Sunn kyllingoppskrift: Kyllinglår bakt med grønnsaker i folie

Å steke kjøtt, spesielt kyllingkjøtt, i pannen er ikke den sunneste måten å tilberede kyllingkjøttet på. Men å bake kylling med grønnsaker, urter og hvitvin, i folie, i ovn, er både sunt og godt. Velger du kyllingfilet, får du en mager kyllingrett. Velder du kyllinglår, får du en mye saftigere og mer velsmakende kyllingrett.

Kyllingfilet som kyllingbryst inneholder minimalt med fett, men er fortsatt relativt rike på kolesterol. Kyllingkjøtt som kyllinglår med skinn inneholder litt mer kolesterol og en god del mer fett. Spiser du kylling ikke så ofte, er det ikke noe fare, selv om du er en såkalt «responder», eller er kolesterolsensitiv.

Kyllinglår i folie bakt med urter og grønnsaker i folie

Ingredienser, til fire porsjoner kyllinglår:

4 kyllinglår/brystfileter

Velg kyllinglår fra produsenter som økologiske kyllinggårder, Liveche, Stange, Holte og Lovise. Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika og med større andel grovfôr. Økologiske kyllinger er av en mer saktevoksende rase. Økologiske kyllinger og kyllinger fra Holte og Liveche får tilgang til utearealer. De har også bedre plass inne. Mer mosjon, sunnere fôr og tilgang itl utearealer gjør at kyllingkjøttet inneholder mindre fett og mer omega-3 fettsyrer. Et slikt kyllingkjøtt er i tillegg mørere og smaker mye bedre enn kyllingkjøtt fra broilerkyllinger. Les mer: hvordan velge sunnere kylling

2 løk

3 hvitløksfedd

2 paprikaer

1/2 purreløk

3 gulrøtter

5 -6 poteter

rosmarin

salt, pepper og rapsolje til steking

Dressing til kyllinglår bakt i folie:

1 dl hvitvin

1 ss rødvinseddik

1 dl olivenolje

1 ss finhakket rosmarin

Salt og pepper

Slik tilbereder du kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Kyllinglårene saltes og pepres. Den originaloppskriften anbefaler å steke kyllinglårene raskt i stekepannen, i oljen. Dette er ikke spesielt sunt og kan droppes. Velger du å steke kyllinglårene i stekepannen først, gjør det raskt, slik kyllingkjøttet blir så vidt brun. Tilsett hakket hvitløk og rosmarin i stekepannen mens du steker kyllinglårene.

Skjær paprika, løk, gulrot i strimler. Hakk hvitløksfeddene og skjær potetene i tynne skiver.

Dressing til kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Finnhakk rosmaring og bland med olje, salt, pepper, hvitvin og rødvinseddik. Visp dressingen godt.

Del grønnsaksblandingen i fire. Legg en fjerdedel av grønnsakene på dobbel aluminiumsfolie med et kyllinglår på toppen. Hell over dressingen og brett sammen, slik pakkene blir tette. Det blir fire kyllingpakker til sammen. Legg kylingpakkene inn i ildfast bakeform og putt formen i ovn eller lukket grill. Bakes på 180 grader i ca. 50 minutter.

Denne sunne kyllingoppskriften er inspirert av oppskriften til Magnar Kirknes (på trykk i VG-helg 13. juli 2013). Se flere oppskrifter til Magnar Kirknes på godt.no

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Les mer om plantebaserte proteinkilder:

Les om lavkarbomat og lavkarbodietter:

Er grillmat sunt?

Grillmat - kjøtt er kreftfremkallende

Grillmat – kjøtt er kreftfremkallende

Grillsesongen er i gang. Alle liker grillmat. Grillet kylling, grillet laks, grillede poteter, tomater, squash o.l. er populært. Men hvor sunn er grillmat? Grillet kjøtt og grillet kylling, samt poteter, kan være helseskadelig, siden det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer ved grilling og steking av kjøtt, bl.a. PAH og HCA  Men det finnes noen grep som kan redusere denne faren og gjøre grillmaten sunnere. Dette er først og fremst marinering, spesielt urtemarinering, og baking i folie.

Download en gratis kokebok til en sunnere grill!

Grillmat – hva er problemet med grillet kylling og grillet kjøtt?

Det dannes to typer kreftframkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt

Grill sunnere – sunnere oppskrifter på grillspyd, potetsalat, grillburgere og grillmat-tilbehør

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Når fett drypper ned på grillkull, dannes det PAH i damp og røyk. Denne røyken stiger, trekker inn i kjøttet og forurenser maten.

PAH kan finnes også i andre matvarer som korn, oljer, fett, fisk, røkte matvarer og barnemat, og dannes ved miljøforurensning, tørking og røyking. Det er satt grensekonsentrasjoner for PAH i flere matvarer.

Heterosykliske aminer, HCA

HCA er stekemutagener, og dannes i kjøttog fisk både ved tilberedning, når varmetemperaturen er høy, over 150 grader. HCA dannes ikke bare ved grilling, men også ved steking i panne og i ovn, fritering og røyking. Les mer om grillmat på matportalen.no

  • Stek på lav temperatur og unngå hardsteking.
  • Ikke gjenbruk stekefett.
  • Kast stekesjyen fra hardt stekte produkter.
  • Foretrekk koking, fordi temperaturen ikke blir høy nok til at stekemutagener eller PAH dannes.

Grillet kylling inneholder spesielt mye stekemutagener

Konsentrasjoner av HCA varierer i ulike typer kjøtt. Oksekjøtt inneholder minst, mens kyllingkjøtt inneholder mest HCA

Grillmat: Hvordan redusere usunne stoffer ved grilling og steking

Kilde: http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/vaer_forsiktig_med_hardt_grillet_mat

Helsemyndighetene gir råd til deg som vil være bevisst og redusere innholdet av kreftfremkallende stoffer i grillmaten din:

  • Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen (sjekk bruksanvisningen eller kontakt produsenten av grillen for råd mht rengjøring).
  • Ikke grill på flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
  • Unngå at fett grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
  • Grill mindre fettrik mat.
  • Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
  • Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
  • Vend maten flere ganger under steking/grilling.
  • Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
  • Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
  • Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
  • Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Grillmat og risikofaktorer som påvirker dannelsen av kreftfremkallende stoffer:

  • Temperatur
  • Lufttilførsel
  • Avstand
  • Plassering av maten i forhold til varmekilden
  • Matens fettinnhold

Det er Vitenskapskomiteen for matrygghet som har vurdert risikofaktorene ved grillmat. Les mer på matportalen.no 

Stekt mat og kreft

«Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft», sier oncolex.no

Grill sunnere – unngå stekemuatgener og andre kreftfremkallende stoffer! Her er oppskrifter og tips til enkle og sunne grillspyd, grillmat-tibehør, grill-desserter og potetsalater

Les om mat mot kreft

Røkt mat er farlig: Velg fisk, magert kjøtt og mye grønnsaker

Dette sier Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi) om røykt mat på bramat.no:

«Det lønner seg (som med alt annet) å ha et godt inntak av grønnsaker, frukt og bær. Dette er nemlig kreftforebyggende mat. Det skal også legges til at røkt fisk har en bedre fettsyresammensetning enn røkt kjøtt og er derfor et bedre valg. Og magert kjøtt er bedre en fettrikt kjøtt.»

«Når du røker maten på tradisjonelt vis dannes det stoffer vi kaller polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Dette er forbindelser som kan virke kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.»

Les hvilket fett  bramat.no anbefaler til steking

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer.»

«Bruk oliven- eller rapsolje

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Grillmat og kolesterol

Det er spesielt godt med grillet kjøtt med mye fett. Kjøtt med høyt innhold av fett øker kolesterolet, i tillegg til å være en risikofaktor for kreft. Les mer om kolesterolverdier, høyt kolesterol og  kolesterolsenkende matvarer

Grill grønnsaker og frukt ved siden av!

Tomater, løk, bananer, avokado, paprika, squash, aubergin og andre grønnsaker og frukt bør også legges på grillen! Disse er spesielt rike på antioksidanter, fiber og andre sunne stoffer. Grønnsaker er både bra for hjerte og mot kreft

Les om helsefordeler av vegetarisk kosthold

Les mer om helse og kosthold:

Er steinalderkost sunt?

Hva er steinalderkost? Hva som var steinalderkost varierte, avhengig av geografisk område. Vilt, fisk, nøtter og røtter eller belgvekster.

I hvilken grad hører smør, ost, egg og melk til steinalderkost? Og hva med oppdrettslaks som blir matet med mais og korn? Eller med industrielt produserte egg? Hva med bacon som er  bl.a. tilsatt nitritt?

Villfanget fisk, elg og annet vilt er i dag de eneste animalsk produkt som også var tilgjengelig i steinalderen. Pølser, grillet broilerkylling o.l. var ikke steinaldermenneskemat. Heller ikke egg, ost, smør eller melk.

Hva er den mest naturlige steinaldermaten i dag? Det er nøtter, erter, røtter, bær, frukt og grønnsaker. I tillegg til vilt og villfanget fisk.

Redd for genmodifisering? Velg økologiske produkter og gamle sorter.

Mennesker i dag er ikke steinaldermennesker. Det man fant i naturen betød heller ikke at det var nettopp det som var det optimale. Å ha perioder med sult med dårlig tilgang på mat var nok også naturlig. Mennesker er tilpasset til  å spise det som er tilgjeneglig til enhver tid. Det hadde vært livsfarlig å sitte i et hule og vrake bestemte typer mat.

Det er med andre ord ikke så lett å ha steinalderkosthold i dag. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Kylling suppe oppskrift

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Men hvordan lage en perfekt kyllingsuppe? Hemmeligheten er å bruke en hel høne, med skinn og ben, samt å koke denne lenge og på lav varme, sammen med rotgrønnsaker. Innlegget er inspirert av denne artikkelen i  Guardian  om en perfekte kyllingsuppe. (Du kan også kjøpe kyllingsuppe på pose, f.eks. fra Toro, men det blir nok ikke den beste kyllingsuppe.)

Tidligere trodde man at kyllingsuppe hjalp mot forkjølelse. Det er nok sannhet med stoore modifikasjoner.

Suppen er i utgangspunktet en kyllingbuljøng, kokt lenge sammen med løk, gulrot, purre, kålrot, selleri, persille og hvit pepper i 2 ½ time, selv om kjøttet tas av fuglen etter en time, så kyllingkjøttet ikke blir overkokt. Skrotten (kyllingskjelettet) legges tilbake til pannen for gjenværende tilberedningstid.

Krydderurder/aromastoffer i kyllingsuppen

Kyllingsuppe kan smake bare kylling. Man kan også tilsette sopp, anis, vin o.l. Mint, koriander og sitronsaft er forfriskende. Man kan og bruke timian, estragon, safran og persille. Man kan og legge til noen ferske grønnsaker, nudler og bygg.

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Suppe er ikke så vanskelig som man tror, men ulempen er at suppen må koke lenge, og at man må partere kyllingen selv. Den gode smaken som kommer fra skinnet og knoklene er belønningen! Blir det for mye fett, kan man bare skimme det av.

Sunn og perfekt (og superenkel) kyllingsuppe, etter Felicity Cloake

Ingredienser til kyllingsuppe

Til 6 porsjoner perfekt kyllingsuppe trenger du følgende:

1kg kyllingvinger, pluss en hel kyllingskrott
2 selleristilker, hakket
2 løk, hakket
3 gulrøtter, 2 grovhakket, skrelt en og mer finhakket og holdt adskilt
3 purre, 2 grovhakket, 1 mer finhakket og holdt adskilt
En liten haug med persille, delt inn stilker og blader
750ml kyllingbuljong, kaldt – kan mest sannsynlig sløyfes – denne suppen har mye smak uten ekstra tilsatt buljøng
200g bygg, tilberedt (fullkorn)

Slik koker du kyllingsuppe

1. Sett kyllingen i en stor kjele og bare dekk med kaldt vann. Kok opp og fjern avskum fra toppen – dette er viktig, fordi det vil gi det ferdige suppe en fettete, ubehagelig smak.

2. Legg selleri, løk (hvis de er rene, det er ikke nødvendig å skrelle disse), de grovhakkede gulrøtter, purre og persillestilker. Smak til med pepper. Småkoke forsiktig i ca 2 timer. Det er viktig at varmen er lav!

3. Tilsett resten av finhakket gulrot og purre og stek i 10 minutter til de er myke.

4. Rør i kokt bygg, krydre etter smak, og server med hakkede persillen på toppen.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kylling næringsinnhold

Næringsinnhold i ulike kyllingprodukter varierer

Næringsinnhold varierer i ulike kyllingprodukter. Ikke alle kyllingprodukter er sunne. Heller ikke alle måter å tilberede kylling på er helsefremmende. Næringsinnhold i kylling varierer mellom ulike typer kyllingkjøtt. Næringsinnhold i kyllingfilet uten skinn er helt annerledes enn næringsinnholdet i grillet kyllingkjøtt. Kyllingkjøtt inneholder en god del kolesterol. Fettet i kyllingprodukter er hovedsakelig ikke-mettet. Les også: Er kylling sunt?

Næringsinnhold i kyllingfilet og andre kyllingprodukter

Legg merke til at rått kyllingkjøtt inneholder mer vann og mindre protein enn stekt kyllingkjøtt. Som et eksempel la oss sammenligne rå kyllingfilet med grillet kyllingkjøtt.

  • Næringsinnhold i rå kyllingfilet:

100 gram kylling, bryst, filet, uten skinn, rå: 104 kcal, 1g fett, 56 mg kolesterol, 23,8 g protein, 75 g vann

  • Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt:

100 gram kylling, hel, kjøtt med skinn, grillet: 226 kcal, 13,5 g fett, 128 mg kolesterol, 26 g protein, 60 g vann

Næringsinnhold i kyllingfilet av bryst, uten skinn, stekt uten fett

  • Vann 70.0 %
  • Kalorier 123.0
  • Protein 27.9 g
  • Fett 1.3 g
  • Mettet fett 0.4 g
  • Enumettet fett 0.6 g
  • Flerumettet fett 0.2 g

Andre stoffer i kyllingfilet av bryst

  • Kolesterol 81.0 mg
  • Kostfiber 0.0 g
  • Vitamin C 0,0 g
  • Vitamin B1, tiamin 0.09 mg
  • Jern 0.6 mg

Næringsinnhold i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Vann 69 g
  • Kilokalorier 135 kcal
  • Fett 2,6 g
  • Mettede fettsyrer 0,8 g
  • Enumettede fettsyrer 1,2 g
  • Flerumettede fettsyrer 0,5 g

Andre stoffer i ovnsstekt kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 113 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 8 mg
  • Jern 0.9 mg

Næringsinnhols i rå kyllingkjøttdeig

Kyllingkjøttdeig fra Prior, rå

  • Energi 142 kcal,
  • protein 18 g,
  • karbohydrat 0 g
  • fett 7,8 g hvorav: mettede fettsyrer 2,4 g, enumettede fettsyrer 3,3 g, flerumettede fettsyrer 1,4 g,
  • kostfiber 0 g
  • natrium 0,5 g
Kyllingkjøttdeig, rå fra Den stolte hane (http://www.denstoltehane.no/produkter/fersk-kylling/#produkter)
Ingredienser:  Kyllinglårkjøtt 100 % (norsk råvare).
  • Energi 154 kcal
  • 17 g protein
  • 0 g karbohydrat
  • 9,5 g fett; herav 3,2 g mettet fett

Næringsinnhold i kyllinglår

  • Vann 61 g
  • Kilokalorier 221 kcal
  • Fett 14,3 g
  • Mettede fettsyrer 4,4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 2 g
  • Kolesterol 138 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Protein 23,1 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 9 mg
  • Jern 1 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøtt, uten skinn

  • Vann 65 g
  • Kilokalorier 162 kcal
  • Protein 27,3 g
  • Fett 5,9 g
  • Mettede fettsyrer 1,7 g
  • Umettede fettsyrer 0 g
  • Enumettede fettsyrer 2,6 g
  • Flerumettede fettsyrer 1,2 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt uten skinn

  • Kolesterol 114 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 14 mg
  • Jern 0,7 mg

Næringsinnhold i grillet kyllingkjøt med skinn

  • Vann 60 g
  • Kilokalorier 226 kcal
  • Protein 26 g
  • Fett 13,5 g
  • Mettede fettsyrer 4 g
  • Enumettede fettsyrer 6,1 g
  • Flerumettede fettsyrer 2,7 g

Andre stoffer i grillet kyllingkjøtt med skinn

  • Kolesterol 128 mg
  • Kostfiber 0 g
  • Vitamin C 0 mg
  • Kalsium 28 mg
  • Jern 1,1 mg

Kilde er matvaretabellen.no Matvaretabellen.no er de offentlige helsemyndighetenes nettside der du kan sjekke næringsinnhold i ulike produkter. Bruk søkemotoren til høyre for å velge næringsstoffer som proteiner, fett o.a., samt kolesterolmengde, mengde mettet og umettet fett o.l. Bruk menyen oppe til venstre for å velge produkter, typer kjøtt, om kjøttet er rått eller tilberedt o.a.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for E250.

Næringsinnholdet i kylling: Ikke alt står på pakningen! Pass deg for kolesterol. Husk også tilsetningsstoffet natriumnitritt, E250

Ikke alt «nærings»-innhold står på pakningen

Det er en del uønskede stoffer i matvarer som ikke står på pakningen (er ikke inkludert i innholdsfortegnelsen). Nitrosaminer, stekemutagener og kolesterol er viktige å huske på.

  • Nitrosaminer – en type kreftfremkallende stoffer

Vi må også huske at kyllingprodukter (bl.a. kyllingfilet) og kyllingretter inneholder ofte flere kreftfremkallende stoffer. Bearbeidet kjøtt av kylling inneholder nitrosaminer. Det er tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende. Dette gjelder også supermagre og nøkkelhullsmerkede produkter som kyllingpålegg. Les mer om om kreftfremkallende stoffer i kyllingfilet og annet kyllingkjøtt her

  • Stekemutager – en annen type kreftfremkallende stoffer

Stekemutagener dannes i flere typer matvarer. Når man steker kjøtt og fisk på over 150 grader, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer som heter heterosykliske aminer, eller HCA.

Når man griller kjøtt, får man en annen type kreftfremkallende stoffer – polyaromatiske hydrokarboner, PAH. Liker du stekt og grillet kylling – sjekk hvordan steke kylling på en sunnere måte

Les mer om kreftfremkallende stoffer i kylling

  • Kolesterolinnholdet i kylling er høyt

Kylling er det mest kolesterolrike kjøttet du kan spise (sammen med and). Fra 138 mg i kylling, ovnstekt lårkjøtt med skinn  til 56 gram i kyllingfilet av bryst uten skinn (per 100 gram kjøtt). Svineribbe inneholder kun 102 mg.

Hjelper det å ta av skinnet fra grillet kylling? Nei. Her er næringsinnhold i kylling, kjøtt uten skinn, grillet: 114 mg kolesterol. Fortsatt mer enn i svineribbet! Se næringsinnholdet her

Det er ikke alle som får høyt kolesterol i blodet når de spiser mye kylling og andre kolesterolrike produkter. Men en tredel av befolkningen gjør det. Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol

Sjekk kostholdstips ved høyt kolesterol

Kyllingprodukter fra Den stolte hane, næringsinnhold

Se næringsinnholdet i ulike kyllingprodukter fra Den stolte hane her

Når vi kjøper kyllingprodukter, som f.eks. marinert kyllingfilet, blir proteininnholdet plutselig mindre. Proteininnholdet i marinert kyllingfilet, med chili og rosmarin er f.eks. 21 gram. Mens proteininnholdet i kalkunfilet blir enda mindre – bare 19 gram. Sjekk næringsinnholdet og proteininnholdet i ulike produkter av kyllingfilet her

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Protein i kylling og kyllingfilet

Proteininnholdet i kylling er akkurat som i andre typer kjøtt. Proteininnholdet i kylling er ikke mer enn i grønne linser og andre belgvekster. Les mer om proteiner

Er du vegetarianer eller veganer?

Det er i hvert fall ingen fare for proteinmangel uten kylling eller andre typer kjøtt! Les mer om næringsstoffer i vegetarisk og vegansk kosthold

Hvordan få en sunnere kylling?

Nøkkelen er å få kunnskap om kyllingprodukter og tilberedningsmåter. Se kyllingoppskrifter og kyllingretter på en sunnere måte!

Prøv oppskrift på en enkel japansk kyllingsuppe

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Lurer på kolesterol?

Hvordan steke kyllingfilet: Sunn tilberedning er viktig

Stek kyllingfilet på lave temperaturer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer. Både kylling og rødt kjøtt som er stekt/tilberedt på høy temperatur, over 150 grader, er kreftfremkallende

Stek kyllingfilet riktig!

Hvordan steke kyllingfilet? Kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og annet kjøtt kan bli kreftfremkallende. Rødt kjøtt er kreftfremkallende i seg selv, grunnet høyt jerninnhold. Kyllingfilet, kyllinglår, kyllingbryst, usaltet kyllingkjøttdeig og kalkunkjøtt blir kreftfremkallende hvis kjøttet stekes på over 150 grader.

Bearbeidet kjøtt som er tilsatt salt, nitrat, nitritt eller som er røykt, er også kreftfremkallende. Også kyllingkjøttprodukter som kyllingpålegg, kyllingpølser, kyllingpateer, nuggets o.l. danner nitrosaminer når de blir bearbeidet ved å tilsette nitrat, nitritt, salt og røykt. Les mer om stekemutagener – kreftfremkallende stoffer

Stek kyllingfilet forsiktig – unngå stekemutagener (HCA, heterosykliske aminer)

  • Unngå å steke kyllingfilet og annet kjøtt hardt.
  • Stek kylling, kalkun, biff, svinekjøtt og annet kjøtt på lav temperatur.
  • Mariner kyllingfilet før steking eller grilling.
  • Velg kyllingkjøtt med lavest mulig innhold av fett
  • Stek større kjøttstykker
  • Vende kyllingkjøttet flere ganger under steking
  • Ikke gjenbruk stekefettet – kast det!
  • Tips til sunnere grillmat

Helsemyndighetene om hvordan steke og grille kylling og kjøtt

Grilling av kjøtt er enda verre enn steking. Unngå helst å grille kylling, fordi ved grilling danner både kylling og annet kjøtt en annen gruppe kreftfremkallende stoffer, PAH, eller polyaromatiske hydrokarboner.

Helsemyndighetenes nettside Matportalen.no gir råd til hvordan grille kjøtt slik det dannes minst mulig kreftfremkallende stoffer. Noen av rådene er å grille mindre fettrik mat, grille ved lavere temperaturer, vende maten under steking/ grilling, grille større kjøttstykker, marinere på forhånd, sørge for god lufttilførsel, forkoke kjøttet i mikrobølgeovn før grilling. Les mer her

Les også: Matportalen.no advarer mot stekemutagener (kreftfremkallende stoffer)

Slik steker du kylling, fra mramat.no

Her er steketips og grilletips fra ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius:

«Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, og unngå hardsteking.  I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.  – Å marinere kjøttet før du steker det, er også en måte å unngå for hardt stekt kjøtt på, og dannelse av såkalte stekemutagener, som ved høyt inntak over lang tid kan være helseskadelig. Å variere tilberedningsmetoder kan derfor være et godt tips, sier Borchsenius.!

Les mer hvordan steke og tilberede mat på en sunn måte på klikk.no

ikke-stek-kylling-hardt

Nok protein uten stekt kylling

Å koke kyllingkjøtt er i dag en uvanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Det er likevel den sunneste måten å lage kyllingkjøtt på. Spiser du lite eller ikke noe kjøtt i det hele tatt, er det viktig at du spiser belgvekster som kikerter, erter, bønner og linser. Disse er rike på protein, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer. Les mer om næringsstoffer i vegetarisk kosthold   og hva ernæringsfysiologer og leger sier om vegetarisk kosthold

Vil du spise fisk istedenfor kjøtt, er det viktig at du ikke spiser fet fisk, lever og rogn mer enn to middager i uken, grunnet miljøgifter  Det er neppe lurt å erstatte kjøtt med egg og ost, fordi disse matvarene er spesielt rike på mettet fett og kolesterol

Les mer om proteiner og aminosyrer

kylling og bacon

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteiner i mat

Opptatt av kolesterol? Les her

Antibiotika i kylling og infeksjoner hos mennesker

Det er også bekymring over sammenheng mellom antibiotika i kyllingfôret og betennelse i urinblære hos mennesker http://www.npr.org/blogs/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken

«Some chicken contains the same antibiotic-resistant E. Coli that’s been found to cause recurrent bladder infections.

What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.

How the same bad bug got in both places is the focus of a recent investigation by Maryn McKenna, a journalist with the Food and Environment Reporting Network who, in her own words, «finds emerging diseases strangely exciting.» She’s the author of the book SUPERBUG, which is all about drug-resistant staph infections, and she blogs about antibiotic resistance over at Wired.

The results of her investigation were just published in the Atlantic and reported in collaboration with ABC News. We asked her to sit down with The Salt to tell us more about it»

Les mer om kylling og urinblærebetennelse på National Public Radio her

Les mer

Stekemutagener i kylling, kjøtt, potetgull og fett

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, i stekt kjøtt

Hva er stekemutagener?

Stekemutagener er en stor gruppe kreftfremkallende stoffer som dannes i flere typer matvarer ved tilberedning ved høye tempetaturer som baking, steking eller grilling. Disse er ikke farlige i små mengder, men spiser man mye av dem, øker kreftrisikoen. Det finnes heldigvis flere måter å forebygge en slik risiko på. Karbohydrater danner polyakrylamid. Fett danner frie radikaler. Muskelprotein, eller kjøttprotein, danner både heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Kreftfremkallende stoffer fra karbohydrater

Karbohydrater, nemlig stivelsesrike matvarer, danner akrylamid ved opvarming til over 120 grader . Eksempel på matvarer spesielt rike på akrylamid er potetgull og kjeks.

«Akrylamid dannes i stivelsesrike matvarer under tilberedning ved temperaturer over 120 ºC, når man baker, steker eller griller.»

  • Dette skriver ernæringsfysiolognettsiden matersunt.no om akrylamid

Oppvarming av fett, termostabilitet og frie radikaler

Ulike typer vegetabilske oljer tåler ulik temperatur, dvs. dannelse av frie radikaler starter når man varmer opp olje eller fett til et bestemt antall grader. Noen vegetabilske oljer er mer termostabile, dvs. de tåler høyere temperaturer, noe som betyr at man kan varme dem opp mer før det dannes frie radikaler (før det blir farlig). Kokosolje er den mest termostabile vegetabilske oljen. Smør er litt mindre termostabil. Mens ren melkefett, ghee, som fås kjøpt på innvandrerbutikker (ikke smør) er spesielt termostabil. Flesk er også termostabil.

Stekemutagener fra muskelproteiner – kylling, svin, biff og fisk

Kjøtt og fisk, nemlig proteiner i muskler til kjøtt og fisk, danner heterosykliske aminer og polyaromatiske hydrokarboner.

Husker du advarsler mot akrylamider i potetgull og knekkebrød? Eller advarsler mot å spise hardt grillet kjøtt? Kreftfaren gjelder nemlig også steking av kjøtt og fisk. Kyllingkjøtt og svinekjøtt danner spesielt store mengder av heterosykliske aminer, og spesielt steking av kyllingkjøtt. Her er det temperatur 150 grader og høyere som fører til at det dannes kreftfremkallende stekemutagener, heterosykliske aminer.

Glad i stekt og grillet kylling?

Slik får du mindre av kreftfremkallende stekemutagener

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå å få i deg for mye stekemutagener.

  • Mariner kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og kyllinglår før steking. Se oppskrift på kyllingmarinade
  • Mariner også annet kjøtt og fisk før steking eller grilling
  • Velg kjøtt med minst mulig fett til grilling eller steking
  • Lag gryter uten førsteking
  • Bak kjøtt og fisk under et lag med saus eller grønnsaker
  • Lag mer suppe av hønsekjøtt eller kyllingkjøtt
  • Varier kostholdet ditt og lær å lage sunne, proteinrike og mettende retter av belgvekster. Erter, kikerter og bønner inneholder mye protein, spesielt «muskelaminosyrer» lysin og isoleucin. Les mer om aminosyrer   Grete Rohde, leger og ernæringsfyologer, samt Helsedirektoratet er alle enige om at belgvekster kan erstatte kjøtt. De komplementerer kornprodukter når det gjelder protein (aminosyreprofil).
  • Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte 

Alt er farlig, men variasjon er nøkkelen! Les mer her om variasjon i kostholdet

Les mer om akrylamid her

Les mer om kjøtt, soya, plantebasert mat og helse

Spis sunnere!

Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
– Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Svinekjøtt: Rødt eller hvitt kjøtt?

svinekjott

Svinekjøtt er noe midt mellom rødt kjøtt og hvitt kjøtt

Tidligere var svinekjøtt klassifisert som hvitt kjøtt. I 2011 ble svinekjøtt til rødt kjøtt, grunnet omklassifisering. Virkeligheten er at svinekjøtt er noe midt i mellom. Dette skriver Animalia: «…svinekjøtt inneholder en blanding av både lyse og røde muskelfibre.» Les mer  her

Rune Blomhoff, som ledet arbeidsgruppa som laget utkastet til de nye kostrådene, sier følgende: «Man kan blant annet tenke seg at det er jernet i kjøttets muskelfibre som kan virke lokalt i tarmen, fordi jern er skadelig i fri form.» Les mer på forskning.no  her

Mengden jern avgjør om kjøttet er hvitt eller rødt

Svinekjøtt inneholder jern, akkurat som andre typer kjøtt og fisk. Det er nettopp jern i muskelfibrene som antas for å være kreftfremkallende. Men det er ulik mengde jern i ulike typer kjøtt. Kreftforeningen forklarer hvorfor jern fra kjøtt er kreftfremkallende:

«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Rødt kjøtt inneholder mye jern som er en risikofakor for kreft

Rødt kjøtt inneholder mye jern, noe som er en risikofakor for kreft

Dette er bare en måte kjøtt kan være kreftfremkallende på. De andre faktorene er bl.a. nitrosaminer og stekemutagener. Les mer på Kreftforeningens nettsider

Pølser, bacon og kjøttdeig (med salt) er verst

Dette skriver forskning.no her  «Farse, kjøttdeig, pølser, blandingsprodukter og røkt kjøtt er eksempler på bearbeidet kjøtt.
Salt og nitritt tilsatt i disse produktene kan være én årsak til at de øker risikoen. Studien er gjennomført ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine...»

Bemerkning: Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt eller nitritt er et unntak.

Bacon er den absolutte verstingen. Bacon inneholder mye salt, fett, er røkt, tilsatt nitritt, må stekes på høy temperatur – dermed er alle risikofaktorene representert, både for overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Velg sunnere svinekjøtt

  • Velg renskåret svinefilet.
  • Velg kjøtt fra frilandsgris, Grøstadgris, eller økologisk gris. Litt dyrere, men smaker bedre. Økologiske kjøttprodukter er ikke tilsatt nitritt. Les mer om Grøstad gris her
  • Velg svinekjøttdeig som ikke er tilsatt salt (hvis du finner en).
  • Stek minst mulig. Gryter, ovnsbaking, supper er gode alternativer. Si nei til brun skorpe, også lysebrun! Når kjøttet stekes på over 150 grader (dette skjer fort når du steker i stekepanne) eller blir grillet, dannes det kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, HCA og PAH
  • Unngå bacon, pølser, kjøttkaker og andre produkter som er røykt eller tilsatt salt eller nitritt (E 250).

Hvis du vil spise sunnere og redusere kreftfarene, prøv kjøttfrie retter. Du får i deg mer enn nok protein! Kombinasjon av erter og ris, for eksempel, gir alle de essensielle aminosyrene.

Glad i stekt kjøtt?

Hvordan dekke jernbehovet?

Det er ikke bare kjøtt som inneholder jern. Linser, bønner, fullkornprodukter og grønne bladgrønnsaker inneholder større mengder jern enn kjøtt. Jern fra kjøtt tas opp bedre enn jern fra korn og belgvekster.

Mye mindre kolesterol i svinekjøtt enn i kyllingkjøtt

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn.

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterol her

Svinekjøtt – en dårlig kilde til jern

Her er kjøttbransjens egne tall:

Gjennomsnittlig innhold av jern i ulike kjøttgrupper.
Produktgruppe mg jern/100 g:

Storfe 2,1
Småfe 1,8
Svin 0,8
Kylling 0,7
Fisk 0,8

Kjøttbransjens spørsmål var hvorfor svinekjøtt kunne føre til kreft, men kylling og fisk skulle beskytte mot kreft, hvis det er samme mengde jern i kjøttvarene.

Du kan også huske at kikerter, erter, linser og bønner er en utmerket kilde til protein

Les mer om kjøtt og proteiner

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Spekulasjoner og konspirasjonsteorier

(Var det kyllinglobbyistene bidro til at svinekjøtt ble rødt?)

Dette kan man lese i en kommentar i debatten på forskning.no her:

«Det er vel kyllinglobyistane som har fått staten til å definere gris som raudt kjøtt? Grisekjøttet du et er norsk, magert og grodd på eit dyr som har levd eit liv gåande fritt omkring i bingen. Et gris og bli slank, glad og gammal!»
Kyllingoppdretter Ola Borten Moe, Senterpartiet, sitter som kjent i regjeringen. Les mer hva Hege Ulstein, Dagsavisen, skriver om Ola Borten Moe sin megastorskala kyllingoppdrett her
Man kan også diskutere hvor fritt grisen gikk i bingen. En slaktegris på 110 kilo har ikke mer enn 1,20 kvadratmeter, se Forskrift om hold av svin, § 26, fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper her  Les mer om dyrevelferd hos griser på dyrevennlig.org

Kylling oppskrift på en sunnere måte

Sunne-kylling-oppskrifter

Velg sunne kyllingoppskrifter – ikke alle kyllingoppskrifter er sunne

Spiser du kylling, er det viktig med sunne kyllingoppskrifter. Hvordan du tilbereder kylling påvirker hvor sunn kyllingretten blir. Selv om kyllingfilet er sunt i seg selv, er tilberedningsmåten også viktig. Ikke alle kyllingoppskrifter gir sunne kyllingretter. Steking og grilling av kyllingfilet eller annet kyllingkjøtt er ikke sunt. Både steking og grilling fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer.

Kreftforeningen forklarer hva stekemutagener er:

  • «Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer.
  • Når fett drypper ned på grillkull med høy varme forbrennes fettet. Røyken som dannes inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner, som setter seg på grillmaten. Stoffene kan også dannes når kjøtt og kjøttprodukter stekes på høy temperatur.»

Les om stekemutagener HCA og PAH

Tips til sunne kyllingoppskrifter:

  • Bruk kun rent kyllingkjøtt og hønsekjøtt
  • Unngå kyllingprodukter som er tilsatt salt eller natriumnitritt (E-250), som kjøttdeig med salt, kvernet kyllingkjøtt o.l.
  • Modifiser oppskrifetr du finner på nettet – bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdiggrillet kyllingkjøtt
  • Stek kyllingkjøttet forsiktig – les her hvordan du gjør det
  • Mariner kyllingkjøtt før steking

Du kan gjøre alle oppskrifter på kyllingretter sunnere. Bruk ren, fersk kyllingfilet istedenfor grillet kylling når du lager kyllingsuppe. Skjær kyllingfilet i biter og legg i suppen. Kyllingfilet høres kanskje ikke så spennende ut som grillet kylling, med er du opptatt av helse, burde du velge kyllingfilet fremfor grillet helkylling. Bruk løk, buljong, hvitløk, krydder og tomatpure – de gir mye god smak. Er du usikker på hva hønsebuljong inneholder, prøv heller økologisk hønsebuljong eller vegetabilsk buljong av beste kvalitet, uten konserveringsstoffer eller herdet fett, fra Naturata.

Kyllingoppskrifter på en sunnere måte – modifiser selv!

Utallige oppskrifter på kyllingretter kan du finne på nettet, f.eks. på matprat.no  Dette er nettsiden til markedsføringsorganet for kjøtt og egg, eller Opplysningskontoret for kjøtt, der lønnsomheten er viktig. Derfor har matprat.no bl.a. kyllingoppskrifter med grillet kylling, røkt kalkun, røkt kyllingkjøtt, pølser og andre usunne produkter. Bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdigkjøpt grillet kylling.

De aller fleste kyllingoppskrifter kan du modifisere slik de blir til sunnere kyllingretter. Kyllingfilet kan marineres før steking – da får du mindre av de kreftfremkallende stoffene ved steking. Sjekk tips hvordan steke kyllingfilet og annet kyllingkjøtt på en sunnere måte

Sjekk disse oppskriftene:

Oppskrifter fra World Cancer Research Fund (WCRF)

WCRF sine nettsider  finner du mange sunne oppskrifter – både kyllingoppskrifter og kjøttfrie oppskrifter! Helsedirektoratets kostholdsråd baseres i stor grad på forskningsresultatene til WCRF. WCRF, i motsetning til matprat.no, har ikke noen kommersielle interesser.

  • Prøv oppskrift på kyllingsuppe med nudler her
  • Oppskrift på minestronesuppe (her uten kylling, men du kan tilsette skåret kyllingfilet) her

Oppskrifter med grillet kylling er ikke sunt

Oppskrifter med grillet kylling er billig og lettvint, men ikke så sunt, heller når du bruker kyllingkjøtt uten skinn:

  • Grillet kylling inneholder både PAH og HCA
  • Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol  Dette gjelder alle kyllingdeler, også brystfilet, også når du drar av skinnet.
  • Hel kylling inneholder mye fett (se matvaretabellen.no). Fettet i kyllingkjøttet er både mettet og umettet.
  • Det umettede fettet i industrikylling inneholder mye omega-6  Omega-6 motarbeider den sunne virkningen av omega-3. Les mer om industrikylling her

Oppskrifter med bearbeidet kyllingkjøtt er ikke sunt

Bearbeidet kjøtt er produkter av kjøtt som er bearbeidet/konservert ved å tilsette salt, natriumnitritt, natriumnitrat eller ved å røyke. Å salte kyllingkjøtt på sitt eget kjøkken er ok. Natriumitritt (tilsetningsstoffet E-250), salting og røking av kyllingkjøttet er også risikofaktorer for kreft, i tillegg til grilling. Norske helsemyndigheter ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, mens verdens ledende kreftforskere, WCRF, fraråder å spise bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt her  Derfor er det ikke lurt å bruke kyllingoppskrifter med røkt, saltet (f.eks. kyllingkjøttdeig som er tilsatt salt) eller grillet kyllingkjøtt. Vil du unngå å utsette deg for kreftfaren, lær å lage kyllingretter der du verken steker eller griller kylling. Bruk eventuelt oppskrifter der du steker kylling forsiktig. Velg rent kyllingkjøtt. Velg kjøttdeig som ikke er tilsatt salt.

Sjekk oppskrifter på kyllingmarinader her

Prøv noe annet istedenfor kyllingfilet

Synes du at kyllingfilet er altfor kjedelig og dyrt samtidig, kan du prøve kokte kikerter, hvite bønner eller fersk tofu i suppen istedenfor kylling. Bønner og kikerter er mye billigere og mer lettvint. Proteininnholdet og smaken er omtrent den samme!

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kylingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende, også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Det står E 250 istedenfor. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Les mer om kylling og helse

Sunnere kylling: Sunnere kyllingprodukter og tilberedningsmåter

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Spis mer fisk og mindre kjøtt – les mer om fisk:

Er kyllingfilet og kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingfilet-sunnere-kyllingkjøttdeig-salt-bearbeidet-kjott

Kyllingfilet er sunnere enn kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttdeig inneholder som oftest salt, noe som er sunt

Kyllingfilet eller kyllingkjøttdeig?

Kyllingkjøttdeig er mindre sunn enn kyllingfilet. Kjøttdeig er sunnere når den ikke er tilsatt salt og hvis den ikke blir stekt. Alle typer kjøttdeig av kylling inneholder mye kolesterol. Også kyllingfilet inneholder en god del kolesterol. Mange typer kyllingkjøttdeig inneholder opp til ti prosent fett. Kyllingfilet er mager og sunn, men for å fortsette å være sunn må den ikke stekes eller grilles. Kvernet kyllingfilet er ofte tilsatt salt, og er derfor mindre sunn.

Lær å lage sunnere kyllingretter:

Næringsinnholdet i kyllingfilet – det eneste sunne og magre kyllingkjøttet

Ren kyllingfilet er magert og sunt. Men kyllingfilet inneholder fortsatt mye kolesterol, 81 mg per 100 gram kyllingbrystfilet, stekt uten fett.  Svinefilet inneholder mye mindre kolesterol, kun 46 mg per 100 gram stekt filet. Sjekk næringsinnholdet selv, i matvaretabellen her  Skriv «kylling» i søkefeltet og trykk på «velg næringsstoffer» oppe til høyre. Velg så de næringsstoffene du lurer på. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet, samt kolesterolinnholdet, her

Næringsinnhold i kyllingfilet og tilberedningsmåte

Det er vanskelig å tilberede kyllingfilet slik at retten fortsatt er sunn og mager. Dampet eller kokt kyllingfilet er sunt, men da smaker den ikke mye. De fleste oppskrifter man finner på nettet anbefaler å steke kyllingfilet. Det er to negative aspekter ved å steke eller grille kylling. For det første, tilfører du en god del fett – og da er ikke retten mager lenger. For det andre, fører steking og grilling til at den dannes kreftfremkallende stoffer som HCA (heterosykliske aminer) og PAH. Å marinere kyllingfilet før steking, spesielt med urter, reduserer dannelse av kreftfremkallende heterosykliske aminer (HCA). Men det gjelder ikke når du kjøper ferdigmarinerte kyllinglår eller lignende kyllingprodukter.

Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukter på matvaretabellen.no her

Kyllingfilet og næringsinnhold: Hvorfor er kyllingfilet sunt?

Kylling er ikke akkuratt sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingfilet er mindre usunt fordi kyllingkjøtt ikke er rødt kjøtt. Det er mengde jern i muskelfibre som gjør at rødt kjøtt blir kreftfremkallende. Plantebaserte kilder til protein er sunnere enn kylling, fordi i tillegg til protein inneholder f.eks. bønner, erter og linser mye fiber og antioksidanter.

Kyllingfilet – sunnere oppskrifter

  • Kyllingfilet kan kvernes hjemme, og brukes i supper, gryter, kaker o.l. Slik slipper du salt og kreftfremkallende E250 i hvitt kjøtt.
  • Kyllingfilet kan bakes i ovn, under et lag med saus.
  • Kyllingfilet kan stekes, men da må ikke steketemperaturen være mer enn 150 grader. Steke kyllingfilet i ovn er en mulighet.
  • Se sunnere kyllingoppskrifter her

Kvernet kyllingfilet næringsinnhold – mindre fett, mer protein, men tilsatt salt

Begge kyllingkjøttdeigtyper fra Den stolte hane inneholder nesten 10 % fett.  Vil du ha et ordentlig magert kyllingkjøtt, velg kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane, kun 2 % fett. Sjekk alltid næringsinnholdet i kyllingilet og andre kyllingprodukter! Proteininnholdet er også mye høyere i kvernet kyllingfilet, hele 24 % – mot kun 17 % i kyllingkjøttdeig. Vi kan bare lure på hva dette skyldes.

Kvernet kyllingfilet er det ikke samme som kjøttdeig. Næringsinnholdet i kyllingfilet er annerledes, kyllingfilet inneholder mindre fett men kun litt mindre kolesterol. Kvernet kyllingfilelt kunne vært sunnere uten salt. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukteer her Mye av kvernet kyllingfilet som finnes på markedet er tilsatt salt, som bl.a. kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane. Det finnes ikke et perfekt kyllingprodukt!

Kyllingfilet fra Stange og økologisk kyllingfilet er best

Kyllingfilet og andre kyllingprodukter fra Stange, Liveche, Holte og Økologiske Norgården er best. Kyllingene spiser fôr uten antibiotika og får bedre bevegelsesmuligheter. Kjøtt fra dyr som får mosjon og grovere fôr inneholder mindre fett, mer CLA, mer  omega-3 og mindre omega-6. Les mer om sunnere kylling

Kyllingkjøttdeig, næringsinnhold

Kyllingkjøttdeig inneholder som regel salt og mer fett enn kyllingfilet

Er kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingkjøttdeig er ikke alltid sunt. Kjøttdeig tilsatt salt er bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt kjøtt eller hvitt kjøtt. Kyllingkjøttdeig er som regel tilsatt salt. Les mer om kyllingkjøttdeig her

Slik tilbereder du kyllingkjøtt på en sunnere måte:

  • Kyllingfilet er det beste valget, fordi kyllingfilet ikke er tilsatt salt. Kyllingfilet er magert.
  • Finn kyllingkjøttdeig som ikke inneholder salt.
  • Stek kyllingfilet og kyllingkjøttdeigen minst mulig.
  • Gryte av kyllingkjøttdeig der du ikke steker deig er også bra.
  • Lag suppe med kyllingkjøttdeig. Form små kjøttboller og legg dem i suppe.
  • Lær oppskrifter på kyllingfilet, kyllingsupper med små kyllingkjøttdeigboller og gryter der du ikke steker kjøttet.
  • Ikke spis kyllingkjøttdeig altfor ofte.
  • Beuk vegetariske produkter med høyt proteininnhold  istedenfor kyllingfilet.

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Prøv sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Mange retter er sunnere enn kylling, f.eks. i gresk kjøkken

HvaHvilket kyllingkjøtt er sunnest? Hva er sunnere enn kylling? Hva spise istedenfor kylling? Kylling er ikke alltid sunt. Dessuten er det mange sunne og næringsrike matvarer vi kan spise istedenfor kylling. Det er sunt med variasjon i kostholdet. Istedenfor å spise kylling oftere, burde vi variere kostholdet i større grad og spise mer villfanget fisk, vilt, quorn, økologisk kylling, cottage cheese, tofu, soyakjøtt, erter, bønner og annen plantebasert mat.

Et sunt valg er belgvekster: Erter, kikerter, linser og bønner. Disse, i motsetning til vilt eller villfanget fisk, inneholder en god del helsebringende fiber og antioksidanter, og er frie for en rekke miljøgifter.

Sunnere og bedre kylling fra seriøse produsenter

Økologisk kylling, kylling fra Liveche, Holte og Stange. Bedre dyrevelferd, mer mosjon, bedre fôr uten antibiotika er både viktig for smaken, kjøttkvaliteten og menneskehelsen. Kyllinger på disse gårdene har bedre plass inne i fjøset med bedre muligheter til mosjon. De får fôr med større andel grovfôr og uten antibiotika (uten Narasin, et fôrtilsetningsstoff med antibiotisk virkning). Økologiske kyllinger, kylling fra Liveche og Holte får også være ute i sollys og frisk luft. Konvensjonelle «industrikyllinger» er av den spesielt rasktvoksende rasen Ross 308. Disse er mye fetere enn økologiske kyllinger. Økologiske kyllinger er av den sakterevoksende rasen Ross Rowan. Kjøp økologisk kylling, Liveche, Holte og Stange!

Vegetariske produkter

Plantebasert, eller vegetarisk mat er en sunn variasjon. Plantebaserte middager, f.eks. belgvekster, er vanlig i indisk, gresk og italiensk kjøkken. Mange retter uten kjøtt er både proteinrike, mettende og velsmakende. Produkter som quorn, soyabiter og tofu er magre, proteinrike, lette å tilberede og tilgjengelige. Les mer om vegetarisk kosthold

Les også:

Vilt vs. kylling

Helsedirektoratet sier følgende om vilt:

«Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter (for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort) har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit».

Spis vilt en gang i uka, istedenfor biff, svinekotteletter, grillet kylling eller kyllingpølser. Vilt har gunstigere fettsyresammensetning enn industrikylling.

Magert svinekjøtt – mindre kolesterol enn i kylling

Grøstad gris. Magert svinekjøtt passer spesielt i kostholdet der man vil begrense kolesterolinnholdet. Grøstad gris kommer fra grisegårder der grisene lever ute. Hver gris har 200 kvadratmeter uteareal å bevege seg på. Dermed får de mye mosjon og har en sunn livsstil! I motsetning til kyllinger og konvensjonelle griser. Grøstadgriser spiser røtter og gress i tillegg til det økologiske fôret. De har mulighet til å rote med trynet i jorden. Her finner man Norges beste dyrevelferd og beste kjøttkvalitet. Les mer om Grøstad gris

Les også:

makrell-omega-3-fettsyrer

Villfanget fisk

Fisk i moderate mengder er sunt takket være det høye innholdet av de sunne omega-3 fettsyrene. Makrell og økologisk laks er de beste valgene, de er spesielt rike på omega-3 fettsyrer, vitamin D og selen.

Les også:

Er kylling alltid sunt?

Kyllingkjøtt er ikke alltid sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingkjøtt inneholder mindre jern enn storfekjøtt. Om kyllingkjøtt er magrere enn andre typer kjøtt er avhengig av hvilket produkt det er. Svinefilet kan være like mager som kyllingkjøtt. Og kyllingkjøttdeig kan inneholde mer fett enn karbonadedeig. Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, også kyllingkjøtt uten skinn. Plantebaserte kilder til protein som f.eks. kombinasjon av fullkorn og belgvekster (erter, linser og bønner) er sunnere fordi den inneholder fiber, antioksidanter og kalk. Sjekk næringsinnholdet i ulike matvarer på matvaretabellen.no

Usunne kyllingprodukter

  • Kyllingprodukter med natriumnitritt (E-250)

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende. Dette gjelder også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

  • Bearbeidet kjøtt av kylling

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense mengde bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Noen tror dessverre at dette ikke gjelder kyllingkjøttet. Kyllingprodukter som er konservert med salt og natriumnitritt, som f.eks. de aller fleste typer kyllingpålegg og kyllingkjøttdeig, er også bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt.  Kjøtt som er kokt i saltet vann er ikke bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt og kreftfare

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA. Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

  • Stekt og grillet kyllingkjøttet

Steker du kyllingkjøttet på høye temperaturer, på over 150 grader (slike temperaturer oppnås fort i stekepanne), dannes det kreftfremkallende stoffer, HCA. Les mer om HCA her Det er når du får en brun skorpe at temperaturen i panna er over 150 grader. Ikke brun kjøttet! Mariner kjøttet før steking. Les mer om stekemutagener her  og les hvordan steke kyllingkjøttet på en sunnere måte

Les mer om kyllingkjøtt og kreft

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt (fra andre nettsider)

» Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…»
 

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Antibiotika i kyllingfôret

Hester Hester tålte ikke kyllingfôr grunnet et stoff (et antibiotikum) som var tilsatt kyllingfôret. Når er Narasin erstattet med vaksinen Paracox

Bilde: Duncan

Norske kyllinger verken lever eller spiser sunt. Trengsel (20 kyllinger deler en kvadratmeter), unaturlig rask vekst på unaturlig fôr, kraftfôr, gjør at smittepresset blir høyt i kyllinghus. Kyllingene trues av både parasitter og bakterier. Kyllingfôr var derfor før 2016 tilsatt antibiotika (koksidiostatika, fôrtilsettingsstoff med antibiotisk virkning, som regel Narasin). De aller fleste norske kyllinger fikk dermed en type antibiotika daglig. Såkalte koksidiostatika (egentlig bredspektrede antibiotika) var tilblandet kyllingfôret rutinemessig når kyllingfôret var produsert. Økologiske kyllinger, Holte kylling og Stange kylling er unntak – disse spiste fôr uten antibiotika.

Fôret var tidligere tilsatt det bredspektrede antibiotikumet Narasin, som når er fjernet og erstattet med vaksinen Paracox. Vaksinen virker dessverre kun på parasitter, men ikke på bakterier (i motsetning til Narasin). Det er dermed usikkert hvilken smittefare dette representerer. Smittepresset er like høyt, og det er fortsatt viktig å forebygge bakteriell tarmbetennelse, ikke bare parasittangrep. Kyllingkjøttet

Derfor trenger kyllinger antibiotika

  • Høy dyretetthet og trengsel gjør at kyllingene blir spesielt mottakelige for parasittangrep og bakterieinfeksjoner, som bl.a. bakteriell tarmbetennelse (enteritt) med blødning. For å forebygge både bakterielle infeksjoner og parasittinfeksjoner tilsat man tidligere antibiotika (koksidiostatika, f.eks. narasin) i fôret. Nå er antibiotikumet erstattet av vaksinen Paracox som kun virker på en type miktoorganismer, mens bakteriene kan nå formere seg helt fritt.
  • Dette sier kjøttbransjens fagsenter, Animalia, om koksidiose og nekrotiserende enteritt: «Koksidiose er en tarmsykdom hos flere dyrearter, også fjørfe, som forårsakes av encellede parasitter (koksidier). Nekrotiserende enteritt er en tarmsykdom hos fjørfe som forårsakes av spesielle bakterier i tarmen (klostridier).» «Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt.» Les mer her

Skittent miljø, usunt liv og dårlig helse ellers

  • Broilerkyllinger er avlet frem til å vokse ekstremt fort, for å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Dette går ut over andre egenskaper, bl.a. helsen. Unaturlig rask vekst er en stor påkjenning for kyllingenes skjelett og indre organer. Mange kyllinger utvikler hjertesvikt med opphopning av væske i buken og lungene. Plutselig hjertestans er en vanlig dødsårsak.
  • Også trengsel, mangel på mosjon, fravær av frisk luft og dagslys og unaturlig kraftfôr bidrar til at kyllingene blir fetere enn ville fugler (og trolig mer mottagelige for ulike infeksjoner).
  • Næringsinnholdet i kraftfôret industrikyllingene får er ikke naturlig for kyllingene. En stor del av fôret er soya. Industrikyllingene får ikke spist insekter, mark, røtter, gress og urter.

Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika

  • Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika (kilde: Kjøttbransjens veterinærfagsenter animalia, les mer her). Økologiske kyllinger får være ute, løpe, beite og spiser sunnere, grovere og mer naturlig fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder derfor mindre fett og har gunstigere fettsyresammensetning  Les mer om sunnere kylling  Eller kanskje får du lyst til å spise mer plantebasert, uten å bli veganer? Å spise bønner istedenfor antibiotikafôret kylling er både sunnere og billigere.
  • Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan. Ross Rowan kyllinger vokser saktere og mer naturlig enn kyllinger av rasern Ross 308. Les mer om økologiske kyllinger, oppdrettsvilkårene og sunnhet i Bondebladet her
  • Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Er koksidiostatika antibiotika?

Koksidiostatika som er blandet inn i kyllingfôret (Narasin er vanligst), er av Norsk legemiddeltilsyn klassifisert som fôrtilsetningsstoff. Koksidiostatika virker både på parasitter og bakterier.

Mattilsynet sier følgende om koksidiostatika: «Koksidiostatika har i praksis vist seg å ha en antibakteriell effekt i tillegg til hovedeffekten som er mot encellede parasitter i tarmen hos fjørfe (koksidiose).» Les mer her

Når vi ser på de farmakologiske egenskapene til koksidiostatika, er dette ikke noe annet enn antibiotika. Koksidiostatika virker bakteriostatisk, dvs. hemmer vekst av bakterier, og forebygger dermed utvikling av en bakteriell tarmbetennelse, som er forårsaket av bakterien Clostridium perfringens.

I EU defineres koksidiostatika som antibiotika. Les hva den norske veterinæren Anne Viken skriver om koksidiostatika http://anneviken.blogspot.no/2012/06/bondelaget-blffar-om-antibiotika-i.html   «EUs vitenskapskomté for mattrygghet har vurdert det som antibiotika.»  http://www.blogger.com/%20http://ec.europa.eu/food/fs/sc/oldcomm6/antibiotics/32_en.pdf

Definisjon av antibiotika

SNL (store norske leksikon) definerer antibiotika slik:

Antibiotika, entall antibiotikum, betegnelse på stoffer som i høy fortynning hemmer eller dreper sykdomsvekkende mikroorganismer. De dannes av mikroorganismer, særlig bakterier og sopp, og kan isoleres fra kulturer av slike mikroorganismer. De kan hemme veksten av bakterier eller sopp (bakteriostatisk eller fungistatisk virkning) eller drepe dem (baktericid eller fungicid virkning). Det finnes også antibiotika som hemmer protozoer.

Alternativet til koksidiostatika er færre kyllinger per kvadratmeter

Har man 22 kyllinger per kvadratmeter, må man tilsette koksidiostatika. Har man ti kyllinger per kvadratmeter, er dette ikke nødvendig. Økologiske kyllinger, Holte og Stange klarer seg fint uten Narasin. Dette påvirker prisen. Billig kjøtt er en del av dagens kjøttpolitikk.

Antibiotikarester og resistente bakterier i kyllingkjøttet

Kyllingkjøtt kan inneholde rester av antibiotika (koksidiostatika) i små mengder og antibiotikaresistente bakterier som E.coli. Nå jobber Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Mattilsynet, med å kartlegge funn av E. coli i norsk kylling, etter at bakterien var påvist i 43 prosent av tarmprøver fra norske broiler-besetninger. Resultatene blir offentliggjort i 2013.

Veterinærinstituttet om antibiotikaresistens hos kylling

http://www.vetinst.no/Nyheter/OEkende-antibiotikaresistens-i-kylling-og-kjaeledyr

Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten og sikrer norske forbrukere trygg mat. Unntaket er kyllingproduksjon… …Resistens mot kritisk viktige antibiotika utgjør et stort folkehelseproblem globalt.
− I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2011 fant vi såkalt ESBL-produserende E.coli i 43 % av prøvene fra norske kyllingbesetninger, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.− Vanligvis fører ikke denne typen til sykdom hos mennesker, men slik antibiotikaresistens kan muligens overføres til andre varianter og bli en trussel for folkehelsa. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesket. E.coli medfører alvorlige sykdommer og det er derfor alvorlig om det oppstår antibiotikaresistente E.coli-bakterier. Les mer her  …I norsk kylling er det nå avdekket en sterk økning av resistente E.coli-bakterier i tarmen på norsk kylling…
 
What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.How concerned should we be about antibiotic resistance found in food animals?Definitely we should be concerned, for several reasons. The most obvious is that food is an exposure we all share, so an epidemic in which food plays a role has the potential to be very large indeed. The second is that antibiotic use in agriculture dwarfs antibiotic use in human medicine — so to whatever degree human medicine amplifies antibiotic resistance, agriculture is likely to be creating a larger effect. And the third is that, unlike in human medicine, we have almost no surveillance for what resistance is occurring in animals, so we’re unable to predict where it might move or what diseases it might cause.»  Les mer her
 

Hester tåler ikke kyllingfôr

Glomdalen skriver følgende, oktober 2012:

Ved sin stall utenfor Skotterud har Tom Forkerud trent 25-30 travhester, både egne og andres. I sommer ble hestene syke.  Uten travhester i løp blir det null premier. Selve grunnlaget for å drive profesjonelt med travsport ble borte.  Årsaken til at hestene ble syke, var at Forkerud fikk forgiftet hestefôr fra Fiskå Mølle på Flisa. Ved en menneskelig feil hadde det kommet kyllingfôr i hestefôret.

Interessant sitat fra nettdebatten, samme artikkel:

Det er opplest og vedtatt over hele verden, at mat skal være så billig som mulig, og da må det gå utover noen og noe. Kylling blir slaktemoden på under en måned, og lever sitt korte liv tett i tett i bygninger uten sollys. Når de lever så tett på hverandre, vil det lett oppstå sykdom. Derfor må kyllingen medisineres, hvis den skal leve opp og bli til mat. 

Les mer i Glomdalen her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Mye omega-6 og lite omega-3 i kyllingkjøttet

hvitt-kjott-stekt-kreftfremkallende-HCABilde: Babeinthecitykl

Norske kyllinger lever i ekstrem trengsel, 20 kyllinger per kvadratmeter. De vokser unaturlig raskt og har derfor vanskelig for å bevege seg grunnet smertefulle tilstander i beina. De får lite mosjon og spiser nesten utelukkende kraftfôr som i stor grad baseres på soya. Resultatet er et altfor høyt innhold av omega-6 fettsyrer i kyllingkjøttet. Dette er ikke sunt, enten for oss eller for kyllingene.

Hva er galt med omega-6 fettsyrene?

  • Omega-6, sagt forenklet, nøytraliserer den sunne virkningen av omega-3.
  • Omega-6 antas å være en såkalt proinflammatorisk faktor, dvs. bidrar til sykdommer der betennelse spiller en rolle i sykdomsutviklingen.

SONY DSCDette sier Anita Røyneberg Alvheim, forsker ved NIFES, i sin doktoravhandling:

  • Omega-6 konkurrerer med omega-3 om plass i kroppens celler. Et høyt inntak av omega-6 erstatter omega-3 i cellene. Det kan påvirke en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer hvor omega-3 er vist å ha en forebyggende effekt, mens omega-6 kan ha en motsatt effekt.
  • Kroppen trenger både omega-6 og omega-3. Problemet oppstår når det blir en ubalanse som følge av et for høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3…

Mennesker i vesten har et kosthold som inneholder mange ganger mer omega-6 enn anbefalt.

Videre sier Alvheim:

  •  Endringer i landbruk og akvakultur har ført til mer bruk av råvarer som inneholder omega-6. Det gjør at innholdet av omega-6 i blant annet kjøtt, egg, melkeprodukter og fisk har økt mens omega-3 har gått ned.

Dette sier de offentlige helsemyndighetene, Matportalen.no:

I dag er forholdstallet omega-6/ omega-3 i norsk kosthold mellom 10:1 og 20:1. Det anbefalte forholdstallet er 5:1

Videre sier forskning.no

  • En bedre balanse mellom inntaket av omega-6 og omega-3 kan, i følge doktoravhandlingen, være en av nøklene til å redusere og forebygge fedme og relaterte tilstander som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Nå gjenstår humane forsøk som kan bekrefte resultatene.

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315866

SONY DSC

Fjærfenæringens linfrø- og rapsoljeforskning -kun en liten forbedring eller en vits?

Etter å ha fått kritikk fra ernæringsforskere som hevdet at lam var sunnere enn kylling, gjennomførte fjærfebransjen et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. fettsyresammensetningen, nemlig forholdstallet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Spørsmålet er: Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Man kan aldri sammenligne lammenes sunne liv i norske fjellheimen og lammenes naturlige, sunne mat, gress, med kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og det unaturlige, soyabaserte kraftfôret.

Kyllingkjøtt og kalkunkjøtt fra dagens industri kan aldri være sunnere enn fjellsau, uansett hvor mange dråper linfrøolje eller annen olje man blander inn i soyafôret. Tatt i betraktning den flate smaken til et slikt industrikjøtt, kan man like gjerne spise makrell i tomat, stekt makrell eller peppermakrell. Villaks er et enda bedre alternativ.

Hvorfor noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, kan du lese her   Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der man har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende. Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrene enn «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane, utenfor prosjektet) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1.

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kjøtt som er mindre helseskadelig

Vilt og geit er sunnere enn kylling

Kjøtt er næringsrikt. Men du får flere uønskede, usunne stoffer på kjøpet når du spiser kjøtt. Derfor bør du velge en riktig type kjøtt, tilberede kjøttet på en sunn måte og ikke spise for mye. Det farligste kjøttet er kjøttet som er bearbeidet og konservert ved røyking eller ved å tilsette nitrat, nitritt eller salt. Kjøtt som stekes på over 150 grader danner farlige, kreftfremkallende stoffer. Også grilling av kjøtt fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer. Alt dette gjelder både rødt kjøtt og hvitt kjøtt som kylling og kalkun.

Bacon er verst, fordi bacon både er røykt, tilsatt salt og nitritt. Bacon er også rødt kjøtt, og inneholder mye usunt, mettet fett og kalorier. I tillegg stekes bacon på høy temperatur, slik det blir sprøtt. Men det er heldigvis mye du kan gjøre for å unngå alle kjøttfarene.

Velg kjøtt som er mindre helseskadelig

  • Velg økologisk kjøtt. Økologisk kjøtt inneholder mer omega-3 fettsyrer og mindre fett.
  • Velg kjøtt fra produsenter som satser på kvalitet, som f.eks. kylling fra Liveche, Holte og Stange. Kyllingene får sunnere fôr uten antibiotika, mye bedre plass å bevege seg på og vokser saktere. Du kjenner garantert forskjellen på smaken!
  • Velg grisekjøtt fra Grøstad gris, der produsenten satser både på kvalitet, økologi, bærekraft og dyrevelferd.
  • Kok eller damp kjøttet, eller stek i ovnen på svak varme, ev. mariner kjøttet før du steker det for da dannes det mindre kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA.
  • Prøv rått kjøtt, som f.eks. biff tartar, men det er ikke alle som tåler det. NB! Rå kylling kan inneholde salmonella! Fordi rått kjøtt kan være tungt fordøyelig, og Grøstad eller økologisk er litt dyrt, kan du prøve vegetariske middagsretter en gang i mellom. Dette er både sunt, lettvint, lettfordøyelig og rimelig.
  • Bli kjent med vegetariske middagsretter.
  • Lag kjøttpålegg selv, slik at du slipper natriumnitritt E250. Lær å lage et kjøttfritt pålegg, f.eks. mandelsmør.
  • Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kjøtt du helst bør unngå

  • Glem kjøttkaker, pølser, nuggets, pålegg fra butikken og andre bearbeidede kjøttprodukter.
  • Finn kjøttdeig eller karbonadedeig som ikke er tilsatt salt.
  • Ikke spis stekt kylling, og spesielt ikke grillet kylling med skinn.
  • Pass på at det ikke dannes brun skorpe ved steking. Også lysebrun skorpe kan være farlig. Stek og bak på så svak varme som mulig. Mariner kjøttet før steking eller grilling
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna.

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt danner kreftfremkallende stoffer. Dette gjelder ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Hva med protein og vitaminer?

Du trenger overhodet ikke kjøtt for å få i deg nok av proteiner eller noen som helst andre næringsstoffer. Fisk, soya, cottage cheese, quinoa er alle fullverdige proteinkilder. Kombinasjon av f.eks. fullkornsris og belgvekster (erter, kikerter, bønner og linser) gir deg mer enn nok av både protein med alle de essensielle aminosyrene, kalk, jern og alle de andre stoffene. Veganere (de som ikke spiser noenting som stammer fra dyr) må ta  tilskudd av vitamin B 12 og vitamin D.

Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Linfrø- og rapsolje i kyllingfôret – en vits eller kun en liten forbedring?

Flere ernæringsforskere uttalte at lam var sunnere enn kylling, grunnet fettsyresammensetning  Fjærfebransjen gjennomførte derfor et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. forholdet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kjøttets kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Lam lever et sunt og naturlig liv i norske fjellheimen. Mens kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og unaturlige, soyabaserte kraftfôr bidrar neppe til sunnhet.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende: Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik at hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrer som «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 det bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1. Les mer om fettsyresammensetningen i kjøtt, omega-3 og omega-6

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, les her  Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Økologisk kjøtt

Økologisk kjøtt har gunstigere balanse mellom omega-6 og omega-3. Økologisk kjøtt tilsettes ikke nitritt:

Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.
 

Les mer på oikos.no

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA

Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

Hvordan spise sunnere – les mer:

Derfor er det best å spise rent kjøtt og unngå bearbeidet kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Les mer om bearbeidet kjøtt på forskning.no
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • WCRF om bearbeidet kjøtt og tisiko for kreft på WCRF sine nettsider
  • Finn sunne oppskrifter på WCRF sine nettsider

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Kyllingkjøtt er ikke alltid magert

kylling-kyllinglar-salt-stekte

Kylling er ikke alltid mager. Kyllinglår inneholder hele 14 % fett

Er kyllingkjøtt magert? Ikke så magert som du tror! Helsemyndighetene anbefaler at vi velger rent kjøtt, magre og nøkkelhullsmerkede kjøtt og kjøttprodukter. Mye av kyllingkjøttet på markedet er verken rent, magert eller nøkkelshullsmerket. Leser vi på innholdsfortegnelsen ser vi at mange produkter inneholder mye fett (over 10 %), salt og nitritt.

Rå kyllingbryst er magert, men ikke resten

Kyllingbryst og kyllingfilé er magre og sunne, hvis riktig tilberedt. Men kylling har også lår, vinger og skinn. Hva med helgrillet kylling med skinn, kyllinglår, kyllingvinger, kyllingpølser, kyllingpålegg, kyllingnuggets o.l.? Hvis noen er helsebevisste og velger kyllingbryst, så er det andre som spiser opp resten – de grillede og bearbeidede produktene med mye fett, HCA og nitrosaminer.

Kjøttkaker av kylling inneholder 16 gram fett (per 100 gram), like mye som kjøttkaker av storfe. Kyllinglår med skinn inneholder like mye fett som kjøttkaker og kjøttdeig av storfe eller gris, 14,3 gram.

Hel grillet kylling med skinn inneholder 13,5 gram fett (per 100 gram), ovnsstekt har 17 gram fett og salatkjøtt av kylling inneholder 15 gram.

Matvaretabellen.no viser at flere titalls kjøttprodukter, av både storfe, gris og lam er magrere enn kyllinglår og kyllingkjøttdeig. Se http://matvaretabellen.no/#fjoerfe-og-kjoett-g3

Fett, salt og kalorier i kyllingprodukter

Bearbeidet kjøtt som kyllingpølser, nuggets og farseprodukter inneholder ofte mye fett, salt og energi. Mye salt og fett i maten kan bidra til høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Når vi sjekker innholdet i kyllingprodukter på Prior sine nettsider, forstår vi hvorfor langt fra alle produkter er nøkkelhullsmerket.

Sjekk næringsinnhold i ulike kyllingprodukter

Mange kyllingprodukter inneholder konserveringsmiddel E250, dvs. nitritt. Konservering med nitritt, nitrat og salt gjør at kjøttet danner kreftfremkallende stoffer som heter nitrosaminer.

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kylling er full av kolesterol

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, noe som øker kolesterolnivået i blodet

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol. Bilde: flickr, globalcitizen

Kyllingkjøtt er spesielt rikt på kolesterol. Kolesterolnivået i blodet påvirkes av kolesterolinntaket med maten. Ikke hos alle, men omtrent hos en tredel av oss. Kyllingkjøtt inneholder signifikant mer kolesterol enn andre typer kjøtt. Grillet kyllingkjøtt uten skinn inneholder 114 mg kolesterol per 100 gram kjøtt. Det er like mye som i pinnekjøtt, og mye mer enn i svinekjøtt og i flere typer rødt kjøtt. Kyllingkjøtt med skinn inneholder kun litt mer kolesterol, 128 mg. Det hjelper med andre ord lite å fjerne skinnet. Kolesterolinnholdet i kylling inneholder står ikke på innpakningen .

Tre av ti er kolesterolsensitive

Matportalen.no skriver følgende om kolesterolnivået i blodet:

«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
«Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.»
Les mer her http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/#tabs-1-2-anchor

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i maten og kolesterolnivået i blodet

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?