Vegetarmat mot hjerteinfarkt

Vegetarmat og oppskrifter

Vegetarmat – oppskrifter og ernæring

Vegetarmat er bra for hjertet! Vegetarmat er kolesterolsenkende mat, spesielt vegetarmat uten egg og veganmat (vegetarmat uten egg eller melkeprodukter) kolesterolsenkende.

«Et kosthold uten kjøtt og fisk kan redusere risikoen for hjerteinfarkt med 32 %.

Å spise vegetarisk kan være særlig gunstig for hjertet bekrefter en ny britisk studie som viser at vegetarianere har 32 prosent redusert risiko for hjerteinfarkt sammenlignet med de som spiser kjøtt og fisk

Studien som er publisert i anerkjente The American Journal og Clinical Nutrition, har sett på risikoen for dødelig og ikke-dødelig hjerteinfarkt (iskemisk hjertesykdom) hos hele 44 561 briter som deltok i den store EPIC*-Oxford-studien.»

Dette skriver Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi)  på www.bramat.no

http://www.bramat.no/kosthold/livsstil/961-vegetarkost-forebygger-hjerteinfarkt

Kolesterolsenkende matvarer:

Kikerter, erter, linser, bønner, bygg, makrell, økologisk laks, kål, spinat, rapsolje og flere matvarer

Unngå eller spis mindre av: Egg, smør, kylling, lever, rogn – disse matvarene er rike på kolesterol, og kan øke kolesterolnivået hos en tredel av oss.

Les mer om vegetarmat og helse

Les om kolesterolsenkende mat

Miljøgifter i oppdrettslaks – farlig?

Laks, lakseburgere og sushi

Laks, lakseburgere og sushi inneholder en del miljøgifter

Miljøgifter (organiske miljøgifter som dioksin og PCB) forekommer i dag i laks og annen fet fisk, men laks og annen fisk har ikke vært regnet til å være farglig. Fisk, spesielt fet fisk som laks, inkludert oppdrettslaks, har derimot vært regnet og ikke minst markedsført som sunt. Er det slik at jo mer fet fisk man spiser jo friskere blir det? Helsemyndighetene har så langt ikke snakket høyt om at for mye fisk kan være helsefarlig. Nå går norske leger og internasjonale helseeksperter i media om betviler faktumet hvor sunn laks og annen fisk er. Dette skriver dagens VG (10. juni 2013):

«Norske leger, professorer og internasjonale helseeksperter mener kvinner, barn og ungdom bør holde seg unna oppdrettslaks på middagsfatet. (…)
Laksefôr skadelig
Spesiallege Anne-Lise Bjørke Monsen ved klinisk institutt på Haukeland Universitetssykehus i Bergen, er en av seks uavhengige helseeksperter VG har snakket med.
Hun fraråder flere grupper å ha oppdrettslaks i sitt kosthold overhodet.
– Jeg anbefaler ikke gravide, barn eller unge å spise oppdrettslaks. Det er for usikkert både hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse stoffene påvirker barn, unge og gravide, sier Bjørke Monsen til VG.
Hun viser til de såkalte persistente organiske miljøgiftene (POP-er), som laksen fôres med i oppdrettsanlegget, og mener disse er skadelig for unge kropper – spesielt spedbarn»

I 2013 kom helsemyndighetene med presisering av sine kostholdsråd angående fisk: Unge kvinner og barn bør ikke spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

«Presisering av kostråd om fisk. ​Det anbefales å spise to til tre fiskemåltider i uken, hvorav halvparten bør være fet fisk. Unge kvinner og gravide bør over tid ikke spise mer enn to måltider fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild i uken. ​Fet fisk kan inneholde miljøgifter som kan lagres i kroppen og gå over i morsmelk.»

Helsemyndighetene har advart lenge

Men helsemyndighetene har vist dette lenge.  Matportalen fraråder, allerede i 2006, å spise mer enn to måltider med fet fisk per uke:

■“Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken med dagens nivå av dioksiner og PCB gjennom mange år kan føre til en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for disse stoffene”
■“Miljøgifter i fisk vil ikke gi økt helserisiko selv om man spiser både fire eller flere fiskemåltider per uke, så lenge andelen fet fisk ikke overstiger to måltider per uke i snitt over lang tid. Det anbefalte inntaket av omega3-fettsyrer vil langt på vei være dekket ved å spise to måltider fet fisk per uke.”

Les mer her:  http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/helhetsvurdering_av_helseeffektene_ved_aa_spise_fisk_2006_-_spis_mer_fisk

Økologisk laks og makrell inneholde neppe mindre organiske miljøgifter enn oppdrettslaks, men fordeler med makrell og økologisk laks er fravær av kunstige tilsetningsstoffer i fôret og høyere innhold av vitamin D og omega-3 fettsyrer. Økologisk laks får man kjøpt bl.a. Rema 1000 og ICA! Økologisk produksjon, både av laks, kjøtt og grønnsaker stiller i mye strengere krav til innholdet av ulike tilsetningsstoffer.

Oppdrettsnæringen har fått EU til å tillate mer gift i laksefôret

«I høringsbrevet fra Mattilsynet går det fram at det er økonomiske årsaker som er grunnen til Norges iver etter å heve grenseverdien.
«Grenseverdien for innhold av endosulfan i fôr til laksefisk er av stor økonomisk betydning for oppdrettsnæringen både på kort og lengre sikt», heter det i brevet.»

Les mer på vg.no

Inneholder annen fet fisk som makrell og økologisk laks mindre miljøgifter?

Annen fet fisk som makrell, økologisk laks om villaks inneholder neppe mindre av de organiske miljøgiftene. Men både villanget fisk som makrell, villaks, sild o.l. og økologisk oppdrettslaks er sunnere av andre grunner. De spiser naturlig fôr (marine produkter som krill og småfisk), beveger seg mye mer, er ikke påvirket av avl og har ikke de mange sykdommene som oppdrettslaks er utsatt for (for eksempel betennelse i bukspyttkjertel). Fôret oppdrettslaks spiser er også tilsatt kunstige tilsetningsstoffer, noe som ikke er tilfelle med økologisk laks.

Velg villfanget og økologisk fisk:

  • Kjøp makrell isteden, frossen makrell i blokk fungerer utmerket! Sprøstek elelr bak med apelsin i ovn
  • Kjøp økologisk laks, fire stykker frossne fileter til 55 kroner, på Rema 1000 eller på ICA (litt dyrere)

Les mer om fisk

Er du en mann over 50 – spis fett fisk, ikke tenk miljøgifter!

Er du en mann over 50, er det spesielt viktig å tenke på kolesterolnivået ditt og på forebygging av hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag o.l. Fet fisk er spesielt viktig for deg, siden det er godt dokumentert at flerumettet fett, spesielt marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA forebygger hjerte- og karsykdommer. Oppdrettslaks er nok ikke den beste fete fisken, men er likevel mye bedre enn grillet kylling, egg, bacon og kjøttkaker.  Les også: Lavkarbo øker kolesterolet

Også tykktarmskreft er noe man bør tenke på. Her er fet fisk, selv med miljøgifter, mye bedre enn kjøttprodukter. Unngå kjøttpålegg og kyllingpålegg fra butikk, og legg makrell og laks på brødskiver

Lær å lage sunne vegetariske oppskrifter, noe som kan bli et viktig bidrag både for å forebygge hjerte- og karsykdommer og tykktarmskreft.

Laks på grillen?

Fisk er en perfekt grillmat, mye lettere, mer delikat, sunt og feilfritt enn kjøtt. Er du en mann over 50 – putt laksen på grillen med god samvittighet – istedenfor kylling, biff eller «sommer»-kotteletter! Vil du grille enda sunnere og mer variert – se oppskrifter på sunnere grillmat, potetsalat, grillspyd og desserter!

Les også om laks:

Les mer om fisk, oppskrifter med fet fisk, sunn mat, helse og omega-3:

Les mer om kosthold og helse:

Er mettet fett verre enn planteoljer?

Mettet fett eller planteolje?

Mettet fett eller planteolje? Kokosfett og rapsolje er en god variasjon

Mettet fett og plantefett – begge kan være usunne

Helsemyndighetene anbefaler å erstatte mettet, animalsk fett med plantefett. Men er plantefettet alltid sunt? Dette er det spesielle med plantefett: Flere typer planteoljer er lite termostabile, dvs. det dannes helseskadelige stoffer, frie radikaler, ved steking og til og med ved oppbevaring av planteoljer ved romtemperatur og ved eksponering for sollys. Også margarin kan inneholde en del av lite sunne nedbrytningsprodukter.

Vil du bruke planteolje til steking, bruk gjerne rapsolje til steking, f.eks. av merket «Odelia», eller olivenolje. Ikke bruk solsikkeolje eller kaldpresset, uraffinert olje.

Omega-6 i planteoljer

Balanse mellom omega-6 og omega-3 er viktig, men det snakkes ikke så mye om. Planteoljer inneholder ikke bare omega-3, men også omega-6. Omega-6 er et proinflammatorisk stoff, dvs. at bidrar til utvikling av ulike betennelsestilstander. Dette er dessverre ikke forsket så mye på, men nok til å konkludere at balansen mellom omega-3 og omega-6 er viktig.

Moderne mennesker i vestlige land får i seg mye mer omega-6 ift. omega-3 enn man gjorde før 1950 tallet. Vi spiser mer bearbeidede planteoljer. Men det er ikke bare planteoljer som forringer omega-balansen. Kylling, egg, melk og grisekjøtt produsert i industrialiserte forhold, dvs. der dyrene aldri slipper ut i sollys og frisk luft, der dyrene aldri får mosjon og der dyrene spiser mye soya og mais, inneholder spesielt mye omega-6.

Oppdrettslaks inneholder mye mer omega-6 enn villaks. Les mer om oppdrettslaks og om omega-6

Et annet problem ved umettet fett, som fiskefett og planteoljer, er harskning.

Balansen mellom omega-6 og omega-3

Dette skriver danske ernæringsfysiologer i boken Grøn Glæde:

  • «Det er vigtigt, at det fedt man indtager, ikke har et alt for højt indhold af n-6, da det forskubber balancen. Derfor er det en god idé at bruge raps- og olivenolie i madlavningen.
  • Mandler, græskarkerner og cashewnødder har et lavt indhold af n-6, så de er gode at spise.
  • Solsikkeolie, vindruekerneolie og mange andre olier, samt sesamfrø og solsikkekerner har til gengæld et meget højt indhold af n-6 fedtsyre, så det bør man ikke få for meget af.
  • Ud over at undgå alt for store mængder n-6, er det nødvendigt at sørge for jævnligt at indtage gode kilder til n-3. Hørfrø og hørfrøolie er gode kilder (hørfrø skal dog knuses med eksempelvis god blender, morter eller peber/ kaffekværn for at sikre, at man kan optage n-3 og hørfrøolie har ikke godt af at blive opvarmet, så den er bedst over salater).
  • Rapsolie og mange nødder (især valnødder) er også på den gode side.»

Last ned boken Grøn Glæde gratis her. Over 100 sider med sunne, grønne oppskrifter og informasjon om ernæring!

Dette skriver Veganhealth.org:

«Minimize Omega-6 Oils

  • Do not prepare food with oils high in omega-6 such as corn, soy, safflower, sunflower, most vegetable oil blends (typically labeled «vegetable oil») and sesame oil. Instead, use low omega-6 oils like olive, avocado, peanut, or canola. Only cook canola under low heat and for short periods.»

Mettet fett til steking

Mettet fett er mye mer termostabil enn de aller fleste planteoljer. Palmefett og kokosfett er unntakene blant plantefett. Palmefett er det mest termostabilde fettet som finnes. Smør er ikke rent mettet fett, og er derfor mindre egnet til steking enn rent melkefett, ghee. Ghee får du kjøpt på innvandrerbutikker. Kokosfett er mye mer tilgjengelig. Kokosfett, i motsetning til smør, er fri for kolesterolet. Er du, som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du begrense kolesterolmengde du får i deg via maten

Rapsolje, olivenolje og flytende margarin. Eventuelt smør.

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer. Bruk oliven- eller rapsolje:

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Les også:

Les mer om kolesterol:

Sunne vegetar oppskrifter og ernæring – en ny bok «Grøn Glæde»

Vegetarmat gir deg alle ærneringsstoffer

Vegetarmat og ernæring: Du kan trygt bytte ut biff med bønner!

Vegetarmat og vegetar oppskrifter er in!

«De røde bøffer er i mange hjem skiftet ud med røde bønner. Vegetarbrunch, grøntsagslasagne og kikærteburger er blevet mere almindelige retter på menukortet. Denne tendens skyldes, at flere og flere har fået appetit for den vegetariske kogekunst, og man kunne måske ligefrem tale om enbølge af grøntsager, sundhed og dyreetik, som strømmer ind over landet.» Dette sier en nypublisert bok GRØN GLÆDE skrevet av danske ernæringsfysiologer Cecilie Roed Schultz og Kristian Brygger.

Vegetar oppskrifter med info om ernæringsstoffer

Last ned Grønn Glæde – helt gratis, her http://anima.dk/pdf/gr%C3%B8ngl%C3%A6de_web.pdf

Boken inneholder bl.a.:

  • oversikt over ernæringsstoffer i et vanlig dansk kosthold og i et sunt vegansk og vegetarisk kosthold
  • handlelister
  • ukemenyer
  • oversikt over produkter og produktgrupper
  • oppskrifter
  • oversikt over ulike matvarer.

Næringsstoffer i sunn vegetarmat

Sikre deg nok av vitaminer B2, B12, D og kalsium!

Her er et utdrag fra boken, for deg som vil være på den trygge siden når det gjelder inntak av næringsstoffer: «Vælg gerne en vitaminpille med et højt indhold af B-vitaminer og vitamin D (vælg et præparat med D2, da D3 er animalsk) og gerne et par hundrede mg calcium, for at være på den sikre side.

Du kan eksempelvis vælge Spektro VEG fra Solaray, som er fri for animalske produkter og muligvis den mest velegnede multivitaminpille, til vegetarer og veganere, på det danske marked.

Spiser du efter denne bog skal du altså (udover at følge kosten) sikre dig at din sojamælk indeholder omkring 120 mg calcium pr. 100 ml, samt at spise en pille med vitamin D (min. 7,5 mcg, gerne mere) og B12 (10 mcg, gerne mere). Men husker du dette, skal du ikke bekymre dig om andet – i hvert fald ikke din mad!»

Vegetarmat og oppskrifter

Vegetarmat – oppskrifter og ernæring

Vegetarmat er bra ved høyt kolesterol, forebygger hjerteinfarkt og kreft

Mange vegetarprodukter er kolesterolsenkende, f.eks. bygg. Vegetarisk kosthold er fullverdig næringsmessig, og fullkorn, og ikke kjøtt, er den viktigste kilden til jern i norsk kosthold.

Les også:

Transfett innhold i matvarer i Norge

Smør, ost og kjøtt er de viktigste kildene til transfett i norsk kosthold. Men hvilke matvarer inneholder mest transfett – smør eller margarin? Og er margarin det beste til steking og som pålegg?

Når du klikker deg på matvaretabellen.no, kan du velge transfett fra menyen oppe til høyre. Deretter kan du få oversikt hvilke matvarer som har høyest eller lavest innhold av transfett. Transfett er den type fett som øker kolesterolet  mest.

Noen sier at transfett fra meieriprodukter og kjøtt er sunt. Noen studier kan ikke konkludere med at transfett fra smør er farlig, mens mange andre studier konkluderer med at transfett fra smør og kjøtt er skadelig. Om transfett er sunt er dermed svært usikkert. Så lenge transfett fra naturlige kilder ikke er frikjent, er det best å ikke utsette seg for helserisikoen det kan medføre.

Smør inneholder hele 2,9 gram transfett per 100 gram. Kremfløte inneholder 1,3 gram transfett per 100 gram fløte. Ulike typer oster og lammekjøtt ligger et sted i mellom. Nugatti pålegg inneholder 1,8 gram transfett per 100 gram produkt. Pålegg Bremykt ligger relativt høyt, med 1 gram transfett per 100 gram Bremykt. Ikke så rart, Bremykt inneholder mest smør, og ikke planteolje.
Margariner ligger lavt på denne listen. Sjekk innholdet av transfett i margarin, smør, oster og kjøtt selv, på matvaretabellen.no
Vil du spise mindre transfett, bør du, ifølge helsemyndighetene, velge margarin, og ikke smør, til steking og på brødskiven. Men margarin er neppe det sunneste valget.

Er margarin det sunneste valget?

Selv om margarin inneholder svært lite transfett, er margarin omdiskutert, grunnet de ulike oksideringsproduktene med frie radikaler som dannes under oppvarming av vegetabilske oljer. Vil du spise mindre transfett, mindre frie radikaler og spise sunnere generelt? Varier og prøv noe nytt. Spis mindre ost, smør og mindre margaring.  Prøv andre typer pålegg som hjemmelaget mandelsmør, pesto, avokado, aivar o.l. Til steking er rapsolje og kokosolje de gode alternativene. Til salatdressing er det best med kaldpresset økologisk olivenolje og rapsolje «Naturell» fra Odelia.

Transfett i kylling og i … fiskekaker!

Også de sunne varene som kylling og fisk kan inneholde transfett. Dette transfettet kommer da fra indistribearbeidede planteoljer. Kyllingnuggets fra gatekjøkken inneholder 0,6 gram transfett per 100 gram kyllingnuggets. Like mye transfett er det i tacoshell.
Også kyllingburgere og fiskekaker fra butikk inneholder en del transfett, nemlig 0,5 mg transfett per 100 gram kyllingburger eller fiskekaker.
Les mer – slik spiser du sunnere!

Kolesterolverdier – hva er normalt og høyt kolesterol?

Kolesterolverdier i blodet påvirkes av kolesterolinnholdet i maten

Kolesterolverdier i blodet kan påvirkes av kolesterolinnholdet i maten. Erstatt kjøtt med bønner, linser og erter, spis rikelig med grønnsaker og kutt ned på kylling, egg, smør og fete kjøttvarer. Havre og bygg har dokumentert kolesterolsenkende effekt grunnet betaglukaner

Normale kolesterolverdier eller optimale kolesterolverdier?

Det er forskjell på normale og optimale kolesterolverdier. Sjekk hva som er normale koelsterolverdier, hva er høyt, normalt og grensehøyt kolesterol. Sjekk tips for kolesterolsenkende kosthold. Les hva som er årsaker til høyt kolesterol og andre risikofaktorer ved høyt kolesterol. Normale kolesterolverdier er avhengig av kjønn og alder.

Hva er normalt kolesterolnivå?

Fra Norsk helseinformatikk – tallene er for optimalte kolesterolverdier. Normale kolesterolverdier varierer avhengig av alder, kjønn og risikofaktorer.

Totalkolesterol,  Grenser for kolesterolnivå (konsentrasjonen i blod er målt i mmol/L):

  • Mindre enn 5 er ønskelig nivå
  • 5,0-6,4 innebærer lett forhøyet kolesterol
  • 6,5-7,9 innebærer moderat forhøyet kolesterol
  • Høyere enn 8,0 betyr uttalt forhøyet kolesterol

Triglyserider: Triglyseridnivå høyere enn 2,3 mmol/L regnes som forhøyelse.Det er en klar sammenheng mellom kolesterolnivå og risiko for å utvikle karsykdom i hjertet. Forhøyet nivå av triglyserider ser ut til å være en uavhengig risikofaktor for utvikling av karsykdom i hjertet, særlig hos kvinner.

Optimale kolesterolverdier er «5 – 4 – 3 – 2 – 1»

5 – 4 – 3 – 2 – 1  er huskeregelen for optimale kolesterolverdier. Ideelt sett burde man ha følgende kolesterolverdier:

  • Totalkolesterol < 5,0 (mmol/L)
  • Forhold mellom verdiene for totalkolesterol og HDL-kolesterol < 4
  • LDL-kolesterol <3,0 (mmol/L)
  • Triglyserider <2,0 (mmol/L)
  • HDL-kolesterol >1

Les mer om høyt kolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol, total kolesterol og triglyserider

Normale kolesterolverdier, fra laboratoriet Furst:

Normalt kolesterolnivå varierer med kjønn og alder, og er ikke det samme (enn del høyere enn) som optimale kolesterolverdier

S-Triglyserider

Referanseområde Enhet
<2,60 mmol/L

S-Kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Kvinne > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L
Mann 0 – 29 år 2,9 – 6,1 mmol/L
Mann 30 – 49 år 3,3 – 6,9 mmol/L
Mann > 50 år 3,9 – 7,8 mmol/L

S-HDL-Kolesterol

Kjønn Referanseområde Enhet
Kvinne 0,95 – 2,74 mmol/L
Mann 0,75 – 2,14 mmol/L

S-LDL-kolesterol

Kjønn Alder Referanseområde Enhet
Kvinne 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Kvinne 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Kvinne > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L
Mann 0 – 29 år 1,15 – 4,34 mmol/L
Mann 30 – 49 år 1,35 – 4,74 mmol/L
Mann > 50 år 1,95 – 5,34 mmol/L

Kolesterolverdier og kolsthold

Har du høyt kolesterol? Sunn mat og kosthold hjelper ved høyt kolesterol. Kolesterolsenkende kosthold betyr å redusere mengde kolesterolrike matvarer, redusere inntaket av mettet fett (egg, kjøtt med mye fett, mer fet fisk, grove kornprodukter, fiberrike grønnsaker). Bønner, erter og linser har et høyt proteininnhold og kan erstatte kjøtt. Riktig kosthold og vektreduksjon hjelper deg å få bedre kolesterolverdier!  Egg er ikke sunt hvis du er kolesterolsensitiv.

Les også:

Se tips til mat og kosthold ved høyt kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol

Kylling inneholder mye kolesterol – mer enn svineribbe faktisk!

Kolesterol i ulike matvarer

En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolverdiene påvirkes ikke bare av inntaket av mettet fett, men også av inntaket av kolesterol med maten. Alle vet at egg ineholder mye kolesterol. Men ikke alle vet at kyllingkjøtt er også rik på kolesterol, selv uten skinn.

Mer kolesterol i kylling enn i svineribbe

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn. Velg svinefilet fremfor kyllingfilet!

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Mer om kolesterolverdier fra andre kilder: