Send kolesterolet ned i kjelleren!

Reduser kolesterlet ditt!

Reduser kolesterlet ditt! Kutt ned på animalske produkter og spis mer fullkorn, grønnsaker og bønner

Har du fått påvist høyt kolesterol, og legen har sagt at du har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom? Har du ikke fått helt klare råd på hva du bør spise og hva du ikke bør spise? Her får du en bombesikker oppskrift på hvordan du sender kolesterolet ditt rett i kjelleren!
Gå ned i vekt, kutt ut kjøtt, og spesielt kylling, egg og fete meieriprodukter fra kosten, og spis minst en kilo grønnsaker og halvt kilo frukt om dagen! Og gjerne trim. Røyker du, slutt med det!

Les også: Mettet fett og animalsk fett øker risiko for brystkreft

Det er godt dokumentert at veganere (de som ikke spiser noenting animalsk) har kolesterolverdier som er en størrelsesorden lavere enn altetere. Du klarer neppe å bli veganer på heltid, men vil du få sunnere kolesterolverdier, kan du lærer deg noen smarte grep. Les hvordan du kan erstatte kylling, kjøtt, kjøttdeig, egg og fete meieriprodukter med sunne, plantebaserte alternativer. Les mer om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold her

  1. Ut med kylling, inn med quorn og kikerter! Kylling er den type kjøtt som inneholder mest kolesterol. Kylling inneholder i tillegg en del omega-6 fettsyrer, noe som kan spille en rolle i utvikling av åreforkalkninger. Les om kylling og kolesterol her
  2. Ut med kjøttdeig – inn med moste bønner! Erstatt i hvert fall halvparten av kjøttdeig du spiser med bønnemos. Les mer om bønner her Kjøttdeg inneholder en god del fett og litt salt. Selv om saltmengden ikke er stor, kan det likevel spille en rolle i utvikling av hjerte- og karsykdommer, siden kjøttdeig med salt er bearbeidet kjøtt. Les også: Kylling eller kikerter
  3. Ut med kjøttpålegg – inn med mandelsmør, avokado og sesamsmør! Innfør totalforbud mot alt kjøttpålegg og pølser fra butikk i kjøleskapet ditt. Det er godt dokumentert at bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdommer, ikke bare for tykktarmskreft. Dette gjelder både røst kjøtt og hvitt kjøtt. Høye kolesterolverdier er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom, derfor har du ikke behov for andre risikofaktorer.
  4. Ut med egg og brødskiver – inn med deilig økologisk havregryn til frokost! Havregryn er et lite bearbeidet kornprodukt, som er i tillegg uten salt og gluten fra naturens side (havregryn kan dog få noe gluten fra hvete, bygg og rug under bearbeiding der matvarene produseres. De som har cøliaki bør velge havregryn der det står «grutenfritt» på pakningen). Havregryn inneholder fiber, noe som kan reduserer kolesterolnivået i blodet. Egg er den mest kolesterolrike matvaren i kosten, og hos omtrent en tredjedel av oss kan kolesterolet i kosten øke kolesterolverdier i blodet. Les mer om egg og kolesterolsensitivitet
  5. Ut med melk, inn med fersk soyamelk! Fet melk kunne være sunn hvis melken ikke hadde vært homogenisert og pasterisert. Disse prosessene ødelegger fettboblene i melken. Soyamelk som er varmebehandlet på høye temperaturer er ikke helt optimal heller (så lenge du ikke er veganer), velg derfor fersk soyamelk, noe du finner på større, velassorterte matvarebutiker som f.eks. Meny. Eller lag soyamelk selv (skaff deg en soyamelkemaskin).
  6. Inn med grønnsaker! Bak, damp, stek, putt i mikro eller spis dem rå! Du kan lett få i deg en kilo grønsaker om dagen. Les mer her hvordan få i seg masse sunne grønnsaker i løpet av dagen!
  7. Ut med ferdig dressing – lag dressingen selv! God dressing er spesielt viktig når du vil spise mer grønnsaker. Den beste og sunneste dressingen lager du selv. Ferdigdressinger fra butikk inneholder ukontrollert mye salt, usikker type fett og andre rare stoffer. Men det er raskt og enkelt å lage dressingen selv! Balsamicoreddik og god rapsolje eller olivenolje, ev. avokadoolje blandet i forholdet en til fire gir god smak.
  8. Ut med smør, inn med god olivenolje, rapsolje, olivenpate og avokado! Høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterolet, i enda høyere grad enn høyt inntak av kolesterolet med kosten. I Spania spiser man brød med olivenoje og tomatpure (tomatpate), og man har vanskelig for å forstå hvorfor nordeuropeere bare vil ha smør på brødskiven! Kost på deg en god flaske olivenolje (fra en gresk forretning, ikke fra supermarked) – og kjenn forskjellen!

Les også: Kolesterol, kosthold og helse

Vekt

Å gå ned i vekt er kanskje det viktigste du kan gjøre for å redusere kolesterolverdiene dine, hvis du er overvektig. Hvordan gå ned i vekt? Les mer her

Brystkreft og mettet fett (kjøtt, egg og smør)

I forrige uke kom to nye, store, uavhengige fra hverandre  studier om fett og brystkreft. Begge viser at mettet fett har sammenheng med utvikling av brystkreft. En av studiene viser at det er nettopp animalsk fett, og ikke fett ellers, som har sammenheng med utvikling av brystkreft. Også inntaket av kolesterol har sammenheng med utvikling va brystkreft.

Dermed har vi fått en grunn til til å kaste kjøtt, kylling, egg og smør rett i søpla! Nei da. Spis opp det du har i kjøleskapet, og halver inntaket av kylling, egg, smør og kjøtt. Det er overhodet ikke noen helsefordeler ved å spise disse matvarene. I tillegg bidrar de med tomme, unødvendige kalorier. Alle næringsstoffer du får fra kjøtt, kylling, egg og smør kan fint komme fra fisk, gresk youghurt, bønner, linser, kikerter, fullkorn og grønnsaker.

Se på alle de helsefordelene plantebaserte dietter har! Og du behøver ikke være veganer eller vegetarianer for å spise sunt og hovedsakelig plantebasert.

Kjøtt og kylling inneholder flere typer kreftfremkallende stoffer. Egg, kylling og smør inneholder mye kolesterol. Mettet fett er ikke direkte farlig, men bidrar med tomme kalorier. Og se på ulempene ved å spise kjøtt, egg og kylling ellers.

Se hvor du får jern og protein fra

Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Kalsiumkilder: Melk, sesampålegg, tofu og grønnsaker

Hva er kalsium? Kalsium, eller kalk (Ca) er et mineral mennesker trenger å få tilført gjennom maten. Kalsium er en viktig byggestein i skjelettet vårt. Kalsium trengs også for at bl.a. hjerte og nervesystem skal fungere normalt.

Voksne mennesker trenger 800 – 900 mg kalsium per døgn. Barn trenger 600 – 700 mg kalsium per døgn. Den øvre grensen av kalsiuminntaket bør ikke være mer enn 2500 mg per dag.

Vitamin D er viktig for at kalsium blir tatt opp i tarmen. Vitamin D kan vi få gjennom kosten (fet fisk er spesielt rik på kalsium) samt ved eksponering for sollys. Om vinteren (fra oktober til mars) må de fleste nordmenn ta tislkudd av vitamin D.

Melk – den eneste kilden til kalsium?

«Melk og meieriprodukter er hovedkildene til kalsium i det norske kostholdet. Hele 70 % av kalsiuminntaket vårt kommer fra meieriprodukter. Dersom meieriprodukter ikke inngår i kostholdet, kan det være vanskelig å få dekket kalsiumbehovet.»

Dette sier Tine, Norges største melkeprodusent på nettsiden sin melk.no  Men er det virkelig så vanskelig å få i seg kalsium uten melk? Sjekk flere sunne plantebaserte kilder til kalsium her Det er mange som ikke tåler melk. En god del av befolkningen mangler laktase, et enzym som

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

Her er liste over mange flere sunne kilder til kalsium http://optimaltkosthold.no/ernaering/naeringsstoffer/kalsium/

spalter opp melkesukker, laktose, i tarmen. Ost og surmelk inneholder små mengder melkesukker og kan tolereres av dem som mangler laktase og ikke tåler ferskmelk.

Apotek 1 sier nevner flere kilder til kalsium enn melk og ost:

«Viktigste naturlige kilder til kalsium
  • Hvitost, melk og youghurt
  • Bønner, nøtter
  • Grønnsaker som brokkoli og blomkål
  • Sardiner (fisk hvor man spiser beinet)»

Melk, surmelk og ost er gode og næringsrike produkter

Melk, surmelk og ost er, i tillegg til å være gode kilder til kalsium, gode og næringsrike produkter. I tillegg til kalsium, er ost en god kilde til protein. Ost, spesielt mager, er faktisk en bedre kilde til protein enn kjøtt og kylling

Fete meieriprodukter er også kilde til mettet fett, kolesterol og transfett

Melk og meieriprodukter er ikke bare hovedkilde til kalsium i norsk kosthold. Melk og meieriprodukter er, dessverre, hovedkilder til mettet fett, transfett og kolesterol, stoffer som bidrar til utvikling av bl.a. hjerte- og karsykdommer. Det er lite heldig hvis man er redd for å spise mindre ost bare for å ikke få i seg nok kalsium. Kalsium finnes mer enn nok av i mange andre produkter enn melk.

Les mer om mettet fett, transfett og kolesterol

Kalsium uten melk

Sesampålegg, tahin, er en god vegetabilsk kilde til kalsium. Sesampålegg er ganske kaloririk. Også tofu, en bønneost, er en god kilde til kalsium. Tofu er også rik på protein og er ganske mager. Mandler, soyabønner og teksturert soyaprotein er andre gode kilder til kalsium. Alle disse produktene har den fordelen at de ikke inneholder kolesterol, de inneholder svært lite mettet fett og er spesielt rike på fiber. Mandler og sesampålegg er i tillegg rike på sunne, umettede fettsyrer.

La oss se på kalsiuminnhold i ulike matvarer. Kilden er helsemyndighetenes offentlige nettside Matvaretabellen.no

Parmesan, ost 1025 mg

Hvitost, type Norvegia 805 mg

Jarlsberg, ost 729 mg

Sesampostei/-pasta, vegetarpålegg 680 mg

Ystet vegetabilsk fett, ostesubstitutt 670 mg

Krabbe, kokt 551 mg

Soyabønneost, Tofu 540 mg

Geitost, brunost 360 mg

Brisling, i olje, avrent, hermetisk 293 mg

Glutenfritt knekkebrød, av pulver, type Toro

Mandler 264 mg

Soyabønner, tørre 240 mg

Soyaprotein, teksturert 240 mg

Mandler, skåldet236 mg

Melkesjokolade 231 mg

Sjokolade med nøtter 224 mg

Kreps, kokt 222 mg

Spinat, fryst, rå 219 mg

Basilikum, rå 213 mg

Lutefisk, kokt 210 mg

Soyamel 210 mg

Dill, rå 202 mg

Ris, polert, parboiled, langkornet, tørr 178 mg

Yoghurt, naturell, matyoghurt 143 mg

Hasselnøtter 140 mg

Havredrikke, med kalsium og vitaminer 120 mg

Helmelk, 3,9 % fett 120 mg

Sunn kyllingoppskrift: Kyllinglår bakt med grønnsaker i folie

Å steke kjøtt, spesielt kyllingkjøtt, i pannen er ikke den sunneste måten å tilberede kyllingkjøttet på. Men å bake kylling med grønnsaker, urter og hvitvin, i folie, i ovn, er både sunt og godt. Velger du kyllingfilet, får du en mager kyllingrett. Velder du kyllinglår, får du en mye saftigere og mer velsmakende kyllingrett.

Kyllingfilet som kyllingbryst inneholder minimalt med fett, men er fortsatt relativt rike på kolesterol. Kyllingkjøtt som kyllinglår med skinn inneholder litt mer kolesterol og en god del mer fett. Spiser du kylling ikke så ofte, er det ikke noe fare, selv om du er en såkalt «responder», eller er kolesterolsensitiv.

Kyllinglår i folie bakt med urter og grønnsaker i folie

Ingredienser, til fire porsjoner kyllinglår:

4 kyllinglår/brystfileter

Velg kyllinglår fra produsenter som økologiske kyllinggårder, Liveche, Stange, Holte og Lovise. Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika og med større andel grovfôr. Økologiske kyllinger er av en mer saktevoksende rase. Økologiske kyllinger og kyllinger fra Holte og Liveche får tilgang til utearealer. De har også bedre plass inne. Mer mosjon, sunnere fôr og tilgang itl utearealer gjør at kyllingkjøttet inneholder mindre fett og mer omega-3 fettsyrer. Et slikt kyllingkjøtt er i tillegg mørere og smaker mye bedre enn kyllingkjøtt fra broilerkyllinger. Les mer: hvordan velge sunnere kylling

2 løk

3 hvitløksfedd

2 paprikaer

1/2 purreløk

3 gulrøtter

5 -6 poteter

rosmarin

salt, pepper og rapsolje til steking

Dressing til kyllinglår bakt i folie:

1 dl hvitvin

1 ss rødvinseddik

1 dl olivenolje

1 ss finhakket rosmarin

Salt og pepper

Slik tilbereder du kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Kyllinglårene saltes og pepres. Den originaloppskriften anbefaler å steke kyllinglårene raskt i stekepannen, i oljen. Dette er ikke spesielt sunt og kan droppes. Velger du å steke kyllinglårene i stekepannen først, gjør det raskt, slik kyllingkjøttet blir så vidt brun. Tilsett hakket hvitløk og rosmarin i stekepannen mens du steker kyllinglårene.

Skjær paprika, løk, gulrot i strimler. Hakk hvitløksfeddene og skjær potetene i tynne skiver.

Dressing til kyllinglår bakt med grønnsaker i folie:

Finnhakk rosmaring og bland med olje, salt, pepper, hvitvin og rødvinseddik. Visp dressingen godt.

Del grønnsaksblandingen i fire. Legg en fjerdedel av grønnsakene på dobbel aluminiumsfolie med et kyllinglår på toppen. Hell over dressingen og brett sammen, slik pakkene blir tette. Det blir fire kyllingpakker til sammen. Legg kylingpakkene inn i ildfast bakeform og putt formen i ovn eller lukket grill. Bakes på 180 grader i ca. 50 minutter.

Denne sunne kyllingoppskriften er inspirert av oppskriften til Magnar Kirknes (på trykk i VG-helg 13. juli 2013). Se flere oppskrifter til Magnar Kirknes på godt.no

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Les mer om plantebaserte proteinkilder:

Les om lavkarbomat og lavkarbodietter:

Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett:

Miljøgifter i oppdrettslaks – farlig?

Laks, lakseburgere og sushi

Laks, lakseburgere og sushi inneholder en del miljøgifter

Miljøgifter (organiske miljøgifter som dioksin og PCB) forekommer i dag i laks og annen fet fisk, men laks og annen fisk har ikke vært regnet til å være farglig. Fisk, spesielt fet fisk som laks, inkludert oppdrettslaks, har derimot vært regnet og ikke minst markedsført som sunt. Er det slik at jo mer fet fisk man spiser jo friskere blir det? Helsemyndighetene har så langt ikke snakket høyt om at for mye fisk kan være helsefarlig. Nå går norske leger og internasjonale helseeksperter i media om betviler faktumet hvor sunn laks og annen fisk er. Dette skriver dagens VG (10. juni 2013):

«Norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet. (…)
Laksefôr skadelig
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helseeksperter VG har snakket med.
Hun fraråder flere grupper å ha oppdrettslaks i sitt kosthold overhodet.
– Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper – spesielt spedbarn»

I 2013 kom helsemyndighetene med presisering av sine kostholdsråd angående fisk: Unge kvinner og barn bør ikke spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

«Presisering av kostråd om fisk. ​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. ​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Helsemyndighetene har advart lenge

Men helsemyndighetene har vist dette lenge.  Matportalen fraråder, allerede i 2006, å spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

■“Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken med dagens nivå av dioksiner og PCB gjennom mange år kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene”
■“Miljøgifter i fisk vil ikke gi økt helserisiko selv om man spiser både fire eller flere fiskemåltider per uke, så lenge andelen fet fisk ikke overstiger to måltider per uke i snitt over lang tid. Det anbefalte inntaket av omega3-fettsyrer vil langt på vei være dekket ved å spise to måltider fet fisk per uke.”

Les mer her:  http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/helhetsvurdering_av_helseeffektene_ved_aa_spise_fisk_2006_-_spis_mer_fisk

Økologisk laks og makrell inneholde neppe mindre organiske miljøgifter enn oppdrettslaks, men fordeler med makrell og økologisk laks er fravær av kunstige tilsetningsstoffer i fôret og høyere innhold av vitamin D og omega-3 fettsyrer. Økologisk laks får man kjøpt bl.a. Rema 1000 og ICA! Økologisk produksjon, både av laks, kjøtt og grønnsaker stiller i mye strengere krav til innholdet av ulike tilsetningsstoffer.

Oppdrettsnæringen har fått EU til å tillate mer gift i laksefôret

«I høringsbrevet fra Mattilsynet går det fram at det er økonomiske årsaker som er grunnen til Norges iver etter å heve grenseverdien.
«Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt», heter det i brevet.»

Les mer på vg.no

Inneholder annen fet fisk som makrell og økologisk laks mindre miljøgifter?

Annen fet fisk som makrell, økologisk laks om villaks inneholder neppe mindre av de organiske miljøgiftene. Men både villanget fisk som makrell, villaks, sild o.l. og økologisk oppdrettslaks er sunnere av andre grunner. De spiser naturlig fôr (marine produkter som krill og småfisk), beveger seg mye mer, er ikke påvirket av avl og har ikke de mange sykdommene som oppdrettslaks er utsatt for (for eksempel betennelse i bukspyttkjertel). Fôret oppdrettslaks spiser er også tilsatt kunstige tilsetningsstoffer, noe som ikke er tilfelle med økologisk laks.

Velg villfanget og økologisk fisk:

  • Kjøp makrell isteden, frossen makrell i blokk fungerer utmerket! Sprøstek elelr bak med apelsin i ovn
  • Kjøp økologisk laks, fire stykker frossne fileter til 55 kroner, på Rema 1000 eller på ICA (litt dyrere)

Les mer om fisk

Er du en mann over 50 – spis fett fisk, ikke tenk miljøgifter!

Er du en mann over 50, er det spesielt viktig å tenke på kolesterolnivået ditt og på forebygging av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.l. Fet fisk er spesielt viktig for deg, siden det er godt dokumentert at flerumettet fett, spesielt marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA forebygger hjerte- og karsykdommer. Oppdrettslaks er nok ikke den beste fete fisken, men er likevel mye bedre enn grillet kylling, egg, bacon og kjøttkaker.  Les også: Lavkarbo øker kolesterolet

Også tykktarmskreft er noe man bør tenke på. Her er fet fisk, selv med miljøgifter, mye bedre enn kjøttprodukter. Unngå kjøttpålegg og kyllingpålegg fra butikk, og legg makrell og laks på brødskiver

Lær å lage sunne vegetariske oppskrifter, noe som kan bli et viktig bidrag både for å forebygge hjerte- og karsykdommer og tykktarmskreft.

Laks på grillen?

Fisk er en perfekt grillmat, mye lettere, mer delikat, sunt og feilfritt enn kjøtt. Er du en mann over 50 – putt laksen på grillen med god samvittighet – istedenfor kylling, biff eller «sommer»-kotteletter! Vil du grille enda sunnere og mer variert – se oppskrifter på sunnere grillmat, potetsalat, grillspyd og desserter!

Les også om laks:

Les mer om fisk, oppskrifter med fet fisk, sunn mat, helse og omega-3:

Les mer om kosthold og helse:

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Er mettet fett verre enn planteoljer?

Mettet fett eller planteolje?

Mettet fett eller planteolje? Kokosfett og rapsolje er en god variasjon

Mettet fett og plantefett – begge kan være usunne

Helsemyndighetene anbefaler å erstatte mettet, animalsk fett med plantefett. Men er plantefettet alltid sunt? Dette er det spesielle med plantefett: Flere typer planteoljer er lite termostabile, dvs. det dannes helseskadelige stoffer, frie radikaler, ved steking og til og med ved oppbevaring av planteoljer ved romtemperatur og ved eksponering for sollys. Også margarin kan inneholde en del av lite sunne nedbrytningsprodukter.

Vil du bruke planteolje til steking, bruk gjerne rapsolje til steking, f.eks. av merket «Odelia», eller olivenolje. Ikke bruk solsikkeolje eller kaldpresset, uraffinert olje.

Omega-6 i planteoljer

Balanse mellom omega-6 og omega-3 er viktig, men det snakkes ikke så mye om. Planteoljer inneholder ikke bare omega-3, men også omega-6. Omega-6 er et proinflammatorisk stoff, dvs. at bidrar til utvikling av ulike betennelsestilstander. Dette er dessverre ikke forsket så mye på, men nok til å konkludere at balansen mellom omega-3 og omega-6 er viktig.

Moderne mennesker i vestlige land får i seg mye mer omega-6 ift. omega-3 enn man gjorde før 1950 tallet. Vi spiser mer bearbeidede planteoljer. Men det er ikke bare planteoljer som forringer omega-balansen. Kylling, egg, melk og grisekjøtt produsert i industrialiserte forhold, dvs. der dyrene aldri slipper ut i sollys og frisk luft, der dyrene aldri får mosjon og der dyrene spiser mye soya og mais, inneholder spesielt mye omega-6.

Oppdrettslaks inneholder mye mer omega-6 enn villaks. Les mer om oppdrettslaks og om omega-6

Et annet problem ved umettet fett, som fiskefett og planteoljer, er harskning.

Balansen mellom omega-6 og omega-3

Dette skriver danske ernæringsfysiologer i boken Grøn Glæde:

  • «Det er vigtigt, at det fedt man indtager, ikke har et alt for højt indhold af n-6, da det forskubber balancen. Derfor er det en god idé at bruge raps- og olivenolie i madlavningen.
  • Mandler, græskarkerner og cashewnødder har et lavt indhold af n-6, så de er gode at spise.
  • Solsikkeolie, vindruekerneolie og mange andre olier, samt sesamfrø og solsikkekerner har til gengæld et meget højt indhold af n-6 fedtsyre, så det bør man ikke få for meget af.
  • Ud over at undgå alt for store mængder n-6, er det nødvendigt at sørge for jævnligt at indtage gode kilder til n-3. Hørfrø og hørfrøolie er gode kilder (hørfrø skal dog knuses med eksempelvis god blender, morter eller peber/ kaffekværn for at sikre, at man kan optage n-3 og hørfrøolie har ikke godt af at blive opvarmet, så den er bedst over salater).
  • Rapsolie og mange nødder (især valnødder) er også på den gode side.»

Last ned boken Grøn Glæde gratis her. Over 100 sider med sunne, grønne oppskrifter og informasjon om ernæring!

Dette skriver Veganhealth.org:

«Minimize Omega-6 Oils

  • Do not prepare food with oils high in omega-6 such as corn, soy, safflower, sunflower, most vegetable oil blends (typically labeled «vegetable oil») and sesame oil. Instead, use low omega-6 oils like olive, avocado, peanut, or canola. Only cook canola under low heat and for short periods.»

Mettet fett til steking

Mettet fett er mye mer termostabil enn de aller fleste planteoljer. Palmefett og kokosfett er unntakene blant plantefett. Palmefett er det mest termostabilde fettet som finnes. Smør er ikke rent mettet fett, og er derfor mindre egnet til steking enn rent melkefett, ghee. Ghee får du kjøpt på innvandrerbutikker. Kokosfett er mye mer tilgjengelig. Kokosfett, i motsetning til smør, er fri for kolesterolet. Er du, som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du begrense kolesterolmengde du får i deg via maten

Rapsolje, olivenolje og flytende margarin. Eventuelt smør.

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer. Bruk oliven- eller rapsolje:

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Les også:

Les mer om kolesterol:

Sunne vegetar oppskrifter og ernæring – en ny bok «Grøn Glæde»

Vegetarmat gir deg alle ærneringsstoffer

Vegetarmat og ernæring: Du kan trygt bytte ut biff med bønner!

Vegetarmat og vegetar oppskrifter er in!

«De røde bøffer er i mange hjem skiftet ud med røde bønner. Vegetarbrunch, grøntsagslasagne og kikærteburger er blevet mere almindelige retter på menukortet. Denne tendens skyldes, at flere og flere har fået appetit for den vegetariske kogekunst, og man kunne måske ligefrem tale om enbølge af grøntsager, sundhed og dyreetik, som strømmer ind over landet.» Dette sier en nypublisert bok GRØN GLÆDE skrevet av danske ernæringsfysiologer Cecilie Roed Schultz og Kristian Brygger.

Vegetar oppskrifter med info om ernæringsstoffer

Last ned Grønn Glæde – helt gratis, her http://anima.dk/pdf/gr%C3%B8ngl%C3%A6de_web.pdf

Boken inneholder bl.a.:

  • oversikt over ernæringsstoffer i et vanlig dansk kosthold og i et sunt vegansk og vegetarisk kosthold
  • handlelister
  • ukemenyer
  • oversikt over produkter og produktgrupper
  • oppskrifter
  • oversikt over ulike matvarer.

Næringsstoffer i sunn vegetarmat

Sikre deg nok av vitaminer B2, B12, D og kalsium!

Her er et utdrag fra boken, for deg som vil være på den trygge siden når det gjelder inntak av næringsstoffer: «Vælg gerne en vitaminpille med et højt indhold af B-vitaminer og vitamin D (vælg et præparat med D2, da D3 er animalsk) og gerne et par hundrede mg calcium, for at være på den sikre side.

Du kan eksempelvis vælge Spektro VEG fra Solaray, som er fri for animalske produkter og muligvis den mest velegnede multivitaminpille, til vegetarer og veganere, på det danske marked.

Spiser du efter denne bog skal du altså (udover at følge kosten) sikre dig at din sojamælk indeholder omkring 120 mg calcium pr. 100 ml, samt at spise en pille med vitamin D (min. 7,5 mcg, gerne mere) og B12 (10 mcg, gerne mere). Men husker du dette, skal du ikke bekymre dig om andet – i hvert fald ikke din mad!»

Vegetarmat og oppskrifter

Vegetarmat – oppskrifter og ernæring

Vegetarmat er bra ved høyt kolesterol, forebygger hjerteinfarkt og kreft

Mange vegetarprodukter er kolesterolsenkende, f.eks. bygg. Vegetarisk kosthold er fullverdig næringsmessig, og fullkorn, og ikke kjøtt, er den viktigste kilden til jern i norsk kosthold.

Les også:

Er steinalderkost sunt?

Hva er steinalderkost? Hva som var steinalderkost varierte, avhengig av geografisk område. Vilt, fisk, nøtter og røtter eller belgvekster.

I hvilken grad hører smør, ost, egg og melk til steinalderkost? Og hva med oppdrettslaks som blir matet med mais og korn? Eller med industrielt produserte egg? Hva med bacon som er  bl.a. tilsatt nitritt?

Villfanget fisk, elg og annet vilt er i dag de eneste animalsk produkt som også var tilgjengelig i steinalderen. Pølser, grillet broilerkylling o.l. var ikke steinaldermenneskemat. Heller ikke egg, ost, smør eller melk.

Hva er den mest naturlige steinaldermaten i dag? Det er nøtter, erter, røtter, bær, frukt og grønnsaker. I tillegg til vilt og villfanget fisk.

Redd for genmodifisering? Velg økologiske produkter og gamle sorter.

Mennesker i dag er ikke steinaldermennesker. Det man fant i naturen betød heller ikke at det var nettopp det som var det optimale. Å ha perioder med sult med dårlig tilgang på mat var nok også naturlig. Mennesker er tilpasset til  å spise det som er tilgjeneglig til enhver tid. Det hadde vært livsfarlig å sitte i et hule og vrake bestemte typer mat.

Det er med andre ord ikke så lett å ha steinalderkosthold i dag. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Transfett innhold i matvarer i Norge

Smør, ost og kjøtt er de viktigste kildene til transfett i norsk kosthold. Men hvilke matvarer inneholder mest transfett – smør eller margarin? Og er margarin det beste til steking og som pålegg?

Når du klikker deg på matvaretabellen.no, kan du velge transfett fra menyen oppe til høyre. Deretter kan du få oversikt hvilke matvarer som har høyest eller lavest innhold av transfett. Transfett er den type fett som øker kolesterolet  mest.

Noen sier at transfett fra meieriprodukter og kjøtt er sunt. Noen studier kan ikke konkludere med at transfett fra smør er farlig, mens mange andre studier konkluderer med at transfett fra smør og kjøtt er skadelig. Om transfett er sunt er dermed svært usikkert. Så lenge transfett fra naturlige kilder ikke er frikjent, er det best å ikke utsette seg for helserisikoen det kan medføre.

Smør inneholder hele 2,9 gram transfett per 100 gram. Kremfløte inneholder 1,3 gram transfett per 100 gram fløte. Ulike typer oster og lammekjøtt ligger et sted i mellom. Nugatti pålegg inneholder 1,8 gram transfett per 100 gram produkt. Pålegg Bremykt ligger relativt høyt, med 1 gram transfett per 100 gram Bremykt. Ikke så rart, Bremykt inneholder mest smør, og ikke planteolje.
Margariner ligger lavt på denne listen. Sjekk innholdet av transfett i margarin, smør, oster og kjøtt selv, på matvaretabellen.no
Vil du spise mindre transfett, bør du, ifølge helsemyndighetene, velge margarin, og ikke smør, til steking og på brødskiven. Men margarin er neppe det sunneste valget.

Er margarin det sunneste valget?

Selv om margarin inneholder svært lite transfett, er margarin omdiskutert, grunnet de ulike oksideringsproduktene med frie radikaler som dannes under oppvarming av vegetabilske oljer. Vil du spise mindre transfett, mindre frie radikaler og spise sunnere generelt? Varier og prøv noe nytt. Spis mindre ost, smør og mindre margaring.  Prøv andre typer pålegg som hjemmelaget mandelsmør, pesto, avokado, aivar o.l. Til steking er rapsolje og kokosolje de gode alternativene. Til salatdressing er det best med kaldpresset økologisk olivenolje og rapsolje «Naturell» fra Odelia.

Transfett i kylling og i … fiskekaker!

Også de sunne varene som kylling og fisk kan inneholde transfett. Dette transfettet kommer da fra indistribearbeidede planteoljer. Kyllingnuggets fra gatekjøkken inneholder 0,6 gram transfett per 100 gram kyllingnuggets. Like mye transfett er det i tacoshell.
Også kyllingburgere og fiskekaker fra butikk inneholder en del transfett, nemlig 0,5 mg transfett per 100 gram kyllingburger eller fiskekaker.
Les mer – slik spiser du sunnere!

Mest transfett fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Ost-mettet-fett-kolesterol-transfett

Ost inneholder mye mettet fett, kolesterol og transfett

Transfett er ikke sunt. Alle er enige om det. I norsk kosthold er fete melkeprodukter og kjøtt den viktigste kilden til transfett. Ikke potetgull eller kjeks. Og overhodet ikke margarin. Men hvor kommer transfett fra? Og hvorfor er transfett farlig?

Transfett og transfettsyrer  – hva er det og hvor kommer de fra?

«Transfettsyrer dannes ved delvis herding (hydrogenering) av vegetabilske og marine oljer i industrien og ved bakteriell aktivitet i vommen hos drøvtyggere. Transfettsyrer finnes i industrielt produserte matvarer hvor man bruker delvis herdede oljer som en ingrediens, og naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og sau.» sier Matportalen

Les også: Brystkreft, mettet fett, ost, smør og kjøtt

Hvorfor er transfett og transfettsyrer farlige?

Transfettsyrer øker kolesterolnivået i blodet og øker risiko for hjerteinfarkt. Det har man  overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for. Det er ikke så mye dokumentasjon for, men likevel sannsynlig, at transfettsyrer bidrar til at man utvikler diabetes type 2.

Ost, smør og kjøtt bidrar med mest transfett i Norge

Dette skriver helsenorge.no, Helsedirektoratets nettside: «Kostens innhold av transfettsyrer har de siste 30 årene minsket fra ca fire til under 1 energiprosent, ifølge anslag basert på Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser. De viktigste årsakene til reduksjonen i kostens innhold av transfettsyrer er minsket margarinforbruk og forandringer i margarinens fettsyresammensetning». Så mye transfett får vi fra ost, smør og kjøtt:

  • meieriprodukter (50 prosent)
  • kjøtt (19 prosent)
  • gjærbakst og kaker (8 prosent) og
  • brødvarer (7 prosent)
  • Matvarer som inneholdt delvis herdet fett bidro til sammen med omtrent 30 prosent av transfettsyreinntaket.

Kilde: Helsedirektoratet Sjekk transfettinnhold i smør, ost, kyllingburgere, fiskekaker  og margarin Helsemyndighetenes nye kostholdsråd anbefaler å begrense meierismør:

«Meierismør og smørblandet margarin bør begrenses fordi det har et høyt innhold av mettede fettsyrer og et lavt innhold av flerumettede fettsyrer. Meierismør og animalsk fett inneholder dessuten transfettsyrer og kolesterol.»

Ved å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten reduserer man risikoen for koronar hjertesykdom.

Andre kilder til kalsium enn melkeprodukter

Kalsium er et viktig mineral vi må få i oss med kosten. Ost er en god kilde til kalsium. Man kan likevel få i seg nok kalsium fra andre matvarer enn ost. Her er flere sunne matvarer som er rike på kalsium og samtidig ikke inneholder transfett eller kolesterol: Sesampålegg tahin, knust linfrø, mandler, bønner, linser og soya. Les mer om kilder til kalsium i kosten

Transfett i margarin?

Videre sier helsenorge.no: «I løpet av de siste ti årene er innholdet av transfettsyrer redusert til et lavt nivå både i margarin og en rekke andre matvarer som tidligere inneholdt betydelige mengder transfett.»

Les også:

Spis sunnere!

Oppdag nye, sunne oppskrifter og nye, sunne matvarer! Sunne vegetaroppskrifter i Grøn Glæde  en bok utgitt av danske ernæringsfysiologer

Egg – sunt eller usunt? Næringsinnholdet er ikke alt

Næringsinnholdet i egg kolesterol

Egg er ikke så sunt som noen tror. For mange av oss kan egg være direkte farlig, til tross for næringsinnholdet.

Egg – sunt elelr usunt? Næringsinnholdet i egg betyr ikke at det er sunt å spise mye egg. Egg kan være direkte farlig for mange av oss! Tidligere frarådet helsemyndighetene å spise mer enn to egg per uka. Nå ber myndighetene oss om å ikke øke inntaket av egg. Hvorfor?

Egg er ikke sunt for alle, grunnet mye kolesterol

Egg har et spesielt høyt innhold av kolesterol. Den siste tiden kom det flere studier som viser at egg ikke er så farlig som man trodde før. Næringsinnholdet i egg gjør at mange anbefale å spise egg. Men helsemyndighetene ber oss fortsatt om å ikke øke inntaket av egg. En tredel av oss er nemlig kolesterolsensitive og kan få skade av å spise mye egg. Kolesterolnivået i blodet øker når de som er kolesterolsensitive spiser mye mat som egg, smør og kyllingkjøtt. Disse produktene inneholder spesielt mye kolesterol

Næringsinnhold i egg

Næringsinnholdet i egg er bra. Egg har et høyt innhold av mange ulike næringsstoffer. Egg er rike på protein og vitaminer A, B og jern. Sjekk næringsinnholdet i egg, eggehvite og eggeplomme her  Men næringsinnholdet veier ikke opp for de usunne stoffene, nemlig omega-6 og kolesterol. Steker man egg i smør, blir det også mye mettet fett, noe som også øker kolesterolet.

Egginntaket bør ikke øke

Siden det ikke er 100 % av befolkningen som kan få problemer av å spise mye egg, vil ikke helsemyndighetene angi konkret mengde egg vi kan spise «trygt». Helsemyndighetene ber oss isteden om å ikke øke inntaket av egg. Matportalen.no sier følgende:

«Men myndighetene har uttalt at fordi egg har et høyt innhold av kolesterol, er det ønskelig at forbruket ikke stiger.»

Eggeplomme inneholder 1200 mg kolesterol

Eggeplomme har størst innhold av kolesterol per 100 gram matvare, hele 1200 mg. Dette er mellom fem og seks ganger mer kolesterol enn meierismør (219 mg per 100 gram). Eggeplomme er svært næringsrik, og næringsinnholdet i eggeplommet er solidt.

Dermed er egg, sammen med smør, den største kilden for kolesterol i norsk kosthold. Men hvor farlig og hvor usunt er kolesterolet som vi får i oss via maten?

Dette sier matportalen.no om kolesterol i maten: «Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Flere studieresultater peker alle i samme retning og viser sammenheng mellom egg, sykdom og dødelighet

Hvem bør begrense eggspising?

Både helsemyndighetene, mange vitenskapelige studier og spesialister advarer mot eggspising hvis du har:

  • Høyt kolesterol og / eller
  • risiko for hjerte- og karsykdommer.

Til tross for at noen studier viser at egg ikke er så usunt som man tidligere hadde trodd, kan det være lurt å være forsiktig. Rådet om å ikke øke inntaket av egg er basert på et stort og solidt faglig og vitenskapelig grunnlagg, i motsetning til ulike enkelte studier.

Kunnskap er ikke en enkel studie som viser resultatene man ønsker. Kunnskap er når resultater fra mange ulike studier peker i samme retning.

Næringsinnholdet i egg gjør det ikke slik at du ikke kan få i deg samme næringsstoffer med annen mat. Til og med veganere kan få i seg alle de nødvendige næringsstoffene, selv om de ikke spise enten egg, kjøtt, melk eller fisk.

Har du diabetes, er egg helseskadelig for deg, til tross for næringsinnholdet

Dette viser en ny studie, meta-analyse, publisert i British Medical Journal. Har du diabetes, er du spesielt utsatt for hjerte- og karsykdom. Studien har påvist at hvis du har diabetes og spiser mye egg, øker din risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom betraktelig. «CONCLUSIONS: Higher consumption of eggs (up to one egg per day) is not associated with increased risk of coronary heart disease or stroke. The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients and reduced risk of hemorrhagic stroke associated with higher egg consumption in subgroup analyses warrant further studies.»

Under ett egg per dag var trygt for ikke-diabetikere. Risikoen for hjerneslag med blødning («hemorrhagic stroke») var lavere, men ikke risiko for iskemisk hjerneslag (iskemisk hjerneslag, dvs. hjerneslag uten blødning, er mye vanligere enn hjerneslag med blødning.

Egg kan redusere opptaket av jern fra tarmen. Les mer om jernopptaket her

Mål kolesterolet og spør fastlegen om egg

Videre sier matportalen.no: «Det er store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet Hos noen øker kolesterolnivået kraftig når de får i seg mye kolesterol gjennom mat, mens det for andre har tilnærmet ingen betydning. Derfor er det vanskelig å gi noen konkret anbefaling.

De som har høyt kolesterolnivå i blodet og høy risiko for å utvikle hjertesykdom, bør diskutere med sin lege om de bør begrense inntaket av egg.»

En tredel av oss er «kolesterolsensitive»

En tredel av befolkningen får det lettere enn andre å få høyt kolesterol i blodet hvis man spiser mye egg og annen mat rik på kolesterol, som lever, kyllingkjøtt, meierismør og and.

Retterstøl sier til forkning.no: «Det finnes ingen god test for lett å finne ut av om du er responder eller nonresponder, men man kan være responder uten å vite om det. … Den eneste metoden du og jeg kan bruke for å finne ut om vi er respondere eller nonrespondere på kolesterol, er å ta en kolesterolprøve hos legen, dra hjem og spise mye egg i noen uker, for så å ta nok en prøve for å se om eggeplommeinntaket har gjort utslag på kolesterolnivået.»

Mer enn to egg per uke er usunt

NRK og forkning.no skriver følgende: «I både norske og europeiske kostråd anbefaler man å begrense egg hvis man er i faresonen for hjerte- og karsykdommer til mindre enn ett egg per døgn. På Lipidklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, der Kjetil Retterstøl jobber, anbefaler de maksimalt to egg i uka til sine pasienter med høyt kolesterol.»

Les hvordan du lager mat uten egg og baker uten egg

Næringsinnholdet i egg kan fint erstattes med andre matvarer. Se gratis bok med sunne vegetaroppskrifter, skrevet av danske ernæringsfysiologer

Det usunne mantraet om at egg er sunt

Forskeren David Spence er forsker og professor i nevrologi ved University of Western Ontario i Canada. Han har nylig publisert studieresultater i tidsskriftet Artherosclerosis

Han mener at hvis man har økt risiko for hjerte-og karsykdommer, bør man ikke spise egg til vanlig.

Videre skriver forskning.no: «Mantraet om at egg kan inngå som en del av et sunt kosthold for sunne mennesker, har hatt forvirrende effekt. Det har vært kjent lenge at et høyt kolesterolinntak øker risikoen for kardiovaskulære sykdommer, og eggeplommer har et veldig høyt kolesterolinnhold. – For diabetikere kan ett egg om dagen øke risikoen for hjerte- og karsykdom til det dobbelte eller mer, sier nevrologiprofessoren i en pressemelding. » les mer her

Studien bør suppleres med andre, større studier. Men, denne studien er nok en av veldig mange studier som tilsier at egg er verken trygge eller sunne for alle. Selv om noen mener at det foreløbig er uklart om det er kolesterol eller noe annet i egg som fører til hjerte- og karsykdommer, er det likevel en sammenheng mellom egg, åreforklalkning og sykdommer som hjerneslag og hjerteinfarkt.

Til tross for det gode næringsinnholdet i egg, er det ikke alltid lurt å spise mye egg. Næringsstoffene kan vi få fra andre kilder.

Egg, hønsemat og omega 6

En annen risikofaktor ved i egg er omega 6 fettsyren, som omdannes til arakidonsyre i kroppen. Innholdet av omega 6 er høyere hos «industrielle» burhøns, dvs. hos høner som lever inne, som ikke får mosjon og som spiser kraftfôr bestående av mais og soya. I Norge lever omtrent halvparten av høner i bur (såkalte miljøbur). Frittgående høner får litt mer mosjon, men disse verken lever eller spiser spesielt sunt, de heller.

Altfor mye omega-6 er ugunstig mtp. kroppens «betennelsesberedskap», bl.a. i blodårene. Dermed øker fare for kreft, hjerte- og karsykdommer og ev. en del andre sykdommer.

okologiske-egg-er-sunt

Økologiske egg er sunnere, og næringsinnholdet i økologiske egg er bedre

Velg økologiske egg, grunnet omega-3

Økologiske egg, samt meieriprodukter og kjøtt, samt vilt, har dermed en mye mer gunstig balanse mellom omega-3 og omega-6. Les mer om hvorfor økologiske egg er sunnere på Mojomagasin

Hva spise istedenfor egg

Det er mye annet man kan spise istedenfor egg. Næringsstoffer i egg er ikke uerstattelige. Prøv noe nytt, lær nye oppskrifter. Tofurøre kan smake som omelett. Her finner du tips til hvordan bake uten egg, lage kaker uten egg samt oversikt over nettsider med flere oppskrifter uten egg

Bak uten egg! Kaker, muffins og boller kan fint bakes uten egg. Bruk kikertmel, No Egg og annet isteden. Du kjenner det ikke på smaken, men du bli kvitt det hjertefarlige kolesterolet, det kaloririke fettet og de ugunstige omega-6 fettsyrene.

Nettsider med flere hundre oppskrifter uten egg:

  • Veganeren sine oppskrifter på hvordan bake uten egg

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol?

Kolesterolverdier i blodet påvirkes av kolesterolinnholdet i maten

Kolesterolverdier i blodet kan påvirkes av kolesterolinnholdet i maten. Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter, spis rikelig med grønnsaker og kutt ned på kylling, egg, smør og fete kjøttvarer. Havre og bygg har dokumentert kolesterolsenkende effekt grunnet betaglukaner

Normale kolesterolverdier eller optimale kolesterolverdier?

Det er forskjell på normale og optimale kolesterolverdier. Sjekk hva som er normale koelsterolverdier, hva er høyt, normalt og grensehøyt kolesterol. Sjekk tips for kolesterolsenkende kosthold. Les hva som er årsaker til høyt kolesterol og andre risikofaktorer ved høyt kolesterol. Normale kolesterolverdier er avhengig av kjønn og alder.

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk – tallene er for optimalte kolesterolverdier. Normale kolesterolverdier varierer avhengig av alder, kjønn og risikofaktorer.

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå
  • 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.

Optimale kolesterolverdier er «5 – 4 – 3 – 2 – 1»

5 – 4 – 3 – 2 – 1  er huskeregelen for optimale kolesterolverdier. Ideelt sett burde man ha følgende kolesterolverdier:

  • Totalkolesterol < 5,0 (mmol/L)
  • Forhold mellom verdiene for totalkolesterol og HDL-kolesterol < 4
  • LDL-kolesterol <3,0 (mmol/L)
  • Triglyserider <2,0 (mmol/L)
  • HDL-kolesterol >1

Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, total kolesterol og triglyserider

Normale kolesterolverdier, fra laboratoriet Furst:

Normalt kolesterolnivå varierer med kjønn og alder, og er ikke det samme (enn del høyere enn) som optimale kolesterolverdier

S-Triglyserider

Referanseområde Enhet
<2,60 mmol/L

S-Kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Kvinne > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L
Mann 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Mann 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Mann > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L

S-HDL-Kolesterol

Kjønn Referanseområde Enhet
Kvinne 0,95 – 2,74 mmol/L
Mann 0,75 – 2,14 mmol/L

S-LDL-kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Kvinne > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L
Mann 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Mann 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Mann > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L

Kolesterolverdier og kolsthold

Har du høyt kolesterol? Sunn mat og kosthold hjelper ved høyt kolesterol. Kolesterolsenkende kosthold betyr å redusere mengde kolesterolrike matvarer, redusere inntaket av mettet fett (egg, kjøtt med mye fett, mer fet fisk, grove kornprodukter, fiberrike grønnsaker). Bønner, erter og linser har et høyt proteininnhold og kan erstatte kjøtt. Riktig kosthold og vektreduksjon hjelper deg å få bedre kolesterolverdier!  Egg er ikke sunt hvis du er kolesterolsensitiv.

Les også:

Se tips til mat og kosthold ved høyt kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol – mer enn svineribbe faktisk!

Kolesterol i ulike matvarer

En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolverdiene påvirkes ikke bare av inntaket av mettet fett, men også av inntaket av kolesterol med maten. Alle vet at egg ineholder mye kolesterol. Men ikke alle vet at kyllingkjøtt er også rik på kolesterol, selv uten skinn.

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Mer om kolesterolverdier fra andre kilder:

Kolesterolnivå i blodet, kolesterol i maten og mettet fett

Nøtter  senker kolesterolnivået

Nøtter senker kolesterolnivået og er bra for helsen ellers

Kolesterolnivå er avhengig av kosthold

Kolesterolnivå i blodet er avhengig av kolesterol i maten hos en tredel av befolkningen (kolesterolsensitivitet). Kolesterolnivå er avhengig av hvor mye kolesterolrik mat, mettet fett og umettet fett du spiser. Kolesterolnivå er også avhengig av din vekt og fysisk aktivitet. Professor og overlege Kjetil Retterstøl, Lipidklinikken, OUS, Rikshospitalet, er Norges fremste ekspert på hyperlipidemi (høyt kolesterolnivå i blodet).

Kolesterolnivå i blodet og kolesterol i maten, fra matportalen.no:

Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat som egg, smør og kyllingkjøtt. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.
Les mer om kolesterolnivået og kolesterol i maten på matportalen.no

Visste du at kyllingkjøtt, også kyllingfilet, er spesielt rikt på kolesterol?

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.

Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.»

Normalt kolesterolnivå på total kolesterol, HDL, LDL og triglyserider

Se normale kolesterolverdier og triglyseridverdier  Disse varierer med kjønn og alder.

Påvirkes kolesterolnivået i blodet av inntaket av mettet fett?

Kostholdsråd ved høyt kolesterol,   fra LHL:

  • Har du høyt kolesterol, anbefales du å følge rådene for hjertevennlig kost. Særlig viktig er det å redusere inntaket av mat med mye mettet fett og erstatte dette med noe umettet fett, samt med grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.
  • I Norge er ost og fete kjøttprodukter den største kilden til mettet fett.
  • Det umettede omega-3 fettet fra fet fisk senker blodets evne til å levre seg og reduserer blodets innhold av triglycerider.
  • Kostfiber (link til avsnitt om kostfiber) har en kolesterolsenkende effekt.

Kostholdsråd fra NHI:

I følge Lipidklinikken ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet, kan de viktigste rådene oppsummeres slik:

  • Spis mindre fett, spesielt mindre mettet fett
  • Erstatt noe mettet fett med umettet fett
  • Spis mer fiberrike matvarer, grønnsaker og frukt daglig
  • Spis mindre kolesterolrike matvarer.
https://erdetsunt.wordpress.com/2013/02/10/kolesterolniva-i-blodet-og-kolesterol-i-maten/

Det er mer kolesterol i kylling enn i svinekjløtt

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Er det sunt å spise egg?

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.
  • Eggeplomme inneholder suverent mest kolesterol

Kostholdsråd for et sunnere kolesterolnivå:

Kolesterolinnholdet står ikke på pakningen

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterolnivå her

Les mer om kolesterol, vekt og fysisk aktivitetnhi.no

Se video om vegetarisk kosthold og hjerte- og karsykdommer

Les mer om mat, kosthold og helse:

Les mer om kolesterol:

Gåseleverpate og gåselever er ikke sunt

Gåselever, eller foie gras (fra fransk, fet lever) er en delikatesse verden rundt, fra den franske kjøkken. Gåseleverpate er den vanligste produkt av gåselever vi får kjøpt i Norge. Er gåselever sunt? Nei, definitivt ikke. Gåselever er i virkeligheten en sykelig overvektig lever, med altfor stor mengde fett i levercellene og redusert leverfunksjon. Hos mennesker er fettlever en sykdom, en forstadie til skrumpelever.

Gåselever produksjon, foise gras, er forbudt i Norge

I Norge er produksjon av gåselever, eller foie gras, forbudt. Dette bl.a. av dyreetiske årsaker. Fuglene blir tvangsfôret hver eneste dag. Et fast rør tvinges inn i spiserøret på fuglen, og fôret stappes inn. I tillegg lever gjessene livene sine inne i små, trange bur, slik de så vidt kan røre på seg. Alt dette for å oppnå sykelig overvekt, samt sykelig avleiring av fett i levercellene, noe som heter fettlever.

Dette skriver lege Espen Rostrup om gåselever, foie gras, på bloggen sin

«Gåselever eller Foie Gras er en delikatesse fra det franske kjøkken, noen har kanskje spist denne delikatessen på en bedre restaurant? Visste du at dette også er en ikke-alkoholisk fettlever? Foie Gras produseres hovedsaklig i Frankrike og har på grunn av produksjonsmetoden vakt mye motstand. For å fremstille fettlever hos gåsen blir den tvangsforet med en metode kalt Gavage.»

Les mer om denne syke og avskyelige metoden her

California har nylig forbudt også salg og import av gåselever, gåseleverpate, gåseleverpostei og andre produkter av foie gras. Les mer her

I EU er gåseleverproduksjon forbudt i flere land. Men Frankrike og Bulgaria står fortsatt tilbake. Skam.

Fettlever hos mennesker er en sykdom

Fettlever er egentlig en sykdom, også hos mennesker. Den vanligste formen for fettlever hos mennesker er forårsaket av alkohol. Også flere typer medisiner, diabetes og overvekt kan føre til fettlever. Fettlever er en forstadie til skrumpelever. Man har ofte betydelige forandringer på leverprøver hos pasienter med fettlever. Ved ultralyd oppdager man at lever er forstørret og avrundet.

Gåseleverpate selges i flere norske butikker

Selv om produksjon av gåselever er forbudt i Norge, kan vi kjøpe gåseleverpate flere steder i norske butikker. Hvis du ikke synes det er avskyelig å spise sykelig overvektig lever fra tvangsfôret fugler som lever i små bur, så ikke spis for mye av gåseleverpate i hvert fall for din egen del.

Økologisk gåseleverpate er mindre usunt og bedre

Noen produsenter sier at de produserer gåselever, foie gras, på en bedre måte. Dyrene sitter ikke inne i trange bur, de får gå fritt. De blir heller ikke tvangsfôret med et rør i halsen. Men leveren er fortsatt syk. Det skal ikke brukes genmodifisert mais i økologisk gåsefôr.

Gåselever, fett og kolesterol

Gåselever er full av kolesterol. Den inneholder  255mg kolesterol per 100 gram gåseleverpate. Les mer her

Kjøtt av gås inneholder hele 107 mg kolesterol per 100 gram. Les mer om hvorfor for en tredel av oss kan kolesterolet være farlig

Istedenfor foie gras

Istedenfor den syke gåseleveren kan du prøve gåselever fra Holte gård. Denne gåseleveren er ikke så fet som foie gras, men er helt sikkert godt og fet likevel. Gjesene har et godt liv utendørs, og blir aldri tvangsfôret. Økologisk griselever, fra Grøstad gris, kan være et alternativ.

Kanskje du vil prøve nøttesmør isteden? Selima nøttesmør er lavkarbo, men inneholder sunt fett, med masse omega-3 fra linfrø!

Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
– Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Svinekjøtt: Rødt eller hvitt kjøtt?

svinekjott

Svinekjøtt er noe midt mellom rødt kjøtt og hvitt kjøtt

Tidligere var svinekjøtt klassifisert som hvitt kjøtt. I 2011 ble svinekjøtt til rødt kjøtt, grunnet omklassifisering. Virkeligheten er at svinekjøtt er noe midt i mellom. Dette skriver Animalia: «…svinekjøtt inneholder en blanding av både lyse og røde muskelfibre.» Les mer  her

Rune Blomhoff, som ledet arbeidsgruppa som laget utkastet til de nye kostrådene, sier følgende: «Man kan blant annet tenke seg at det er jernet i kjøttets muskelfibre som kan virke lokalt i tarmen, fordi jern er skadelig i fri form.» Les mer på forskning.no  her

Mengden jern avgjør om kjøttet er hvitt eller rødt

Svinekjøtt inneholder jern, akkurat som andre typer kjøtt og fisk. Det er nettopp jern i muskelfibrene som antas for å være kreftfremkallende. Men det er ulik mengde jern i ulike typer kjøtt. Kreftforeningen forklarer hvorfor jern fra kjøtt er kreftfremkallende:

«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Rødt kjøtt inneholder mye jern som er en risikofakor for kreft

Rødt kjøtt inneholder mye jern, noe som er en risikofakor for kreft

Dette er bare en måte kjøtt kan være kreftfremkallende på. De andre faktorene er bl.a. nitrosaminer og stekemutagener. Les mer på Kreftforeningens nettsider

Pølser, bacon og kjøttdeig (med salt) er verst

Dette skriver forskning.no her  «Farse, kjøttdeig, pølser, blandingsprodukter og røkt kjøtt er eksempler på bearbeidet kjøtt.
Salt og nitritt tilsatt i disse produktene kan være én årsak til at de øker risikoen. Studien er gjennomført ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine...»

Bemerkning: Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt eller nitritt er et unntak.

Bacon er den absolutte verstingen. Bacon inneholder mye salt, fett, er røkt, tilsatt nitritt, må stekes på høy temperatur – dermed er alle risikofaktorene representert, både for overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Velg sunnere svinekjøtt

  • Velg renskåret svinefilet.
  • Velg kjøtt fra frilandsgris, Grøstadgris, eller økologisk gris. Litt dyrere, men smaker bedre. Økologiske kjøttprodukter er ikke tilsatt nitritt. Les mer om Grøstad gris her
  • Velg svinekjøttdeig som ikke er tilsatt salt (hvis du finner en).
  • Stek minst mulig. Gryter, ovnsbaking, supper er gode alternativer. Si nei til brun skorpe, også lysebrun! Når kjøttet stekes på over 150 grader (dette skjer fort når du steker i stekepanne) eller blir grillet, dannes det kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, HCA og PAH
  • Unngå bacon, pølser, kjøttkaker og andre produkter som er røykt eller tilsatt salt eller nitritt (E 250).

Hvis du vil spise sunnere og redusere kreftfarene, prøv kjøttfrie retter. Du får i deg mer enn nok protein! Kombinasjon av erter og ris, for eksempel, gir alle de essensielle aminosyrene.

Glad i stekt kjøtt?

Hvordan dekke jernbehovet?

Det er ikke bare kjøtt som inneholder jern. Linser, bønner, fullkornprodukter og grønne bladgrønnsaker inneholder større mengder jern enn kjøtt. Jern fra kjøtt tas opp bedre enn jern fra korn og belgvekster.

Mye mindre kolesterol i svinekjøtt enn i kyllingkjøtt

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn.

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterol her

Svinekjøtt – en dårlig kilde til jern

Her er kjøttbransjens egne tall:

Gjennomsnittlig innhold av jern i ulike kjøttgrupper.
Produktgruppe mg jern/100 g:

Storfe 2,1
Småfe 1,8
Svin 0,8
Kylling 0,7
Fisk 0,8

Kjøttbransjens spørsmål var hvorfor svinekjøtt kunne føre til kreft, men kylling og fisk skulle beskytte mot kreft, hvis det er samme mengde jern i kjøttvarene.

Du kan også huske at kikerter, erter, linser og bønner er en utmerket kilde til protein

Les mer om kjøtt og proteiner

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Spekulasjoner og konspirasjonsteorier

(Var det kyllinglobbyistene bidro til at svinekjøtt ble rødt?)

Dette kan man lese i en kommentar i debatten på forskning.no her:

«Det er vel kyllinglobyistane som har fått staten til å definere gris som raudt kjøtt? Grisekjøttet du et er norsk, magert og grodd på eit dyr som har levd eit liv gåande fritt omkring i bingen. Et gris og bli slank, glad og gammal!»
Kyllingoppdretter Ola Borten Moe, Senterpartiet, sitter som kjent i regjeringen. Les mer hva Hege Ulstein, Dagsavisen, skriver om Ola Borten Moe sin megastorskala kyllingoppdrett her
Man kan også diskutere hvor fritt grisen gikk i bingen. En slaktegris på 110 kilo har ikke mer enn 1,20 kvadratmeter, se Forskrift om hold av svin, § 26, fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper her  Les mer om dyrevelferd hos griser på dyrevennlig.org

Er kyllingfilet og kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingfilet-sunnere-kyllingkjøttdeig-salt-bearbeidet-kjott

Kyllingfilet er sunnere enn kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttdeig inneholder som oftest salt, noe som er sunt

Kyllingfilet eller kyllingkjøttdeig?

Kyllingkjøttdeig er mindre sunn enn kyllingfilet. Kjøttdeig er sunnere når den ikke er tilsatt salt og hvis den ikke blir stekt. Alle typer kjøttdeig av kylling inneholder mye kolesterol. Også kyllingfilet inneholder en god del kolesterol. Mange typer kyllingkjøttdeig inneholder opp til ti prosent fett. Kyllingfilet er mager og sunn, men for å fortsette å være sunn må den ikke stekes eller grilles. Kvernet kyllingfilet er ofte tilsatt salt, og er derfor mindre sunn.

Lær å lage sunnere kyllingretter:

Næringsinnholdet i kyllingfilet – det eneste sunne og magre kyllingkjøttet

Ren kyllingfilet er magert og sunt. Men kyllingfilet inneholder fortsatt mye kolesterol, 81 mg per 100 gram kyllingbrystfilet, stekt uten fett.  Svinefilet inneholder mye mindre kolesterol, kun 46 mg per 100 gram stekt filet. Sjekk næringsinnholdet selv, i matvaretabellen her  Skriv «kylling» i søkefeltet og trykk på «velg næringsstoffer» oppe til høyre. Velg så de næringsstoffene du lurer på. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet, samt kolesterolinnholdet, her

Næringsinnhold i kyllingfilet og tilberedningsmåte

Det er vanskelig å tilberede kyllingfilet slik at retten fortsatt er sunn og mager. Dampet eller kokt kyllingfilet er sunt, men da smaker den ikke mye. De fleste oppskrifter man finner på nettet anbefaler å steke kyllingfilet. Det er to negative aspekter ved å steke eller grille kylling. For det første, tilfører du en god del fett – og da er ikke retten mager lenger. For det andre, fører steking og grilling til at den dannes kreftfremkallende stoffer som HCA (heterosykliske aminer) og PAH. Å marinere kyllingfilet før steking, spesielt med urter, reduserer dannelse av kreftfremkallende heterosykliske aminer (HCA). Men det gjelder ikke når du kjøper ferdigmarinerte kyllinglår eller lignende kyllingprodukter.

Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukter på matvaretabellen.no her

Kyllingfilet og næringsinnhold: Hvorfor er kyllingfilet sunt?

Kylling er ikke akkuratt sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingfilet er mindre usunt fordi kyllingkjøtt ikke er rødt kjøtt. Det er mengde jern i muskelfibre som gjør at rødt kjøtt blir kreftfremkallende. Plantebaserte kilder til protein er sunnere enn kylling, fordi i tillegg til protein inneholder f.eks. bønner, erter og linser mye fiber og antioksidanter.

Kyllingfilet – sunnere oppskrifter

  • Kyllingfilet kan kvernes hjemme, og brukes i supper, gryter, kaker o.l. Slik slipper du salt og kreftfremkallende E250 i hvitt kjøtt.
  • Kyllingfilet kan bakes i ovn, under et lag med saus.
  • Kyllingfilet kan stekes, men da må ikke steketemperaturen være mer enn 150 grader. Steke kyllingfilet i ovn er en mulighet.
  • Se sunnere kyllingoppskrifter her

Kvernet kyllingfilet næringsinnhold – mindre fett, mer protein, men tilsatt salt

Begge kyllingkjøttdeigtyper fra Den stolte hane inneholder nesten 10 % fett.  Vil du ha et ordentlig magert kyllingkjøtt, velg kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane, kun 2 % fett. Sjekk alltid næringsinnholdet i kyllingilet og andre kyllingprodukter! Proteininnholdet er også mye høyere i kvernet kyllingfilet, hele 24 % – mot kun 17 % i kyllingkjøttdeig. Vi kan bare lure på hva dette skyldes.

Kvernet kyllingfilet er det ikke samme som kjøttdeig. Næringsinnholdet i kyllingfilet er annerledes, kyllingfilet inneholder mindre fett men kun litt mindre kolesterol. Kvernet kyllingfilelt kunne vært sunnere uten salt. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukteer her Mye av kvernet kyllingfilet som finnes på markedet er tilsatt salt, som bl.a. kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane. Det finnes ikke et perfekt kyllingprodukt!

Kyllingfilet fra Stange og økologisk kyllingfilet er best

Kyllingfilet og andre kyllingprodukter fra Stange, Liveche, Holte og Økologiske Norgården er best. Kyllingene spiser fôr uten antibiotika og får bedre bevegelsesmuligheter. Kjøtt fra dyr som får mosjon og grovere fôr inneholder mindre fett, mer CLA, mer  omega-3 og mindre omega-6. Les mer om sunnere kylling

Kyllingkjøttdeig, næringsinnhold

Kyllingkjøttdeig inneholder som regel salt og mer fett enn kyllingfilet

Er kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingkjøttdeig er ikke alltid sunt. Kjøttdeig tilsatt salt er bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt kjøtt eller hvitt kjøtt. Kyllingkjøttdeig er som regel tilsatt salt. Les mer om kyllingkjøttdeig her

Slik tilbereder du kyllingkjøtt på en sunnere måte:

  • Kyllingfilet er det beste valget, fordi kyllingfilet ikke er tilsatt salt. Kyllingfilet er magert.
  • Finn kyllingkjøttdeig som ikke inneholder salt.
  • Stek kyllingfilet og kyllingkjøttdeigen minst mulig.
  • Gryte av kyllingkjøttdeig der du ikke steker deig er også bra.
  • Lag suppe med kyllingkjøttdeig. Form små kjøttboller og legg dem i suppe.
  • Lær oppskrifter på kyllingfilet, kyllingsupper med små kyllingkjøttdeigboller og gryter der du ikke steker kjøttet.
  • Ikke spis kyllingkjøttdeig altfor ofte.
  • Beuk vegetariske produkter med høyt proteininnhold  istedenfor kyllingfilet.

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Prøv sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling