Send kolesterolet ned i kjelleren!

Reduser kolesterlet ditt!

Reduser kolesterlet ditt! Kutt ned på animalske produkter og spis mer fullkorn, grønnsaker og bønner

Har du fått påvist høyt kolesterol, og legen har sagt at du har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom? Har du ikke fått helt klare råd på hva du bør spise og hva du ikke bør spise? Her får du en bombesikker oppskrift på hvordan du sender kolesterolet ditt rett i kjelleren!
Gå ned i vekt, kutt ut kjøtt, og spesielt kylling, egg og fete meieriprodukter fra kosten, og spis minst en kilo grønnsaker og halvt kilo frukt om dagen! Og gjerne trim. Røyker du, slutt med det!

Les også: Mettet fett og animalsk fett øker risiko for brystkreft

Det er godt dokumentert at veganere (de som ikke spiser noenting animalsk) har kolesterolverdier som er en størrelsesorden lavere enn altetere. Du klarer neppe å bli veganer på heltid, men vil du få sunnere kolesterolverdier, kan du lærer deg noen smarte grep. Les hvordan du kan erstatte kylling, kjøtt, kjøttdeig, egg og fete meieriprodukter med sunne, plantebaserte alternativer. Les mer om helsefordeler ved vegansk og vegetarisk kosthold her

  1. Ut med kylling, inn med quorn og kikerter! Kylling er den type kjøtt som inneholder mest kolesterol. Kylling inneholder i tillegg en del omega-6 fettsyrer, noe som kan spille en rolle i utvikling av åreforkalkninger. Les om kylling og kolesterol her
  2. Ut med kjøttdeig – inn med moste bønner! Erstatt i hvert fall halvparten av kjøttdeig du spiser med bønnemos. Les mer om bønner her Kjøttdeg inneholder en god del fett og litt salt. Selv om saltmengden ikke er stor, kan det likevel spille en rolle i utvikling av hjerte- og karsykdommer, siden kjøttdeig med salt er bearbeidet kjøtt. Les også: Kylling eller kikerter
  3. Ut med kjøttpålegg – inn med mandelsmør, avokado og sesamsmør! Innfør totalforbud mot alt kjøttpålegg og pølser fra butikk i kjøleskapet ditt. Det er godt dokumentert at bearbeidet kjøtt øker risiko for hjerte- og karsykdommer, ikke bare for tykktarmskreft. Dette gjelder både røst kjøtt og hvitt kjøtt. Høye kolesterolverdier er en risikofaktor for å utvikle hjerte- og karsykdom, derfor har du ikke behov for andre risikofaktorer.
  4. Ut med egg og brødskiver – inn med deilig økologisk havregryn til frokost! Havregryn er et lite bearbeidet kornprodukt, som er i tillegg uten salt og gluten fra naturens side (havregryn kan dog få noe gluten fra hvete, bygg og rug under bearbeiding der matvarene produseres. De som har cøliaki bør velge havregryn der det står «grutenfritt» på pakningen). Havregryn inneholder fiber, noe som kan reduserer kolesterolnivået i blodet. Egg er den mest kolesterolrike matvaren i kosten, og hos omtrent en tredjedel av oss kan kolesterolet i kosten øke kolesterolverdier i blodet. Les mer om egg og kolesterolsensitivitet
  5. Ut med melk, inn med fersk soyamelk! Fet melk kunne være sunn hvis melken ikke hadde vært homogenisert og pasterisert. Disse prosessene ødelegger fettboblene i melken. Soyamelk som er varmebehandlet på høye temperaturer er ikke helt optimal heller (så lenge du ikke er veganer), velg derfor fersk soyamelk, noe du finner på større, velassorterte matvarebutiker som f.eks. Meny. Eller lag soyamelk selv (skaff deg en soyamelkemaskin).
  6. Inn med grønnsaker! Bak, damp, stek, putt i mikro eller spis dem rå! Du kan lett få i deg en kilo grønsaker om dagen. Les mer her hvordan få i seg masse sunne grønnsaker i løpet av dagen!
  7. Ut med ferdig dressing – lag dressingen selv! God dressing er spesielt viktig når du vil spise mer grønnsaker. Den beste og sunneste dressingen lager du selv. Ferdigdressinger fra butikk inneholder ukontrollert mye salt, usikker type fett og andre rare stoffer. Men det er raskt og enkelt å lage dressingen selv! Balsamicoreddik og god rapsolje eller olivenolje, ev. avokadoolje blandet i forholdet en til fire gir god smak.
  8. Ut med smør, inn med god olivenolje, rapsolje, olivenpate og avokado! Høyt inntak av mettet fett kan øke kolesterolet, i enda høyere grad enn høyt inntak av kolesterolet med kosten. I Spania spiser man brød med olivenoje og tomatpure (tomatpate), og man har vanskelig for å forstå hvorfor nordeuropeere bare vil ha smør på brødskiven! Kost på deg en god flaske olivenolje (fra en gresk forretning, ikke fra supermarked) – og kjenn forskjellen!

Les også: Kolesterol, kosthold og helse

Vekt

Å gå ned i vekt er kanskje det viktigste du kan gjøre for å redusere kolesterolverdiene dine, hvis du er overvektig. Hvordan gå ned i vekt? Les mer her

Brystkreft og mettet fett (kjøtt, egg og smør)

I forrige uke kom to nye, store, uavhengige fra hverandre  studier om fett og brystkreft. Begge viser at mettet fett har sammenheng med utvikling av brystkreft. En av studiene viser at det er nettopp animalsk fett, og ikke fett ellers, som har sammenheng med utvikling av brystkreft. Også inntaket av kolesterol har sammenheng med utvikling va brystkreft.

Dermed har vi fått en grunn til til å kaste kjøtt, kylling, egg og smør rett i søpla! Nei da. Spis opp det du har i kjøleskapet, og halver inntaket av kylling, egg, smør og kjøtt. Det er overhodet ikke noen helsefordeler ved å spise disse matvarene. I tillegg bidrar de med tomme, unødvendige kalorier. Alle næringsstoffer du får fra kjøtt, kylling, egg og smør kan fint komme fra fisk, gresk youghurt, bønner, linser, kikerter, fullkorn og grønnsaker.

Se på alle de helsefordelene plantebaserte dietter har! Og du behøver ikke være veganer eller vegetarianer for å spise sunt og hovedsakelig plantebasert.

Kjøtt og kylling inneholder flere typer kreftfremkallende stoffer. Egg, kylling og smør inneholder mye kolesterol. Mettet fett er ikke direkte farlig, men bidrar med tomme kalorier. Og se på ulempene ved å spise kjøtt, egg og kylling ellers.

Se hvor du får jern og protein fra

Bønner, linser og erter mot diabetes og høyt blodsukker

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

«I en nyligen publicerad litteraturgenomgång har forskare gått igenom studier som värderar effekten av intag av baljväxter i förebyggande och behandling av diabetes. Baljväxter har på grund av sitt mycket höga näringsinnehåll i ökande utsträckning börjat användas i kostregimer för att motverka diabetes.» – skriver Läkare for framtiden, Sverige. Dette mens leger i Norge (som kan kanskje kalles «leger fra fortiden») anbefaler kylling til diabetespasienter. Og enda verre – egg. To metaanalyser har vist at egg kan være knyttet til økt risiko for diabetes hos folk flest og til økt risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som allerede har fått diabetes.

Se abstracts av denne studien her http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24261538

Singhal P, Kaushik G, Mathur P. Antidiabetic Potential of Commonly Consumed Legumes: A Review. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2014;54(5):655-72. doi:10.1080/10408398.2011.604141.

Les også: Velg kikerter fremfor kylling!

Ikke spis kylling – farlige ESBL-bakterier!

Farlige bakterier i kyllingkjøtt

Farlige bakterier i kyllingkjøtt, bildet: Duncan, flickr

Kylling er ikke så sunt som mange tror. Og det er mange grunner til det: Kreftfremkallende stoffer som både heterocykliske aminer, nitrosaminer og andre lite sunne stoffer som omega-6. ErDetSunt har lenge advart mot ukritisk forbruk av kyllingkjøtt.

Nå har Veterinærinstituttet kommet med advarsel om antibiotikaresistente bakterier i kyllingkjøttet. Dette skriver Aftenposten ved Yngve Ekern som siterer Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet:

«Samtidig viser undersøkelser foretatt ved Veterinærinstituttet at så mye som 32 prosent av den norske kyllingbestanden inneholder såkalt ESBL-produserende E.coli. Denne er resistent mot antibiotika og er en potensiell fare for alle forbrukere.
Vanskelig å behandle
– Den er mest sannsynlig ikke sykdomsfremkallende, ikke primært. Men dette er noe vi ikke kjenner konsekvensene av, sier Marianne Sunde, forsker ved Veterinærinstituttet.«

Samtidig råder Marianne Sunde god kjøkkenhygiene og god gjennomsteking av kyllingfileter.

Man vet foreløbig ikke helt nøyaktig hvor bakteriene kommer fra. De aller fleste norske kyllinger lever altfor trangt, noe som resulterer i altfor høyt smittepress. Dette, i sin tur, gjør det nødvendig å bruke antibiotika rutinemessig. Narasin er antibiotikumet som brukes i kyllingproduksjonen, mens Monesin brukes hos kalkuner.

Bildet av kyllinghodet kommer fra www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg  (6821347782_7a6f68a95a_z-flickr-www-flickr-comphotosduncan6821347782.jpg)

Glem kylling – spis kikerter

Helsedirektoratets Facebookside «Små grep – stor forskjell» anbefaler salat med kikerter og grønnsaker:

«En salat med kikerter, løk, potetbiter, paprika og annet «grønt» du har i kjøleskapet kan bli et fullstendig måltid med litt dressing av matyoghurt eller kesam og friske urter. Fin å ta med i matpakken er den også. Grovt brød og skiver av melon er deilig tilbehør.»

Å erstatte kylling med kikerter er noe ErDetSunt anbefalte for noen måneder siden. Proteininnholdet i kikerter er høyt. I tillegg er kikerter rike på fiber, magnesium og B-vitaminer. Les mer hvorfor er det sunt å spise kikerter

Det er sunt med kikerter! I disse skumle ESBL-kyllingtider, med multiresistente bakterier, er det best å holde seg til noe som er trygt.

Sunnere kylling – økologisk kylling

Økologiske kyllinger spiser antibiotikafritt fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder bl.a. mindre fett og mer omega-3. Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan, og vokser derfor saktere og mer naturlig enn industrikyllinger Ross 308. Økologiske kyllinger har bedre plass å bevege seg på. Alt dette gjør at de får mer mosjon enn de vanlige kyllingene. Les mer om sunnere kyllingprodukter her

Les også: Kylling, antibiotika og infeksjoner hos mennesker

Sunne og enkle kyllingoppskrifter

Er du ikke fristet med kikerter og er glad i kyllingkjøtt, prøv disse oppskriftene:

Proteiner uten kylling

Kylling, kjøtt, egg og melk er ikke de eneste matvarene som inneholder fullverdig protein. Tofu, belgvekster, nøtter, rosenkål, brokkoli, bokhvete er noen eksempler på produkter som er rike på protein. Er du opptatt av sunne proteiner, er listen over proteinrike matvarer lang

Les mer om kylling:

Er kylling sunt?

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

En sunn kyllingoppskrift: Kyllingfilet med byggotto

En sunn kyllingoppskrift - kyllingfilet med bygg

En sunn kyllingoppskrift – kyllingfilet med bygg

Prøv denne supersunne kyllingoppskriften – kyllingbyggotto! Med perlebygg, brekkbønner, parmesan, kyllingfilet og persille! Stekes i olivenolje med løk og hvitvin. Du trenger en tykkbunnet kjele eller en sauteringspanne (dyp stekepanne).

Å steke kyllingfilet er en vanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Som sagt tidligere i denne bloggen, er det ikke sunt å steke kylling, siden det dannes kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA, ved steking av kyllingkjøtt, annet kjøtt og fisk.

Les mer om kyllingkjøtt:

Kyllingbyggotto, ingredienser til 4 personer

Byggotto

400 gram perlebygg
400 – 500 gram frossne brekkbønner (tinte)
Rikelig med fersk bladpersille
1 middelsstor løk, finhakket
4 spiseskjeer hvitvin
Pepper og salt

Stekes i olivenolje eller rapsolje til steking
Tilsettes 1 liter kokende vann og 2 teskjeer salt

Les mer om bygg og om kolesterolsenkende kosthold

Kyllingfilet

400 – 500 gram kyllingfilet
Lettsaltet vann til koking

Slik tilbereder du kyllingbyggotto

  1. Start med bygg. Skyll pærlebyggen i kaldt vann. Bruk tykkbunnet kjele eller sauteringspanne. Surr finhakket løk i litt olje til lølen er blank. Tilsett bygg, vin og vann og rør hele tiden, omtrent 20 minutter.
  2. Kyllingfiletene kokes i vann med salt i 15 minutter. Kyllingkjøttet skjæres så i små, munnfullstore biter.
  3. Tin opp brekkbøndene slik det står på pakningen. Tilsett litt olje og salt. Skjær i ca 3 cm store biter.
  4. Når byggen er spiseklar, ta kjelen av ovnen, tilsett omtrent 4 spiseskjeer olje, brekkbønner, bladpersille, kyllingbiter og finrevet parmesan, samt salt og pepper etter smak.

Velbekomme!

Proteinrikt og sunt

Denne retten er spesielt sunn og proteinrik. En porsjon inneholder over 40 gram protein og omtrent 20 gram fiber.

For å øke opptaket av jern, server gjerne retten med apelsinjus, eller lag salat med rød paprika, tomat og fersk løk ved siden av. Rød paprika og apelsin er spesielt rike på vitamin C. Vitamin C forbedrer opptaket av jern.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett:

Steinalderkost? Drikk blod og spis insekter!

steinaldermat

Pølser med salt og natriumnitritt, fra dyr fôret på soya er ikke noen steinaldermat

Det er noen som anbefaler oss å spise «steinalderkost» og påstår at dette er sunt. Noen andre sier at steinalderkost ikke er bra for deg. Hvem har rett? Ingen. I praksis har dette ingen betydning. I dag er det ingen som kan spise eller ville spise steinaldermat. Hvor finner du kuer som beiter året rundt? Mesteparten av dagens kuer spiser mye korn, mais og soyamel. Tror du at broilerkylling er steinaldermat?

Hvis du virkelig vil spise som dine forfedre, bør du:

  • Ha mange perioder med flere dagers faste. Slik at du stimulerer din sultfølelse
  • Jakte selv, ev. kun spise vilt
  • Forbruket dobelt så mye energi som i dag
  • Spise en god del insekter, siden dette er sunt
  • Spise øyne, hjerne, sener, innvoller, benmarg og drikke blod
  • Unngå bearbeidet kjøtt
  • La røtter og nøtter være en del av kostholdet i lengre perioder.

 Høres det appetittvekkende med steinaldermat!

Les mer på care2.com, som velfortjent kaller paleodiett for «big fat lie rigth there» http://www.care2.com/causes/5-big-fat-myths-and-lies-about-food.html

Kjøtt i dag er ikke det samme som kjøtt i steinalderen

Kyllingkjøtt, kalkunkjøtt, grisekjøtt og storfekjøtt er ikke det samme som steinaldermennesker spiste. Kyllinger, kalkuner og griser spiser utelukkende kraftfôr. Hva er kraftfôr? Det er et høytkonsentrert fyrefôr, bestående av bl.a. soyamel, mais og korn. Andel soyamel og mais er spesielt høy i kyllingfôret. Kyllingfôr og kalkunfôr er i tillegg tilsatt antibiotikumet Narasin. Les mer om kraftfôr her.

Er kyllingkjøtt og svinekjøtt steinaldermat?

Både unaturlig kost, samt mangel på mosjon (eller ekstremt dårlige muligheter for mosjon) og naturlig lys fører til at kjøttet har et annet næringsinnhold enn kjøtt fra ville fugler og dyr i steinalderen. Økologiske kyllinger spiser en god del kraftfôr også, men økologiske kyllinger får litt mosjon, tilgang til utearealer og litt grovfôr. Derfor inneholder økologiske kyllinger mye mindre fett ett konvensjonelle kyllinger.

Det man i dag kaller for steinaldermat, er spesielt rikt på kolesterol og omega-6 fettsyrer. Kylling, egg, ost og grisekjøtt er eksempel på matvarer som er rike på kolesterol. Egg og kyllingkjøtt er spesielt rike på omega-6 fettsyrer

Å tilsette linolje i kyllingfôr er neppe en løsning – på samme måte som kosttilskudd ikke kan erstatte sunt kosthold og mosjon for oss mennesker, hvis helse og sunnhet er formålet.

Er storfekjøtt steinaldermat?

Gress og høyt utgjør omtrent 30 – 40 % av det kuene spiser. Resten er kraftfôr, bestående av bl.a. soyamel og korn. Økologiske kuer skal spise noe mer grovfôrMinimum 60 %. Unntak: Minimum 50 % de første 3 måneder av laktasjonen. Les om regelverket i Mattilsynets Veileder B for økologisk produksjon, side 30.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og kjøtt:

Les hvordan bearbeidede kjøttprodukter og kjøtt skader din helse

Er steinalderkost sunt?

Hva er steinalderkost? Hva som var steinalderkost varierte, avhengig av geografisk område. Vilt, fisk, nøtter og røtter eller belgvekster.

I hvilken grad hører smør, ost, egg og melk til steinalderkost? Og hva med oppdrettslaks som blir matet med mais og korn? Eller med industrielt produserte egg? Hva med bacon som er  bl.a. tilsatt nitritt?

Villfanget fisk, elg og annet vilt er i dag de eneste animalsk produkt som også var tilgjengelig i steinalderen. Pølser, grillet broilerkylling o.l. var ikke steinaldermenneskemat. Heller ikke egg, ost, smør eller melk.

Hva er den mest naturlige steinaldermaten i dag? Det er nøtter, erter, røtter, bær, frukt og grønnsaker. I tillegg til vilt og villfanget fisk.

Redd for genmodifisering? Velg økologiske produkter og gamle sorter.

Mennesker i dag er ikke steinaldermennesker. Det man fant i naturen betød heller ikke at det var nettopp det som var det optimale. Å ha perioder med sult med dårlig tilgang på mat var nok også naturlig. Mennesker er tilpasset til  å spise det som er tilgjeneglig til enhver tid. Det hadde vært livsfarlig å sitte i et hule og vrake bestemte typer mat.

Det er med andre ord ikke så lett å ha steinalderkosthold i dag. Kilde: http://www.forskning.no/artikler/2013/april/354550

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Kylling suppe oppskrift

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Men hvordan lage en perfekt kyllingsuppe? Hemmeligheten er å bruke en hel høne, med skinn og ben, samt å koke denne lenge og på lav varme, sammen med rotgrønnsaker. Innlegget er inspirert av denne artikkelen i  Guardian  om en perfekte kyllingsuppe. (Du kan også kjøpe kyllingsuppe på pose, f.eks. fra Toro, men det blir nok ikke den beste kyllingsuppe.)

Tidligere trodde man at kyllingsuppe hjalp mot forkjølelse. Det er nok sannhet med stoore modifikasjoner.

Suppen er i utgangspunktet en kyllingbuljøng, kokt lenge sammen med løk, gulrot, purre, kålrot, selleri, persille og hvit pepper i 2 ½ time, selv om kjøttet tas av fuglen etter en time, så kyllingkjøttet ikke blir overkokt. Skrotten (kyllingskjelettet) legges tilbake til pannen for gjenværende tilberedningstid.

Krydderurder/aromastoffer i kyllingsuppen

Kyllingsuppe kan smake bare kylling. Man kan også tilsette sopp, anis, vin o.l. Mint, koriander og sitronsaft er forfriskende. Man kan og bruke timian, estragon, safran og persille. Man kan og legge til noen ferske grønnsaker, nudler og bygg.

Kyllingsuppe er en de sunneste måtene å tilberede kylling på. Suppe er ikke så vanskelig som man tror, men ulempen er at suppen må koke lenge, og at man må partere kyllingen selv. Den gode smaken som kommer fra skinnet og knoklene er belønningen! Blir det for mye fett, kan man bare skimme det av.

Sunn og perfekt (og superenkel) kyllingsuppe, etter Felicity Cloake

Ingredienser til kyllingsuppe

Til 6 porsjoner perfekt kyllingsuppe trenger du følgende:

1kg kyllingvinger, pluss en hel kyllingskrott
2 selleristilker, hakket
2 løk, hakket
3 gulrøtter, 2 grovhakket, skrelt en og mer finhakket og holdt adskilt
3 purre, 2 grovhakket, 1 mer finhakket og holdt adskilt
En liten haug med persille, delt inn stilker og blader
750ml kyllingbuljong, kaldt – kan mest sannsynlig sløyfes – denne suppen har mye smak uten ekstra tilsatt buljøng
200g bygg, tilberedt (fullkorn)

Slik koker du kyllingsuppe

1. Sett kyllingen i en stor kjele og bare dekk med kaldt vann. Kok opp og fjern avskum fra toppen – dette er viktig, fordi det vil gi det ferdige suppe en fettete, ubehagelig smak.

2. Legg selleri, løk (hvis de er rene, det er ikke nødvendig å skrelle disse), de grovhakkede gulrøtter, purre og persillestilker. Smak til med pepper. Småkoke forsiktig i ca 2 timer. Det er viktig at varmen er lav!

3. Tilsett resten av finhakket gulrot og purre og stek i 10 minutter til de er myke.

4. Rør i kokt bygg, krydre etter smak, og server med hakkede persillen på toppen.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Hvordan steke kyllingfilet: Sunn tilberedning er viktig

Stek kyllingfilet på lave temperaturer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer. Både kylling og rødt kjøtt som er stekt/tilberedt på høy temperatur, over 150 grader, er kreftfremkallende

Stek kyllingfilet riktig!

Hvordan steke kyllingfilet? Kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og annet kjøtt kan bli kreftfremkallende. Rødt kjøtt er kreftfremkallende i seg selv, grunnet høyt jerninnhold. Kyllingfilet, kyllinglår, kyllingbryst, usaltet kyllingkjøttdeig og kalkunkjøtt blir kreftfremkallende hvis kjøttet stekes på over 150 grader.

Bearbeidet kjøtt som er tilsatt salt, nitrat, nitritt eller som er røykt, er også kreftfremkallende. Også kyllingkjøttprodukter som kyllingpålegg, kyllingpølser, kyllingpateer, nuggets o.l. danner nitrosaminer når de blir bearbeidet ved å tilsette nitrat, nitritt, salt og røykt. Les mer om stekemutagener – kreftfremkallende stoffer

Stek kyllingfilet forsiktig – unngå stekemutagener (HCA, heterosykliske aminer)

  • Unngå å steke kyllingfilet og annet kjøtt hardt.
  • Stek kylling, kalkun, biff, svinekjøtt og annet kjøtt på lav temperatur.
  • Mariner kyllingfilet før steking eller grilling.
  • Velg kyllingkjøtt med lavest mulig innhold av fett
  • Stek større kjøttstykker
  • Vende kyllingkjøttet flere ganger under steking
  • Ikke gjenbruk stekefettet – kast det!
  • Tips til sunnere grillmat

Helsemyndighetene om hvordan steke og grille kylling og kjøtt

Grilling av kjøtt er enda verre enn steking. Unngå helst å grille kylling, fordi ved grilling danner både kylling og annet kjøtt en annen gruppe kreftfremkallende stoffer, PAH, eller polyaromatiske hydrokarboner.

Helsemyndighetenes nettside Matportalen.no gir råd til hvordan grille kjøtt slik det dannes minst mulig kreftfremkallende stoffer. Noen av rådene er å grille mindre fettrik mat, grille ved lavere temperaturer, vende maten under steking/ grilling, grille større kjøttstykker, marinere på forhånd, sørge for god lufttilførsel, forkoke kjøttet i mikrobølgeovn før grilling. Les mer her

Les også: Matportalen.no advarer mot stekemutagener (kreftfremkallende stoffer)

Slik steker du kylling, fra mramat.no

Her er steketips og grilletips fra ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius:

«Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, og unngå hardsteking.  I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.  – Å marinere kjøttet før du steker det, er også en måte å unngå for hardt stekt kjøtt på, og dannelse av såkalte stekemutagener, som ved høyt inntak over lang tid kan være helseskadelig. Å variere tilberedningsmetoder kan derfor være et godt tips, sier Borchsenius.!

Les mer hvordan steke og tilberede mat på en sunn måte på klikk.no

ikke-stek-kylling-hardt

Nok protein uten stekt kylling

Å koke kyllingkjøtt er i dag en uvanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Det er likevel den sunneste måten å lage kyllingkjøtt på. Spiser du lite eller ikke noe kjøtt i det hele tatt, er det viktig at du spiser belgvekster som kikerter, erter, bønner og linser. Disse er rike på protein, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer. Les mer om næringsstoffer i vegetarisk kosthold   og hva ernæringsfysiologer og leger sier om vegetarisk kosthold

Vil du spise fisk istedenfor kjøtt, er det viktig at du ikke spiser fet fisk, lever og rogn mer enn to middager i uken, grunnet miljøgifter  Det er neppe lurt å erstatte kjøtt med egg og ost, fordi disse matvarene er spesielt rike på mettet fett og kolesterol

Les mer om proteiner og aminosyrer

kylling og bacon

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteiner i mat

Opptatt av kolesterol? Les her

Antibiotika i kylling og infeksjoner hos mennesker

Det er også bekymring over sammenheng mellom antibiotika i kyllingfôret og betennelse i urinblære hos mennesker http://www.npr.org/blogs/thesalt/2012/07/11/156626766/studies-tie-human-bladder-infections-to-antibiotics-in-chicken

«Some chicken contains the same antibiotic-resistant E. Coli that’s been found to cause recurrent bladder infections.

What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.

How the same bad bug got in both places is the focus of a recent investigation by Maryn McKenna, a journalist with the Food and Environment Reporting Network who, in her own words, «finds emerging diseases strangely exciting.» She’s the author of the book SUPERBUG, which is all about drug-resistant staph infections, and she blogs about antibiotic resistance over at Wired.

The results of her investigation were just published in the Atlantic and reported in collaboration with ABC News. We asked her to sit down with The Salt to tell us more about it»

Les mer om kylling og urinblærebetennelse på National Public Radio her

Les mer

Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
– Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Kylling oppskrift på en sunnere måte

Sunne-kylling-oppskrifter

Velg sunne kyllingoppskrifter – ikke alle kyllingoppskrifter er sunne

Spiser du kylling, er det viktig med sunne kyllingoppskrifter. Hvordan du tilbereder kylling påvirker hvor sunn kyllingretten blir. Selv om kyllingfilet er sunt i seg selv, er tilberedningsmåten også viktig. Ikke alle kyllingoppskrifter gir sunne kyllingretter. Steking og grilling av kyllingfilet eller annet kyllingkjøtt er ikke sunt. Både steking og grilling fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer.

Kreftforeningen forklarer hva stekemutagener er:

  • «Stekt kjøtt og stekte kjøttprodukter (både hvitt og rødt) inneholder en rekke heterosykliske aminer som kan være kreftfremkallende. Disse stoffene dannes i kjøttet når det varmes opp til 150 grader eller mer.
  • Når fett drypper ned på grillkull med høy varme forbrennes fettet. Røyken som dannes inneholder polysykliske aromatiske hydrokarboner, som setter seg på grillmaten. Stoffene kan også dannes når kjøtt og kjøttprodukter stekes på høy temperatur.»

Les om stekemutagener HCA og PAH

Tips til sunne kyllingoppskrifter:

  • Bruk kun rent kyllingkjøtt og hønsekjøtt
  • Unngå kyllingprodukter som er tilsatt salt eller natriumnitritt (E-250), som kjøttdeig med salt, kvernet kyllingkjøtt o.l.
  • Modifiser oppskrifetr du finner på nettet – bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdiggrillet kyllingkjøtt
  • Stek kyllingkjøttet forsiktig – les her hvordan du gjør det
  • Mariner kyllingkjøtt før steking

Du kan gjøre alle oppskrifter på kyllingretter sunnere. Bruk ren, fersk kyllingfilet istedenfor grillet kylling når du lager kyllingsuppe. Skjær kyllingfilet i biter og legg i suppen. Kyllingfilet høres kanskje ikke så spennende ut som grillet kylling, med er du opptatt av helse, burde du velge kyllingfilet fremfor grillet helkylling. Bruk løk, buljong, hvitløk, krydder og tomatpure – de gir mye god smak. Er du usikker på hva hønsebuljong inneholder, prøv heller økologisk hønsebuljong eller vegetabilsk buljong av beste kvalitet, uten konserveringsstoffer eller herdet fett, fra Naturata.

Kyllingoppskrifter på en sunnere måte – modifiser selv!

Utallige oppskrifter på kyllingretter kan du finne på nettet, f.eks. på matprat.no  Dette er nettsiden til markedsføringsorganet for kjøtt og egg, eller Opplysningskontoret for kjøtt, der lønnsomheten er viktig. Derfor har matprat.no bl.a. kyllingoppskrifter med grillet kylling, røkt kalkun, røkt kyllingkjøtt, pølser og andre usunne produkter. Bruk kokt kyllingkjøtt eller hønsekjøtt istedenfor ferdigkjøpt grillet kylling.

De aller fleste kyllingoppskrifter kan du modifisere slik de blir til sunnere kyllingretter. Kyllingfilet kan marineres før steking – da får du mindre av de kreftfremkallende stoffene ved steking. Sjekk tips hvordan steke kyllingfilet og annet kyllingkjøtt på en sunnere måte

Sjekk disse oppskriftene:

Oppskrifter fra World Cancer Research Fund (WCRF)

WCRF sine nettsider  finner du mange sunne oppskrifter – både kyllingoppskrifter og kjøttfrie oppskrifter! Helsedirektoratets kostholdsråd baseres i stor grad på forskningsresultatene til WCRF. WCRF, i motsetning til matprat.no, har ikke noen kommersielle interesser.

  • Prøv oppskrift på kyllingsuppe med nudler her
  • Oppskrift på minestronesuppe (her uten kylling, men du kan tilsette skåret kyllingfilet) her

Oppskrifter med grillet kylling er ikke sunt

Oppskrifter med grillet kylling er billig og lettvint, men ikke så sunt, heller når du bruker kyllingkjøtt uten skinn:

  • Grillet kylling inneholder både PAH og HCA
  • Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol  Dette gjelder alle kyllingdeler, også brystfilet, også når du drar av skinnet.
  • Hel kylling inneholder mye fett (se matvaretabellen.no). Fettet i kyllingkjøttet er både mettet og umettet.
  • Det umettede fettet i industrikylling inneholder mye omega-6  Omega-6 motarbeider den sunne virkningen av omega-3. Les mer om industrikylling her

Oppskrifter med bearbeidet kyllingkjøtt er ikke sunt

Bearbeidet kjøtt er produkter av kjøtt som er bearbeidet/konservert ved å tilsette salt, natriumnitritt, natriumnitrat eller ved å røyke. Å salte kyllingkjøtt på sitt eget kjøkken er ok. Natriumitritt (tilsetningsstoffet E-250), salting og røking av kyllingkjøttet er også risikofaktorer for kreft, i tillegg til grilling. Norske helsemyndigheter ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, mens verdens ledende kreftforskere, WCRF, fraråder å spise bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt her  Derfor er det ikke lurt å bruke kyllingoppskrifter med røkt, saltet (f.eks. kyllingkjøttdeig som er tilsatt salt) eller grillet kyllingkjøtt. Vil du unngå å utsette deg for kreftfaren, lær å lage kyllingretter der du verken steker eller griller kylling. Bruk eventuelt oppskrifter der du steker kylling forsiktig. Velg rent kyllingkjøtt. Velg kjøttdeig som ikke er tilsatt salt.

Sjekk oppskrifter på kyllingmarinader her

Prøv noe annet istedenfor kyllingfilet

Synes du at kyllingfilet er altfor kjedelig og dyrt samtidig, kan du prøve kokte kikerter, hvite bønner eller fersk tofu i suppen istedenfor kylling. Bønner og kikerter er mye billigere og mer lettvint. Proteininnholdet og smaken er omtrent den samme!

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kylingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende, også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Det står E 250 istedenfor. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Les mer om kylling og helse

Sunnere kylling: Sunnere kyllingprodukter og tilberedningsmåter

Les mer om kolesterol, mat og kosthold:

Spis mer fisk og mindre kjøtt – les mer om fisk:

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Mange retter er sunnere enn kylling, f.eks. i gresk kjøkken

HvaHvilket kyllingkjøtt er sunnest? Hva er sunnere enn kylling? Hva spise istedenfor kylling? Kylling er ikke alltid sunt. Dessuten er det mange sunne og næringsrike matvarer vi kan spise istedenfor kylling. Det er sunt med variasjon i kostholdet. Istedenfor å spise kylling oftere, burde vi variere kostholdet i større grad og spise mer villfanget fisk, vilt, quorn, økologisk kylling, cottage cheese, tofu, soyakjøtt, erter, bønner og annen plantebasert mat.

Et sunt valg er belgvekster: Erter, kikerter, linser og bønner. Disse, i motsetning til vilt eller villfanget fisk, inneholder en god del helsebringende fiber og antioksidanter, og er frie for en rekke miljøgifter.

Sunnere og bedre kylling fra seriøse produsenter

Økologisk kylling, kylling fra Liveche, Holte og Stange. Bedre dyrevelferd, mer mosjon, bedre fôr uten antibiotika er både viktig for smaken, kjøttkvaliteten og menneskehelsen. Kyllinger på disse gårdene har bedre plass inne i fjøset med bedre muligheter til mosjon. De får fôr med større andel grovfôr og uten antibiotika (uten Narasin, et fôrtilsetningsstoff med antibiotisk virkning). Økologiske kyllinger, kylling fra Liveche og Holte får også være ute i sollys og frisk luft. Konvensjonelle «industrikyllinger» er av den spesielt rasktvoksende rasen Ross 308. Disse er mye fetere enn økologiske kyllinger. Økologiske kyllinger er av den sakterevoksende rasen Ross Rowan. Kjøp økologisk kylling, Liveche, Holte og Stange!

Vegetariske produkter

Plantebasert, eller vegetarisk mat er en sunn variasjon. Plantebaserte middager, f.eks. belgvekster, er vanlig i indisk, gresk og italiensk kjøkken. Mange retter uten kjøtt er både proteinrike, mettende og velsmakende. Produkter som quorn, soyabiter og tofu er magre, proteinrike, lette å tilberede og tilgjengelige. Les mer om vegetarisk kosthold

Les også:

Vilt vs. kylling

Helsedirektoratet sier følgende om vilt:

«Det er uklart om rødt kjøtt fra andre arter (for eksempel elg, reinsdyr, rådyr og hjort) har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit».

Spis vilt en gang i uka, istedenfor biff, svinekotteletter, grillet kylling eller kyllingpølser. Vilt har gunstigere fettsyresammensetning enn industrikylling.

Magert svinekjøtt – mindre kolesterol enn i kylling

Grøstad gris. Magert svinekjøtt passer spesielt i kostholdet der man vil begrense kolesterolinnholdet. Grøstad gris kommer fra grisegårder der grisene lever ute. Hver gris har 200 kvadratmeter uteareal å bevege seg på. Dermed får de mye mosjon og har en sunn livsstil! I motsetning til kyllinger og konvensjonelle griser. Grøstadgriser spiser røtter og gress i tillegg til det økologiske fôret. De har mulighet til å rote med trynet i jorden. Her finner man Norges beste dyrevelferd og beste kjøttkvalitet. Les mer om Grøstad gris

Les også:

makrell-omega-3-fettsyrer

Villfanget fisk

Fisk i moderate mengder er sunt takket være det høye innholdet av de sunne omega-3 fettsyrene. Makrell og økologisk laks er de beste valgene, de er spesielt rike på omega-3 fettsyrer, vitamin D og selen.

Les også:

Er kylling alltid sunt?

Kyllingkjøtt er ikke alltid sunt, men næringsrikt og proteinrikt. Kyllingkjøtt inneholder mindre jern enn storfekjøtt. Om kyllingkjøtt er magrere enn andre typer kjøtt er avhengig av hvilket produkt det er. Svinefilet kan være like mager som kyllingkjøtt. Og kyllingkjøttdeig kan inneholde mer fett enn karbonadedeig. Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, også kyllingkjøtt uten skinn. Plantebaserte kilder til protein som f.eks. kombinasjon av fullkorn og belgvekster (erter, linser og bønner) er sunnere fordi den inneholder fiber, antioksidanter og kalk. Sjekk næringsinnholdet i ulike matvarer på matvaretabellen.no

Usunne kyllingprodukter

  • Kyllingprodukter med natriumnitritt (E-250)

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt er kreftfremkallende. Dette gjelder også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Men ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

  • Bearbeidet kjøtt av kylling

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense mengde bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Noen tror dessverre at dette ikke gjelder kyllingkjøttet. Kyllingprodukter som er konservert med salt og natriumnitritt, som f.eks. de aller fleste typer kyllingpålegg og kyllingkjøttdeig, er også bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt.  Kjøtt som er kokt i saltet vann er ikke bearbeidet kjøtt. Les mer om bearbeidet kjøtt og kreftfare

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA. Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

  • Stekt og grillet kyllingkjøttet

Steker du kyllingkjøttet på høye temperaturer, på over 150 grader (slike temperaturer oppnås fort i stekepanne), dannes det kreftfremkallende stoffer, HCA. Les mer om HCA her Det er når du får en brun skorpe at temperaturen i panna er over 150 grader. Ikke brun kjøttet! Mariner kjøttet før steking. Les mer om stekemutagener her  og les hvordan steke kyllingkjøttet på en sunnere måte

Les mer om kyllingkjøtt og kreft

Derfor er det sunt å spise mindre kjøtt (fra andre nettsider)

» Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…»
 

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Antibiotika i kyllingfôret

Hester Hester tålte ikke kyllingfôr grunnet et stoff (et antibiotikum) som var tilsatt kyllingfôret. Når er Narasin erstattet med vaksinen Paracox

Bilde: Duncan

Norske kyllinger verken lever eller spiser sunt. Trengsel (20 kyllinger deler en kvadratmeter), unaturlig rask vekst på unaturlig fôr, kraftfôr, gjør at smittepresset blir høyt i kyllinghus. Kyllingene trues av både parasitter og bakterier. Kyllingfôr var derfor før 2016 tilsatt antibiotika (koksidiostatika, fôrtilsettingsstoff med antibiotisk virkning, som regel Narasin). De aller fleste norske kyllinger fikk dermed en type antibiotika daglig. Såkalte koksidiostatika (egentlig bredspektrede antibiotika) var tilblandet kyllingfôret rutinemessig når kyllingfôret var produsert. Økologiske kyllinger, Holte kylling og Stange kylling er unntak – disse spiste fôr uten antibiotika.

Fôret var tidligere tilsatt det bredspektrede antibiotikumet Narasin, som når er fjernet og erstattet med vaksinen Paracox. Vaksinen virker dessverre kun på parasitter, men ikke på bakterier (i motsetning til Narasin). Det er dermed usikkert hvilken smittefare dette representerer. Smittepresset er like høyt, og det er fortsatt viktig å forebygge bakteriell tarmbetennelse, ikke bare parasittangrep. Kyllingkjøttet

Derfor trenger kyllinger antibiotika

  • Høy dyretetthet og trengsel gjør at kyllingene blir spesielt mottakelige for parasittangrep og bakterieinfeksjoner, som bl.a. bakteriell tarmbetennelse (enteritt) med blødning. For å forebygge både bakterielle infeksjoner og parasittinfeksjoner tilsat man tidligere antibiotika (koksidiostatika, f.eks. narasin) i fôret. Nå er antibiotikumet erstattet av vaksinen Paracox som kun virker på en type miktoorganismer, mens bakteriene kan nå formere seg helt fritt.
  • Dette sier kjøttbransjens fagsenter, Animalia, om koksidiose og nekrotiserende enteritt: «Koksidiose er en tarmsykdom hos flere dyrearter, også fjørfe, som forårsakes av encellede parasitter (koksidier). Nekrotiserende enteritt er en tarmsykdom hos fjørfe som forårsakes av spesielle bakterier i tarmen (klostridier).» «Koksidiostatika har antibakteriell effekt mot en rekke bakterier, blant annet klostridier, og brukes derfor for å kontrollere bakteriesykdommen nekrotiserende enteritt.» Les mer her

Skittent miljø, usunt liv og dårlig helse ellers

  • Broilerkyllinger er avlet frem til å vokse ekstremt fort, for å gi mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Dette går ut over andre egenskaper, bl.a. helsen. Unaturlig rask vekst er en stor påkjenning for kyllingenes skjelett og indre organer. Mange kyllinger utvikler hjertesvikt med opphopning av væske i buken og lungene. Plutselig hjertestans er en vanlig dødsårsak.
  • Også trengsel, mangel på mosjon, fravær av frisk luft og dagslys og unaturlig kraftfôr bidrar til at kyllingene blir fetere enn ville fugler (og trolig mer mottagelige for ulike infeksjoner).
  • Næringsinnholdet i kraftfôret industrikyllingene får er ikke naturlig for kyllingene. En stor del av fôret er soya. Industrikyllingene får ikke spist insekter, mark, røtter, gress og urter.

Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika

  • Økologiske kyllinger spiser fôr uten antibiotika (kilde: Kjøttbransjens veterinærfagsenter animalia, les mer her). Økologiske kyllinger får være ute, løpe, beite og spiser sunnere, grovere og mer naturlig fôr. Økologisk kyllingkjøtt inneholder derfor mindre fett og har gunstigere fettsyresammensetning  Les mer om sunnere kylling  Eller kanskje får du lyst til å spise mer plantebasert, uten å bli veganer? Å spise bønner istedenfor antibiotikafôret kylling er både sunnere og billigere.
  • Økologiske kyllinger er av en annen rase, Ross Rowan. Ross Rowan kyllinger vokser saktere og mer naturlig enn kyllinger av rasern Ross 308. Les mer om økologiske kyllinger, oppdrettsvilkårene og sunnhet i Bondebladet her
  • Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Er koksidiostatika antibiotika?

Koksidiostatika som er blandet inn i kyllingfôret (Narasin er vanligst), er av Norsk legemiddeltilsyn klassifisert som fôrtilsetningsstoff. Koksidiostatika virker både på parasitter og bakterier.

Mattilsynet sier følgende om koksidiostatika: «Koksidiostatika har i praksis vist seg å ha en antibakteriell effekt i tillegg til hovedeffekten som er mot encellede parasitter i tarmen hos fjørfe (koksidiose).» Les mer her

Når vi ser på de farmakologiske egenskapene til koksidiostatika, er dette ikke noe annet enn antibiotika. Koksidiostatika virker bakteriostatisk, dvs. hemmer vekst av bakterier, og forebygger dermed utvikling av en bakteriell tarmbetennelse, som er forårsaket av bakterien Clostridium perfringens.

I EU defineres koksidiostatika som antibiotika. Les hva den norske veterinæren Anne Viken skriver om koksidiostatika http://anneviken.blogspot.no/2012/06/bondelaget-blffar-om-antibiotika-i.html   «EUs vitenskapskomté for mattrygghet har vurdert det som antibiotika.»  http://www.blogger.com/%20http://ec.europa.eu/food/fs/sc/oldcomm6/antibiotics/32_en.pdf

Definisjon av antibiotika

SNL (store norske leksikon) definerer antibiotika slik:

Antibiotika, entall antibiotikum, betegnelse på stoffer som i høy fortynning hemmer eller dreper sykdomsvekkende mikroorganismer. De dannes av mikroorganismer, særlig bakterier og sopp, og kan isoleres fra kulturer av slike mikroorganismer. De kan hemme veksten av bakterier eller sopp (bakteriostatisk eller fungistatisk virkning) eller drepe dem (baktericid eller fungicid virkning). Det finnes også antibiotika som hemmer protozoer.

Alternativet til koksidiostatika er færre kyllinger per kvadratmeter

Har man 22 kyllinger per kvadratmeter, må man tilsette koksidiostatika. Har man ti kyllinger per kvadratmeter, er dette ikke nødvendig. Økologiske kyllinger, Holte og Stange klarer seg fint uten Narasin. Dette påvirker prisen. Billig kjøtt er en del av dagens kjøttpolitikk.

Antibiotikarester og resistente bakterier i kyllingkjøttet

Kyllingkjøtt kan inneholde rester av antibiotika (koksidiostatika) i små mengder og antibiotikaresistente bakterier som E.coli. Nå jobber Veterinærinstituttet, på oppdrag fra Mattilsynet, med å kartlegge funn av E. coli i norsk kylling, etter at bakterien var påvist i 43 prosent av tarmprøver fra norske broiler-besetninger. Resultatene blir offentliggjort i 2013.

Veterinærinstituttet om antibiotikaresistens hos kylling

http://www.vetinst.no/Nyheter/OEkende-antibiotikaresistens-i-kylling-og-kjaeledyr

Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten og sikrer norske forbrukere trygg mat. Unntaket er kyllingproduksjon… …Resistens mot kritisk viktige antibiotika utgjør et stort folkehelseproblem globalt.
− I forbindelse med overvåkning av antibiotikaresistens i 2011 fant vi såkalt ESBL-produserende E.coli i 43 % av prøvene fra norske kyllingbesetninger, forteller Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet.− Vanligvis fører ikke denne typen til sykdom hos mennesker, men slik antibiotikaresistens kan muligens overføres til andre varianter og bli en trussel for folkehelsa. Vi vet fortsatt for lite om dette, men nederlandske studier har vist sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesket. E.coli medfører alvorlige sykdommer og det er derfor alvorlig om det oppstår antibiotikaresistente E.coli-bakterier. Les mer her  …I norsk kylling er det nå avdekket en sterk økning av resistente E.coli-bakterier i tarmen på norsk kylling…
 
What do some persistent human bladder infections and some innocent-looking chicken cutlets have in common? Drug-resistant E. coli, scientists say.How concerned should we be about antibiotic resistance found in food animals?Definitely we should be concerned, for several reasons. The most obvious is that food is an exposure we all share, so an epidemic in which food plays a role has the potential to be very large indeed. The second is that antibiotic use in agriculture dwarfs antibiotic use in human medicine — so to whatever degree human medicine amplifies antibiotic resistance, agriculture is likely to be creating a larger effect. And the third is that, unlike in human medicine, we have almost no surveillance for what resistance is occurring in animals, so we’re unable to predict where it might move or what diseases it might cause.»  Les mer her
 

Hester tåler ikke kyllingfôr

Glomdalen skriver følgende, oktober 2012:

Ved sin stall utenfor Skotterud har Tom Forkerud trent 25-30 travhester, både egne og andres. I sommer ble hestene syke.  Uten travhester i løp blir det null premier. Selve grunnlaget for å drive profesjonelt med travsport ble borte.  Årsaken til at hestene ble syke, var at Forkerud fikk forgiftet hestefôr fra Fiskå Mølle på Flisa. Ved en menneskelig feil hadde det kommet kyllingfôr i hestefôret.

Interessant sitat fra nettdebatten, samme artikkel:

Det er opplest og vedtatt over hele verden, at mat skal være så billig som mulig, og da må det gå utover noen og noe. Kylling blir slaktemoden på under en måned, og lever sitt korte liv tett i tett i bygninger uten sollys. Når de lever så tett på hverandre, vil det lett oppstå sykdom. Derfor må kyllingen medisineres, hvis den skal leve opp og bli til mat. 

Les mer i Glomdalen her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Mye omega-6 og lite omega-3 i kyllingkjøttet

hvitt-kjott-stekt-kreftfremkallende-HCABilde: Babeinthecitykl

Norske kyllinger lever i ekstrem trengsel, 20 kyllinger per kvadratmeter. De vokser unaturlig raskt og har derfor vanskelig for å bevege seg grunnet smertefulle tilstander i beina. De får lite mosjon og spiser nesten utelukkende kraftfôr som i stor grad baseres på soya. Resultatet er et altfor høyt innhold av omega-6 fettsyrer i kyllingkjøttet. Dette er ikke sunt, enten for oss eller for kyllingene.

Hva er galt med omega-6 fettsyrene?

  • Omega-6, sagt forenklet, nøytraliserer den sunne virkningen av omega-3.
  • Omega-6 antas å være en såkalt proinflammatorisk faktor, dvs. bidrar til sykdommer der betennelse spiller en rolle i sykdomsutviklingen.

SONY DSCDette sier Anita Røyneberg Alvheim, forsker ved NIFES, i sin doktoravhandling:

  • Omega-6 konkurrerer med omega-3 om plass i kroppens celler. Et høyt inntak av omega-6 erstatter omega-3 i cellene. Det kan påvirke en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer hvor omega-3 er vist å ha en forebyggende effekt, mens omega-6 kan ha en motsatt effekt.
  • Kroppen trenger både omega-6 og omega-3. Problemet oppstår når det blir en ubalanse som følge av et for høyt inntak av omega-6 i forhold til omega-3…

Mennesker i vesten har et kosthold som inneholder mange ganger mer omega-6 enn anbefalt.

Videre sier Alvheim:

  •  Endringer i landbruk og akvakultur har ført til mer bruk av råvarer som inneholder omega-6. Det gjør at innholdet av omega-6 i blant annet kjøtt, egg, melkeprodukter og fisk har økt mens omega-3 har gått ned.

Dette sier de offentlige helsemyndighetene, Matportalen.no:

I dag er forholdstallet omega-6/ omega-3 i norsk kosthold mellom 10:1 og 20:1. Det anbefalte forholdstallet er 5:1

Videre sier forskning.no

  • En bedre balanse mellom inntaket av omega-6 og omega-3 kan, i følge doktoravhandlingen, være en av nøklene til å redusere og forebygge fedme og relaterte tilstander som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer. Nå gjenstår humane forsøk som kan bekrefte resultatene.

http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/315866

SONY DSC

Fjærfenæringens linfrø- og rapsoljeforskning -kun en liten forbedring eller en vits?

Etter å ha fått kritikk fra ernæringsforskere som hevdet at lam var sunnere enn kylling, gjennomførte fjærfebransjen et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. fettsyresammensetningen, nemlig forholdstallet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Spørsmålet er: Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Man kan aldri sammenligne lammenes sunne liv i norske fjellheimen og lammenes naturlige, sunne mat, gress, med kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og det unaturlige, soyabaserte kraftfôret.

Kyllingkjøtt og kalkunkjøtt fra dagens industri kan aldri være sunnere enn fjellsau, uansett hvor mange dråper linfrøolje eller annen olje man blander inn i soyafôret. Tatt i betraktning den flate smaken til et slikt industrikjøtt, kan man like gjerne spise makrell i tomat, stekt makrell eller peppermakrell. Villaks er et enda bedre alternativ.

Hvorfor noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, kan du lese her   Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der man har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende. Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrene enn «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane, utenfor prosjektet) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1.

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kjøtt som er mindre helseskadelig

Vilt og geit er sunnere enn kylling

Kjøtt er næringsrikt. Men du får flere uønskede, usunne stoffer på kjøpet når du spiser kjøtt. Derfor bør du velge en riktig type kjøtt, tilberede kjøttet på en sunn måte og ikke spise for mye. Det farligste kjøttet er kjøttet som er bearbeidet og konservert ved røyking eller ved å tilsette nitrat, nitritt eller salt. Kjøtt som stekes på over 150 grader danner farlige, kreftfremkallende stoffer. Også grilling av kjøtt fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer. Alt dette gjelder både rødt kjøtt og hvitt kjøtt som kylling og kalkun.

Bacon er verst, fordi bacon både er røykt, tilsatt salt og nitritt. Bacon er også rødt kjøtt, og inneholder mye usunt, mettet fett og kalorier. I tillegg stekes bacon på høy temperatur, slik det blir sprøtt. Men det er heldigvis mye du kan gjøre for å unngå alle kjøttfarene.

Velg kjøtt som er mindre helseskadelig

  • Velg økologisk kjøtt. Økologisk kjøtt inneholder mer omega-3 fettsyrer og mindre fett.
  • Velg kjøtt fra produsenter som satser på kvalitet, som f.eks. kylling fra Liveche, Holte og Stange. Kyllingene får sunnere fôr uten antibiotika, mye bedre plass å bevege seg på og vokser saktere. Du kjenner garantert forskjellen på smaken!
  • Velg grisekjøtt fra Grøstad gris, der produsenten satser både på kvalitet, økologi, bærekraft og dyrevelferd.
  • Kok eller damp kjøttet, eller stek i ovnen på svak varme, ev. mariner kjøttet før du steker det for da dannes det mindre kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA.
  • Prøv rått kjøtt, som f.eks. biff tartar, men det er ikke alle som tåler det. NB! Rå kylling kan inneholde salmonella! Fordi rått kjøtt kan være tungt fordøyelig, og Grøstad eller økologisk er litt dyrt, kan du prøve vegetariske middagsretter en gang i mellom. Dette er både sunt, lettvint, lettfordøyelig og rimelig.
  • Bli kjent med vegetariske middagsretter.
  • Lag kjøttpålegg selv, slik at du slipper natriumnitritt E250. Lær å lage et kjøttfritt pålegg, f.eks. mandelsmør.
  • Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kjøtt du helst bør unngå

  • Glem kjøttkaker, pølser, nuggets, pålegg fra butikken og andre bearbeidede kjøttprodukter.
  • Finn kjøttdeig eller karbonadedeig som ikke er tilsatt salt.
  • Ikke spis stekt kylling, og spesielt ikke grillet kylling med skinn.
  • Pass på at det ikke dannes brun skorpe ved steking. Også lysebrun skorpe kan være farlig. Stek og bak på så svak varme som mulig. Mariner kjøttet før steking eller grilling
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna.

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt danner kreftfremkallende stoffer. Dette gjelder ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Hva med protein og vitaminer?

Du trenger overhodet ikke kjøtt for å få i deg nok av proteiner eller noen som helst andre næringsstoffer. Fisk, soya, cottage cheese, quinoa er alle fullverdige proteinkilder. Kombinasjon av f.eks. fullkornsris og belgvekster (erter, kikerter, bønner og linser) gir deg mer enn nok av både protein med alle de essensielle aminosyrene, kalk, jern og alle de andre stoffene. Veganere (de som ikke spiser noenting som stammer fra dyr) må ta  tilskudd av vitamin B 12 og vitamin D.

Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Linfrø- og rapsolje i kyllingfôret – en vits eller kun en liten forbedring?

Flere ernæringsforskere uttalte at lam var sunnere enn kylling, grunnet fettsyresammensetning  Fjærfebransjen gjennomførte derfor et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. forholdet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kjøttets kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Lam lever et sunt og naturlig liv i norske fjellheimen. Mens kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og unaturlige, soyabaserte kraftfôr bidrar neppe til sunnhet.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende: Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik at hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrer som «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 det bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1. Les mer om fettsyresammensetningen i kjøtt, omega-3 og omega-6

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, les her  Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Økologisk kjøtt

Økologisk kjøtt har gunstigere balanse mellom omega-6 og omega-3. Økologisk kjøtt tilsettes ikke nitritt:

Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.
 

Les mer på oikos.no

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA

Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

Hvordan spise sunnere – les mer:

Derfor er det best å spise rent kjøtt og unngå bearbeidet kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Les mer om bearbeidet kjøtt på forskning.no
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • WCRF om bearbeidet kjøtt og tisiko for kreft på WCRF sine nettsider
  • Finn sunne oppskrifter på WCRF sine nettsider

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Kyllingkjøtt er ikke alltid magert

kylling-kyllinglar-salt-stekte

Kylling er ikke alltid mager. Kyllinglår inneholder hele 14 % fett

Er kyllingkjøtt magert? Ikke så magert som du tror! Helsemyndighetene anbefaler at vi velger rent kjøtt, magre og nøkkelhullsmerkede kjøtt og kjøttprodukter. Mye av kyllingkjøttet på markedet er verken rent, magert eller nøkkelshullsmerket. Leser vi på innholdsfortegnelsen ser vi at mange produkter inneholder mye fett (over 10 %), salt og nitritt.

Rå kyllingbryst er magert, men ikke resten

Kyllingbryst og kyllingfilé er magre og sunne, hvis riktig tilberedt. Men kylling har også lår, vinger og skinn. Hva med helgrillet kylling med skinn, kyllinglår, kyllingvinger, kyllingpølser, kyllingpålegg, kyllingnuggets o.l.? Hvis noen er helsebevisste og velger kyllingbryst, så er det andre som spiser opp resten – de grillede og bearbeidede produktene med mye fett, HCA og nitrosaminer.

Kjøttkaker av kylling inneholder 16 gram fett (per 100 gram), like mye som kjøttkaker av storfe. Kyllinglår med skinn inneholder like mye fett som kjøttkaker og kjøttdeig av storfe eller gris, 14,3 gram.

Hel grillet kylling med skinn inneholder 13,5 gram fett (per 100 gram), ovnsstekt har 17 gram fett og salatkjøtt av kylling inneholder 15 gram.

Matvaretabellen.no viser at flere titalls kjøttprodukter, av både storfe, gris og lam er magrere enn kyllinglår og kyllingkjøttdeig. Se http://matvaretabellen.no/#fjoerfe-og-kjoett-g3

Fett, salt og kalorier i kyllingprodukter

Bearbeidet kjøtt som kyllingpølser, nuggets og farseprodukter inneholder ofte mye fett, salt og energi. Mye salt og fett i maten kan bidra til høyt blodtrykk og andre hjerte- og karsykdommer. Når vi sjekker innholdet i kyllingprodukter på Prior sine nettsider, forstår vi hvorfor langt fra alle produkter er nøkkelhullsmerket.

Sjekk næringsinnhold i ulike kyllingprodukter

Mange kyllingprodukter inneholder konserveringsmiddel E250, dvs. nitritt. Konservering med nitritt, nitrat og salt gjør at kjøttet danner kreftfremkallende stoffer som heter nitrosaminer.

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no
  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.
  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet
  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Kylling er full av kolesterol

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, noe som øker kolesterolnivået i blodet

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol. Bilde: flickr, globalcitizen

Kyllingkjøtt er spesielt rikt på kolesterol. Kolesterolnivået i blodet påvirkes av kolesterolinntaket med maten. Ikke hos alle, men omtrent hos en tredel av oss. Kyllingkjøtt inneholder signifikant mer kolesterol enn andre typer kjøtt. Grillet kyllingkjøtt uten skinn inneholder 114 mg kolesterol per 100 gram kjøtt. Det er like mye som i pinnekjøtt, og mye mer enn i svinekjøtt og i flere typer rødt kjøtt. Kyllingkjøtt med skinn inneholder kun litt mer kolesterol, 128 mg. Det hjelper med andre ord lite å fjerne skinnet. Kolesterolinnholdet i kylling inneholder står ikke på innpakningen .

Tre av ti er kolesterolsensitive

Matportalen.no skriver følgende om kolesterolnivået i blodet:

«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
«Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.»
Les mer her http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/#tabs-1-2-anchor

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i maten og kolesterolnivået i blodet

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?