfor foie gras

Istedenfor den syke gåseleveren kan du prøve gåselever fra Holte gård. Denne gåseleveren er ikke så fet som foie gras, men er helt sikkert godt og fet likevel. Gjesene har et godt liv utendørs, og blir aldri tvangsfôret. Økologisk griselever, fra Grøstad gris, kan være et alternativ.

Kanskje du vil prøve nøttesmør isteden? Selima nøttesmør er lavkarbo, men inneholder sunt fett, med masse omega-3 fra linfrø!

Kyllingkjøtt er ikke alltid magert

kylling-kyllinglar-salt-stekte

Kylling er ikke alltid mager. Kyllinglår inneholder hele 14 % fett

Er kyllingkjøtt magert? Ikke så magert som du tror! Helsemyndighetene anbefaler at vi velger rent kjøtt, magre og nøkkelhullsmerkede kjøtt og kjøttprodukter. Mye av kyllingkjøttet på markedet er verken rent, magert eller nøkkelshullsmerket. Leser vi på innholdsfortegnelsen ser vi at mange produkter inneholder mye fett (over 10 %), salt og nitritt.

Rå kyllingbryst er magert, men ikke resten

Kyllingbryst og kyllingfilé er magre og sunne, hvis riktig tilberedt. Men kylling har også lår, vinger og skinn. Hva med helgrillet kylling med skinn, kyllinglår, kyllingvinger, kyllingpølser, kyllingpålegg, kyllingnuggets o.l.? Hvis noen er helsebevisste og velger kyllingbryst, så er det andre som spiser opp resten – de grillede og bearbeidede produktene med mye fett, HCA og nitrosaminer.

Kjøttkaker av kylling inneholder 16 gram fett (per 100 gram), like mye som kjøttkaker av storfe. Kyllinglår med skinn inneholder like mye fett som kjøttkaker og kjøttdeig av storfe eller gris, 14,3 gram.

Hel grillet kylling med skinn inneholder 13,5 gram fett (per 100 gram), ovnsstekt har 17 gram fett og salatkjøtt av kylling inneholder 15 gram.

Matvaretabellen.no viser at flere titalls kjøttprodukter, av både storfe, gris og lam er magrere enn kyllinglår og kyllingkjøttdeig. Se http://matvaretabellen.no/#fjoerfe-og-kjoett-g3

Fett, salt og kalorier i kyllingprodukter

Bearbeidet kjøtt som kyllingpølser, nuggets og farseprodukter inneholder ofte mye fett, salt og energi. Mye salt og fett i maten kan bidra til høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Når vi sjekker innholdet i kyllingprodukter på Prior sine nettsider, forstår vi hvorfor langt fra alle produkter er nøkkelhullsmerket.

Sjekk næringsinnhold i ulike kyllingprodukter

Mange kyllingprodukter inneholder konserveringsmiddel E250, dvs. nitritt. Konservering med nitritt, nitrat og salt gjør at kjøttet danner kreftfremkallende stoffer som heter nitrosaminer.

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?