Er grillmat sunt?

Grillmat - kjøtt er kreftfremkallende

Grillmat – kjøtt er kreftfremkallende

Grillsesongen er i gang. Alle liker grillmat. Grillet kylling, grillet laks, grillede poteter, tomater, squash o.l. er populært. Men hvor sunn er grillmat? Grillet kjøtt og grillet kylling, samt poteter, kan være helseskadelig, siden det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer ved grilling og steking av kjøtt, bl.a. PAH og HCA  Men det finnes noen grep som kan redusere denne faren og gjøre grillmaten sunnere. Dette er først og fremst marinering, spesielt urtemarinering, og baking i folie.

Download en gratis kokebok til en sunnere grill!

Grillmat – hva er problemet med grillet kylling og grillet kjøtt?

Det dannes to typer kreftframkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt

Grill sunnere – sunnere oppskrifter på grillspyd, potetsalat, grillburgere og grillmat-tilbehør

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Når fett drypper ned på grillkull, dannes det PAH i damp og røyk. Denne røyken stiger, trekker inn i kjøttet og forurenser maten.

PAH kan finnes også i andre matvarer som korn, oljer, fett, fisk, røkte matvarer og barnemat, og dannes ved miljøforurensning, tørking og røyking. Det er satt grensekonsentrasjoner for PAH i flere matvarer.

Heterosykliske aminer, HCA

HCA er stekemutagener, og dannes i kjøttog fisk både ved tilberedning, når varmetemperaturen er høy, over 150 grader. HCA dannes ikke bare ved grilling, men også ved steking i panne og i ovn, fritering og røyking. Les mer om grillmat på matportalen.no

  • Stek på lav temperatur og unngå hardsteking.
  • Ikke gjenbruk stekefett.
  • Kast stekesjyen fra hardt stekte produkter.
  • Foretrekk koking, fordi temperaturen ikke blir høy nok til at stekemutagener eller PAH dannes.

Grillet kylling inneholder spesielt mye stekemutagener

Konsentrasjoner av HCA varierer i ulike typer kjøtt. Oksekjøtt inneholder minst, mens kyllingkjøtt inneholder mest HCA

Grillmat: Hvordan redusere usunne stoffer ved grilling og steking

Kilde: http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/vaer_forsiktig_med_hardt_grillet_mat

Helsemyndighetene gir råd til deg som vil være bevisst og redusere innholdet av kreftfremkallende stoffer i grillmaten din:

  • Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen (sjekk bruksanvisningen eller kontakt produsenten av grillen for råd mht rengjøring).
  • Ikke grill på flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
  • Unngå at fett grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
  • Grill mindre fettrik mat.
  • Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
  • Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
  • Vend maten flere ganger under steking/grilling.
  • Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
  • Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
  • Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
  • Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Grillmat og risikofaktorer som påvirker dannelsen av kreftfremkallende stoffer:

  • Temperatur
  • Lufttilførsel
  • Avstand
  • Plassering av maten i forhold til varmekilden
  • Matens fettinnhold

Det er Vitenskapskomiteen for matrygghet som har vurdert risikofaktorene ved grillmat. Les mer på matportalen.no 

Stekt mat og kreft

«Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft», sier oncolex.no

Grill sunnere – unngå stekemuatgener og andre kreftfremkallende stoffer! Her er oppskrifter og tips til enkle og sunne grillspyd, grillmat-tibehør, grill-desserter og potetsalater

Les om mat mot kreft

Røkt mat er farlig: Velg fisk, magert kjøtt og mye grønnsaker

Dette sier Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi) om røykt mat på bramat.no:

«Det lønner seg (som med alt annet) å ha et godt inntak av grønnsaker, frukt og bær. Dette er nemlig kreftforebyggende mat. Det skal også legges til at røkt fisk har en bedre fettsyresammensetning enn røkt kjøtt og er derfor et bedre valg. Og magert kjøtt er bedre en fettrikt kjøtt.»

«Når du røker maten på tradisjonelt vis dannes det stoffer vi kaller polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Dette er forbindelser som kan virke kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.»

Les hvilket fett  bramat.no anbefaler til steking

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer.»

«Bruk oliven- eller rapsolje

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Grillmat og kolesterol

Det er spesielt godt med grillet kjøtt med mye fett. Kjøtt med høyt innhold av fett øker kolesterolet, i tillegg til å være en risikofaktor for kreft. Les mer om kolesterolverdier, høyt kolesterol og  kolesterolsenkende matvarer

Grill grønnsaker og frukt ved siden av!

Tomater, løk, bananer, avokado, paprika, squash, aubergin og andre grønnsaker og frukt bør også legges på grillen! Disse er spesielt rike på antioksidanter, fiber og andre sunne stoffer. Grønnsaker er både bra for hjerte og mot kreft

Les om helsefordeler av vegetarisk kosthold

Les mer om helse og kosthold:

Hvordan steke kyllingfilet: Sunn tilberedning er viktig

Stek kyllingfilet på lave temperaturer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer. Både kylling og rødt kjøtt som er stekt/tilberedt på høy temperatur, over 150 grader, er kreftfremkallende

Stek kyllingfilet riktig!

Hvordan steke kyllingfilet? Kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og annet kjøtt kan bli kreftfremkallende. Rødt kjøtt er kreftfremkallende i seg selv, grunnet høyt jerninnhold. Kyllingfilet, kyllinglår, kyllingbryst, usaltet kyllingkjøttdeig og kalkunkjøtt blir kreftfremkallende hvis kjøttet stekes på over 150 grader.

Bearbeidet kjøtt som er tilsatt salt, nitrat, nitritt eller som er røykt, er også kreftfremkallende. Også kyllingkjøttprodukter som kyllingpålegg, kyllingpølser, kyllingpateer, nuggets o.l. danner nitrosaminer når de blir bearbeidet ved å tilsette nitrat, nitritt, salt og røykt. Les mer om stekemutagener – kreftfremkallende stoffer

Stek kyllingfilet forsiktig – unngå stekemutagener (HCA, heterosykliske aminer)

  • Unngå å steke kyllingfilet og annet kjøtt hardt.
  • Stek kylling, kalkun, biff, svinekjøtt og annet kjøtt på lav temperatur.
  • Mariner kyllingfilet før steking eller grilling.
  • Velg kyllingkjøtt med lavest mulig innhold av fett
  • Stek større kjøttstykker
  • Vende kyllingkjøttet flere ganger under steking
  • Ikke gjenbruk stekefettet – kast det!
  • Tips til sunnere grillmat

Helsemyndighetene om hvordan steke og grille kylling og kjøtt

Grilling av kjøtt er enda verre enn steking. Unngå helst å grille kylling, fordi ved grilling danner både kylling og annet kjøtt en annen gruppe kreftfremkallende stoffer, PAH, eller polyaromatiske hydrokarboner.

Helsemyndighetenes nettside Matportalen.no gir råd til hvordan grille kjøtt slik det dannes minst mulig kreftfremkallende stoffer. Noen av rådene er å grille mindre fettrik mat, grille ved lavere temperaturer, vende maten under steking/ grilling, grille større kjøttstykker, marinere på forhånd, sørge for god lufttilførsel, forkoke kjøttet i mikrobølgeovn før grilling. Les mer her

Les også: Matportalen.no advarer mot stekemutagener (kreftfremkallende stoffer)

Slik steker du kylling, fra mramat.no

Her er steketips og grilletips fra ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius:

«Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, og unngå hardsteking.  I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.  – Å marinere kjøttet før du steker det, er også en måte å unngå for hardt stekt kjøtt på, og dannelse av såkalte stekemutagener, som ved høyt inntak over lang tid kan være helseskadelig. Å variere tilberedningsmetoder kan derfor være et godt tips, sier Borchsenius.!

Les mer hvordan steke og tilberede mat på en sunn måte på klikk.no

ikke-stek-kylling-hardt

Nok protein uten stekt kylling

Å koke kyllingkjøtt er i dag en uvanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Det er likevel den sunneste måten å lage kyllingkjøtt på. Spiser du lite eller ikke noe kjøtt i det hele tatt, er det viktig at du spiser belgvekster som kikerter, erter, bønner og linser. Disse er rike på protein, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer. Les mer om næringsstoffer i vegetarisk kosthold   og hva ernæringsfysiologer og leger sier om vegetarisk kosthold

Vil du spise fisk istedenfor kjøtt, er det viktig at du ikke spiser fet fisk, lever og rogn mer enn to middager i uken, grunnet miljøgifter  Det er neppe lurt å erstatte kjøtt med egg og ost, fordi disse matvarene er spesielt rike på mettet fett og kolesterol

Les mer om proteiner og aminosyrer

kylling og bacon

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteiner i mat

Opptatt av kolesterol? Les her

Stekemutagener i kylling, kjøtt, potetgull og fett

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Hva er stekemutagener?

Stekemutagener er en stor gruppe kreftfremkallende stoffer som dannes i flere typer matvarer ved tilberedning ved høye tempetaturer som baking, steking eller grilling. Disse er ikke farlige i små mengder, men spiser man mye av dem, øker kreftrisikoen. Det finnes heldigvis flere måter å forebygge en slik risiko på. Karbohydrater danner polyakrylamid. Fett danner frie radikaler. Muskelprotein, eller kjøttprotein, danner både heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Kreftfremkallende stoffer fra karbohydrater

Karbohydrater, nemlig stivelsesrike matvarer, danner akrylamid ved opvarming til over 120 grader . Eksempel på matvarer spesielt rike på akrylamid er potetgull og kjeks.

«Akrylamid dannes i stivelsesrike matvarer under tilberedning ved temperaturer over 120 ºC, når man baker, steker eller griller.»

  • Dette skriver ernæringsfysiolognettsiden matersunt.no om akrylamid

Oppvarming av fett, termostabilitet og frie radikaler

Ulike typer vegetabilske oljer tåler ulik temperatur, dvs. dannelse av frie radikaler starter når man varmer opp olje eller fett til et bestemt antall grader. Noen vegetabilske oljer er mer termostabile, dvs. de tåler høyere temperaturer, noe som betyr at man kan varme dem opp mer før det dannes frie radikaler (før det blir farlig). Kokosolje er den mest termostabile vegetabilske oljen. Smør er litt mindre termostabil. Mens ren melkefett, ghee, som fås kjøpt på innvandrerbutikker (ikke smør) er spesielt termostabil. Flesk er også termostabil.

Stekemutagener fra muskelproteiner – kylling, svin, biff og fisk

Kjøtt og fisk, nemlig proteiner i muskler til kjøtt og fisk, danner heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Husker du advarsler mot akrylamider i potetgull og knekkebrød? Eller advarsler mot å spise hardt grillet kjøtt? Kreftfaren gjelder nemlig også steking av kjøtt og fisk. Kyllingkjøtt og svinekjøtt danner spesielt store mengder av heterosykliske aminer, og spesielt steking av kyllingkjøtt. Her er det temperatur 150 grader og høyere som fører til at det dannes kreftfremkallende stekemutagener, heterosykliske aminer.

Glad i stekt og grillet kylling?

Slik får du mindre av kreftfremkallende stekemutagener

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å få i deg for mye stekemutagener.

  • Mariner kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og kyllinglår før steking. Se oppskrift på kyllingmarinade
  • Mariner også annet kjøtt og fisk før steking eller grilling
  • Velg kjøtt med minst mulig fett til grilling eller steking
  • Lag gryter uten førsteking
  • Bak kjøtt og fisk under et lag med saus eller grønnsaker
  • Lag mer suppe av hønsekjøtt eller kyllingkjøtt
  • Varier kostholdet ditt og lær å lage sunne, proteinrike og mettende retter av belgvekster. Erter, kikerter og bønner inneholder mye protein, spesielt «muskelaminosyrer» lysin og isoleucin. Les mer om aminosyrer   Grete Rohde, leger og ernæringsfyologer, samt Helsedirektoratet er alle enige om at belgvekster kan erstatte kjøtt. De komplementerer kornprodukter når det gjelder protein (aminosyreprofil).
  • Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte 

Alt er farlig, men variasjon er nøkkelen! Les mer her om variasjon i kostholdet

Les mer om akrylamid her

Les mer om kjøtt, soya, plantebasert mat og helse

Spis sunnere!

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kylling er full av kolesterol

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, noe som øker kolesterolnivået i blodet

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol. Bilde: flickr, globalcitizen

Kyllingkjøtt er spesielt rikt på kolesterol. Kolesterolnivået i blodet påvirkes av kolesterolinntaket med maten. Ikke hos alle, men omtrent hos en tredel av oss. Kyllingkjøtt inneholder signifikant mer kolesterol enn andre typer kjøtt. Grillet kyllingkjøtt uten skinn inneholder 114 mg kolesterol per 100 gram kjøtt. Det er like mye som i pinnekjøtt, og mye mer enn i svinekjøtt og i flere typer rødt kjøtt. Kyllingkjøtt med skinn inneholder kun litt mer kolesterol, 128 mg. Det hjelper med andre ord lite å fjerne skinnet. Kolesterolinnholdet i kylling inneholder står ikke på innpakningen .

Tre av ti er kolesterolsensitive

Matportalen.no skriver følgende om kolesterolnivået i blodet:

«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
«Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.»
Les mer her http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/#tabs-1-2-anchor

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i maten og kolesterolnivået i blodet

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?