Proteinrik mat: Nøtter, kjerner og frø

Nøtter og kjerner er proteinrik mat

Nøtter og kjerner er proteinrik mat

Nøtter, kjerner og frø inneholder mellom 13 og 33 gram protein per 100 gram matvare. I tilleg er nøtter, kjerner og frø rike på sunne fettsyrer (bl.a. omega-3), jern, kalsium, vitaminer og andre mikronæringsstoffer. Nøtter er sunt og mettende, takket være det høye innholdet av både protein, fett og fiber. Nøtter er en av de mest næringsrike matvarene. Mandler, sesamfrø, gresskarkjerner, linfrø, valnøtter og chiafrø er noen av de sunneste.

“Det er god grunn til at chiafrø er den nyeste ernæringssuperstjerne”, sier ernæringsfysiolog Brill til Runners World i intervjuet om proteinrik mat og utholdenhetstrening (les mer her). Denne supermaten inneholder 6 gram protein og 10 gram fiber i to spiseskjeer. Du får også fem gram alfa linolensyre (ALA), en forgjenger til «fiskeoljene» EPA og DHA, et plantebasert omega-3 fettsyre som er knyttet til lavere forekomst av hjertesykdom.

Vegetarianere og protein

Den amerikanske nettsiden Runners World har intervjuet to ernæringsfysiologer angående vegetabilske proteinkilder og utholdenhetstrening.
“Protein blir brutt ned til drivstoff under lange løpeturer og brukes til å reparere muskelødeleggelser etter en treningsøkt,” sier Janet Bond Brill, Ph.D., RD (ernæringsfysiolog) til Runners World. De aller fleste forbinder proteiner med biff, cottage cheese, egg og kylling. Disse produktene er rike på mettet fett, kolesterol og transfett. Studier viser at mettet fett og kolesterol som finnes i dietter rike på rødt og bearbeidet kjøtt er forbundet med hjertesykdom og kreft.

Kan idrettsutøvere som er vegetarianere eller veganere dekke proteinbehovet med et hovedsakelig plantebasert kosthold? Ja, det kan de. Vegetarisk og vegansk kosthold, i tillegg til å ha flere helsemessige fordeler, kan dekke proteinbehovet fullt ut. Tidsskriftet Sports Med. 2006;36(4):293-305, skriver (Les abstracts på PubMed) at et balansert vegetarisk kosthold kan dekke behovet for både proteiner og andre makronæringsstoffer hos atleter:

“The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health.”
 

Linfrø

Linfrø inneholder mest alfalinolensyre av alle matvarene. Knuste linfrø er rike både på protein og ALA. Både linfrø og chiafrø er gode kilder til mangan, et mineral som omdanner fett og karbohydrater til energi, og som mer enn en tredjedel av alle voksne kan ha mangel på. Velg nøtter som snacks etter løping! “ skriver runnersworld.com.

Nøtter har varierte ernæringsmessige profiler, noen er rike på kalsium og magnesium, andre på kalium. Spis lettsaltede nøtteblandinger etter treningsøkt, for å erstatte en del elektrolytter tapt gjennom svette”, sier Duncan.

Linfrø inneholder spesielt mye fiber, hele 27 gram i 100 gram linfrø.

Mandler

Mandler er spesielt rike på protein (hele 21,2 %), enumettet fett (31 gram), kalsium (264 mg i 100 gram mandler), jern (3,7 mg), zink (3,1 mg), fiber (12,2 gram) og vitamin E.

Valnøtter

Valnøtter er spesielt rike på omega-3 fettsyrer, vitamin E og andre antioksidanter.

Gresskarkjerner

Gresskarkjerner er spesielt rike på protein (hele 33 %), vitamin E, jern (8,8 mg) og zink (7,8 mg).

Sesamfrø med skall

Sesamfrø med skal inneholder spesielt mye jern (14,6 mg i 100 gram sesamfrø), zink (7,8 mg i 100 gram sesamfrø), kalsium (980 mg i 100 gram sesamfrø). Sesamfrø bruker til å lage sesampålegg tahin og hummus.

For en mer fullstendig næringsinnhold sjekk matvaretabellen.no uten omega-3

For total oversikt over næringsstoffene, inkludert omega-3 fettsyrer, besøk den amerikanske matvaretabellen (Omega-3 heter 18:3 n-3 c,c,c (ALA)

Slik spiser du nøtter og frø

Tilsett knuste linfrø eller chiafrø inn i pannekakerøre for å få i deg omega-3. Chiafrø utvider seg og blir geleaktig når det er vått. Lag en tapiocalignende pudding ved å røre frøet i vann, toppe med frukt, honning og kanel.
Nøtter og frø kan brukes i frokostblandinger, snacks, salater, gryter, wok og supper.

Her er flere tips til hvordan spise nøtter og frø fra den amerikanske helsenettsiden WebMed

Her er noen måter å få plass til sunt nøttefett i kostholdet:

  • Topp frokostblanding med nøtter, slik du får en mer mettende og næringsrik frokost.
  • Dryss mandler i yoghurt.
  • Legg peanøtter i mager yoghurt.
  • Bruk nøtter i salater, bl.a. erstatt krutonger i salater
  • Nøtter, f,eks. solsikkefrø, kan faktisk brukes i supper!
  • Bruk hakkede nøtter i pastaretter.
  • Bak brød, pannekaker, vafler eller muffins med hakkede nøtter
  • Bland nøtter inn i popcorn.
  • Dampede grønnsaker smaker bedre med en håndfull nøtter.
  • Sett mandler eller andre nøtter i ovn, f.eks. 150 grader i 30 minutter.
En sunn tips er å bruke nøtter som snacks istedenfor andre snacks.

Nøttesmør – det sunneste pålegget som fins!

Bruk nøttesmør istedenfor kjøttpålegg, istedenfor smør eller istedenfor ost. Slik blir fettinntaket ditt mer variert og derfor sunnere. Du slipper også de kreftfremkallende stoffene som finnes i de aller fleste typer industrielt fremstilt kjøttpålegg (tilsetningsstoffet natriumnitritt, E250), både av hvitt kjøtt og av rødt kjøtt.

Hvordan lage nøttesmør?

Prøv nøttesmør av mandler. Mandler varmes opp i ovn, f.eks. 140 grader i 30 minutter, avkjøles og males i en foodprosessor, sammen med litt salt og rapsolje eller olivenolje. Tipset er å bruke små porsjoner nøtter av gangen, omtrent 250 gram i en foodprosessor av gangen. Mandelsmør kan oppbevares i kjøleskap i opmtrent en måned. Du kan tilsette litt linfrø i mandesmør, slik du får mer omega-3. Linfrø er spesielt rik på alfalinolensyre, som omdannes til «fiskeoljer», EPA og DHA i kroppen.

Les mer om protein og trening

Andre sunne kilder til protein og trening:

Les mer om vegetariske kilder til jern og kalsium

Les også om frukt og grønt

Advertisements

Kalsium i mat: Sesamfrø og sesampålegg (tahin)

Kalsium finnes, i tillegg til ost og andremeieriprodukter, i mange andre matvarer  som sesamfrø med skall, bønneost (tofu), mandler, beriket soyamelk, mørk sjokolade og grønne grønnsaker.

En supersun kalsiumkilde: Tahin, eller sesampsta, sesampålegg, sesamsmør

En av matvarer som er spesiel kalsiumrike er mørk tahin, eller sesampålegg. Tahin er laget av sesamfrø. Det finnes to typer tahin: Mørk og lys. Møærk tahin er laget av sesamfrø med skall, og har dermed et høyere innhold av kalsium og andre næringsstoffer.

Tahin brukes som pålegg, i matpakker på brødskiven, som ingrediens i sauser, dipp o.a. Tahin er en viktig ingrediens i hummus.

Næringsinnholdet i tahin

Tahin er en god kilde til protein (21 %), jern, zink, umettet fett og fiber. Tahin er laget kun av sesamfrø, med litt salt. Her er noen sunne og viktige næringsstoffer, næringsinnholdet i 100 gram sesamfrø med skall:

  • Enumettede fettsyrer 18,8 gram
  • Flerumettede fettsyrer 21,8 gram
  • Karbohydrat 11,2 gram
  • Kostfiber 11,6 gram
  • Tiamin (vitamin B1) 0,79 mg
  • Kalsium 975 mg
  • Jern 14,6 mg
  • Magnesium 351 mg
  • Zink 7,8 mg

Proteinrik mat og trening

proteiner i mat og trening

Proteiner i mat og trening: Kan protein behovet dekkes gjennom et hovedsakelig plantebasert kosthold?

Tilstrekkelig proteininntak er viktig ved trening, både for kroppsbyggere og utholdenhetsutøvere. Animalske produkter, i tillegg til å være gode proteinkilder, inneholder ofte mye mettet fett, transfett, kolesterol og en del kreftfremkallende stoffer. Kjøtt, kylling, egg og meieriprodukter mangler samtidig bl.a. vitamin C og fiber.

Helsemyndighetene anbefaler å spise mindre kjøtt og mindre av fete meieriprodukter, og sier at kostholdet hovedsakelig bør være plantebasert. Plantebasert kosthold har flere helsemessige fordeler. Et balansert plantebasert kosthold kan samtidig dekke behovet for protein og andre næringsstoffer (unntatt vitamin B12 og vitamin D i vinterhalvåret) fullt ut. Bønner, nøtter, soyaprodukter og fullkorn er proteinrike matvarer som er vanlige kilder til protein i et plantebasert kosthold.

Proteinrik mat fra planteriket for idrettsutøvere?

Kan et hovedsakelig plantebasert kosthold, slik myndighetene anbefaler, med redusert inntak av animalske produkter og økt inntak av plantebaserte produkter dekke proteinbehovet for idrettsutøvere? Svaret er ja. Her er abstracts fra tre vitenskapelige artikler om plantebasert kosthold og trening.

1. Vegetarianism and Indian sports.

Shashikant Goswami, Br J Sports Med 2010;44:i40 doi:10.1136/bjsm.2010.078725.133

http://bjsm.bmj.com/content/44/Suppl_1/i40.4.abstract

«Abstract
The high performance diet has always been a matter of concern for the elite sports persons. The selection of right kind of food has an important role to play to achieve good health and high performance. In spite of being an oldest vegetarian country the Indian sports persons at elite level starts following the non-vegetarian foods to have high protein intake in their daily diet to gain muscle mass and strength.
Whereas, vegetable proteins, when combined, provide excellent protein and also numerous other nutrients such as phytochemicals and fibres that are highly regarded in the diet.»

Les hele artikkelen om proteininntak og plantebasert kosthold hos idrettsutøvere her http://bjsm.bmj.com/content/44/Suppl_1/i40.4.full.pdf

2. Vegetarian diets: nutritional considerations for athletes.

Venderley AM, Campbell WW. Source Department of Foods and Nutrition, Purdue University, West Lafayette, Indiana 47906-2059, USA. Sports Med. 2006;36(4):293-305. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16573356

«Abstract
The quality of vegetarian diets to meet nutritional needs and support peak performance among athletes continues to be questioned. Appropriately planned vegetarian diets can provide sufficient energy and an appropriate range of carbohydrate, fat and protein intakes to support performance and health. The acceptable macronutrient distribution ranges for carbohydrate, fat and protein of 45-65%, 20-35% and 10-35%, respectively, are appropriate for vegetarian and non-vegetarian athletes alike, especially those who perform endurance events.
Vegetarian athletes can meet their protein needs from predominantly or exclusively plant-based sources when a variety of these foods are consumed daily and energy intake is adequate. Muscle creatine stores are lower in vegetarians than non-vegetarians.
Creatine supplementation provides ergogenic responses in both vegetarian and non-vegetarian athletes, with limited data supporting greater ergogenic effects on lean body mass accretion and work performance for vegetarians.
The potential adverse effect of a vegetarian diet on iron status is based on the bioavailability of iron from plant foods rather than the amount of total iron present in the diet. Vegetarian and non-vegetarian athletes alike must consume sufficient iron to prevent deficiency, which will adversely affect performance.
Other nutrients of concern for vegetarian athletes include zinc, vitamin B12 (cyanocobalamin), vitamin D (cholecalciferol) and calcium. The main sources of these nutrients are animal products; however, they can be found in many food sources suitable for vegetarians, including fortified soy milk and whole grain cereals. Vegetarians have higher antioxidant status for vitamin C (ascorbic acid), vitamin E (tocopherol), and beta-carotene than omnivores, which might help reduce exercise-induced oxidative stress. Research is needed comparing antioxidant defences in vegetarian and non-vegetarian athletes.»

3. Nutritional considerations for vegetarian athletes.

Barr SI, Rideout CA. Source: University of British Columbia, Vancouver, British Columbia, Canada. sibarr@interchange.ubc.ca

Nutrition. 2004 Jul-Aug;20(7-8):696-703.

«Abstract
With the growing interest in the potential health benefits of plant-based diets, it is relevant to consider whether vegetarian dietary practices could influence athletic performance. Accordingly, this review examines whether nutrients that may differ between vegetarian and omnivorous diets could affect physical performance. We also describe recent studies that attempt to assess the effects of a vegetarian diet on performance and comment on other nutritional aspects of vegetarianism of relevance to athletes. Although well-controlled long-term studies assessing the effects of vegetarian diets on athletes have not been conducted, the following observations can be made:
1) well-planned, appropriately supplemented vegetarian diets appear to effectively support athletic performance;
2) provided protein intakes are adequate to meet needs for total nitrogen and the essential amino acids, plant and animal protein sources appear to provide equivalent support to athletic training and performance;
3) vegetarians (particularly women) are at increased risk for non-anemic iron deficiency, which may limit endurance performance; and
4) as a group, vegetarians have lower mean muscle creatine concentrations than do omnivores, and this may affect supramaximal exercise performance. Because their initial muscle creatine concentrations are lower, vegetarians are likely to experience greater performance increments after creatine loading in activities that rely on the adenosine triphosphate/phosphocreatine system.
5) Coaches and trainers should be aware that some athletes may adopt a vegetarian diet as a strategy for weight control. Accordingly, the possibility of a disordered eating pattern should be investigated if a vegetarian diet is accompanied by unwarranted weight loss.»
 

Les om sunne vegetabilske kilder til protein

Les også om jern og kalsium i vegetarisk kosthold

Les mer om proteiner og proteinrike matvarer

 

Lavkarbo-diett med egg ved diabetes?

Diabetes, lavkarbo og egg

Egg er skadelig hvis du har diabetes

Lavkarbo-kosthold ved diabetes? Uten egg!

Diabetes type 2 er dessverre blitt en folkesykdom i den vestlige verden. Mesteparten av pasienter med diabetes type 2 er overvektige. Å gå ned i vekt er et viktig tiltak ved behandling av diabetes. Strenge lavkarbo-dietter er effektive ved vektreduksjon. Dermed kan man lett konkludere med at streng lavkarbo-diett er best for diabetikere. Er det virkelig sånn?

Har man forsøkt de «tradisjonelle» metodene, der man satser først og fremst på kalorirestriksjon og økt fysisk aktivitet, som leger og helsemyndigheter anbefaler, og ikke lykkes, kan man vurdere å gå på en mer ekstrem lavkarbo-kur  Men er det lurt for en med diabetes type 2 med overvekt å forsøke en streng lavkarbodiett som valg nummer en? I hvert fall ikke hvis lavkarbo-dietten inkluderer mye egg. Hva er galt med mye egg?

Lavkarbo-diett inkluderer som hovedregel altfor mye egg

Egg consumption and risk of coronary heart disease and stroke: dose-response meta-analysis of prospective cohort studies er en kunnskapsoppsummering om sammenhengen mellom egg og hjerte- og karsykdom, publisert i British Medical Journal i januar 2013. I konklusjonen står det bl.a.: «The increased risk of coronary heart disease among diabetic patients…» les abstracts fra studien http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23295181

Det er ikke den første studien som viser at egg er skadelig ved diabetes, og at egg har dermed et stort potensiale til å fremskynde aterosklerose, eller veggforandringer og innsnevringer i blodårene, både i hjerte og andre organer.

Denne studien viser at å spise så mye som ett eg per dag øker risikoen for sykdom i hjerteblodårene: «In a subgroup analysis of diabetic populations, the relative risk of coronary heart disease comparing the highest with the lowest egg consumption was 1.54…».

Hva er galt med egg – kolesterolet eller omega-6?

Egg har høyt innhold av kolestrerol (1200 mg kolesterol i 100 gram eggeplomme, eller omtrent 280 mg kolesterol i ett egg), som bidrar til aterosklerotiske forandringer i blodårene. Ateroslkerotiske forandringer, eller plakk, forkalkninger og innsnevringer er det som ligger til grunn ved hjerte- og karsykdommer. Noen spekulerer på om at det ikke er bare kolesterolet, men også det relativt høye nivået av omega-6 fettsyrene i industrielt produserte egg, som er den viktigste bidragsyteren til utvikling av sykdomsforandringer i blodårene. Å velge egg fra hobbyhagehøner, ev. økologiske egg, kan dermed være mindre skadelig. Men dette er så langt ikke sikkert.

Velger man derfor en streng lavkarbo-diett som en slankemetode, bør man velge en lavkarbo-diett uten egg. Og kanskje også uten smør? Smør inneholder også mye kolesterol.

Har du høyt kolesterol, bør du ikke spise mer enn to egg per uke. Les mer om kosthold ved høyt kolesterol

En sunn lavkarbo-diett uten egg er sunt ved diabetes

Du kan fint følge lavkarbo-diett, selv om du har enten høyt kolesterol eller diabetes, eller begge deler. Lavkarbo-kosthold er gunstig ved diabetes, når man mener sterk begrensning av matvarer med høy glykemisk indeks, og når man erstatter en god del av karbohydrater med sunne typer fett som fett fra nøtter, frø og fet fisk. Og når man samtidig klarer å få i seg nok vitamin C, fiber og antioksidanter. Og når man ikke spiser for mye pølser, bacon, kjøttkaker og annen bearbeidet kjøttmat, stekt og grillet kjøtt  Les hvilke produkter du bør unngå og hva som er sunnere ved lavkarbodietten

Les om lavkarbo-diett og diabetes type to på forskning.no:

«Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa. Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.»

«En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.»

Det er en stor forskjell på karbohydrater! Glykemisk indeks har mye å si ved diabetes! Mange matvarer som inneholder karbohydrater har lav glykemisk indeks, og er dermed helt ok ved diabetes.

Hvordan få i seg nok fett og næring uten egg?

Nøtter og frø som valnøtter, knust linfrø, gresskarkjerter og mandler er spesielt rike ikke bare på protein, vitaminer, fiber og mineraler, men også på de sunne, hjertevennlige omega-3 fettsyrene. Nøttesmør er verdt å lære å lage selv, på sitt eget kjøkken, ved hjelp av kjøkkenmaskin. Nøttepesto, med ulike typer nøtter og kjerner, samt urter som basilikum, roccola, persille o.a., er også lett å lage, sunt og godt.

Kaker, scones, boller og anen bakst kan utmerket bakes uten egg. Kikertmel, eddik, banan, linfrø og mye annet kan erstatte egg i bakst, og gjøre dermed bakst mye sunnere for diabetikere.

Nei til egg – ja til nøtter, kikerter, cottage cheese, masse fiberrike grønnsaker, bær og fet fisk ved diabetes type 2!

Vegetarianere og veganere har lavere vekt, lavere blodtrykk, lavere kolesterol enn folk ellers

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Slanking, proteiner og sultfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Fiber, potein og metthetsfølelse

Når du vil ned i vekt, er det viktig å holde sultfølelsen i sjakk. Overlege Jøran Hjelmesæth advarer mot å starte på nye dietter og slankemetoder som er basert på uprøvd forskning:

«Følg rådene til dem som har både vitenskaplig bakgrunn og klinisk erfaring og som ikke har personlige økonomiske interesser i forskjellig typer ”dietter». Les mer på http://m.klikk.no/helse/dinkost/vektkontroll/article820009.ece

Hvilke dietter tenker du på da – og hva slags interesser har de som promoterer diettene? Har de egne klinikker, kurs, utgir bøker osv.? Det at noen er flink til å komme i media o.l. er i seg selv ikke noe galt. Men det er greit å huske det.

Les også:

Fiber og protein er viktig for appetittregulering

Videre sier Hjelmesæth:

«Spis fiberrik mat, langsomme karbohydrater og mer protein fra fisk, fugl og planteriket. For eksempel belgfrukter, bønner og erter. Regelmessig fysisk aktivitet vil også bedre appetittreguleringen din.»

Er du ofte sulten?

Dette sier ernæringsfysiolog og treningsterapaut ved ThemaNutrition, Therese F. Mathisen :

«Grønnsaker fyller magesekk med volum, og gir metthet uten å gi noe særlig energi. Dette vil kunne hjelpe vektreduksjon hvis man er vant til store porsjoner mat som gjerne også er energitett.»

Proteinrike grønnsaker

Synes du at grønnsaker er kjedelig? Lær å lage dressinger med olje, eddik, salt og krydder.  Bruk moden avokado, olivener, solmodne smakstomater, mais o.l. Belgvekster som erter, kikerter, linser og bønner er spesielt rike på protein, aminosyrer, mikroelementer, kalk, jern og vitaminer.

Hva med proteiner? Kikerter er en utmerket kilde både til protein, fiber, B-vitaminer og mikroelementer.

Les også:

Proteinrike matvarer

Det er ikke bare kjøtt, egg og ost som er rike på proteiner. Nøtter, belgvekster og fullkornsprodukter er alle proteinrike matvarer. Se liste over proteinrike matvare

Les mer om kosthold og helse:

Les mer om proteinrik mat, slanking, lavkarbodietter og steinalderkosthold

Liste over proteinrik mat

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter) er proteinrik mat

Belgvekster (bønner, erter, linser og kikerter), nøtter, kjerner, quinoa er sunn proteinrik mat. Sjekk listen over proteinrik mat her

Listen over proteinrik mat er heldigvis lang.  Og det er ikke bare kjøttprodukter, fisk, melk og egg som inneholder rikelig med protein. Matvaregrupper som belgvekster, oster og nøtter inneholder omtrent samme andel protein som kjøtt og fisk. Grønnsaker inneholder ikke samme andel protein, men når det gjelder energimengden som kommer fra proteiner i grønnsaker, kan den være høy.

Les også: Sunne proteinkilder fra planteriket – med alle de essensielle aminosyrer!

Proteiner i store mengder finnes i både nøtter, bønner, kjøtt og fisk

Kjøtt inneholder mellom 20 og 30 % protein per vektmengde produkt. Like mye protein er det i bønner, linser og erter. Nøtter og kjerner inneholder mellom 13 og 32 % protein. Tørket kjøtt inneholder 40 % protein, og tøket fisk inneholder enda mer – hele 78 % protein. Faste oster inneholder mer protein enn flere typer kjøtt. Lett Norvegia ost er mer proteinrik enn vanlig Norvegia ost, og er mer proteinrik enn grillet kyllingkjøtt. Les mer om proteiner fra planteriket

Lister over proteiner i matvarer – sjekk matvaretabellen.no

Matvaretabellen.no er en stor database over næringsinnholdet i nesten alle norske produkter. Matvaretabellen.no er laget av det offentlige. Der finner du lister både over proteiner, karbohydrater, vitaminer, mikroelementer, kolesterol, transfett og andre næringsstoffer i de ulike matvarene.

Du blir sikkert veldig overrasket over at soya inneholder mer protein enn de fleste typer kjøtt, nemlig 35 % protein. Belgvekster som bønner, linser og kikerter inneholder omtrent like mye protein som kjøtt. Nøtter og kjerner inneholder også rikelig med protein, mellom 15 og 34 %. Rosenkål er en proteinrik grønnsak, med hele 5,2 % protein. 300 gram rosenkål bidrar med andre ord med hele 15 gram protein. Les mer om belgvekster generelt her  og om grønnsaker her

Er proteiner fra planter sunnere enn proteiner fra animalske produkter? På en måte – ja. Bønner, linser, kikerter, nøtter og kjerner inneholder i tillegg til proteiner opp til 16 % fiber, mye jern, kalk og B-vitaminer, samt flere typer antioksidanter. Kjøtt, kylling, fisk eller ost inneholder ikke fiber eller C-vitamin. Kjøtt, kylling, ost og smør er svært rike på kolesterol. Bearbeidede kjøttprodukter inneholder kreftfremkallende stoffer. Det samme gjelder kjøttprodukter som er stekt eller grillet.

Lister over proteinrike matvarer

Kilden er bl.a. matvaretabellen.no, en nettside med informasjon fra offentlige helsemyndigheter. Eksotiske matvarer som f.eks. gamalost, pultost og gjær er ikke her.

Proteiner i mat, ulike matvarer, i tabell, proteininnhold i 100 gram matvare

Tørrfisk 78 g
Soyaprotein, teksturert 43,2 g
Reinsdyr, kjøtt, rå, tørket 40 g
Soyaflak, økologisk, Demeter 37,3 g
ParmesanSoyamel 36,2 g36,8 g
Soyabønner, tørre 34 g
Kalkun, brystfilet, uten skinn, ovnstekt 33,5 g
Ost, gulost, med vitamin D, lett 32 g
Svin, koteletter, kam uten fettrand, stekt 31,5 g
Linser, grønne og brune, tørre 25,1 g
Bønner, mung, tørre 23,9 g
Bønner, røde, tørre 22,1 g
Bønner, brune, tørre 22 g
Bønner, hvite, tørre 22 g
Erter, gule, tørre 22 g
Kylling, med skinn, marinert, kjøpt, ferdigstekt 21,6 g
Erter, kikerter, tørre 21,3 g

Proteiner i korn, belgvekster, nøtter og grønnsaker

  • Liste over proteinrike grønnsaker, proteininnhold i 100 gram matvare

Rosenkål 5,2 g

Grønne erter, fryste 5,2 g

Grønnkål 3,3 g

Rosenkål 3.2 g

  • Liste over proteinrike kornvarer, proteininnhold i 100 gram matvare

Hvetekim 27,4 g

Lindbergs brød, Afrodite 18,6 g

Frokostkorn, ristet hvete og ris, type Spesial K 15,7 g

Hvetekli 15,2 g

Smørbrødkjeks, type Kaptein 14,8 g

Pasta, fullkorn, tørr 13,4 g

Havregryn, økologiske lettkokte, Bjørn 13 g

Couscous, tørr 12,8 g

Ingers superrug, grovt rugbrød, 12 g

Kornblanding, 4-korn 10,7 g

Ris, upolert, naturris, langkornet, tørr 9,4 g

Byggryn 8,6 g

Rug, økologiske rugflak 8,5 g

  • Liste over proteiner i nøtter, proteininnhold i 100 gram matvare

Gresskarfrø 33 g

Sesamfrø, uten skall 26,5 g

Peanøtter 25,8 g

Peanøtter, salte 24,8 g

Linfrø, knuste 24,5 g

Peanøttsmør 22,7 g

Squashfrø,  21,8 g

Mandler 21,2 g

Mandler, skåldet 21,1 g

Solsikkefrø 20,3 g

Pistasjnøtter, saltet 17,9 g

Sesamfrø, med skall 17,7 g

Cashewnøtter, uten salt 17,7 g

Valnøtter 14,7

Paranøtter 14,2

Hasselnøtter 14,1

Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slags opplysningskontor for fisk, med mange gode oppskrifter.

Sjekk faktaark om belgvekster – bønner, linser og erter!

Les mer om proteiner i maten

Slik får du sunnere kyllingretter:

Les om kolesterol og kolesterolsenkende mat

Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling - hva er sunnest?

Proteinrik mat: Kikerter eller kylling – hva er sunnest?

Både kylling og kikerter er proteinrik mat. Kikerter og andre belgvekster inneholder like mye protein som kylling, mellom 20 og 30 prosent. Proteinrik mat metter godt og er spesielt gunstig etter styrketrening. I vårt vestlige kosthold er det i praksis umulig å få proteinmangel. Maten vår er mer proteinrik enn i resten av verden. Vestlige mennesker spiser mer protein enn anbefalt.

Hva er den mest proteinrike maten – kikerter eller kyllingfilet?

Når vi tenker proteinrik mat, tenker de fleste på kylling, spesielt kyllingfilet, egg og kjøtt ellers, dvs. ulike animalske produkter. Hva med kikerter, erter, bønner og linser? Disse er også proteinrik mat. Kikerter, bønner og linser inneholder like mye protein som kyllingfilet og annet kjøtt, mellom 20 og 30 prosent. Men kikerter mangler en viktig essensiell (livsnødvendig) aminosyre – metionin. Dette er ikke noe problem i det vestlige kostholdet, siden de aller fleste spiser en eller annen type korn – ris, pasta, brød, kornblanding til frokost o.l. Korn er full av den essensielle aminosyren metionin. Dermed er kikerter og korn komplementerente produkter når det gjelder protein. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Proteinrik mat – liste og tabell

Det er viktig å vite hvilken mat som er proteinrik. Trener du og lurer du på hva du skal ha rett etter trening for å oppnå større muskelvekst? Matvaretabellen.no er en offentlig mat- og næringsnettside. Der kan du sjekke både proteininnhold og innhold av andre næringsstoffer i de aller fleste matvarer. Du kan få oversikt over de mest proteinrike matvarene i form av en tabell og liste. Sjekk proteininnhold i ulike matvarer, samt finn liste over proteinrik mat ved å bruke søkemotorfunksjonen på matvaretabellen.no

Proteininnhold og innhold av andre stoffer i kikerter og andre belgvekster finner du her  (belgvekster er gjemt under poteter, grønnsaker, frukt og bær her) Se liste over proteinrik mat, både kjøtt, grønnsaker, bønner og nøtter

Er kylling, egg eller kjøtt nødvendig som proteinkilde?

Fordi protein i alle typer proteinrik mat, også i kyllingfilet, vi får i oss ikke kan tas opp direkte, men må først spaltes opp til enkelte aminosyrer, er det overhodet ikke noe behov for å få i seg alle de åtte essensielle aminosyrene i samme produkt. Kroppen bruker ikke protein fra kyllingfilet eller eggprotein direkte. Kroppen vår spalter de innkomne proteinene til aminosyrene, får så å bygge våre egne, menneskeproteiner. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kylling og kyllingprodukter er heller ikke en god kilde til jern. Les mer om jern i maten her

Proteinsammensetning i kyllingfilet og kikerter

Plantekilder til proteiner er ikke «komplette» proteiner, med unntak av soyabønner. Soyabønner inneholder alle de essensielle aminosyrene, og er dermed protein av høy biologisk verdi. Les om proteinkvalitet og proteiner av høy biologisk verdi

Korn, frø, nøtter og bønner er ikke «komplette» proteiner. Korn, frø, nøtter og bønner bør kombineres for å danne et «komplett» protein. For eksempel, sikrer ris i kombinasjon med bønner inntak av alle de essensielle, livsnødvendige aminosyrene. Røde linser, svarte bønner og munkebønner har opp til 25 – 30 % protein i tørket tilstand. Metionin er den eneste aminosyren belgvekster har for lite av. Ris og andre typer korn inneholder mye metionin. Dermed er alle de åtte essensielle aminosyrene i boks! Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva er sunnest – kyllingfilet eller kikerter?

Det finnes per i dag ikke noen vitenskapelige bevis på at det er sunnest å utelukke kylling, kjøtt eller egg fullstendig og erstatte disse proteinrike matvarene med kikerter, erter, bønner og linser. Men det er en stor fordel for vestlige mennesker å erstatte en del av kyllingkjøtt med kikerter, erter og andre belgvekster  Hvorfor?

Kikerter, i tillegg til mye protein, inneholder mye fiber, probiotiske stoffer, antioksidanter. Fiber og probiotika er viktige stoffer vi alle trenger mer av. Dessuten blir kylling en viktig kilde til flere kreftfremkallende stoffer, stekemutagener som HCA og PAH når man steker eller griller kylling. Kyllingpålegg tilsatt salt, nitrat og nitritt (konserveringsstoffet E250) danner en annen type kreftfremkallende stoffer, nitrosaminer

Kyllingkjøtt inneholder mest kolesterol av alle andre vanlige typer kjøtt som storfe, lam og svin. Kyllingkjøtt uten skinn inneholder mer kolesterol enn svineribbe. Er du kolesterolsensitiv, som en tredel av befolkningen, burde du redusere inntaket av kylling. Da er kikerter et supert alternativ! Fedon Lindberg sier at kikerter bidrar til å redusere kolesterol. Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Hva med fisk? Ute etter Opplysningskontoret for fisk? Godfisk.no er en slkags opplysningskontor for fisk.

Fedon Lindberg om de sunne, proteinrike kikertene:

I tillegg til mye protein, inneholder kikerter mye fiber, folat, prebiotiske stoffer, jern, mangan og magnesieum, har kikerter kolesterolsenkende virkning.

Dette sier Fedon Lindberg om kikerter på nrk.no:

  • Kikerter er betydelig kolesterolsenkende og forebygger derfor, sammen med det høye folatinnholdet, hjertesykdom. Om kikerter i tillegg kombineres med kurkumin og hvitløk, oppnås enda bedre effekt.
Kreftfremkallende stekemutager dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader

Kreftfremkallende stoffer, stekemutagener dannes når kjøttet grilles eller stekes på over 150 grader. Bildet fra flickr http://www.flickr.com/photos/tubedogg/5440910741/

Proteiner og kjøttfiksering på matprat.no

Det norske markedsføringsorganet «Opplysningskontoret for kjøtt og egg» nevner ikke kikerter, bønner og linser i sin liste av proteinrik mat i det hele tatt. Er disse sunne produktene glemt? Eller kanskje utelatt bevisst, som viktige konkurrenter til kjøtt? På undersiden som heter matprat.no/matnyttig/kosthold-og-helse/proteiner/protein  lister matprat.no de viktigste kildene til protein. Av vegetabilske varer nevnes kun de med lavest innhold av protein, som gulrot, potet og grovbrød. Dette er et bevis til på at markedsføringsorganet for egg og kjøtt matprat.no ikke er en nøytral opplysningskontor.

Helsedirektoratet: Kikerter kan erstatte kjøtt

Erstatter man kylling og kjøtt med kiekrter, linser og bønner, får man i seg alle de essensielle (livsnødvendige) aminosyrer. Dette under en betingelse: Hvis man spiser kornprodukter. I det vanlige vestlige kostholdet er dette ikke et problem.
 
Bildet: Tubedogg

Helsedirektoratet: Kikerter erstatter kylling

Helsedirektoratet anbefaler å spise mer belgvekster, blant annet i denne artikkelen på helsenorge.no :

  • Spar penger ved å gi mer plass til grønnsaker og poteter på middagstallerkenen og mindre plass til kjøtt. Bønner og linser er sunne og rimelige og kan erstatte kjøtt.
  • 1 kilo frosne grønnsaker kan være billig og passer til eller i mange retter, som i gryte-retter. Sausen i ekte spaghetti bolognese inneholder like mye revne gulrøtter som kjøtt.

Derfor: Kikerter er sunnere enn kylling. Men det er, som sagt, ikke noe grunn til å utelukke kylling helt. Kyllingsuppe er den sunneste kyllingretten.  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

De fleste får i seg nok proteiner, sier avdelingsleder ved avdelingen for ernæring i Helsedirektoratet, Arnhild Haga Rimestad, 2009:

De aller fleste får i seg nok proteiner gjennom et vanlig, balansert kosthold.
– Med et norsk kosthold får de aller fleste i seg nok proteiner. Unntakstilstander finner vi særlig i Afrika, Asia, samt i Mellom- og Sør-Amerika, sier Haga Rimestad.

Les hele saken på klikk.no http://www.klikk.no/helse/dinkost/ernaring/article469982.ece

Les mer om kylling

Les mer om kylling:

Les mer om proteinrik mat

Les mer om kolesterol:

Sjekk tips til hvordan steke kyllingfilet på en sunnere måte  Se oppskrifter på sunne kyllingretter

Veganske og vegetar oppskrifter og ernæring – nettsider og blogger

SONY DSC

Vegetarmat – nettsider og blogger

Det finnes mange vegetariske og veganske oppskrifter. Her får du noen norske, britiske, kanadiske og amerikanske nettsider og blogger med vegetariske og veganske oppskrifter, samt med grunnleggende informasjon om vegansk og vegetarisk ernæring og matvarer.

Både vegetar oppskrifter og info om vegetar ernæring

«It is NOT NECESSARY for vegetarians and vegans to combine specific protein foods at one sitting to make complete protein.»

  • Her finner du også noe som heter proteinkart – hvordan få i seg alle de nødvendige aminosyrene – komplementerende matvarer

“All proteins are made up of the same amino acids. All. No exceptions. The difference between animal and vegetable proteins is in the content of certain amino acids. If vegetable proteins are mixed, the differences get made up. Even if they aren’t mixed, all you need to do to get the right amount of low amino acids is to eat more of that food. There is no ‘need’ for animal proteins at all.” – Dr. Marion Nestle, Professor, Department of Nutrition, Food Studies, and Public Health, New York University

Norske blogger og nettsider med veganske oppskrifter

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Leger og ernæringsfysiologer om vegetarisk kosthold

SONY DSC

Vegetarisk kosthold er ikke bare fullverdig, men har også flere helsemessige fordeler. Les hva  helsemyndigheter, leger og ernæringsfysiologer sier om vegetarisk kosthold

American Dietetic Association

«It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases. …

… The results of an evidence-based review showed that a vegetarian diet is associated with a lower risk of death from ischemic heart disease. Vegetarians also appear to have lower low-density lipoprotein cholesterol levels, lower blood pressure, and lower rates of hypertension and type 2 diabetes than nonvegetarians. Furthermore, vegetarians tend to have a lower body mass index and lower overall cancer rates.»

Les mer her

Professor i ernæring Helle Margrete Meltzer om vegetarkost

Professor i ernæring Helle Margrete Meltzer sier til NRK at

sunn vegetarkost er sunnere enn det gjennomsnittlige norske kostholdet. – Problemet er bare at en usunn vegetarkost er verre enn å spise usunn blandingskost. Det er en av årsakene til at myndighetene i utgangspunktet råder oss til å spise variert med innslag av kjøtt og fisk.
 

Meltzer er medforfatter av Helsedirektoratets hefte med kostholdsråd til vegetarianere. Les hele intervjuet med Meltzer her

Norsk helseinformatikk om vegetarisk kost

Forskning viser at barn med en velbalansert vegetarisk kost utvikler seg like godt som barn som spiser kjøtt.
 

Les mer hva Nordens største oppslagsverk for leger og pasienter sier om helsefordelene ved vegetarisk kosthold her

Matportalen.no om kosthold uten kjøtt

Velger du et kosthold uten kjøtt og fisk bør du være bevisst på hva du spiser slik at kroppen får de nødvendige næringsstoffene. Et sunt vegetarkosthold inneholder helkorn, belgvekster, poteter, grønnsaker, frukt, planteoljer, frø og nøtter. Det er lettest å få vegetarkosten fullverdig hvis den også inneholder melk, ost og egg.
 

Les mer hva matportalen.no, de offentlige myndighetes matnettside, sier om vegetarisk ernæring her

Hvis du ikke spiser melkeprodukter eller egg, bør du ta tislkudd av vitamin-B12 året rundt og vitamin-D dråper i vinterhalvåret, fra oktober til april. Soyamelk og flere andre ferdigprodukter er ofte beriket med disse vitaminene.

Ernæringsstudentenes matopplysning

Et balansert og gjennomtenkt vegetarisk kosthold kan være veldig sunt og kan møte alle ernæringsmessige behov. Mange studier tyder på at vegetarianere har lavere risiko for hjerte-karsykdommer, diabetes, enkelte kreftformer, overvekt, revmatiske sykdommer, gallestein og nyrestein og muligens en del andre sykdommer, enn ikke-vegetarianere…
…En rekke undersøkelser av grupper av vegetarianere viser at de gjennomsnittlig har lavere vekt, lavere blodtrykk og gunstigere forhold mellom de forskjellige blodfettstoffene enn befolkningen forøvrig. Forekomsten av overvekt/fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer er lavere hos vegetarianere enn hos gjennomsnittet av befolkningen.
 

Les mer hva ernæringsstudentenes matopplysning sier om vegansk og vegetarisk kosthold på http://mathjelpen.no/   her

Helsedirektoratets kostholdstråd

Råd 1: Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert, og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Les mer om Helsedirektoratets kostholdsråd her  side 302 (last ned en pdf)

Ernæringsfysiologene om vegansk kosthold

Tidsskriftet for Den amerikanske foreningen for kliniske ernæringsfysiologer (Am J Clin Nutr. 2009 May;89(5):1627S-1633S. Epub 2009 Mar 11.)

Health effects of vegan diets. Craig WJ. Source, Department of Nutrition and Wellness, Andrews University, Berrien Springs, MI, USA. wcraig@andrews.edu

Abstract
Recently, vegetarian diets have experienced an increase in popularity. A vegetarian diet is associated with many health benefits because of its higher content of fiber, folic acid, vitamins C and E, potassium, magnesium, and many phytochemicals and a fat content that is more unsaturated. Compared with other vegetarian diets, vegan diets tend to contain less saturated fat and cholesterol and more dietary fiber. Vegans tend to be thinner, have lower serum cholesterol, and lower blood pressure, reducing their risk of heart disease. However, eliminating all animal products from the diet increases the risk of certain nutritional deficiencies. Micronutrients of special concern for the vegan include vitamins B-12 and D, calcium, and long-chain n-3 (omega-3) fatty acids. Unless vegans regularly consume foods that are fortified with these nutrients, appropriate supplements should be consumed. In some cases, iron and zinc status of vegans may also be of concern because of the limited bioavailability of these minerals.

PMID: 19279075 [PubMed – indexed for MEDLINE]

Omega-3 EPA og DHA hos veganere og vegetarianere

En studie av kjøttspisere, veganere og vegetarianere viser lavere konsentrasjoner av EPA og DHA hos vegetarianere, og spesielt hos veganere. Se tabell 2 http://ajcn.nutrition.org/content/82/2/327/T2.expansion.html   Man kan lure på om lavere nivåer av EPA og DHA kan ha ført til høyere forekomst av tykktarmskreft hos veganere og vegetarianere, men ikke hos fiskespisere, sammenlignet med ikke-vegetarianere. Konklusjon: Veganere, ta tilskudd av EPA og DHA, eller vær spesielt bevisst på å få i dere masse ALA!
 

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Proteiner i mat og aminosyrer

Proteiner i mat aminosyrer i mat

Proteiner i mat og aminosyrer i mat

Proteiner i mat består av aminosyrer. Hvilke proteiner i mat er bedre – animalske eller vegetabilske? Noen sier at du kommer til å få proteinmangel uten å spise egg, melk eller kjøtt. Andre sier at man fint kan leve på frukt og salat. Begge tar feil. Hva er riktig da – hvilke matvarer inneholder de riktige proteinene?

Kroppen trenger aminosyrer, ikke protein. Kroppen kan ikke direkte utnytte protein vi får i oss via maten, enten det er protein fra mat som kommer fra dyr eller planter. Når vi spiser kjøtt, egg eller brokkoli, blir proteinene brutt ned /splittet opp til enkelte aminosyrer. Aminosyrer er byggeblokker proteiner er laget av. Proteiner i mat brukes ikke av menneskekroppen direkte. Nedbrytingen av proteiner til aminosyrer skjer i magesekken og i tynntarmen. Animosyrene tas deretter opp i blodet. Kroppen lager sine egne proteiner av de ulike aminosyrene. Kroppen kan også lage de mange aminosyrene den trenger hvis vi ikke får de i maten vi spiser. Men det finnes åtte aminosyrer som kroppen ikke kan lage selv, og må derfor få tilført med maten.

Åse Andresen, klinisk ernæringsfysiolog, Lommelegen:

  • Det er ikke noe problem å få i seg nok protein som vegetarianer så lenge du spiser forskjellige typer proteinholdig mat daglig. Det er ikke nødvendig med proteintilskudd. Fullverdig protein betyr at proteinet inneholder alle de 8 essensielle (livsnødvendige) aminosyrene kroppen ikke lager selv.
  • Melk, egg og soya er alle fullverdige proteinkilder. Belgfrukter som erter, bønner og linser er fullverdige sammen med kornprodukter. Andre gode proteinkilder er Quorn, frø og nøtter.

Proteiner i mat: linser, bønner og erter erstatter kjøtt

23 aminosyrer – åtte av dem er essensielle aminosyrer

Aminosyrer er kjemiske forbindelser ulike proteiner består av. Noen aminosyrer kan kroppen lage selv. Noen andre, åtte av 23, kan ikke kroppen lage selv, og må derfor få tilført med maten. Disse åtte (ni hos spedbarn) aminosyrene kalles for essensielle (livsnødvendige) aminosyrer: Metionin, treonin, lysin, isoleucin, leucin, valin, fenylalanin og tryptofan.

Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Grete Roede om proteiner i kosten, til vegetarianere:

«Erstatt kjøtt, fisk, fugl og egg med belgvekster som bønner, erter og linser. Dette er matvarer som bidrar med verdifulle proteiner, og som gir energi i passe mengder. Soyaprodukter som soyakjøtt og tofu kan fint erstatte kjøtt, fisk og fugl. Disse produktene bidrar med fullverdige proteiner og passer inn i Grete Roede-kostholdet.»

http://www.greteroede.no/rdogtips/kosthold/1089430.o2.html

Proteiner i matvarer- animalske og vegetabilske proteiner

Proteiner og aminosyrer finnes i ulike matvarer. Egg, melk og kjøtt inneholder alle de åtte essensielle aminosyrer i en matvare. Mens de aller fleste planter inneholder færre. Ulike planter mangler ulike aminosyrer, så når man spiser ulike typer planteprodukter i løpet av en dag, får man tilført alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger.

Kombinasjoner av proteiner i maten

Et godt eksempel: Kombinasjon av kornprodukter og belgvekster innehodler alle de åtte essensielle aminosyrene. Belgvekster mangler metionin, mens kornprodukter mangler lysin og isoleucin. Tilsammen får du i deg alle de åtte essensielle aminosyrene når du spiser f.eks. en gryte med kikerter og ris, eller pasta med erter. Aminosyresammensetningen i disse rettene er komplementerende.

Planter som soya, quinoa og hamp inneholder alle de åtte aminosyrene. Norsk nettskole om animalske proteiner:

«Ulempen med animalske proteiner er at også uvelkomne følgestoffer som puriner, kolesterol og fett tilføres kroppen.»

Biologisk verdi og aminosyreprofil

Biologisk verdi er et mål på hvor effektivt kroppen kan utnytte en type protein. Denne fastsettes hovedsakelig ut fra aminosyreprofilen på proteinkilden. Les mer og se proteinverdi av sammensetning av ulike proteinkilder her 

Det mest interessante er at kombinasjon av egg og poteter har den høyeste biologiske proteinverdien! Og at soyabønneprotein har høyere biologisk verdi enn kyllingprotein. Dette ut fra tabellen på iform.no

Bearbeidet kjøtt betyr usunne proteiner

Helsemyndighetene anbefaler oss å begrense mengde bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Noen tror dessverre at dette ikke gjelder kyllingkjøttet, og spiser kyllingpålegg med både salt og nitritt med god samvittighet. Slik får man mye rart på kjøpet, nemlig kreftremkallende nitrosaminer. Kyllingprodukter regnes også som bearbeidet kjøtt. Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt.  Les mer om bearbeidet kjøtt og kreftfare

Ernæringseksperter om aminosyrer, ressursnettsider

Nettsiden Savvyvegetarian:

«It is NOT NECESSARY for vegetarians and vegans to combine specific protein foods at one sitting to make complete protein.»
  • Her finner du også noe som heter proteinkart – hvordan få i seg alle de nødvendige aminosyrene – komplementerende matvarer
  • Dr. Marion Nestle, Professor, Department of Nutrition, Food Studies, and Public Health, New York University:
“All proteins are made up of the same amino acids. All. No exceptions. The difference between animal and vegetable proteins is in the content of certain amino acids. If vegetable proteins are mixed, the differences get made up. Even if they aren’t mixed, all you need to do to get the right amount of low amino acids is to eat more of that food. There is no ‘need’ for animal proteins at all.”

SONY DSC

Svensk vegetarisk mat- og helseguide

Slik får du i deg proteiner som veganer, les mer her  Redaktør: Gunilla Wilsby, nutritionist, Centrum för epidemiologi och samhällsmedicin, Stockholms läns landsting. Se også Vegetariska tallriksmodellen – guide för lunch och middag  her

Norsk helseinformatikk her:

«Forskning viser at barn med en velbalansert vegetarisk kost utvikler seg like godt som barn som spiser kjøtt.»

«Linser og bønner er viktige bestanddeler i en vegatarisk diett, og det er dette som i stor grad brukes i måltider som erstatning for fisk og kjøtt.»

Les mer om plateproteiner

Bør vi foretrekke proteiner fra kylling?

Les mer om protein og vegetarisk kosthold

Les mer

  • Bearbeidet kjøtt
  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Kjøtt som er mindre helseskadelig

Vilt og geit er sunnere enn kylling

Kjøtt er næringsrikt. Men du får flere uønskede, usunne stoffer på kjøpet når du spiser kjøtt. Derfor bør du velge en riktig type kjøtt, tilberede kjøttet på en sunn måte og ikke spise for mye. Det farligste kjøttet er kjøttet som er bearbeidet og konservert ved røyking eller ved å tilsette nitrat, nitritt eller salt. Kjøtt som stekes på over 150 grader danner farlige, kreftfremkallende stoffer. Også grilling av kjøtt fører til at det dannes kreftfremkallende stoffer. Alt dette gjelder både rødt kjøtt og hvitt kjøtt som kylling og kalkun.

Bacon er verst, fordi bacon både er røykt, tilsatt salt og nitritt. Bacon er også rødt kjøtt, og inneholder mye usunt, mettet fett og kalorier. I tillegg stekes bacon på høy temperatur, slik det blir sprøtt. Men det er heldigvis mye du kan gjøre for å unngå alle kjøttfarene.

Velg kjøtt som er mindre helseskadelig

  • Velg økologisk kjøtt. Økologisk kjøtt inneholder mer omega-3 fettsyrer og mindre fett.
  • Velg kjøtt fra produsenter som satser på kvalitet, som f.eks. kylling fra Liveche, Holte og Stange. Kyllingene får sunnere fôr uten antibiotika, mye bedre plass å bevege seg på og vokser saktere. Du kjenner garantert forskjellen på smaken!
  • Velg grisekjøtt fra Grøstad gris, der produsenten satser både på kvalitet, økologi, bærekraft og dyrevelferd.
  • Kok eller damp kjøttet, eller stek i ovnen på svak varme, ev. mariner kjøttet før du steker det for da dannes det mindre kreftfremkallende stoffer, heterosykliske aminer, HCA.
  • Prøv rått kjøtt, som f.eks. biff tartar, men det er ikke alle som tåler det. NB! Rå kylling kan inneholde salmonella! Fordi rått kjøtt kan være tungt fordøyelig, og Grøstad eller økologisk er litt dyrt, kan du prøve vegetariske middagsretter en gang i mellom. Dette er både sunt, lettvint, lettfordøyelig og rimelig.
  • Bli kjent med vegetariske middagsretter.
  • Lag kjøttpålegg selv, slik at du slipper natriumnitritt E250. Lær å lage et kjøttfritt pålegg, f.eks. mandelsmør.
  • Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Kjøtt du helst bør unngå

  • Glem kjøttkaker, pølser, nuggets, pålegg fra butikken og andre bearbeidede kjøttprodukter.
  • Finn kjøttdeig eller karbonadedeig som ikke er tilsatt salt.
  • Ikke spis stekt kylling, og spesielt ikke grillet kylling med skinn.
  • Pass på at det ikke dannes brun skorpe ved steking. Også lysebrun skorpe kan være farlig. Stek og bak på så svak varme som mulig. Mariner kjøttet før steking eller grilling
  • Ikke kjøp kyllingnuggets til barna.

Natrium nitritt E 250 i kyllingprodukter

Prøv å unngå kyllingprodukter som er konservert ved hjelp av nitritt. Les næringsinnholdet nøye når du kjøper kyllingprodukter. Kjøtt som er konservert ved hjelp av nitritt danner kreftfremkallende stoffer. Dette gjelder ikke bare rødt kjøtt, men også kyllingkjøtt og kalkunkjøtt. Ordet «nitritt» står som regel ikke på pakningen. Istedenfor står det E 250. E 250 er ikke noe annet enn nitritt, nemlig natriumnitritt. Les mer – Helsedirektoratet ber oss om å begrense inntak av kjøttprodukter konservert med natriumnitritt

Hva med protein og vitaminer?

Du trenger overhodet ikke kjøtt for å få i deg nok av proteiner eller noen som helst andre næringsstoffer. Fisk, soya, cottage cheese, quinoa er alle fullverdige proteinkilder. Kombinasjon av f.eks. fullkornsris og belgvekster (erter, kikerter, bønner og linser) gir deg mer enn nok av både protein med alle de essensielle aminosyrene, kalk, jern og alle de andre stoffene. Veganere (de som ikke spiser noenting som stammer fra dyr) må ta  tilskudd av vitamin B 12 og vitamin D.

Næringsinnholdet i ulike typer kyllingprodukter

Linfrø- og rapsolje i kyllingfôret – en vits eller kun en liten forbedring?

Flere ernæringsforskere uttalte at lam var sunnere enn kylling, grunnet fettsyresammensetning  Fjærfebransjen gjennomførte derfor et interessant fôrprosjekt. Man tilsatte noen dråper linfrø- og rapsoljer i kyllingfôret. Dette viste seg til å være effektivt mtp. forholdet mellom omega- 6 og omega-3 i kjøttet.

Men det er fortsatt usikkert hvordan alle de andre faktorene i kyllingmiljøet påvirker kyllingkjøttets sunnhet. Usikker opprinnelse soya og mais kan redusere både kjøttets kvalitet og sunnhet, både på kort og på langt sikt. Lam lever et sunt og naturlig liv i norske fjellheimen. Mens kyllingenes skitne, trange, støvete og etsende innemiljø og unaturlige, soyabaserte kraftfôr bidrar neppe til sunnhet.

Prosjektet «Sunn kylling», Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på UMB, gikk ut på følgende: Soyaolje i kyllingfôret ble byttet ut med raps- og linfrøolje. 600 kyllinger ble delt i to grupper á 300, slik at hver gruppe fikk egen fôrblanding. To tilsvarende grupper av forsøkspersoner spiste en kyllingporsjon hver dag i fire uker. Man tok blodprøver fra forsøkspersonene. Kyllingkjøtt fra kyllinger som spise fôr med raps- og linfrøolje inneholdt dobbelt så mye omega-3 fettsyrer som «vanlig» kylling. Blodprøver fra forsøkspersonene viste den samme økningen.

Men er dobbelt så mye omega-3 det bra nok? Kyllingkjøttet inneholder fortsatt mye omega-6. Kyllingkjøttdeig (Den stolte hane) inneholder 0,2 g omega-3 og 1,9 g omega-6. Dette er en svært ugunstig fordeling. Det er nesten 10 ganger mer omega-6 enn omega-3. Det burde helst være 1 : 1. Les mer om fettsyresammensetningen i kjøtt, omega-3 og omega-6

Les mer om linfrøprosjektet til fjærfenæringen, publisert på Animalia sine nettsider  her

Noen mener at rødt kjøtt er sunnere enn kylling, les her  Anna Haug, ernæringsfysiolog og forsker ved UMB,  baserer sin konklusjon på en større feltstudie der de har analysert og sammenlignet fettsyresammensetningen i ulike typer kyllingkjøtt.

Økologisk kjøtt

Økologisk kjøtt har gunstigere balanse mellom omega-6 og omega-3. Økologisk kjøtt tilsettes ikke nitritt:

Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.
 

Les mer på oikos.no

Opplysningskontoret for kjøtt og egg sier ikke noe om E250 eller HCA

Opplysningskontoret for kjøtt og egg, markedsføringsorganet til kjøtt- og eggbransjen, advarer oss ikke mot E250 eller HCA på sine nettsider matprat.no  Hvorfor? Les hva Opplysningskontoret egentlig er

Hvordan spise sunnere – les mer:

Derfor er det best å spise rent kjøtt og unngå bearbeidet kjøtt

  • Les mer om bearbeidet kjøtt, lommelegen.no her
  • Les mer om bearbeidet kjøtt på forskning.no
  • Dette sier svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • WCRF om bearbeidet kjøtt og tisiko for kreft på WCRF sine nettsider
  • Finn sunne oppskrifter på WCRF sine nettsider

Les mer

  • Prosjektoppgave i profesjonsstudium i medisin: Pankreaskreft og rødt kjøtt, Institutt for Ernæring ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er: «The reserach on this topic is divided in its results. But we can see a trend towards an increase of pancreatic cancer with intake of red meat. Data from WCRF 2007 shows the same trend as data from 2007 until 2010…» Les mer her
  • Proteinrik mat – kylling eller kikerter?

Les mer om kolesterol:

Lag sunnere kyllingretter

Les mer om fisk:

Les mer om kylling og helse

Kylling er full av kolesterol

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol, noe som øker kolesterolnivået i blodet

Kyllingkjøtt inneholder mye kolesterol. Bilde: flickr, globalcitizen

Kyllingkjøtt er spesielt rikt på kolesterol. Kolesterolnivået i blodet påvirkes av kolesterolinntaket med maten. Ikke hos alle, men omtrent hos en tredel av oss. Kyllingkjøtt inneholder signifikant mer kolesterol enn andre typer kjøtt. Grillet kyllingkjøtt uten skinn inneholder 114 mg kolesterol per 100 gram kjøtt. Det er like mye som i pinnekjøtt, og mye mer enn i svinekjøtt og i flere typer rødt kjøtt. Kyllingkjøtt med skinn inneholder kun litt mer kolesterol, 128 mg. Det hjelper med andre ord lite å fjerne skinnet. Kolesterolinnholdet i kylling inneholder står ikke på innpakningen .

Tre av ti er kolesterolsensitive

Matportalen.no skriver følgende om kolesterolnivået i blodet:

«Det er en sammenheng mellom inntaket av kolesterol fra kosten og nivået av kolesterol i blodet. Kolesterolnivået i blodet er en viktig risikofaktor for utvikling av hjertesykdom. Derfor anbefaler en del helsemyndigheter begrensning i inntaket av kolesterol.»

Kolesterol vi får i oss via maten er ikke så farlig som man trodde tidligere. Mange av oss kan spise mye egg, kylling og annen kolesterolrik mat uten å få skyhøyt kolesterolnivå i blodet. Men det gjelder ikke alle. En tredel av oss er kolesterolsensitive, dvs. kolesterolnivået i blodet stiger hvis vi regelmessig spiser kolesterolrik mat. De fleste som er kolesterolsensitive vet ikke om det før det er for sent.

Matportalen.no:
«Kolesterol fra kosten utgjør en relativt liten del av den totale kolesterolmengden i kroppen, og bare en del av kolesterolet fra maten tas opp fra tarmen. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor effektivt kolesterol blir tatt opp fra tarmen og hvordan kolesterol i maten påvirker kolesterolnivået i blodet.»
Les mer her http://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/egg/#tabs-1-2-anchor

Les mer om sammenheng mellom kolesterol i maten og kolesterolnivået i blodet

Sunnere kylling og istedenfor kylling

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Er soya sunt?

Er soya sunt

Soya er sunt, i moderate mengder

Ja, soya er både sunn og næringsrik, i moderate mengder. Soya inneholder mye flerumettet fett, kalk, jern, fiber, vitaminer gruppe B, sink og andre mineraler, og veldig lite mettet fett. Soya inneholder hele 35 % protein – 50 % mer enn kjøtt. Soyaproteinet inneholder alle de åtte essensielle aminosyrene (proteinets byggeblokker), og er derfor kilde til protein av høy biologisk verdi, akkurat som kjøtt-, egg- og melkeprotein. Soyaprodukter i moderate mengder kan med stor fordel inngå i et sunt og variert kosthold. Du kan i hvert fall erstatte pølser, kjøttkaker og andre bearbeidede kjøttprodukter av både rødt kjøtt, kalkunkjøtt og kyllingkjøtt med soyabiter, soyaburgere og soyapølser.

Soya inneholder i tillegg sunne plantestoffer som heter isoflaviner. Isoflaviner i soya er såkalte østrogenhermere, dvs. stoffer som ligner på det kvinnelige hormonet østrogen menneskekroppen produserer. Isolert soyaprotein som f.eks. i soyaproteinpulver er fri for østrogenhermerne. Les om soyaproduktene  soyamelk og tofu

Norsk helseinformatikk, Norges største helsenettside og Nordens oppslagsverk for både leger og pasienter, sier: «Vitenskaplige data støtter sterkt opp rundt verdien av å øke inntaket av soyaproteiner i kosten» og «… soyaprodukter som tofu, soyasmør, soyanøtter, soyaburgere og lignende som inneholder hele soyaproteiner, er gunstige for både hjertet og den generelle helsen.» Les mer om soya på http://nhi.no/livsstil/kosthold/diverse/soya-veien-til-et-sunnere-liv-20525.html?page=3

Foreløbig vet vi ikke alt om soya og trenger derfor mer forskning på soya sine egenskaper. Men vi vet at moderate mengder soya er sunt.

Dette bør du vite om soya:

  • Soyaprodukter som ikke er økologiske er ofte bearbeidet ved hjelp av et stoff som heter hexane. Noen er skeptisk til hexane siden det per i dag finnes kun sparsomt med informasjon om hexanes langtidsvirkninger.
  • Soyaprotein som er varmet opp til 130 grader (for å gi lang holdbarhet til f.eks. soyamelken) kan øke kolesterolnivået. Dette gjelder soyamelk og andre soyaprodukter av langtidsholdbarhet. Drikker du soyamelk, velg fersk soyamelk som heter «Fresh». Det skal stå på pakningen at melken må oppbevares i kjøleskap – også før åpningen. Drikker du soyamelk av langtidsholdbarhet, ikke drikk mer enn to glass soyamelk per dag.
  • Det er foreløbig usikker hvordan østrogenhermere i soya kan virke på kroppen hvis de inntas i store mengder. Derfor kan det være lurt å spise moderat med tofu. Tofu, eller bønneost, er spesielt rik på østrogenhermere. Ikke spis tofu oftere enn to – tre ganger per uke.

Det finnes ikke noe stort vitenskapelig grunnlag for at soya og soyaprodukter er helseskadelig. For å være på den trygge siden, velg økologiske og ferske soyaprodukter og spis dem i moderate mengder.

Bedre med soyaburger enn med kyllingpølse

Det kan være smart å bytte ut de «verste» ferdigproduktene som kjøttpølser og hamburgere med soyapølser og soyaburgere. Dermed slipper du både mettet fett og flere typer kreftfremkallende stoffer fra både rødt kjøtt, kjøtt som er stekt, grillet og kjøtt som er tilsatt nitrat, nitritt, salt eller røkt kjøtt. Les mer om helsevirkningene av bearbeidet og stekt kjøtt

Hvor kjøpe soya, tofu og andre soyaprodukter

  • Velassorterte matavrebutikker og helsekostbutikker har soyaprodukter som vegetarisk farse, soyamelk, soyaburgere og soyapølser.
  • Tørkede soyabønner og tofu får du kjøpt på innvandrerbutikker.
  • Tofu får du kjøpt på innvandrerbutikker og flere helsekostbutikker. Tofu i helsekostbutikker er som regel økologisk.
  • Soyaflak er godt i frokostblandinger, og gir ekstra protein. Soyaflak får du kjøpt på Meny og helsekostbutikker.

Les mer om soya og soyaprodukter på Norsk Helseinformatikk her

Les mer om vegetarisk og vegansk kosthold

Les mer om proteiner og aminosyrer