Lavkarbo: Langtidsvirkningene er ukjent

«…however the effects on long-term health are unknown» – lyder konklusjonen i den ferske metaanalysen

Dagens næringsliv skriver følgende:

«Overlege Kjetil Retterstøl ved Rikshospitalet kommenterte da sammenhengen mellom økt mengde mettet fett i kostholdet og infarkt.
Les: – Skremmende økning av infarkt blant yngre
– Det er en hard observasjon at vi har langt flere innleggelser for hjerteinfarkt samtidig som forbruket av mettet fett har økt. Vi har lenge advart mot inntak av mettet fett, og nå ser vi at sykdomstallene bikker oppover, uttalte han da.»

Studien omfatter kun overvektige

En fersk portugisisk undersøkelse, kunnskapsoppsummering, eller meta-analyse, konkluderer med at langtidsvirkningene av lavkarbodietter er fortsatt usikre. Studien omfatter 1,141 overvektige personer som gikk på lavkarbo. Lavkarbodiett hadde, ikke overraskende, en god effekt på vektreduksjon og triglyserider. Mens LDL-kolesterolet var vesentlig uendret. HDL-kolesterolet hadde økt.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22905670

Obes Rev. 2012 Nov;13(11):1048-66. doi: 10.1111/j.1467-789X.2012.01021.x. Epub 2012 Aug 21.

«Systematic review and meta-analysis of clinical trials of the effects of low carbohydrate diets on cardiovascular risk factors.»

«A systematic review and meta-analysis were carried out to study the effects of low-carbohydrate diet (LCD) on weight loss and cardiovascular risk factors (search performed on PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials and Scopus databases). A total of 23 reports, corresponding to 17 clinical investigations, were identified as meeting the pre-specified criteria. Meta-analysis carried out on data obtained in 1,141 obese patients, showed the LCD to be associated with significant decreases in body weight (-7.04 kg [95% CI -7.20/-6.88]), body mass index (-2.09 kg m(-2) [95% CI -2.15/-2.04]), abdominal circumference (-5.74 cm [95% CI -6.07/-5.41]), systolic blood pressure (-4.81 mm Hg [95% CI -5.33/-4.29]), diastolic blood pressure (-3.10 mm Hg [95% CI -3.45/-2.74]), plasma triglycerides (-29.71 mg dL(-1) [95% CI -31.99/-27.44]), fasting plasma glucose (-1.05 mg dL(-1) [95% CI -1.67/-0.44]), glycated haemoglobin (-0.21% [95% CI -0.24/-0.18]), plasma insulin (-2.24 micro IU mL(-1) [95% CI -2.65/-1.82]) and plasma C-reactive protein, as well as an increase in high-density lipoprotein cholesterol (1.73 mg dL(-1) [95%CI 1.44/2.01]). Low-density lipoprotein cholesterol and creatinine did not change significantly, whereas limited data exist concerning plasma uric acid. LCD was shown to have favourable effects on body weight and major cardiovascular risk factors; however the effects on long-term health are unknown.»

Lavkarbo for slanking, middelhavskosthold på lengre sikt

Virkningene av middelhavskostholdet er derimot godt kjent. På lang sikt kan middelhavskosthold forebygge hjerte- og karsykdommer. Dette er ikke tilfelle med lavkarbo.

ErDetSunt mener likevel at det kan være gunstig å bruke lavkarbo for vektreduksjon, spesielt hvis man ikke lykkes med «vanlige» metoder.

Les også:

 

Hva er galt med lavkarbo?

I utgangspunktet er lavkarbokosthold  sunt hvis det kun er snakk om å begrense «kunstige» matvarer med høy glykemisk indeks. Alle er enige i at matvarer som sukker, bakeprodukter med fint mel, leskedrikker med mye tilsatt sukker o.l. ikke er sunt. Disse matvarene har høy glykemisk indeks (GI).

Men går lavkarbo bare ut på å kutte ut karbohydrater med høy GI og erstatte dem med sunne og varierte fettkilder som miks av smør, nøtter, avokado og olivenolje? Nei.

De som spiser og forsvarer lavkarbo går ofte mye lengre enn det. Lavkarboforkjempere kaller lavkarbo for naturlig mat. Er det virkelig slik – er lavkarbomatvarene virkelig naturlige?

Nylig er det også dokumentert at høyt inntakk av bl. egg, kjøtt, ost og andre matvarer med høy PRAL-verdi kan øke risiko for diabetes type to

Derfor er lavkarbo ofte useriøst

Lavkarboforkjempere bannlyser ofte noen grupper produkter – helt uten vitenskapelig dokumentert grunnlag. Produktgruppene lavkarboentusiaster ofte fraråder er:

  • Rotgrønnsaker som gulrøtter, kålrot o.a.
  • Belgvekster som erter, kikerter, linser, bønner og peanøtter
  • Frukt som bananer, pærer, sharon o.a.
  • Soyaprodukter

Argumentene mot å spise bønner, frukt og gulrøtter holder ikke mål. Rotgrønnsaker inneholder stivelse, belgvekster inneholder antinæringsstoffer og frukt har høy GI. Soya inneholder østrogenhermere. Og hva så? Utallige studier viser at inntak av bønner, soya, rotgrønnsaker og frukt forebygger bl.a. hjerte- og karsykdommer og diabetes. Disse matvarene brukes spesielt mye i middelhavskostholdet. Røtter, frukt og erter har mennesker spist så lenge mennesker har eksistert.

Derfor kan lavkarbo være farlig

Lavkarboforkjempere fraråder ikke å spise matvarer som er/kan være helseskadelige:

  • Bearbeider kjøtt, både rødt og hvitt, som alle typer kjøttpålegg fra butikk, pølser, kjøttkaker og ganske mange andre ferdigprodukter av kjøtt øker risiko for tykktarmskreft selv i små mengder
  • Rødt kjøtt øker risiko for kreft i tykktarm hvis man spiser mer enn 500 gram rødt kjøtt per uke
  • Stekt og grillet kjøtt er også en risikofaktor for kreft
  • Egg øker risiko for hjerte- og karsykdommer hos pasienter med diabetes
  • Det er ukjent om inntak av mer enn ett egg per dag er uten helserisiko.

Derfor er lavkarbo ofte ikke naturlig

Lavkarboforkjempere sier at lavkarbo er naturlig mat. Neppe! La oss se hvordan matvarer som fisk, kylling, egg, svinekjøtt og storfekjøtt produseres:

  • Oppdrettslaks (unntatt økologisk lak) spiser 50% korn og mais, med ulike fôrtilsetningsstoffer. Nei, det står ikke «oppdrettslaks» på innpakningen – all laks er fra oppdrett, bortsett fra når det står «villfanget»
  • Sommer 2013 kom Helsedirektoratet med presisering om kostrådet om fisk. Grunnet store mengder miljøgifter i fet fisk blir unge kvinner advart mot å spise fet fisk mer enn to ganger per uke.
  • Kyllinger og kalkuner spiser svært unaturlig. De spiser kraftfôr, noe som er miks av soyamel, mais og annet korn (neppe spelt – men «ny» hvete). I tillegg spiser de antibiotikumet Narasin, for at de ikke skal dø grunnet det høye smittepresset i deres unaturlige miljø
  • Kuer spiser mer enn halvparten kraftfôr, dvs. miks av soya og bl.a. hvete, og omtrent 30 % er høy og grass
  • Griser spiser nesten utelukkende kraftfôr, og da er det mest korn (inkludert hvete, ja!)
  • Dagens husdyr lever i et unaturlig miljø med svært lite naturlig sollys og mosjon, og har både annerledes stoffskifte og mye større prosent fett i kjøttet.

Store mengder kjøtt, fisk og egg er neppe naturlig

For de fleste av oss er det ikke naturlig å spise store mengder kjøtt, og kjøttet og fisken vi har tilgang på i dag er i all hovedsak jordbruksprodukter. Selv ikke villfanget fisk er upåvirket av industrisamfunnet.

Vårt arvemateriale har også tilpasset seg jordbruk ved f.eks. at mange mennesker i nordlige områder er i stand til å fordøye melkesukker i voksen alder. Det er derfor vanskelig å konkludere med at kostholdet til steinaldermennesket er det optimalet for dagens mennesker.

Et annet problem er at vi ikke vet hva som er et naturlig kosthold for mennesket. Det ikke er så godt å vite hva kostholdet til steinaldermennesket var.  Uansett kan steinaldermenneskets kosthold være preget av å velge det som er tilgjengelig og gir mest kalorier (overlevelsestrategi), heller enn hva som er sunnest. Homo sapiens i steinalderen hadde også en helt annen livsstil og kaloriforbruk enn det vi har i dag.

Noe er bra med lavkarbo likevel

Det er nylig dokumentert at mettet fett ikke er så «farlig» som man tidligere hadde trodd. Å erstatte mettet fett med sukker, fine bakevarer og andre matvarer tilsatt sukket er ikke noen god ide. Lavkarbotilhengere minner oss på at bearbeidet mat ikke er best, og at omega-6 fettsyrer bør man være forsiktig med. Lavkarbodiett kan utvilsomt være sunt, hvis den ligner middelhavskostholdet, dvs. med innslag av bønner, erter, rotgrønnsaker og frukt. Statens ernæringsråd skriver (side 69 i Kostrådene) bl.a. at middelhavskosthold er gunstigere enn lavkarbokosthold med mye animalske matvarer:

«Et kosthold som har lav glykemisk indeks eller glykemisk belastning kan være overlappende med et kosthold som er rikt på kostfiber, og et kosthold med mye grønnsaker og fullkornsprodukter. Et kosthold som har lav glykemisk i ndeks eller glykemisk belastning kan også være basert på mye animalske matvarer. I en studie av Fung og medarbeidere (85 168 kvinner og 44 548 menn som ble fulgt over 26 år) fant man at lav-karbohydratkosthold basert på animalske matvarer var assosiert med økt total dødelighet, mens grønnsaksbasert lav-karbohydrat kosthold var assosiert med redusert dødelighet (15). Sjögren og medarbeidere fant også at lav-karbohydrat kosthold øker risiko for total dødelighet sammenlignet med et middelhavskosthold blant eldre svenske menn (16)»

Feigt av lavkarbotilhengerne

Men når lavkarbotilhengerne snakker om «naturlig» mat, er de dessverre svært lite presise og vage om at man bør kutte ut bearbeidet kjøtt, spise mindre rødt kjøtt, være forsiktig med egg og begrense steking og grilling av kjøtt og fisk. Noen anbefaler til og med å spie bacon. Bacon er noe ut av det verste man kan spise, fordi dette er bearbeidet kjøtt med det høyeste potensialet til å fremkalle kreft. Bacon er både tilsatt salt, nitritt og er røkt – dermed er alle faktorene for økt risiko for tykktarmskreft tilstede.

Hvorfor er lavkarbotilhengere så vage når det gjelder kjøtt, industrikylling og egg? Kanskje fordi det blir vanskelig å selge en halvvegetarisk lavkarbodiett bestående av nøtter, grønnsaker, cottage cheese og kokt hønsekjøtt?

Nyttige sitater og kilder:

WCRF om bearbeidet kjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk.
  • Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances.
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

En meta-analyse, en kunnskapsoppsummering som er publisert i British Medical Journal  hevder at inntak av så lite som mindre enn et egg om dagen øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom hos diabetikere. For friske var det trygt å spise opp til ett egg om dagen, mens det er usikkert om det er trygt med større mengder egg.

Lavkarbomat kan øke risiko for diabetes type to

Frukt-grønt har lav PRAL-verdi

Frukt og grønt er matvarer med lav PRAL-verdi, mens de typiske lavkarbomatvarene som ost, kjøtt og eggeplomme har høy PRAL-verdi

Hva er lavkarbo? Lavkarbo er et kosthold der man reduserer mengden karbohydrater og inntar isteden større mengde fett og/eller protein. Lavkarbo-matvarene man øker inntak av blir i praksis både animalske matvarer som kjøtt, smår, ost, egg og vegetabilske matvarer som oljer, nøtter, avokado og olivenolje.

Dette kan være svært uheldig, siden disse matvarene, og spesielt ost, har høye PRAL-verdier. En stor studie der 66,485 kvinner ble fulgt i 14 år viser at høyt inntak av matvarer med noe som heter høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to.

Spiser du lavkarbo – husk PRAL-verdi

For å si det kort, vil man spise lavkarbo og ikke løpe noen økt risiko for diabetes type to, bør man velge lavkarbomatvarer (kilder til fett og protein) med laveste PRAL-verdi. Nøtter har f.eks. lavere PRAL-verdi enn ost og kjøtt. Tabeller med PRAL-verdi til ulike matvarer finner du på nettet. Nettsider er noen ganger av alternativ karakter, men tallene og tabellene er likevel riktige.

Lignende kan man ev. si om paleokosthold, hvis man inntar større mengder kjøtt, egg, fisk (og smør – hvis noen paleotilhengere spiser melkeprodukter). Det er heller ikke lurt å unngå frukt og visse typer grønnsaker, fordi disse har lav PRAL-verdi og er derfor spesielt gunstig.

Man må også huske at utallige studier av vegetarianere og veganere (også korrigert for andre faktorer som bl.a. røyking) viser at vegetarianere og veganere har signifikant lavere risiko for diabetes type to, fedme og hjerte- og karsykdommer. Vegetarianere og veganere spiser ikke kjøtt, fisk eller ost og egg. Les om helseeffekter ved vegetarisk og vegansk kosthold

Lavkarbomatvarer med høy PRAL-verdi i en stor studie

Kort oppsummert, har alle matvarer sin PRAL-verdi. PRAL har med syre-base forhold i blodet å gjøre. Høyt inntak av matvarer med høy PRAL-verdi øker risiko for diabetes type to pga. høy «dietary acid load», eller «syrebelastning».

Konklusjoner

«Conclusions/interpretation
We have demonstrated for the first time in a large prospective study that dietary acid load was positively associated with type 2 diabetes risk, indepen- dently of other known risk factors for diabetes.»

Utdrag fra studien

 «With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«A Western diet rich in animal products and other acidogenic foods can induce an acid load that is not compensated for by fruit and vegetables; this can cause chronic metabolic acidosis [1, 2]. It has recently been suggested that acid/base imbalance may play an important role in some cardiometabolic abnor- malities [3–5].»
«Dietary acid load and food consumption.
With respect to specific food groups, a high-PRAL diet included significantly more meat, fish, cheese, bread and soft drinks, particularly artificially sweetened beverages, whereas a diet with a low- PRAL score included more dairy products, fruit, vegetables and coffee (Table 1).»
«Dietary acid load and risk of type 2 diabetes
During the 14 years of follow-up, a total of 1,372 validated cases of incident type 2 diabetes were identified. Both the PRAL and NEAP scores were associated with an increased risk of incident type 2 diabetes in age-adjusted and multivariate models (Table 2). In multivariate model M1, there was a statistically significant linear trend of increasing type 2 diabetes risk with increasing score (p trend<0.0001) for both PRAL and NEAP scores. Women with a high acid load (PRAL>7 mEq/day) were at a higher risk of type 2 diabetes than those with high alkaline load (PRAL< −14 mEq/day)»

Se studien her http://www.nutrinfo.com/biblioteca/documentos_adicionales/Fagherazzi.pdf
Diabetologia DOI 10.1007/s00125-013-3100-0
Dietary acid load and risk of type 2 diabetes: the E3N-EPIC cohort study
Guy Fagherazzi & Alice Vilier & Fabrice Bonnet & Martin Lajous & Beverley Balkau &
Marie-Christine Boutron-Ruault & Françoise Clavel-Chapelon
Received: 9 July 2013 /Accepted: 14 October 2013
# Springer-Verlag Berlin Heidelberg 2013

Methods A total of 66,485 women fromthe E3N-EPIC cohort
were followed for incident diabetes over 14 years.

Andre uheldige virkninger ved lavkarbomatvarene

Å spise mye kjøtt, spesielt bearbeidet kjøtt, er heller ikke gunstig mtp. risiko for tykktarmskreft. Stekt kjøtt er heller ikke sunt. Det sunneste hadde vært å erstatte en god del av kjøtt og kylling med belgvekster. Les mer om kjøtt og helse  og om kylling og helse

Middelhavskosthold er sunnere enn lavkarbo

Middelhavskosthold er et hovedsakelig plantebasert kosthold med store mengder stivelsesrike matvarer fra planteriket (pasta, brød, ris og belgvekster), samt små mengder matvarer fra dyreriket, og nesten ikke noe rødt kjøtt.

Omfattende forskning viser at de sunneste kostholdstypene er plantebaserte. Et vanlig vestlig kosthold som i stor grad er animalskbasert kommer dårligst ut av alle typer kosthold. Ett av verdens sunneste kosthold, Okinawa-kostholdet, er plantebasert, med store mengder grønnsaker, ris og søtpoteter, der omtrent 80 % av energiinntaket kommer fra karbohydrater.

Et annet sunt kosthold,  middelhavskostholdet, inneholder betydelig mindre matvarer fra dyreriket (utenom fisk) enn det er i et vanlig vestlig kosthold. Les mer om middelhavskosthold her

«Den tryggeste måten å ivareta et helsefremmende kosthold på er ut fra dagens viten stadig gjennom den såkalte middelhavsdietten (18), mens forsiktighet med matmengde og porsjoner gjenstår som det eneste virkelig effektive for vektkontroll. Jo klarere dette budskapet når ut til helsepersonell, personer med overvekt og til den generelle befolkning, jo mindre forvirring og bortkastede tiltak vil vi få og jo større er muligheten for å lykkes med å møte en av vår tids største helseutfordringer.»

Dette skriver Tor Ole Klemsdal i kronikken i Tidsskrift for den norske legeforening http://tidsskriftet.no/article/2985459

Tor Ole Klemsdal (f. 1958) er spesialist i indremedisin og kardiologi og seksjonsleder ved preventiv kardiologi, Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Les mer om hjerte- og karsykdommer og mat

Les mer om kolesterol, mettet fett og mat

Les mer om diabetes type to og mat

Lavkarbomat øker kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet

Lavkarbodiett kan øke kolesterolet, men kan og redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser

Dagens Dagens næringsliv skriver:

«Kolestrerolet økte i gjennomsnitt med 33 prosent, og det «farlige» LDL-kolestreolet økte med 41 prosent etter 4 uker på lavkarbo, viser ny studie.»  Dette gjaldt normalvektige.

Lavkarbodietter kan likevel hjelpe deg både å gå ned i vekt og å redusere kolesterolet. Det kommer an på hva du spiser! Fett vi får i oss med maten er ikke ett fett!

Spiser du mye grønnsaker, belgvekster og fisk, samt lite animalske produkter, går neppe kolesterolet ditt opp. Problemet med lavkarbodietter er at mange lavkarbotilhengere er ukritiske og spiser altfor mye egg, kjøtt, smør o.l. Tilhengere av steinalderkostholdet kan også gå i samme felle.

Her er det viktig å huske at hvis du går ned i vekt på lavkarbodiett, bidrar vektnedgangen i seg selv til reduksjon av kolesterolet

Om kolesterolet ditt øker eller går ned, kommer an på hva du spiser. Spiser du mye egg, smør, kylling og annen kolesterolrike matvarer, går kolesterolet ditt opp – hvis du hører til den kolesterolsensitive delen av befolkningen. Har du diabetes og går på lavkarbo som inkluderer bl.a. egg, over lengre tid, er du i en stor risikosone. Igjen, slanker du deg på lavkardo, veier vektreduksjonen opp.

Enda verre hvis du spiser altfor mye grillet kylling og annen grillmat  Da utsetter du deg for kreftrisiko i tillegg.

Les også:

En tredel av oss er kolesterolsensitive

33 % bekrefter nok en gang at en tredel av oss er kolesterolsensitive  En tredel av oss får økt kolesteroltallet i blodet ved å spise mat rik på kolesterol

Kolesterol øker hvis kolesterolsensitive personer spiser mye egg

Videre skriver DN:

«- Det er forskjell på fett fra laks og smør
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), som har veiledet studien, anbefaler å sjekke kolesterolnivået før en lavkarbodiett.

Han har opplevd at pasienter som har gått på lavkarbo plutselig har fått et kolesterolnivå på mellom 15-17, men samtidig har følt seg i god form.»

Les hva du bør steke i hvis du har høyt kolesterol

Barn og unge kvinner bør være forsiktig med oppdrettslaks

Mens menn over 40 fint kan spise laks, for å beskytte seg mot hjerte- og karsykdom, bør barn og unge kvinner være forsiktige. Grunnet forurensning i havet er det en god del miljøgifter i fet fisk. Hvor mye miljogifter vi tåler er det uenighet om. Oppdrettsnæringen sier at vi trygt kan spise en kilo laks per uke, mens helsemyndighetene ikke anbefaler å spise mer enn to middager med fet fisk per uke. Her er det tryggest å lytte til helsemyndighetene, ikke til næringen.

Vi vet spesielt lite om hvordan en coctail av miljøgifter påvirker oss. Dette sier barnelege Anne-Lise Bjørke Monsen til VG:

«- Og nedbrytningstiden er lang. På ti år brytes bare halvparten av pops-giftstoffene ned. Når kvinner får barn, avgiftes de: Opptil 94 prosent av giftstoffene forsvinner da fra kvinnekroppen. Det som er bekymringsfullt, er at svært mye av det forsvinner over i morsmelken, som er fet og god.»

Les også:

Lavkarbo med mye kjøtt fører til hjertesykdom

En annen, stor studie, publisert i BMJ, viser at «- De som spiste mest kjøtt hadde mellom 50 og 100 prosent større risiko for å bli rammet, sammenlignet med dem som spiste minst, sier Hans-Olov Adami, professor i kreftepidemologi ved Karolinska Institutet til Aftonbladet.»  Les mer på dn.no

Dette er kanskje ikke noe nytt – både rødt kjøtt og hvitt kjøtt kan føre både til hjerte- og karsykdommer og kreft

Jøran Hjelmesæth, overlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, uttalte til VG «- Denne studien gir enda ett argument for at folk kanskje bør holde seg unna lavkarbodietter».

Føre-var prinsipp er spesielt viktig når det gjelder liv og helse.

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Les mer om kolesterol og fett: