Lavere risiko for brystkreft med plantebasert kosthold

American Journal og Clonical Nutrition publiserte 9. oktober 2013 resultatene fra studien «Dietary patterns and breast cancer risk in the California Teachers Study cohort» http://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/24108781/

Studien observerte 91,779 kvinner i California. Resultatene viser at undergruppa som hovedsakelig hadde plantebasert kosthold hadde færrest tilfeller av brystkreft. Studien konkluderer med følgende:

CONCLUSION: The finding that greater consumption of a plant-based dietary pattern is associated with a reduced breast cancer risk, particularly for ER-PR- tumors, offers a potential avenue for prevention.

Brystkreft og kosthold: Utdrag fra abstracts

OBJECTIVE: This study aimed to evaluate dietary patterns and their relation to breast cancer risk in a large cohort of women.
DESIGN: Data from 91,779 women in the California Teachers Study cohort were analyzed, including data from 4140 women with a diagnosis of invasive breast cancer made between 1995 and 2009. Five predominant dietary patterns were identified by using principal components factor analysis: a plant-based diet, high in fruit and vegetables; a high-protein, high-fat diet, high in meats, eggs, fried foods, and high-fat condiments; a high-carbohydrate diet, high in convenience foods, pasta, and bread products; an ethnic diet, high in legumes, soy-based foods, rice, and dark-green leafy vegetables; and a salad and wine diet, high in lettuce, fish, wine, low-fat salad dressing, and coffee and tea.
RESULTS: The plant-based pattern was associated with a reduction in breast cancer risk (RR: 0.85; 95% CI: 0.76, 0.95 for the highest compared with the lowest consumption quintile; P-trend = 0.003); risk reduction was greater for estrogen receptor-negative progesterone receptor-negative (ER-PR-) tumors (RR: 0.66; 95% CI: 0.48, 0.91; P-trend = 0.03). The salad and wine pattern was associated with an increased risk of estrogen receptor-positive progesterone receptor-positive tumors (RR: 1.29; 95% CI: 1.12, 1.49); this effect was only slightly attenuated after adjustment for alcohol consumption.
Reklamer

Svinekjøtt: Rødt eller hvitt kjøtt?

svinekjott

Svinekjøtt er noe midt mellom rødt kjøtt og hvitt kjøtt

Tidligere var svinekjøtt klassifisert som hvitt kjøtt. I 2011 ble svinekjøtt til rødt kjøtt, grunnet omklassifisering. Virkeligheten er at svinekjøtt er noe midt i mellom. Dette skriver Animalia: «…svinekjøtt inneholder en blanding av både lyse og røde muskelfibre.» Les mer  her

Rune Blomhoff, som ledet arbeidsgruppa som laget utkastet til de nye kostrådene, sier følgende: «Man kan blant annet tenke seg at det er jernet i kjøttets muskelfibre som kan virke lokalt i tarmen, fordi jern er skadelig i fri form.» Les mer på forskning.no  her

Mengden jern avgjør om kjøttet er hvitt eller rødt

Svinekjøtt inneholder jern, akkurat som andre typer kjøtt og fisk. Det er nettopp jern i muskelfibrene som antas for å være kreftfremkallende. Men det er ulik mengde jern i ulike typer kjøtt. Kreftforeningen forklarer hvorfor jern fra kjøtt er kreftfremkallende:

«4) Kjøtt og kjøttprodukter inneholder jern (hemjern og fritt jern) som kan føre til celleskade og økt cellevekst i tarmen. Fritt jern fra kjøtt og kjøttprodukter kan også fremme dannelsen av frie radikaler som gir økt oksidativt stress og betennelsesreaksjoner. I storfekjøtt er det omkring tre ganger så mye jern som i hvitt kjøtt og fisk, og for svinekjøtt et sted midt i mellom.»

Rødt kjøtt inneholder mye jern som er en risikofakor for kreft

Rødt kjøtt inneholder mye jern, noe som er en risikofakor for kreft

Dette er bare en måte kjøtt kan være kreftfremkallende på. De andre faktorene er bl.a. nitrosaminer og stekemutagener. Les mer på Kreftforeningens nettsider

Pølser, bacon og kjøttdeig (med salt) er verst

Dette skriver forskning.no her  «Farse, kjøttdeig, pølser, blandingsprodukter og røkt kjøtt er eksempler på bearbeidet kjøtt.
Salt og nitritt tilsatt i disse produktene kan være én årsak til at de øker risikoen. Studien er gjennomført ved Harvard School of Public Health i Boston, USA, og publisert i tidsskriftet Archives of Internal Medicine...»

Bemerkning: Kjøttdeig som ikke er tilsatt salt eller nitritt er et unntak.

Bacon er den absolutte verstingen. Bacon inneholder mye salt, fett, er røkt, tilsatt nitritt, må stekes på høy temperatur – dermed er alle risikofaktorene representert, både for overvekt, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Velg sunnere svinekjøtt

  • Velg renskåret svinefilet.
  • Velg kjøtt fra frilandsgris, Grøstadgris, eller økologisk gris. Litt dyrere, men smaker bedre. Økologiske kjøttprodukter er ikke tilsatt nitritt. Les mer om Grøstad gris her
  • Velg svinekjøttdeig som ikke er tilsatt salt (hvis du finner en).
  • Stek minst mulig. Gryter, ovnsbaking, supper er gode alternativer. Si nei til brun skorpe, også lysebrun! Når kjøttet stekes på over 150 grader (dette skjer fort når du steker i stekepanne) eller blir grillet, dannes det kreftfremkallende stoffer, stekemutagener, HCA og PAH
  • Unngå bacon, pølser, kjøttkaker og andre produkter som er røykt eller tilsatt salt eller nitritt (E 250).

Hvis du vil spise sunnere og redusere kreftfarene, prøv kjøttfrie retter. Du får i deg mer enn nok protein! Kombinasjon av erter og ris, for eksempel, gir alle de essensielle aminosyrene.

Glad i stekt kjøtt?

Hvordan dekke jernbehovet?

Det er ikke bare kjøtt som inneholder jern. Linser, bønner, fullkornprodukter og grønne bladgrønnsaker inneholder større mengder jern enn kjøtt. Jern fra kjøtt tas opp bedre enn jern fra korn og belgvekster.

Mye mindre kolesterol i svinekjøtt enn i kyllingkjøtt

Er du, akkurat som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du velge svinekjøtt fremfor kyllingkjøtt. Det er tre ganger så mye kolesterol i kyllingkjøtt som i svinekjøtt! Til og med svineribbe inneholder mindre kolesterol enn rent kyllingkjøtt uten skinn.

Matvaretabellen.no forteller deg hvor mye kolesterol det er i ulike typer matvarer:

  • Kyllingkjøtt, selv uten skinn, inneholder hele 113 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svineribbe inneholder 102 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, bacon med svor, inneholder kun 68 mg kolesterol per 100 gram kjøtt.
  • Svin, flatbiff, inneholder kun 46 mg kolesterol.

Innholdsfortegnelsen på kjøttpakningen sier ikke noe om kolesterolinnholdet. Kolesterolinnholdet kan su sjekke på matvaretabellen.no  Les mer om kylling og kolesterol her

Svinekjøtt – en dårlig kilde til jern

Her er kjøttbransjens egne tall:

Gjennomsnittlig innhold av jern i ulike kjøttgrupper.
Produktgruppe mg jern/100 g:

Storfe 2,1
Småfe 1,8
Svin 0,8
Kylling 0,7
Fisk 0,8

Kjøttbransjens spørsmål var hvorfor svinekjøtt kunne føre til kreft, men kylling og fisk skulle beskytte mot kreft, hvis det er samme mengde jern i kjøttvarene.

Du kan også huske at kikerter, erter, linser og bønner er en utmerket kilde til protein

Les mer om kjøtt og proteiner

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Spekulasjoner og konspirasjonsteorier

(Var det kyllinglobbyistene bidro til at svinekjøtt ble rødt?)

Dette kan man lese i en kommentar i debatten på forskning.no her:

«Det er vel kyllinglobyistane som har fått staten til å definere gris som raudt kjøtt? Grisekjøttet du et er norsk, magert og grodd på eit dyr som har levd eit liv gåande fritt omkring i bingen. Et gris og bli slank, glad og gammal!»
Kyllingoppdretter Ola Borten Moe, Senterpartiet, sitter som kjent i regjeringen. Les mer hva Hege Ulstein, Dagsavisen, skriver om Ola Borten Moe sin megastorskala kyllingoppdrett her
Man kan også diskutere hvor fritt grisen gikk i bingen. En slaktegris på 110 kilo har ikke mer enn 1,20 kvadratmeter, se Forskrift om hold av svin, § 26, fritt areal som er til rådighet i binger til avvente smågris og slaktegris/avlsgris som holdes i grupper her  Les mer om dyrevelferd hos griser på dyrevennlig.org

Er kyllingfilet og kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingfilet-sunnere-kyllingkjøttdeig-salt-bearbeidet-kjott

Kyllingfilet er sunnere enn kyllingkjøttdeig. Kyllingkjøttdeig inneholder som oftest salt, noe som er sunt

Kyllingfilet eller kyllingkjøttdeig?

Kyllingkjøttdeig er mindre sunn enn kyllingfilet. Kjøttdeig er sunnere når den ikke er tilsatt salt og hvis den ikke blir stekt. Alle typer kjøttdeig av kylling inneholder mye kolesterol. Også kyllingfilet inneholder en god del kolesterol. Mange typer kyllingkjøttdeig inneholder opp til ti prosent fett. Kyllingfilet er mager og sunn, men for å fortsette å være sunn må den ikke stekes eller grilles. Kvernet kyllingfilet er ofte tilsatt salt, og er derfor mindre sunn.

Lær å lage sunnere kyllingretter:

Næringsinnholdet i kyllingfilet – det eneste sunne og magre kyllingkjøttet

Ren kyllingfilet er magert og sunt. Men kyllingfilet inneholder fortsatt mye kolesterol, 81 mg per 100 gram kyllingbrystfilet, stekt uten fett.  Svinefilet inneholder mye mindre kolesterol, kun 46 mg per 100 gram stekt filet. Sjekk næringsinnholdet selv, i matvaretabellen her  Skriv «kylling» i søkefeltet og trykk på «velg næringsstoffer» oppe til høyre. Velg så de næringsstoffene du lurer på. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet, samt kolesterolinnholdet, her

Næringsinnhold i kyllingfilet og tilberedningsmåte

Det er vanskelig å tilberede kyllingfilet slik at retten fortsatt er sunn og mager. Dampet eller kokt kyllingfilet er sunt, men da smaker den ikke mye. De fleste oppskrifter man finner på nettet anbefaler å steke kyllingfilet. Det er to negative aspekter ved å steke eller grille kylling. For det første, tilfører du en god del fett – og da er ikke retten mager lenger. For det andre, fører steking og grilling til at den dannes kreftfremkallende stoffer som HCA (heterosykliske aminer) og PAH. Å marinere kyllingfilet før steking, spesielt med urter, reduserer dannelse av kreftfremkallende heterosykliske aminer (HCA). Men det gjelder ikke når du kjøper ferdigmarinerte kyllinglår eller lignende kyllingprodukter.

Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukter på matvaretabellen.no her

Kyllingfilet og næringsinnhold: Hvorfor er kyllingfilet sunt?

Kylling er ikke akkuratt sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingfilet er mindre usunt fordi kyllingkjøtt ikke er rødt kjøtt. Det er mengde jern i muskelfibre som gjør at rødt kjøtt blir kreftfremkallende. Plantebaserte kilder til protein er sunnere enn kylling, fordi i tillegg til protein inneholder f.eks. bønner, erter og linser mye fiber og antioksidanter.

Kyllingfilet – sunnere oppskrifter

  • Kyllingfilet kan kvernes hjemme, og brukes i supper, gryter, kaker o.l. Slik slipper du salt og kreftfremkallende E250 i hvitt kjøtt.
  • Kyllingfilet kan bakes i ovn, under et lag med saus.
  • Kyllingfilet kan stekes, men da må ikke steketemperaturen være mer enn 150 grader. Steke kyllingfilet i ovn er en mulighet.
  • Se sunnere kyllingoppskrifter her

Kvernet kyllingfilet næringsinnhold – mindre fett, mer protein, men tilsatt salt

Begge kyllingkjøttdeigtyper fra Den stolte hane inneholder nesten 10 % fett.  Vil du ha et ordentlig magert kyllingkjøtt, velg kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane, kun 2 % fett. Sjekk alltid næringsinnholdet i kyllingilet og andre kyllingprodukter! Proteininnholdet er også mye høyere i kvernet kyllingfilet, hele 24 % – mot kun 17 % i kyllingkjøttdeig. Vi kan bare lure på hva dette skyldes.

Kvernet kyllingfilet er det ikke samme som kjøttdeig. Næringsinnholdet i kyllingfilet er annerledes, kyllingfilet inneholder mindre fett men kun litt mindre kolesterol. Kvernet kyllingfilelt kunne vært sunnere uten salt. Sjekk næringsinnholdet i kyllingfilet og andre kyllingprodukteer her Mye av kvernet kyllingfilet som finnes på markedet er tilsatt salt, som bl.a. kvernet kyllingfilet fra Den stolte hane. Det finnes ikke et perfekt kyllingprodukt!

Kyllingfilet fra Stange og økologisk kyllingfilet er best

Kyllingfilet og andre kyllingprodukter fra Stange, Liveche, Holte og Økologiske Norgården er best. Kyllingene spiser fôr uten antibiotika og får bedre bevegelsesmuligheter. Kjøtt fra dyr som får mosjon og grovere fôr inneholder mindre fett, mer CLA, mer  omega-3 og mindre omega-6. Les mer om sunnere kylling

Kyllingkjøttdeig, næringsinnhold

Kyllingkjøttdeig inneholder som regel salt og mer fett enn kyllingfilet

Er kyllingkjøttdeig sunt?

Kyllingkjøttdeig er ikke alltid sunt. Kjøttdeig tilsatt salt er bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt kjøtt eller hvitt kjøtt. Kyllingkjøttdeig er som regel tilsatt salt. Les mer om kyllingkjøttdeig her

Slik tilbereder du kyllingkjøtt på en sunnere måte:

  • Kyllingfilet er det beste valget, fordi kyllingfilet ikke er tilsatt salt. Kyllingfilet er magert.
  • Finn kyllingkjøttdeig som ikke inneholder salt.
  • Stek kyllingfilet og kyllingkjøttdeigen minst mulig.
  • Gryte av kyllingkjøttdeig der du ikke steker deig er også bra.
  • Lag suppe med kyllingkjøttdeig. Form små kjøttboller og legg dem i suppe.
  • Lær oppskrifter på kyllingfilet, kyllingsupper med små kyllingkjøttdeigboller og gryter der du ikke steker kjøttet.
  • Ikke spis kyllingkjøttdeig altfor ofte.
  • Beuk vegetariske produkter med høyt proteininnhold  istedenfor kyllingfilet.

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Prøv sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Helsefordeler ved vegetarisk og vegansk kosthold

SONY DSC

Bill Clinton spiser 99% vegansk!

Bill Clinton la i 2010 om til et hovedsakelig vegansk kosthold av helsemessige årsaker. I 2004 gjennomgikk han en stor hjerteoperasjon, en såkalt firedobbel bypass. Men i 2010 ble hjerteblodårene tette igjen, og Clinton måtte sette inn to stenter (rør).

Derfor er vegansk kosthold sunt

Vegetarisk og vegansk kosthold har mange helsemessige fordeler.  Veganere og vegetarianere, sammenlignet med ikke-vegetarianere, har:

  • Lavere kolesterolnivå, lavere blodtrykk og lavere BMI (kroppsmaseindeks, dvs. er tynnere)
  • Lavere forekomst av hypertensjon, kreft og diabetes
  • Lavere risiko for hjerte- og karsykdommer
  • Lavere risiko for visse typer kreft

Vegetarianer – slik gjør du det!

Ernæringsfysiolog Helle Margrete Meltzer gir råd til alle som vil spise vegetarisk. Ikke all vegetarmat er sunt. Meltzer utarbeidet den første utgaven av kostholdsrådene for vegetarianere i 1988, og har nå revidert dem sammen med ernæringsfysiolog Åse Borgejordet. Les mer på nrk.no   Se hvordan du kan kombinere ulike proteinkilder for å oppnå inntak av alle de åtte essensielle aminosyrene

  • Dette sier Canadisk ernæringsfysiologforening her

«A vegan eating pattern has many potential health benefits. They include lower rates of obesity, heart disease, high blood pressure, type 2 diabetes and certain types of cancer. Other benefits include lower blood cholesterol levels and a lower risk for gallstones and intestinal problems.»
 
  • Dette sier Academy og Nutrition and Dietetics her

«The results of an evidence-based review showed that a vegetarian diet is associated with a lower risk of death from ischemic heart disease. Vegetarians also appear to have lower low-density lipoprotein cholesterol levels, lower blood pressure, and lower rates of hypertension and type 2 diabetes than nonvegetarians. Furthermore, vegetarians tend to have a lower body mass index and lower overall cancer rates.»
 

Dette sier Helsedirektoratet her:

  • «Et kosthold rikt på kostfiber (mer enn 25 gram per dag) reduserer risiko for koronar hjertesykdom, hjerte- og karsykdommer.
  • Vegetarkosthold reduserer risiko for død av iskemisk hjertesykdom.
  • Et kosthold rikt på frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fiberrike matvarer, fisk minst to ganger per uke (spesielt fet fisk), inntak av natrium mindre enn 2,3 gram per dag, og transfettsyrer mindre enn 1 energiprosent reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer (kvinner).
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite natrium og mettet fett reduserer risiko for høyt blodtrykk.
  • Et kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fullkorn reduserer risiko for metabolsk syndrom.
  • Matvarer med fiber som belgvekster, fullkornsprodukter, frukt, bær og grønnsaker vil redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm.»
 
  • American journal of Clinical Nutrition

(Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1627S-1633S. Epub 2009 Mar 11.) 
 
Health effects of vegan diets. Craig WJ. Source, Department of Nutrition and Wellness, Andrews University, Berrien Springs, MI, USA. wcraig@andrews.edu, Abstract
 
Recently, vegetarian diets have experienced an increase in popularity. A vegetarian diet is associated with many health benefits because of its higher content of fiber, folic acid, vitamins C and E, potassium, magnesium, and many phytochemicals and a fat content that is more unsaturated. Compared with other vegetarian diets, vegan diets tend to contain less saturated fat and cholesterol and more dietary fiber. Vegans tend to be thinner, have lower serum cholesterol, and lower blood pressure, reducing their risk of heart disease.
 
American Journal of Clinical Nutrition
 
  • Dette sier Apotek 1 her

Vegetarisk kosthold har økende popularitet i den vestlige verden. Dette er gunstig både i samfunnsmessig og helsemessig perspektiv, men det forutsetter god kunnskap om ernæring. Uten riktig sammensatt kost er vegetarianere utsatt for å utvikle næringsmangler.
 

Omega-3 EPA og DHA hos veganere og vegetarianere

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Seks råd  for et sunt vegetarisk kosthold «Contrary to popular belief, it’s not particularly hard for vegetarians to get enough protein, says Dawn Jackson Blatner, a Chicago-based nutritionist and author of The Flexitarian Diet. As sources of protein, an ounce of meat and a quarter cup of cooked beans are roughly equivalent»
  • Mest transfett i kostholdet kommer fra ost, smør og kjøtt, ikke fra margarin

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Vegetarisk kosthold beskytter mot kreft

SONY DSC

For mye kjøtt og kjøttprodukter øker risiko for kreft, spesielt i tykktarmen. Vegetarisk, pescovegetarisk og vegansk kosthold beskytter mot flere krefttyper. Pescovegetarisk kosthold er spesielt gunstig for å beskytte mot tykktarmskreft. Vegetarisk kosthold øker imidlertid risikoen for tykktarmskreft. Dette viser en stor studie ledet av professom Tim Key. NRK skriver følgende:

Nå viser en stor britisk studie at vegetarianere har betydelig lavere risiko for å få kreft totalt sett, melder BBC. Både veganere, vegetarianere og fiskespisere hadde sjeldnere kreft enn den delen av befolkningen som spiser kjøtt. Data fra 52.700 kvinner og menn er analysert i studien.

Les mer om hvordan vegetarisk kosthold beskytter mot kreft her

Les hele studien, spesielt side 3, her

Fisk beskytter mot kreft i tykktarmen

Det interessante her er at fisk ser ut til å beskytte mot tykktarmskreft. Årsaken er foreløbig usikker. Er det fiskeoljene EPA og DHA som beskytter mot kreftutvikling i tykktarmen? Eller er det en gruppe matvarer som vegetarianere spiser spesielt mye av som har skylden i at vegetarianere ikke får mindre tykktarmskreft, selv om de ikke spiser rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt som pølser, pålegg, kjøttkaker o.l? Vegetarianere kan f.eks. spise mye ost og egg istedenfor kjøttprotein, eller for mye ferdigprodukter. Det ble dessverre ikke skilt mellom veganere og vegetarianere i denne studien.

Er du spesielt opptatt av helse, burde du satse på plantebasert kosthold med fisk.

Helsenett.no, spesialist i allmennmedisin Christian Anker:

Beskytter et vegetarisk kosthold mot å få kreft? Det har nå et forskerteam ved University of Oxford undersøkt. 52 700 britiske kvinner og menn i alderen 20-89 år deltok i studien og ble fulgt opp gjennom 90-tallet. ….
Alle de fem gruppene hadde et noenlunde likt inntak av frukt og grønnsaker. De som spiste kjøtt, gjorde det i moderate mengder. Forskjellen mellom deltakernes kosthold var således ikke stor. Det var likevel vesentlig færre krefttilfeller blant vegetarianerne og fisketerne enn hos de som spiste kjøtt.
Et overraskende unntak var at vegetarianere hadde høyere forekomst av kreft i tykktarmen enn de som spiste kjøtt eller fisk. Dette var uventet ettersom tidligere forskning har gitt motsatt resultat. (Kilde: The American Journal of Clinical Nutrition 2009)
 

Les mer på helsenett.no

Opplysningskontoret for fisk

Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er et opplysningskontor for fisk, med mange gode oppskrifter.

Spiller omega-3 nivåer en rolle her?

Les en studie av omega-3 innhold i blodet hos veganere, vegetarianere og kjøttspisere   se tabell 2. Kanskje det er innhold av EPA og DHA i blodet som spiller en rolle?

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft hos forskning.no her

Omega-3 EPA og DHA hos veganere og vegetarianere

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Er det sunt å være vegetarianer eller veganer?

SONY DSC

Ja, vegetarisk og vegansk kosthold er sunt og næringsrikt. Det er sunt å være vegetarianer hvis du spiser fullkorn, bønner, erter, nøtter og kjerner i tillegg til grønnsaker.Vegetarisk og vegansk kosthold er ikke bare sunn og næringsrik. Vegetarisk og vegansk kosthold reduserer risiko for diabetes, fedme, hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og visse typer kreft. Ernæringsfysiologene i hele verden har nå sluttet å tvile på om vegansk kosthold er fullverdig ernæringsmessig, inneholder nok protein,  jern o.l. Nå er alle ernærings- og helsespesialistene utforsker de mange helsemessige fordelene ved vegansk og vegetarisk kosthold!

Dette sier Dietitians of Canada (canadisk ernæringsfysiologforening), september 2010

Eating Guidelines for Vegans

Information about a Vegan Diet

  • A vegan eating pattern is based on grains, fruits, vegetables, legumes (dried beans, peas and lentils), seeds and nuts. It excludes meat, fish, poultry, dairy and eggs or products containing these foods and any other animal products.
  • A vegan eating pattern has many potential health benefits. They include lower rates of obesity, heart disease, high blood pressure, type 2 diabetes and certain types of cancer. Other benefits include lower blood cholesterol levels and a lower risk for gallstones and intestinal problems.
  • This eating pattern can take some extra planning. Vegans must make sure that enough nutrients like protein, iron, zinc, calcium, vitamins D and B12 and omega-3 fats are included.
  • A well planned vegan diet can meet all of these needs. It is safe and healthy for pregnant and breastfeeding women, babies, children, teens and seniors.
  • A variety of plant foods eaten during the day can provide enough protein to promote and maintain good health.

SONY DSC

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold:

  • Becoming Vegan: The complete guide to adopting a healthy plantbased diet, by Brenda Davis, R.D. and Vesanto Melina, M.S., R.D.
  • For nutrition answers, recipes, meal plans and vegetarian info visit: The Vegetarian Resource Group at www.vrg.org
  • Hundreds of vegan and vegetarian recipes:  http://vegweb.com/index.php?action=recipes

SONY DSC

Norske blogger med vegetariske og veganske oppskrifter:

  • veganmisjonen.blogspot.com – supersunne, sporty oppskrifter, mange enkle hverdagsmiddager
  • vegetarbloggen.no – noe mer tidskrevende matretter, for dem som er glad i å lage mat
  • veganeren.com – mange gode veganske retter, spesielt mye søtsaker, sjokolade o.l

Vegetarmat er sunt, men du kan ikke overleve på grønnsaker alene. Les mer om proteiner i aminosyrer

Hvilken proteinrik mat er sunnest – kylling eller kikerter?

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Er det sunt å være vegetarianer? Les mer på

  • Lommelegen.no her:  «Noen velger å leve uten kjøtt eller produkter fra dyr, og det er fullt mulig å ha en balansert diett likevel.»
  • Iform.no her: «Selv om du ikke spiser kjøtt, vil du ikke få helsemessige problemer. En rekke undersøkelser har tvert imot vist at vegetarkost kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, bl.a. fedme, hjerte-karsykdom, blodpropp, diabetes og noen typer kreft.»
  • Side2.no her:  «Forskerne tolker det dit hen at de var sunnere enn en gjennomsnittsgruppe i befolkningen. Men det var en merkbar lavere forekomst av alle krefttyper blant dem som spiser fisk og vegetarianere sammenlignet med dem som spiser kjøtt.» Om en stor studie til professor Tim Key, leder av forskningen ved Cancer Research UK til BBC.

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Kjøtt som er mindre helseskadelig

Vilt og geit er sunnere enn kylling

Kjøtt er næringsrikt. Men du får flere uønskede, usunne stoffer på kjøpet når du spiser kjøtt. Derfor bør du velge en riktig type kjøtt, tilberede kjøttet på en sunn måte og ikke spise for mye. Det farligste kjøttet er kjøttet som er bearbeidet og konservert ved røyking eller ved å tilsette nitrat, nitritt eller salt. Kjøtt som stekes på over 150 grader danner farlige, kreftfremkallende stoffer. Også grilling av kjøtt fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer. Alt dette gjelder både rødt kjøtt og hvitt kjøtt som kylling og kalkun.

Bacon er verst, fordi bacon både er røykt, tilsatt salt og nitritt. Bacon er også rødt kjøtt, og inneholder mye usunt, mettet fett og kalorier. I tillegg stekes bacon på høy temperatur, slik det blir sprøtt. Men det er heldigvis mye du kan gjøre for å unngå alle kjøttfarene.

Velg kjøtt som er mindre helseskadelig

  • Velg økologisk kjøtt. Økologisk kjøtt inneholder mer omega-3 fettsyrer og mindre fett.
  • Velg kjøtt fra produsenter som satser på kvalitet, som f.eks. kylling fra Liveche, Holte og Stange. Kyllingene får sunnere fôr uten antibiotika, mye bedre plass å bevege seg på og vokser saktere. Du kjenner garantert forskjellen på smaken!
  • Velg grisekjøtt fra Grøstad gris, der produsenten satser både på kvalitet, økologi, bærekraft og dyrevelferd.
  • Kok eller damp kjøttet, eller stek i ovnen på svak varme, ev. mariner kjøttet før du steker det for da dannes det mindre kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA.
  • Prøv rått kjøtt, som f.eks. biff tartar, men det er ikke alle som tåler det. NB! Rå kylling kan inneholde salmonella! Fordi rått kjøtt kan være tungt fordøyelig, og Grøstad eller økologisk er litt dyrt, kan du prøve vegetariske middagsretter en gang i mellom. Dette er både sunt, lettvint, lettfordøyelig og rimelig.
  • Bli kjent med vegetariske middagsretter.
  • Lag kjøttpålegg selv, slik at du slipper natriumnitritt E250. Lær å lage et kjøttfritt pålegg, f.eks. mandelsmør.
  • Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kjøtt du helst bør unngå

  • Glem kjøttkaker, pølser, nuggets, pålegg fra butikken og andre bearbeidede kjøttprodukter.
  • Finn kjøttdeig eller karbonadedeig som ikke er tilsatt salt.
  • Ikke spis stekt kylling, og spesielt ikke grillet kylling med skinn.
  • Pass på at det ikke dannes brun skorpe ved steking. Også lysebrun skorpe kan være farlig. Stek og bak på så svak varme som mulig. Mariner kjøttet før steking eller grilling
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna.

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt danner kreftfremkallende stoffer. Dette gjelder ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Hva med protein og vitaminer?

Du trenger overhodet ikke kjøtt for å få i deg nok av proteiner eller noen som helst andre næringsstoffer. Fisk, soya, cottage cheese, quinoa er alle fullverdige proteinkilder. Kombinasjon av f.eks. fullkornsris og belgvekster (erter, kikerter, bønner og linser) gir deg mer enn nok av både protein med alle de essensielle aminosyrene, kalk, jern og alle de andre stoffene. Veganere (de som ikke spiser noenting som stammer fra dyr) må ta  tilskudd av vitamin B 12 og vitamin D.

Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Linfrø- og rapsolje i kyllingfôret – en vits eller kun en liten forbedring?

Flere ernæringsforskere uttalte at lam var sunnere enn kylling, grunnet fettsyresammensetning  Fjærfebransjen gjennomførte derfor et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. forholdet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kjøttets kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Lam lever et sunt og naturlig liv i norske fjellheimen. Mens kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og unaturlige, soyabaserte kraftfôr bidrar neppe til sunnhet.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende: Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik at hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrer som «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 det bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1. Les mer om fettsyresammensetningen i kjøtt, omega-3 og omega-6

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, les her  Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Økologisk kjøtt

Økologisk kjøtt har gunstigere balanse mellom omega-6 og omega-3. Økologisk kjøtt tilsettes ikke nitritt:

Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.
 

Les mer på oikos.no

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA

Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

Hvordan spise sunnere – les mer:

Derfor er det best å spise rent kjøtt og unngå bearbeidet kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Les mer om bearbeidet kjøtt på forskning.no
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • WCRF om bearbeidet kjøtt og tisiko for kreft på WCRF sine nettsider
  • Finn sunne oppskrifter på WCRF sine nettsider

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?