Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett:

Reklamer

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Er mettet fett verre enn planteoljer?

Mettet fett eller planteolje?

Mettet fett eller planteolje? Kokosfett og rapsolje er en god variasjon

Mettet fett og plantefett – begge kan være usunne

Helsemyndighetene anbefaler å erstatte mettet, animalsk fett med plantefett. Men er plantefettet alltid sunt? Dette er det spesielle med plantefett: Flere typer planteoljer er lite termostabile, dvs. det dannes helseskadelige stoffer, frie radikaler, ved steking og til og med ved oppbevaring av planteoljer ved romtemperatur og ved eksponering for sollys. Også margarin kan inneholde en del av lite sunne nedbrytningsprodukter.

Vil du bruke planteolje til steking, bruk gjerne rapsolje til steking, f.eks. av merket «Odelia», eller olivenolje. Ikke bruk solsikkeolje eller kaldpresset, uraffinert olje.

Omega-6 i planteoljer

Balanse mellom omega-6 og omega-3 er viktig, men det snakkes ikke så mye om. Planteoljer inneholder ikke bare omega-3, men også omega-6. Omega-6 er et proinflammatorisk stoff, dvs. at bidrar til utvikling av ulike betennelsestilstander. Dette er dessverre ikke forsket så mye på, men nok til å konkludere at balansen mellom omega-3 og omega-6 er viktig.

Moderne mennesker i vestlige land får i seg mye mer omega-6 ift. omega-3 enn man gjorde før 1950 tallet. Vi spiser mer bearbeidede planteoljer. Men det er ikke bare planteoljer som forringer omega-balansen. Kylling, egg, melk og grisekjøtt produsert i industrialiserte forhold, dvs. der dyrene aldri slipper ut i sollys og frisk luft, der dyrene aldri får mosjon og der dyrene spiser mye soya og mais, inneholder spesielt mye omega-6.

Oppdrettslaks inneholder mye mer omega-6 enn villaks. Les mer om oppdrettslaks og om omega-6

Et annet problem ved umettet fett, som fiskefett og planteoljer, er harskning.

Balansen mellom omega-6 og omega-3

Dette skriver danske ernæringsfysiologer i boken Grøn Glæde:

  • «Det er vigtigt, at det fedt man indtager, ikke har et alt for højt indhold af n-6, da det forskubber balancen. Derfor er det en god idé at bruge raps- og olivenolie i madlavningen.
  • Mandler, græskarkerner og cashewnødder har et lavt indhold af n-6, så de er gode at spise.
  • Solsikkeolie, vindruekerneolie og mange andre olier, samt sesamfrø og solsikkekerner har til gengæld et meget højt indhold af n-6 fedtsyre, så det bør man ikke få for meget af.
  • Ud over at undgå alt for store mængder n-6, er det nødvendigt at sørge for jævnligt at indtage gode kilder til n-3. Hørfrø og hørfrøolie er gode kilder (hørfrø skal dog knuses med eksempelvis god blender, morter eller peber/ kaffekværn for at sikre, at man kan optage n-3 og hørfrøolie har ikke godt af at blive opvarmet, så den er bedst over salater).
  • Rapsolie og mange nødder (især valnødder) er også på den gode side.»

Last ned boken Grøn Glæde gratis her. Over 100 sider med sunne, grønne oppskrifter og informasjon om ernæring!

Dette skriver Veganhealth.org:

«Minimize Omega-6 Oils

  • Do not prepare food with oils high in omega-6 such as corn, soy, safflower, sunflower, most vegetable oil blends (typically labeled «vegetable oil») and sesame oil. Instead, use low omega-6 oils like olive, avocado, peanut, or canola. Only cook canola under low heat and for short periods.»

Mettet fett til steking

Mettet fett er mye mer termostabil enn de aller fleste planteoljer. Palmefett og kokosfett er unntakene blant plantefett. Palmefett er det mest termostabilde fettet som finnes. Smør er ikke rent mettet fett, og er derfor mindre egnet til steking enn rent melkefett, ghee. Ghee får du kjøpt på innvandrerbutikker. Kokosfett er mye mer tilgjengelig. Kokosfett, i motsetning til smør, er fri for kolesterolet. Er du, som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du begrense kolesterolmengde du får i deg via maten

Rapsolje, olivenolje og flytende margarin. Eventuelt smør.

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer. Bruk oliven- eller rapsolje:

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Les også:

Les mer om kolesterol:

Kylling er full av kolesterol

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, noe som øker kolesterolnivået i blodet

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol. Bilde: flickr, globalcitizen

Kyllingkjøtt er spesielt rikt på kolesterol. Kolesterolnivået i blodet påvirkes av kolesterolinntaket med maten. Ikke hos alle, men omtrent hos en tredel av oss. Kyllingkjøtt inneholder signifikant mer kolesterol enn andre typer kjøtt. Grillet kyllingkjøtt uten skinn inneholder 114 mg kolesterol per 100 gram kjøtt. Det er like mye som i pinnekjøtt, og mye mer enn i svinekjøtt og i flere typer rødt kjøtt. Kyllingkjøtt med skinn inneholder kun litt mer kolesterol, 128 mg. Det hjelper med andre ord lite å fjerne skinnet. Kolesterolinnholdet i kylling inneholder står ikke på innpakningen .

Tre av ti er kolesterolsensitive

Matportalen.no skriver følgende om kolesterolnivået i blodet:

«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
«Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.»
Les mer her http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/#tabs-1-2-anchor

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i maten og kolesterolnivået i blodet

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?