Egg øker risiko for diabetes

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Egg øker risiko for diabetes og hjerte- og karsykdommer

Er egg sunt? Ikke så sunt som mange tror. Egg kan øke risiko for diabetes og risiko for hjerte- og karsykdommer hos personer med diabetes. Dette viser en ny kunnskapsoppsummering fra sommer 2013, «Egg consumption in relation to risk of cardiovascular disease and diabetes: a systematic review and meta-analysis.»

Kunnskapsoppsummeringen er publisert her: Am J Clin Nutr. 2013 Jul;98(1):146-59. doi: 10.3945/ajcn.112.051318. Epub 2013 May 15. Se Abstracts her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/23676423/

Sammenheng mellom inntak av egg og hjerte- og karsykdommer og diabetes er ikke helt klar per i dag, og studien har derfor sett på litteratur om egginntak og risiko for hjerte- og karsykdommer, dødelighet av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 ved å gjennomføre en meta – analyse av prospektive kohortstudier. Totalt 22 uavhengige kohorter fra 16 studier ble identifisert, inkludert deltakere som varierte i antall fra 1600 til 90 735 , og i oppfølgingstiden 5,8 til 20,0 år.

Egg gir økt risiko for diabetes og hks hos pasienter med diabetes

Resultatene viste at egginntak kan være assosiert med
  • økt risiko for diabetes i befolkningen generelt
  • økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes.
Blant befolkningen generelt er egginntak ikke assosiert med risiko for hjerte- og karsykdom.
Les mer om egg og diabetesrisiko
«CONCLUSIONS: This meta-analysis suggests that egg consumption is not associated with the risk of CVD and cardiac mortality in the general population. However, egg consumption may be associated with an increased incidence of type 2 diabetes among the general population and CVD comorbidity among diabetic patients.»
Les mer om egg og sunnhet:

Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Miljøgifter i oppdrettslaks – farlig?

Laks, lakseburgere og sushi

Laks, lakseburgere og sushi inneholder en del miljøgifter

Miljøgifter (organiske miljøgifter som dioksin og PCB) forekommer i dag i laks og annen fet fisk, men laks og annen fisk har ikke vært regnet til å være farglig. Fisk, spesielt fet fisk som laks, inkludert oppdrettslaks, har derimot vært regnet og ikke minst markedsført som sunt. Er det slik at jo mer fet fisk man spiser jo friskere blir det? Helsemyndighetene har så langt ikke snakket høyt om at for mye fisk kan være helsefarlig. Nå går norske leger og internasjonale helseeksperter i media om betviler faktumet hvor sunn laks og annen fisk er. Dette skriver dagens VG (10. juni 2013):

«Norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet. (…)
Laksefôr skadelig
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helseeksperter VG har snakket med.
Hun fraråder flere grupper å ha oppdrettslaks i sitt kosthold overhodet.
– Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper – spesielt spedbarn»

I 2013 kom helsemyndighetene med presisering av sine kostholdsråd angående fisk: Unge kvinner og barn bør ikke spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

«Presisering av kostråd om fisk. ​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. ​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Helsemyndighetene har advart lenge

Men helsemyndighetene har vist dette lenge.  Matportalen fraråder, allerede i 2006, å spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

■“Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken med dagens nivå av dioksiner og PCB gjennom mange år kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene”
■“Miljøgifter i fisk vil ikke gi økt helserisiko selv om man spiser både fire eller flere fiskemåltider per uke, så lenge andelen fet fisk ikke overstiger to måltider per uke i snitt over lang tid. Det anbefalte inntaket av omega3-fettsyrer vil langt på vei være dekket ved å spise to måltider fet fisk per uke.”

Les mer her:  http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/helhetsvurdering_av_helseeffektene_ved_aa_spise_fisk_2006_-_spis_mer_fisk

Økologisk laks og makrell inneholde neppe mindre organiske miljøgifter enn oppdrettslaks, men fordeler med makrell og økologisk laks er fravær av kunstige tilsetningsstoffer i fôret og høyere innhold av vitamin D og omega-3 fettsyrer. Økologisk laks får man kjøpt bl.a. Rema 1000 og ICA! Økologisk produksjon, både av laks, kjøtt og grønnsaker stiller i mye strengere krav til innholdet av ulike tilsetningsstoffer.

Oppdrettsnæringen har fått EU til å tillate mer gift i laksefôret

«I høringsbrevet fra Mattilsynet går det fram at det er økonomiske årsaker som er grunnen til Norges iver etter å heve grenseverdien.
«Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt», heter det i brevet.»

Les mer på vg.no

Inneholder annen fet fisk som makrell og økologisk laks mindre miljøgifter?

Annen fet fisk som makrell, økologisk laks om villaks inneholder neppe mindre av de organiske miljøgiftene. Men både villanget fisk som makrell, villaks, sild o.l. og økologisk oppdrettslaks er sunnere av andre grunner. De spiser naturlig fôr (marine produkter som krill og småfisk), beveger seg mye mer, er ikke påvirket av avl og har ikke de mange sykdommene som oppdrettslaks er utsatt for (for eksempel betennelse i bukspyttkjertel). Fôret oppdrettslaks spiser er også tilsatt kunstige tilsetningsstoffer, noe som ikke er tilfelle med økologisk laks.

Velg villfanget og økologisk fisk:

  • Kjøp makrell isteden, frossen makrell i blokk fungerer utmerket! Sprøstek elelr bak med apelsin i ovn
  • Kjøp økologisk laks, fire stykker frossne fileter til 55 kroner, på Rema 1000 eller på ICA (litt dyrere)

Les mer om fisk

Er du en mann over 50 – spis fett fisk, ikke tenk miljøgifter!

Er du en mann over 50, er det spesielt viktig å tenke på kolesterolnivået ditt og på forebygging av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.l. Fet fisk er spesielt viktig for deg, siden det er godt dokumentert at flerumettet fett, spesielt marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA forebygger hjerte- og karsykdommer. Oppdrettslaks er nok ikke den beste fete fisken, men er likevel mye bedre enn grillet kylling, egg, bacon og kjøttkaker.  Les også: Lavkarbo øker kolesterolet

Også tykktarmskreft er noe man bør tenke på. Her er fet fisk, selv med miljøgifter, mye bedre enn kjøttprodukter. Unngå kjøttpålegg og kyllingpålegg fra butikk, og legg makrell og laks på brødskiver

Lær å lage sunne vegetariske oppskrifter, noe som kan bli et viktig bidrag både for å forebygge hjerte- og karsykdommer og tykktarmskreft.

Laks på grillen?

Fisk er en perfekt grillmat, mye lettere, mer delikat, sunt og feilfritt enn kjøtt. Er du en mann over 50 – putt laksen på grillen med god samvittighet – istedenfor kylling, biff eller «sommer»-kotteletter! Vil du grille enda sunnere og mer variert – se oppskrifter på sunnere grillmat, potetsalat, grillspyd og desserter!

Les også om laks:

Les mer om fisk, oppskrifter med fet fisk, sunn mat, helse og omega-3:

Les mer om kosthold og helse:

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Helsefordeler ved vegetarisk og vegansk kosthold

SONY DSC

Bill Clinton spiser 99% vegansk!

Bill Clinton la i 2010 om til et hovedsakelig vegansk kosthold av helsemessige årsaker. I 2004 gjennomgikk han en stor hjerteoperasjon, en såkalt firedobbel bypass. Men i 2010 ble hjerteblodårene tette igjen, og Clinton måtte sette inn to stenter (rør).

Derfor er vegansk kosthold sunt

Vegetarisk og vegansk kosthold har mange helsemessige fordeler.  Veganere og vegetarianere, sammenlignet med ikke-vegetarianere, har:

  • Lavere kolesterolnivå, lavere blodtrykk og lavere BMI (kroppsmaseindeks, dvs. er tynnere)
  • Lavere forekomst av hypertensjon, kreft og diabetes
  • Lavere risiko for hjerte- og karsykdommer
  • Lavere risiko for visse typer kreft

Vegetarianer – slik gjør du det!

Ernæringsfysiolog Helle Margrete Meltzer gir råd til alle som vil spise vegetarisk. Ikke all vegetarmat er sunt. Meltzer utarbeidet den første utgaven av kostholdsrådene for vegetarianere i 1988, og har nå revidert dem sammen med ernæringsfysiolog Åse Borgejordet. Les mer på nrk.no   Se hvordan du kan kombinere ulike proteinkilder for å oppnå inntak av alle de åtte essensielle aminosyrene

  • Dette sier Canadisk ernæringsfysiologforening her

«A vegan eating pattern has many potential health benefits. They include lower rates of obesity, heart disease, high blood pressure, type 2 diabetes and certain types of cancer. Other benefits include lower blood cholesterol levels and a lower risk for gallstones and intestinal problems.»
 
  • Dette sier Academy og Nutrition and Dietetics her

«The results of an evidence-based review showed that a vegetarian diet is associated with a lower risk of death from ischemic heart disease. Vegetarians also appear to have lower low-density lipoprotein cholesterol levels, lower blood pressure, and lower rates of hypertension and type 2 diabetes than nonvegetarians. Furthermore, vegetarians tend to have a lower body mass index and lower overall cancer rates.»
 

Dette sier Helsedirektoratet her:

  • «Et kosthold rikt på kostfiber (mer enn 25 gram per dag) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer.
  • Vegetarkosthold reduserer risiko for død av iskemisk hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst to ganger per uke (spesielt fet fisk), inntak av natrium mindre enn 2,3 gram per dag, og transfettsyrer mindre enn 1 energiprosent reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (kvinner).
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk.
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn reduserer risiko for metabolsk syndrom.
  • Matvarer med fiber som belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker vil redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm.»
 
  • American journal of Clinical Nutrition

(Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1627S-1633S. Epub 2009 Mar 11.) 
 
Health effects of vegan diets. Craig WJ. Source, Department of Nutrition and Wellness, Andrews University, Berrien Springs, MI, USA. wcraig@andrews.edu, Abstract
 
Recently, vegetarian diets have experienced an increase in popularity. A vegetarian diet is associated with many health benefits because of its higher content of fiber, folic acid, vitamins C and E, potassium, magnesium, and many phytochemicals and a fat content that is more unsaturated. Compared with other vegetarian diets, vegan diets tend to contain less saturated fat and cholesterol and more dietary fiber. Vegans tend to be thinner, have lower serum cholesterol, and lower blood pressure, reducing their risk of heart disease.
 
American Journal of Clinical Nutrition
 
  • Dette sier Apotek 1 her

Vegetarisk kosthold har økende popularitet i den vestlige verden. Dette er gunstig både i samfunnsmessig og helsemessig perspektiv, men det forutsetter god kunnskap om ernæring. Uten riktig sammensatt kost er vegetarianere utsatt for å utvikle næringsmangler.
 

Omega-3 EPA og DHA hos veganere og vegetarianere

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Seks råd  for et sunt vegetarisk kosthold «Contrary to popular belief, it’s not particularly hard for vegetarians to get enough protein, says Dawn Jackson Blatner, a Chicago-based nutritionist and author of The Flexitarian Diet. As sources of protein, an ounce of meat and a quarter cup of cooked beans are roughly equivalent»
  • Mest transfett i kostholdet kommer fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse