Er mettet fett verre enn planteoljer?

mai 19, 2013 24 kommentarer

Mettet fett eller planteolje?

Mettet fett eller planteolje? Kokosfett og rapsolje er en god variasjon

Mettet fett og plantefett – begge kan være usunne

Helsemyndighetene anbefaler å erstatte mettet, animalsk fett med plantefett. Men er plantefettet alltid sunt? Dette er det spesielle med plantefett: Flere typer planteoljer er lite termostabile, dvs. det dannes helseskadelige stoffer, frie radikaler, ved steking og til og med ved oppbevaring av planteoljer ved romtemperatur og ved eksponering for sollys. Også margarin kan inneholde en del av lite sunne nedbrytningsprodukter.

Vil du bruke planteolje til steking, bruk gjerne rapsolje til steking, f.eks. av merket «Odelia», eller olivenolje. Ikke bruk solsikkeolje eller kaldpresset, uraffinert olje.

Omega-6 i planteoljer

Balanse mellom omega-6 og omega-3 er viktig, men det snakkes ikke så mye om. Planteoljer inneholder ikke bare omega-3, men også omega-6. Omega-6 er et proinflammatorisk stoff, dvs. at bidrar til utvikling av ulike betennelsestilstander. Dette er dessverre ikke forsket så mye på, men nok til å konkludere at balansen mellom omega-3 og omega-6 er viktig.

Moderne mennesker i vestlige land får i seg mye mer omega-6 ift. omega-3 enn man gjorde før 1950 tallet. Vi spiser mer bearbeidede planteoljer. Men det er ikke bare planteoljer som forringer omega-balansen. Kylling, egg, melk og grisekjøtt produsert i industrialiserte forhold, dvs. der dyrene aldri slipper ut i sollys og frisk luft, der dyrene aldri får mosjon og der dyrene spiser mye soya og mais, inneholder spesielt mye omega-6.

Oppdrettslaks inneholder mye mer omega-6 enn villaks. Les mer om oppdrettslaks og om omega-6

Et annet problem ved umettet fett, som fiskefett og planteoljer, er harskning.

Balansen mellom omega-6 og omega-3

Dette skriver danske ernæringsfysiologer i boken Grøn Glæde:

  • «Det er vigtigt, at det fedt man indtager, ikke har et alt for højt indhold af n-6, da det forskubber balancen. Derfor er det en god idé at bruge raps- og olivenolie i madlavningen.
  • Mandler, græskarkerner og cashewnødder har et lavt indhold af n-6, så de er gode at spise.
  • Solsikkeolie, vindruekerneolie og mange andre olier, samt sesamfrø og solsikkekerner har til gengæld et meget højt indhold af n-6 fedtsyre, så det bør man ikke få for meget af.
  • Ud over at undgå alt for store mængder n-6, er det nødvendigt at sørge for jævnligt at indtage gode kilder til n-3. Hørfrø og hørfrøolie er gode kilder (hørfrø skal dog knuses med eksempelvis god blender, morter eller peber/ kaffekværn for at sikre, at man kan optage n-3 og hørfrøolie har ikke godt af at blive opvarmet, så den er bedst over salater).
  • Rapsolie og mange nødder (især valnødder) er også på den gode side.»

Last ned boken Grøn Glæde gratis her. Over 100 sider med sunne, grønne oppskrifter og informasjon om ernæring!

Dette skriver Veganhealth.org:

«Minimize Omega-6 Oils

  • Do not prepare food with oils high in omega-6 such as corn, soy, safflower, sunflower, most vegetable oil blends (typically labeled «vegetable oil») and sesame oil. Instead, use low omega-6 oils like olive, avocado, peanut, or canola. Only cook canola under low heat and for short periods.»

Mettet fett til steking

Mettet fett er mye mer termostabil enn de aller fleste planteoljer. Palmefett og kokosfett er unntakene blant plantefett. Palmefett er det mest termostabilde fettet som finnes. Smør er ikke rent mettet fett, og er derfor mindre egnet til steking enn rent melkefett, ghee. Ghee får du kjøpt på innvandrerbutikker. Kokosfett er mye mer tilgjengelig. Kokosfett, i motsetning til smør, er fri for kolesterolet. Er du, som en tredel av befolkningen, kolesterolsensitiv, bør du begrense kolesterolmengde du får i deg via maten

Rapsolje, olivenolje og flytende margarin. Eventuelt smør.

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer. Bruk oliven- eller rapsolje:

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Les også:

Les mer om kolesterol:

Filed under fett, kolesterol Tagged with , , , , , , , , , , , ,

Er grillmat sunt?

mai 19, 2013 9 kommentarer

Grillmat - kjøtt er kreftfremkallende

Grillmat – kjøtt er kreftfremkallende

Grillsesongen er i gang. Alle liker grillmat. Grillet kylling, grillet laks, grillede poteter, tomater, squash o.l. er populært. Men hvor sunn er grillmat? Grillet kjøtt og grillet kylling, samt poteter, kan være helseskadelig, siden det dannes flere typer kreftfremkallende stoffer ved grilling og steking av kjøtt, bl.a. PAH og HCA  Men det finnes noen grep som kan redusere denne faren og gjøre grillmaten sunnere. Dette er først og fremst marinering, spesielt urtemarinering, og baking i folie.

Download en gratis kokebok til en sunnere grill!

Grillmat – hva er problemet med grillet kylling og grillet kjøtt?

Det dannes to typer kreftframkallende stoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aromatiske aminer (HCA) ved steking og grilling av kjøtt

Grill sunnere – sunnere oppskrifter på grillspyd, potetsalat, grillburgere og grillmat-tilbehør

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)

Når fett drypper ned på grillkull, dannes det PAH i damp og røyk. Denne røyken stiger, trekker inn i kjøttet og forurenser maten.

PAH kan finnes også i andre matvarer som korn, oljer, fett, fisk, røkte matvarer og barnemat, og dannes ved miljøforurensning, tørking og røyking. Det er satt grensekonsentrasjoner for PAH i flere matvarer.

Heterosykliske aminer, HCA

HCA er stekemutagener, og dannes i kjøttog fisk både ved tilberedning, når varmetemperaturen er høy, over 150 grader. HCA dannes ikke bare ved grilling, men også ved steking i panne og i ovn, fritering og røyking. Les mer om grillmat på matportalen.no

  • Stek på lav temperatur og unngå hardsteking.
  • Ikke gjenbruk stekefett.
  • Kast stekesjyen fra hardt stekte produkter.
  • Foretrekk koking, fordi temperaturen ikke blir høy nok til at stekemutagener eller PAH dannes.

Grillet kylling inneholder spesielt mye stekemutagener

Konsentrasjoner av HCA varierer i ulike typer kjøtt. Oksekjøtt inneholder minst, mens kyllingkjøtt inneholder mest HCA

Grillmat: Hvordan redusere usunne stoffer ved grilling og steking

Kilde: http://www.matportalen.no/verktoy/advarsler/vaer_forsiktig_med_hardt_grillet_mat

Helsemyndighetene gir råd til deg som vil være bevisst og redusere innholdet av kreftfremkallende stoffer i grillmaten din:

  • Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen (sjekk bruksanvisningen eller kontakt produsenten av grillen for råd mht rengjøring).
  • Ikke grill på flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
  • Unngå at fett grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
  • Grill mindre fettrik mat.
  • Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
  • Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
  • Vend maten flere ganger under steking/grilling.
  • Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
  • Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
  • Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
  • Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Grillmat og risikofaktorer som påvirker dannelsen av kreftfremkallende stoffer:

  • Temperatur
  • Lufttilførsel
  • Avstand
  • Plassering av maten i forhold til varmekilden
  • Matens fettinnhold

Det er Vitenskapskomiteen for matrygghet som har vurdert risikofaktorene ved grillmat. Les mer på matportalen.no 

Stekt mat og kreft

«Høyt fettinntak, stekt mat, høyt forbruk av tobakk og alkohol, fedme og inaktivitet kan trolig assosieres med økt forekomst av kreft», sier oncolex.no

Grill sunnere – unngå stekemuatgener og andre kreftfremkallende stoffer! Her er oppskrifter og tips til enkle og sunne grillspyd, grillmat-tibehør, grill-desserter og potetsalater

Les om mat mot kreft

Røkt mat er farlig: Velg fisk, magert kjøtt og mye grønnsaker

Dette sier Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog (MSc./Cand.scient. ernæringsbiologi) om røykt mat på bramat.no:

«Det lønner seg (som med alt annet) å ha et godt inntak av grønnsaker, frukt og bær. Dette er nemlig kreftforebyggende mat. Det skal også legges til at røkt fisk har en bedre fettsyresammensetning enn røkt kjøtt og er derfor et bedre valg. Og magert kjøtt er bedre en fettrikt kjøtt.»

«Når du røker maten på tradisjonelt vis dannes det stoffer vi kaller polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH). Dette er forbindelser som kan virke kreftfremkallende og skadelig for arveanlegget.»

Les hvilket fett  bramat.no anbefaler til steking

«…det ved høye temperaturer skjer en oksidering/harskning av oljen og det dannes ugunstige stoffer.»

«Bruk oliven- eller rapsolje

Jo mer flerumettet fett det er i en olje, jo lettere skjer det en oksidering. Olivenolje og rapsolje inneholder mindre flerumettet fett enn for eksempel soyaolje og solsikkeolje, og bør derfor foretrekkes fremfor andre oljer ved steking.»

Grillmat og kolesterol

Det er spesielt godt med grillet kjøtt med mye fett. Kjøtt med høyt innhold av fett øker kolesterolet, i tillegg til å være en risikofaktor for kreft. Les mer om kolesterolverdier, høyt kolesterol og  kolesterolsenkende matvarer

Grill grønnsaker og frukt ved siden av!

Tomater, løk, bananer, avokado, paprika, squash, aubergin og andre grønnsaker og frukt bør også legges på grillen! Disse er spesielt rike på antioksidanter, fiber og andre sunne stoffer. Grønnsaker er både bra for hjerte og mot kreft

Les om helsefordeler av vegetarisk kosthold

Les mer om helse og kosthold:

Filed under fett, kylling Tagged with , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Transfett innhold i matvarer i Norge

april 23, 2013 3 kommentarer

Smør, ost og kjøtt er de viktigste kildene til transfett i norsk kosthold. Men hvilke matvarer inneholder mest transfett – smør eller margarin? Og er margarin det beste til steking og som pålegg?

Når du klikker deg på matvaretabellen.no, kan du velge transfett fra menyen oppe til høyre. Deretter kan du få oversikt hvilke matvarer som har høyest eller lavest innhold av transfett. Transfett er den type fett som øker kolesterolet  mest.

Noen sier at transfett fra meieriprodukter og kjøtt er sunt. Noen studier kan ikke konkludere med at transfett fra smør er farlig, mens mange andre studier konkluderer med at transfett fra smør og kjøtt er skadelig. Om transfett er sunt er dermed svært usikkert. Så lenge transfett fra naturlige kilder ikke er frikjent, er det best å ikke utsette seg for helserisikoen det kan medføre.

Smør inneholder hele 2,9 gram transfett per 100 gram. Kremfløte inneholder 1,3 gram transfett per 100 gram fløte. Ulike typer oster og lammekjøtt ligger et sted i mellom. Nugatti pålegg inneholder 1,8 gram transfett per 100 gram produkt. Pålegg Bremykt ligger relativt høyt, med 1 gram transfett per 100 gram Bremykt. Ikke så rart, Bremykt inneholder mest smør, og ikke planteolje.
Margariner ligger lavt på denne listen. Sjekk innholdet av transfett i margarin, smør, oster og kjøtt selv, på matvaretabellen.no
Vil du spise mindre transfett, bør du, ifølge helsemyndighetene, velge margarin, og ikke smør, til steking og på brødskiven. Men margarin er neppe det sunneste valget.

Er margarin det sunneste valget?

Selv om margarin inneholder svært lite transfett, er margarin omdiskutert, grunnet de ulike oksideringsproduktene med frie radikaler som dannes under oppvarming av vegetabilske oljer. Vil du spise mindre transfett, mindre frie radikaler og spise sunnere generelt? Varier og prøv noe nytt. Spis mindre ost, smør og mindre margaring.  Prøv andre typer pålegg som hjemmelaget mandelsmør, pesto, avokado, aivar o.l. Til steking er rapsolje og kokosolje de gode alternativene. Til salatdressing er det best med kaldpresset økologisk olivenolje og rapsolje «Naturell» fra Odelia.

Transfett i kylling og i … fiskekaker!

Også de sunne varene som kylling og fisk kan inneholde transfett. Dette transfettet kommer da fra indistribearbeidede planteoljer. Kyllingnuggets fra gatekjøkken inneholder 0,6 gram transfett per 100 gram kyllingnuggets. Like mye transfett er det i tacoshell.
Også kyllingburgere og fiskekaker fra butikk inneholder en del transfett, nemlig 0,5 mg transfett per 100 gram kyllingburger eller fiskekaker.
Les mer – slik spiser du sunnere!

Filed under fett, kolesterol, matvarer Tagged with , , , , , , , , , , , , , , ,

Hvordan steke kyllingfilet: Sunn tilberedning er viktig

februar 13, 2013 8 kommentarer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer

Stek kyllingfilet på lave temperaturer. Både kylling og rødt kjøtt som er stekt/tilberedt på høy temperatur, over 150 grader, er kreftfremkallende

Stek kyllingfilet riktig!

Hvordan steke kyllingfilet? Kyllingfilet, kyllingkjøttdeig og annet kjøtt kan bli kreftfremkallende. Rødt kjøtt er kreftfremkallende i seg selv, grunnet høyt jerninnhold. Kyllingfilet, kyllinglår, kyllingbryst, usaltet kyllingkjøttdeig og kalkunkjøtt blir kreftfremkallende hvis kjøttet stekes på over 150 grader.

Bearbeidet kjøtt som er tilsatt salt, nitrat, nitritt eller som er røykt, er også kreftfremkallende. Også kyllingkjøttprodukter som kyllingpålegg, kyllingpølser, kyllingpateer, nuggets o.l. danner nitrosaminer når de blir bearbeidet ved å tilsette nitrat, nitritt, salt og røykt. Les mer om stekemutagener – kreftfremkallende stoffer

Stek kyllingfilet forsiktig – unngå stekemutagener (HCA, heterosykliske aminer)

  • Unngå å steke kyllingfilet og annet kjøtt hardt.
  • Stek kylling, kalkun, biff, svinekjøtt og annet kjøtt på lav temperatur.
  • Mariner kyllingfilet før steking eller grilling.
  • Velg kyllingkjøtt med lavest mulig innhold av fett
  • Stek større kjøttstykker
  • Vende kyllingkjøttet flere ganger under steking
  • Ikke gjenbruk stekefettet – kast det!
  • Tips til sunnere grillmat

Helsemyndighetene om hvordan steke og grille kylling og kjøtt

Grilling av kjøtt er enda verre enn steking. Unngå helst å grille kylling, fordi ved grilling danner både kylling og annet kjøtt en annen gruppe kreftfremkallende stoffer, PAH, eller polyaromatiske hydrokarboner.

Helsemyndighetenes nettside Matportalen.no gir råd til hvordan grille kjøtt slik det dannes minst mulig kreftfremkallende stoffer. Noen av rådene er å grille mindre fettrik mat, grille ved lavere temperaturer, vende maten under steking/ grilling, grille større kjøttstykker, marinere på forhånd, sørge for god lufttilførsel, forkoke kjøttet i mikrobølgeovn før grilling. Les mer her

Les også: Matportalen.no advarer mot stekemutagener (kreftfremkallende stoffer)

Slik steker du kylling, fra mramat.no

Her er steketips og grilletips fra ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius:

«Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur, og unngå hardsteking.  I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter.  – Å marinere kjøttet før du steker det, er også en måte å unngå for hardt stekt kjøtt på, og dannelse av såkalte stekemutagener, som ved høyt inntak over lang tid kan være helseskadelig. Å variere tilberedningsmetoder kan derfor være et godt tips, sier Borchsenius.!

Les mer hvordan steke og tilberede mat på en sunn måte på klikk.no

ikke-stek-kylling-hardt

Nok protein uten stekt kylling

Å koke kyllingkjøtt er i dag en uvanlig måte å tilberede kyllingkjøtt på. Det er likevel den sunneste måten å lage kyllingkjøtt på. Spiser du lite eller ikke noe kjøtt i det hele tatt, er det viktig at du spiser belgvekster som kikerter, erter, bønner og linser. Disse er rike på protein, jern, B-vitaminer og andre næringsstoffer. Les mer om næringsstoffer i vegetarisk kosthold   og hva ernæringsfysiologer og leger sier om vegetarisk kosthold

Vil du spise fisk istedenfor kjøtt, er det viktig at du ikke spiser fet fisk, lever og rogn mer enn to middager i uken, grunnet miljøgifter  Det er neppe lurt å erstatte kjøtt med egg og ost, fordi disse matvarene er spesielt rike på mettet fett og kolesterol

Les mer om proteiner og aminosyrer

kylling og bacon

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Proteiner i mat

Opptatt av kolesterol? Les her

Filed under kylling, proteinrik mat, Sunne oppskrifter Tagged with , , , , , , , , , , , , , ,

Bearbeidet kjøtt (f.eks. kyllingpålegg) og stekt kyllingkjøtt er kreftfremkallende

november 5, 2012 13 kommentarer

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Kreftfremkallende!

Bearbeidet kyllingkjøtt er ofte tilsatt E250, natriumnitritt. Dette øker kreftrisikoen

Bearbeidedet kjøtt er assosiert med kreft. Hva er bearbeidet kjøtt? Når man bearbeider/konserverer kjøtt og kjøttprodukter ved å tilsette natriumnitrat, natriumnitritt (E250) eller salt, eller ved å røyke, dannes det en gruppe kreftfremkallende stoffer. Dette er godt dokumentert. Helsedirektoratets kostholdsråd nr. sju sier bl.a.:
  • «Inntak av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt bør begrenses.»
  • «WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»
  • «Begrens inntaket av kjøttprodukter som har et høyt innhold av fett og salt.»

http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer/Documents/oppsummering-av-kos-.pdf side 308

Les mer om bearbeidet kjøtt og kreft på forskning.no her

Det er lite sunt å steke eller grille kyllingkjøtt – les her!

For mye steking fører til høy eksponering for kreftfremkallende stoffer PAH og HCA. Les mer her

Bearbeidet kjøtt er også kyllingprodukter

Helsemyndighetene ber oss om å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Gjelder dette bare ferdigprodukter av rødt kjøtt? Noen tenker dessverre ikke på kyllingkjøtt. Men kyllingprodukter som er konservert ved å tilsette salt eller natriumnitritt regnes også som bearbeidet kjøtt.

Bearbeidet kjøtt som er usunt er kjøtt som er bearbeidet / konservert ved røyking, salting og tilsetting av nitrat og nitritt. Når man tilsetter salt i kjøttretter på sit eget kjøkken, er det noe helt annet. Hønsekjøtt kokt i saltet vann er ikke kreftfremkallende. Heller ikke hjemmelagede kjøttkaker (hvis man ikke steker for hardt).

Det er bl.a. tilsettingsstoffet E250, natriumnitritt, som gjør at kyllingprodukter danner nitrosaminer og dermed blir kreftfremkallende.

Pålegg, pølser, pateer og annet bearbeidet kyllingkjøtt

Kyllingpølser, kyllingpålegg, nuggets, pate og andre, lignende produktert av kyllingkjøtt er bearbeidet kjøtt. Disse er som oftest tilsatt salt, nitritt eller nitrat. Natriumnitritt er tilsettingsstoffet E250. Konservering med nitrat, nitritt (E250) og salt gjør at det dannes kreftfremkallende stoffer i kjøttet. Helsemyndighetene anbefaler derfor å begrense inntak av bearbeidet kjøtt, uansett om det er rødt eller hvitt kjøtt (kylling og kalkun). Verdens stiftelse for kreftforskning WCRF, går enda lenger og fraråder å spise pølser, kjøttpålegg og annet bearbeidet kjøtt i det hele tatt.

WCRF, verdens ledende kreftforskere, fraråder å spise bearbeidet kyllingkjøtt:

  • Even eating a small amount of processed meat on a regular basis increases our bowel cancer risk… Processed meat may increase our chances of developing bowel cancer because it can contain several cancer-causing substances…
  • Most processed meat is made from red meat but sausages, ‘bacon’ and processed sandwich meat (such as turkey slices) made from poultry are also best avoided until we know more.

http://www.wcrf-uk.org/PDFs/processed_meat.pdf side 5

Derfor er det sunt å spise mindre bearbeidet kjøtt

Andre kilder om bearbeidet kjøtt:

  • Svenske forskere om bearbeidet kjøtt og kreft
  • Les om bearbeidet kjøtt på lommelegen.no
  • Om bearbeidet kjøtt på kk.no – en pølse om dagen kan føre til kreft
  • Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet om bearbeidet kjøtt
  • Berit Nordstrand, lege, om hvorfor du bør droppe bearbeidet kjøtt, bl.a. kyllingpølegg på side2.no

  • Kjøttbransjen, animalia.no om hva er bearbeidet og hva er rødt kjøtt:

Et av kostrådene anbefaler oss å redusere inntaket av rødt kjøtt. Med det menes kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. (…) Det er mange ulike måter å bearbeide kjøtt på og langt fra alle er omfattet av dette rådet. Det er primært kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitritt eller nitrat som bør reduseres. Dette er for eksempel bacon, pølser og spekepølser. Derimot er det i orden å velge kjøttvarer som er tilberedt ved koking, steking, tørring, hermetisering, fermentering eller frysing.

  • Derfor er økologisk kjøtt mindre helseskadelig, oikos.no:

«Konserveringsmiddelet nitritt forekommer i de fleste bearbeidede kjøttprodukter. Tilsetningsstoffet øker holdbarheten, men gir også et penere utseende på produktet i form av den røde fargen kjøttproduktene har. Nitritt i matvarer beskytter mot bakterier som kan føre til botulisme, en matforgiftning som i verste fall kan være dødelig. På den annen side kan nitritt omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse er kreftfremkallende. I Norge benyttes det ikke nitritt i økologiske kjøttprodukter.»
 

Sunnere kylling og istedenfor kylling

  • Velg økologisk kyllingkjøtt og rent kyllingkjøtt fra f.eks. Liveche, Holte og Stange
  • Varier kosten og spis fisk, quorn, soyakjøtt, cottage cheese og bønner istedenfor kylling
  • Glem bearbeidet kjøtt som kyllingkjøttkaker, kyllingpølser, kyllingpålegg og andre bearbeidede kyllingprodukter
  • Spis minst mulig stekt kylling, kok, bak eller damp kylling isteden. Se en sunn kyllingoppskrift her
  • Ikke spis grillet kylling med skinn
  • Ikke kjøp bearbeidet kjøtt som f.eks. kyllingnuggets til barna

Les mer om stekt kyllingkjøtt her

Kostråd om kjøtt er godt dokumentert, sier Helsedirektoratet her

– Økende kunnskap om sammenhengen mellom kreft og bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt, bekrefter at rådet om å begrense inntaket er helsemessig fornuftig. Britene kom med et liknende råd til befolkningen kort tid etter at vi lanserte de nye kostrådene i januar i år, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet

  • Oversikt over ulike typer pålegg og innhold av kreftfremkallende nitritt, salt, fett og kalorier her

Røkt Kalkunfilet (PRIOR): 102 kcal per 100 gram. Fett: 1,5 gram, Protein: 21 gram, Karbohydrat: 1 gram. Salt: 1,8 gram. 83 prosent kalkunkjøtt.
Inneholder konserveringsmidlene natriumlaktat, natriumdiacetat og natriumnitritt. Lite fett, mye protein og høyt saltinnhold (Finsk standard (Saltinnhold))

  • side2.no om bearbeidet kjøtt og om hva nitritt gjør med kjøttet (takk til journalisten Helle Nilsen!):

Se opp for konserveringsmidler: Nitrat og nitritt.
Disse konserveringsmidlene kan øke risikoen for enkelte krefttyper. Alle påleggstypene vi har sett på innholdet i inneholder disse konserveringsmidlene. Hva er konserveringsmidler: Konserveringsmidler skal hindre at maten forringes av mugg, gjær eller bakterier. Maten skal for eksempel kunne transporteres og lagres uten å bli bedervet.
En forklaring på at bearbeidet kjøtt øker kreftfaren er at tilsetningsstoffene nitrat og nitritt som forlenger holdbarheten på kjøttpålegg ved at de hemmer vekst av bakterier og i tillegg gir farge og smak, omdannes til de kreftfremkallende stoffene nitrosaminer. Disse lagres ikke i kroppen, men jo mer kjøtt du spiser, jo mer blir kroppen utsatt for dem.

Sunne og enkle kyllingoppskrifter:

Oppskrifter med kylling kan varieres til det uendelige, hvis man dropper steking, men koker kyllingkjøtt isteden.

Tips til sunnere tilberedningsmåter av kylling

Mer om kylling oh helse: Er kylling alltid sunt?

Filed under kylling, matvarer Tagged with , , , , , , , , , , , ,